Biola Kokos/Cupuacu fra Tine

Etter å ha mottatt en melding fra min tidligere kollega Vibeke, med bilde og kommentar om at den nye Biolaen fra Tine var helt nyyydelig, kunne jeg ikke la være å smake den. Har dere sett kartongen? Det er bilde av den på en del reklameposters rundt omkring, og så vidt jeg har skjønt er det en konkurranse på gang hos Tine også, der man kan vinne en tur til Brazil.

Biolareklame

Her er kartongen:

Biola kokos cupupacu

Denne Biolaen er en Limited edition, og den har smak av Kokos og Cupuacu. Etter litt googling fant jeg ut at Cupuacu er en frukt som vokser vilt i regnskogen Amazonas. Den dyrkes også i områder med tilsvarende klima. Frukten smaker visst både søtt og syrlig melonaktig, og brukes til å lage juice, syltetøy eller som ingrediens i desserter. Så lærte jeg det.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å smake den i det hele tatt. Jeg er bare sånn passe begeistret for Biola, og når jeg drikker det holder jeg meg til safe smaker som blåbær og jordbær. Jeg vet så klart at disse melkesyrebakteriene og vitaminene er bra for meg, men det er så mange andre produkter jeg også må prioritere. Man har jo bare en viss magekapasitet.

Biola i glass

Men nå har jeg altså smakt, og kan fortelle at det luktet veldig kokos da jeg åpnet korken. Smaken er også mye kokos, men man kjenner i tillegg noe syrlig og fruktig. Ikke rart egentlig siden basen er syrnet melk. Jeg var redd den skulle kjennes litt kvalmende, fikk jo litt følelsen av at jeg skulle drikke solkrem, men det gjorde den ikke. Den er bare kald og frisk, og den gir fornemmelsen av sommer! Litt sånn Malibu, sol og ferie. Kan forresten tenke meg at smaken hadde vært supergod som is! Det burde noen lansere.

Oppsummert kan jeg godt forstå at Vibeke kalte denne nydelig. Og om man liker Biola og liker kokos er den bortimot en innertier. Husk at det er en limited edition, så dere som har lyst til å smake må raska på.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Solo Rød Blodappelsin

Ingen påske uten Solo for meg, og nå rett før helgen oppdaget jeg en ny variant i butikkhylla. Solo Rød Blodappelsin. Kan ikke huske å ha lagt merke til den før nå, men den sto på en hylleplass jeg vanligvis suser rett forbi, så det kan hende den har vært der en stund. Jeg måtte uansett kjøpe, og i dag passet det med noe leskende i sola.

Solo Bodappelsin på Meny

Fargen minner meg veldig om brus med pasjonsfrukt. Lyserød og frisk. Omtrent som Fanta Exotic.

Solo Blodappelsin

Det luktet ikke så mye da jeg åpnet korken, men den lille duften som var kjentes mest som litt syrlig appelsin. Samtidig var det noe mer eksotisk der, uten at jeg helt klarte å plassere det.

Solo blodappelsin i glass

Smaken var akkurat slik man tror den er