Vet ikke om dere leste innlegget mitt om den småsure nyheten Chat Zourr fra Haribo her for litt siden (her), men det er altså sånn at Haribo har kommet med hele tre nye poser surt snop til dette slippet. Og jeg har testet en til, den heter Flower Zourr. Så kult med et navn som rimer!

Innholdet i denne posen skulle være et hakk surere enn det i den forrige posen vi smakte på. Som dere ser scorer den hele tre av fire sitroner nederst til venstre på pakningen. Gulp. For meg som ikke er en hund etter skikkelige suringser virket det litt avskrekkende. Jaja, jeg åpnet posen og åndet inn slik jeg pleier. Det luktet fruktig og ganske vanlig surt godteri.

Bitene var en god blanding, det var altså ikke bare en type bit. Bra det, alltid greit med litt variasjon. Da er det større sjanse for at man finner noe man liker godt og posen er fin å dele med andre. Noen av bitene besto bare av ganske fast gele i ulike fasonger og farger, mens andre hadde et litt glattere fyll inni alt det sure. Alle bitene var overstrødd med kandisering så det holdt. Jeg hadde planer om å legge de ulike bitene på rekke og ta et bilde slik at forskjellene kom bedre fram, men det må ha kokt bort litt i all smakingen. Jaja, dere ser vel sånn noenlunde greit her uansett.

Hm, tja. Dette ble nesten i sureste laget for meg. Kjente at det rev litt inne i kinnene mens jeg tygget. Bitene med det glatte, hvite fyllet var gode. Fyllet var nemlig ganske mye søtere enn utsidene, og skapte en fin balanse til det knasende sure. Totalen ble dermed slik at jeg fikk ordentlig snopefølelse og kunne kose meg. De brune litt lange bitene med glatt colafyll var også utrolig gode. De gikk ned uten problem. Men resten ble nok for litt mye av det gode for min voksne, konservative smak. Lillemor derimot mente at hele posen burde bestått av de gule, tynne spagettiaktige slangene som det var en del av. Hun syntes de var kjempegode. Greit nok det og ikke overraskende, det er jo smak og behag. Og her var det åpenbart forskjell mellom generasjonene. Er vel slik det skal være.

Siden det var såpass mange av de gjennomsure bitene i denne posen er jeg litt skeptisk til gjenkjøp. Skulle heller hatt en pose der det var hvitt fyll inni alle bitene. Det er ikke noe galt her, men når man ikke har den sure smaken som sin favoritt holder det egentlig med surhetsnivå to på Haribos egen surhetsskala. Men for all del, artig pose med lystig design, og det er kanskje mange som får denne som en favoritt?

Gjenkjøp: Tviler

Bare en kort post om denne deodoranten fra Sterilan som jeg fant på Rema for litt siden. Det sto nyhet på stativet, og jeg kan ikke huske å ha sett den der før, så jeg antar at den kom nå til vinterslippet? Eller kanskje bare ikke Rema har hatt den før? Blooming Freesia heter den i hvertfall, og jeg syntes den var så vårlig og fresh i fargene. Måtte kjøpe bare en. Godt luktet den også. -Ja, jeg er en av de litt irriterende menneskene som åpner korken og vrir litt på kula for å kjenne hvordan en deodorant lukter før jeg evt. kjøper den. Gidder jo ikke risikere å komme hjem med noe jeg ikke liker duften av.

Egentlig synes jeg det er litt pussig med andre Sterilanprodukter enn såpe. Husker så godt det der nesten ikoniske grønne såpestykket jeg pleide å kjøpe da jeg var student. Og ikke minst alle ukebladreklamene med slagordet “Det er alltid plass til en til som bruker Sterilan” Og så stappet de massevis av folk inn i en telefonkiosk, en folkevognboble osv.

Vel, den egentlige grunnen til at jeg skulle skrive kjapt om denne, var ikke å mimre tilbake til fordums reklamekampanjer, men heller kommentere klistremerket som sitter på korken. Har forsåvidt sett det på andre deodoranter også. 48 timer beskyttelse. Guri Malla så fantastisk! Veldig flott hvis denne deo’n tar knekken på all svette og eventuelle ekle odører i 48 timer, men er det virkelig noen som lar det gå så lenge som 48 timer mellom hver vask? Etter en vask tar man jo på seg et nytt støk deo? Og nei, jeg trenger ikke drøssevis av leksjoner om at huden blir tørr av å dusje hver dag, det velger folk som de vil, men om man ikke dusjer så vasker man seg vel i hvertfall i løpet av to døgn? 48 timer inkluderer jo to netter!

Jaja, uansett varighet synes jeg denne nye deo’n luktet luket både blomstrete, vårlig og friskt. Altså en fin liten nyhet i non food-hylla. Jeg kommer til å kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Ja

Tenkte jeg måtte neve denne lille nyheten fra Cloetta for dere; CrispyBITE Cranberry. Har dere sett den?

Det er en lett sjokoladebar med fullkornkjeks, yoghurt og tranebær, og på toppen er det et lite dryss av bær og korn. Jeg syntes det hørtes ut som en fristende liten godbit, så jeg tok den like god med meg ut på skitur. Det er derfor bare mobilbilder i dette innlegget. Pleier ikke akkurat gli rundt med et digert kamera i ryggsekken.

Det er litt festlig. Hver gang jeg ser bilder av tranebær får jeg assosiasjoner til B-bylivet av Tramteateret. Flere som husker serien? Der disse ungdommene var avhengige av å putte noen runde røde bær inn i små armbånd de hadde på seg. For en genial symbolikk! Tror det må være den eneste av disse Halvsju-seriene som ikke har gått i reprise på NRK. Vel, en liten digresjon der, og jeg er ganske sikker på at det ikke er noe farlig å spise disse barene selv om de inneholder røde bær. Tranebær tilfører tvert i mot god smak til massevis av produkter, forhåpentligvis også til disse barene.

Da det ble tid for en liten energiboost stoppet vi og åpnet pakken. Den inneholdt to små barer, det syntes jeg var bra. Fint med alt som kan deles på flere. Det lille laget av strøssel på toppen var faktisk overraskende dekorativt, selv om det ikke kommer så innmari godt fram på bildet her.

Det luktet både sjokolade og litt fruktig da jeg snuste inn. Barene var overraskende lette, og jeg kjente for det meste kjeks da jeg bet over. Så kom smaken av noe syrlig sammen med sjokoladen, -jeg gjetter at det var fra bærdrysset på toppen, og så kjentes det litt glatte, mer fyldige fra yoghurten. Ikke verst. Synes sammensetningen var fin jeg, og jeg fikk automatisk lyst til å ta en bit til da den første var tygget opp. Et sikkert tegn på at jeg ikte den. Totalsmaken var ikke så søt som jeg hadde trodd, antagelig fordi sjokoladetrekket ikke er så tykt, og det var absolutt helt okay. Greit å ha et litt sunnere alternativ selv om man skal kose seg litt.

Huff, dette bildet ble litt uskarpt, men det var så hvitt lys ute i heia at jeg ikke så det før jeg kom hjem. Men dere skjønner tegninga? Kjeks og yoghurt ligger i flere vannrette lag inni sjokoladetrekket. Så får dere heller studere de ulike lagene mer inngående hvis dere kjøper en slik selv. Har foreløpig sett den både på Kiwi og Meny.

Synes dette var en god liten nyhet. Jeg kan gjerne kjøpe den igjen og f.eks ha med meg på skitur i påsken. Eller ha en liggende i skuffen på jobben. Tror jeg må teste den med blåbær også etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Det er ikke så ofte jeg tester og skriver om pølser her på bloggen, men det skal jeg gjøre nå. De hadde jo fått inn massevis av pølser med artige navn på Meny på CC Vest, og vi har smakt på en stekepølse fra Finsbråten som heter Zorba The Dancing Greek.

Dette er altså greskinspirerte lammepølser laget av 80% lammekjøtt, og de har blant annet smak fra urter, fetaost og oliven. Synes det var en veldig fristende kombinasjon. -Sjøl om vi fortsatt bare er i mars måned. Den første tanken som slo meg var at denne pølsen egentlig kommer en del år for seint. Den burde jo blitt lansert da Mamma Mia-feberen herjet som verst og folk drømte om å flytte til en idyllisk gresk øy og bare synge og danse. Uansett var Zorbanavnet veldig sommerlig, så jeg gjetter at dette blir en grillslager når det blir litt varmere i været.

Det luktet veldig tydelig pølse da jeg åpnet pakken. Og da mener jeg ikke slik som disse svært vennlige bursdagspølsene med forsiktig smak, men krydret og karakteristisk. På pakken frarådes man å snitte i pølsene før de stekes, men jeg skar opp en allikevel for å se hvordan den så ut inni. -Og for å snike meg til en smak. Synes kalde pølser er sååå godt! Nesten bedre enn stekt. Og jepp, det smakte veldig lovende. Krydret og voksent, så jeg gjettet at den ville smake enda mer etter steking.

Jeg velger forresten å tro at alt det hvite her er fetaost, ikke fett. Altså kan vi vel kalle dette en litt avansert ostepølse?

Pølsene skulle faktisk ha 15-20 minutter steking/grilling på medium varme, og deretter ligge i 5 min før man åt. Ganske lang tilberedningstid til pølser å være, men jeg skjønner jo at de skal hvile inne i sitt gode skinn slik at den innkapslede smaken setter seg.

Så var det klart for middag, og både jeg og eldstejenta syntes disse var gode. Lillemor mente det ble for sterkt. Det smakte på en måte litt utenlandsk, -åpenbart gresk, ganske urtete og veldig sommerlig. Altså skilte ikke smaken seg noe særlig fra duften jeg kjente før steking. Men ja, totalinntrykket var sterkere etter steking enn før. Likte at det var såpass mye smak uten at det kjentes for salt. Leste bakpå pakken at det også er brukt en marinade med rødvin og hvitløk og jeg gjetter at det er den som gir den voksne delen av smaken. Konsistensen var fast og ganske kompakt og jeg syntes pølsene mettet forbausende bra. Jeg hadde stekt fire stykker og det var alt for mye mat til oss tre.

Artig produkt dette her, og jeg kan fint kjøpe dem igjen når det blir grillsesong. Tror nok også jeg må smake noen av de andre artige pølsevarianten med smak fra hele verden som lå sammen med disse i butikken.

Gjenkjøp: Ja

Dere leste kanskje at jeg prøvde en av de nye dusjgeleene fra Dr Greve for litt siden? Den som hadde nesten magisk duft (her). Vel, Dr Greve har jo kommet med en hel liten serie med nye produkter, og nå har vi like godt testet et til. Nærmere bestemt Parfymefri håndsåpe. Så blank og fin.

Fatter ikke disse bloggerne som klarer å ta massevis av fine bilder av seg selv i speilet. Jeg skulle bare ta bilde av en såpeflaske og kløna bra for å få det til å se OK ut. Ville ikke ha med halve meg, speilrefleksjoner av meg eller deler av armen min på bildet. Høh, dette er sikkert bilde nr 50 eller deromkring. 🙂 Jaja, det gikk til slutt.
Denne Dr Greveserien skal være utviklet for sensitiv hud som trenger litt ekstra pleie i vårt nordiske klima. Passer meg bra. Jeg tenkte at den sikkert ville være OK for både store og små hender som vaskes mange ganger om dagen. Kanskje ikke alle like frivillig hver gang…. Såpen skal også være fri for parabener, og som vi ser fri for fargestoffer.

Jeg synes alltid det er litt rart med såpe som ikke har duft. Venner meg liksom ikke helt til det. Tenker litt instinktivt at man ikke blir helt ren og at det på en måte ikke er en fullverdig såpe. Bare tull selvfølgelig, men man er jo vokst opp med at hendene gjerne skal dufte godt av såpe etter en håndvask. På den annen side er det veldig fint med parfymefrie alternativer som ikke forstyrrer duften av eventuell parfyme, bodylotion etc. Det kan jo bli for mye av det gode noen ganger. Og det er ikke riktig alle dufter som passer sammen. Og ikke minst er det fint med parfymefrie alternativer for små, sensitive hender som har eksem og allergi.

Denne såpen var fin den. Glatt, bløt og behagelig. Vi har brukt den en stund, og jeg lover at vi har blitt like rene som når vi bruker parfymerte såper. Og like viktig; jeg synes hendene kjennes både mjuke og glatte etter vask. Huden blir heldigvis ikke ru, tørr eller stram slik noen slike kjiperud-såper kan få meg til å føle meg. Min lille hjelper og håndmodell for anledningen er også stadig ren og fornøyd.

Tenker at jeg gjerne kan kjøpe en slik flaske igjen i ny og ne for å få litt såpevariasjon på badet, men noen ny favoritt har den ikke blitt. Til det er jeg litt for svak for duften av renhet. Kan uansett tenke meg at den er kommet for å bli i butikkhyllene.

Gjenkjøp: Gjerne det

Da var det Fjordlandtid igjen her på bloggen, det begynner jo å bli en god stund siden sist. Jeg synes det har kommet ganske mange nyheter fra dem nå til vinterslippet, fatter ikke hvordan de klarer å komme på så mange nye ideer til ferdigretter hele tiden. Men det er kanskje ikke så vanskelig for dem som har det som jobb? Vel, retten jeg kanskje har vært aller mest spent på å prøve er denne her; Tex Mex med biffstrimler, rømmedressing og tortillachips.

Har vi her rett og slett fått en liten snarvei til fredagstaco’n? Som man kan spise hvis man er alene hjemme og ikke orker ordne i stand full oppdekking? Men like fullt craver tex mex? Eller vil retten kanskje passe om man må sitte sent på jobb en fredag ettermiddag og kveld for å bli ferdig med noe til en frist? Vet det er mange som bruker Fjordlandretter som overtidsmat.

På siden til Fjordland står det at dette er en fyldig og godt krydret kjøttrett med langtidskokt storfekjøtt, tomat, mais og bønner. Og halvparten av retten skal faktisk være grønnsaker. Det er fint. Har fått med meg at mange gjerne ønsker å få i seg mer grønnsaker enn de gjør pr i dag, så da er det fint at de som lager ferdigmat tar oss på ordet.

I tillegg til skålen med kjøttrett, følger det med en liten pose med de søteste små tortillachipsene jeg har sett, og en porsjon med rømmedressing. Jeg hadde nok slurvelest litt på esken, for jeg innbilte meg at det skulle være ren rømme i den lille posen. Stusset derfor fælt da jeg så at konsistensen minnet mer om majones og at fargen hadde litt gulskjær. Hadde jeg fått med noe som var blitt bedervet? Rynket litt på nesen, men etter en dobbeltsjekk mot pakningen slappet jeg av igjen.

Jeg varmet retten i micro’n og etter ganske kort tid begynte det å dufte ganske godt tex mex-aktig. Og da mener jeg ikke sånn som det lukter når man lager veldig norsk fredagstaco hjemme, men mer slik det lukter om man bestiller noe tex mex ute på et spisested. Så var retten klar, og jeg rigget meg til med maten i skåler.

Siden jeg foretrekker å smake ny mat uten noe særlig av egne tilsetninger, ble det til at jeg kun spiste det som fulgte med i boksen. Om jeg ikke hadde vært så opptatt av å teste, hadde jeg nok varmet meg noen tortillalefser ved siden av, og kanskje også laget litt guacamole. Retten alene ble liksom litt trist, fikk følelsen av at noe manglet, så det hadde nok gjort seg med noko attåt.

Sausen rundt kjøttet og grønnsakene var ganske mørk. Skulle gjerne hatt den noen nyanser lysere, slik at jeg hadde sett de ulike bitene bedre. Smaken var veldig lik duften som sivet ut under oppvarmingen. Veldig tex mex-aktig slik man får ute, litt krydret og litt sterk. Kjente mye, fyldig smak, men egentlig er det litt vanskelig å beskrive den ytterligere. Det er liksom ikke noe annet enn…. tex mex. Og litt chili. Egentlig minner den om chili con carne.

De søte små tortillachipsene var ganske salte, og veldig gode. Rømmedressingen, som jeg synes smakte litt hvitløk, var med på å dempe noe av det sterke fra sausen, men jeg hadde nok foretrukket vanlig rømme ved siden av i steden. Smak og behag. Grønnsakene hadde fin konsistens, passe faste og ikke dvaske, og kjøttkonsistensen var også fin. Biffstrimlene var altså ikke av sorten gammel, seig skosåle, slik jeg noen ganger synes biffkjøtt i ferdigretter kan minne om. En positiv overraskelse som forresten fulgte med at sauen var såpass mørk, var at jeg ikke så hvor mange kjøttstrimler som faktisk skjulte seg i skålen. Det var ganske mange flere enn jeg hadde trodd. Pluss for det!

Hovedinntrykket av denne retten er nok ikke mer enn midt på treet. Det smakte greit, og jeg ble mett, men jeg savnet litt mer friskhet. I tillegg følte jeg altså at noe manglet. Tror ikke det blir gjenkjøp. Lager nok heller tacomat selv, på den norske gamlemåten, hvis jeg har lyst på noe tex mex. Uansett artig å ha smakt.

Gjenkjøp: Nei

I høst testet jeg en Tikka Masala og litt tilbehør fra Masalamagic (her). Og som dere vet synes jeg det er moro når disse forholdsvis nye merkene forsøker å få fotfeste i markedet. Jeg har derfor testet noen av nyhetene de har kommet med nå også. Se her; Korma med kvernede mandler.

Korma er så vidt jeg vet en kjent indisk saus, og dette skal være en litt flott variant siden den inneholder kvernede mandler. Hørtes veldig bra ut. Sausen har medium styrke, noe som burde holde i lange baner for meg. Jeg er jo stadig litt vár for alt som smaker voldsomt sterkt.

Disse Masalamagicproduktene skal være et autentisk alternativ til nordmenn som liker ordentlig indisk mat. Flott det, men siden jeg ikke er så dreven i å kokkelere indiske retter var jeg veldig glad for den enkle bruksanvisningen på baksiden av glasset. Dette skulle jeg nok få til.

Duften fra glasset var ganske skarp, og som dere ser var konsistensen på innholdet noe kornete. Jeg ble egentlig litt forbauset over det. Men det kunne jo fint endre seg i løpet av tilberedingsprosessen, så jeg tømte innholdet fra glasset over i kjelen og tilsatte en dl crème fraîche. Rørte sammen og varmet opp. Og konsistensen ble med en gang en helt annen. Mye glattere, roligere og mer kremet.

Videre skulle man tilsette kylling, fisk eller grønnsaker sammen med vann og fløte, og la det hele koke til alt var mørt. Jeg jukset litt og stekte kyllingbitene mine lett i stekepannen før jeg tilsatte dem i sausen. Var så sulten at jeg var interessert i å bli raskt ferdig. Dessuten er det greit å få maten mest mulig klar før man får besøk.

Det luktet behagelig indisk i huset mens sausen sto og putret. Duften var imidlertid på langt nær så skarp og intens som den som kommer når jeg lager Tikka Masala’en deres. Helt greit det altså. Fargen på sausen ble etter hvert en blanding av gul og dus beige, og den så både glatt og innbydende ut.

Og dere, denne Korma’n smakte deilig. Den kornete substansen fra glasset var nå transformert til en smaksrik middagsrett. Sånt er jo litt moro. Smaken var rund, fyldig og aromatisk, og den hadde beholdt et tydelig indsk preg selv om den ikke var så sterk. Det kan jo nesten ikke bli så sterkt med såpass mye crème fraîche og fløte som det var her. Mmm, luksus. Synes faktisk denne sausen var veldig fint tilpasset de nordiske ganer. Det er ikke ofte jeg koser meg såpass med indisk mat uten å måtte drikke masse hele tiden og dempe smakene med raita eller tilsvarende. Og så kan jo de av dere som liker enda kvassere smak la være å bruke så mye fløte, og kanskje heller la en større del av væskemengden være vann.

Besøket mitt var absolutt enig i at dette var godt, og vi spiste ganske så mye. Og jeg må jo si det er behagelig å kunne spise indisk uten at magen gjør opprør i etterkant av måltidet.
Gir tommel opp til Masalamagic for en fin totalopplevelse.

Gjenkjøp: Ja, gjerne

Har dere sett at det har kommet massevis av nye nøtteposer fra Maarud i butikken? Hele fem ulike varianter med ganske likt design i ulike farger. Liker så godt når det lanseres hele nye produktserier. Moro at noen gutser på og tør å satse. Jeg må så klart smake flere, men den første av disse nøtteposene jeg har testet er den orange med Ekstra Sprø Chilinøtter. Hva er det forresten med chili om dagen? Har på følelsen av at jeg skriver det ordet i annethvert innlegg for tiden. Jaja, det er vel en it-smak da. 🙂

Antar at de fleste i grove trekk vet hvordan chilinøtter smaker. Det er denne lille peanøtten inne i et sprøtt, knasende og krispt skall. Og for meg er det som oftest dette skallet som avgjør om jeg liker chilinøtten eller ikke. Noen har dårlige, skjøre skal som bare ryker. Da blir det masse grums og bøss i skålen og det ser ikke spesielt delikat ut. Andre har tilfredsstillende konsistens, men alt for sterk smak. Når man nesten må hive etter pusten for hver bit, forsvinner det meste av kosen. Men disse her var veldig gode. Som lovet utenpå posen hadde de ekstra sprøtt skall, og det hadde fin tykkelse. Og så var overflaten liksom litt rufsete og bustete. Altså ikke sånn kjip, sleip og glatt som enkelte varianter kan ha. Det gjorde inntrykket litt rustikt og barskt. Ikke brant nøttene i munnen heller. De var sterke nok, bevares, men ikke verre enn at jeg kunne sitte og kose meg med dem uten å føle behov for å bøtte nedpå halvannen liter Pepsi max i samme slengen. Veldig bra. “Tommel opp sammen med en iskald pils”, så en av medsmakerne mine. Ja, det duger vel det også.

Må også ta med at jeg synes posene på hele denne nøtteserien var ryddig, litt lun og delikat. Og så kult at det har kommet både en orange og en rosa pose! Akkurat samme farger som de nye kule brunostene. – Men jeg gjetter at Maarud har fått til dette helt selv, uten designhjelp fra nordvestlandet. 😉

Dette må nok være noe av det aller beste jeg har smakt av chilinøtter – de kan trygt anbefales!

Gjenkjøp: Ja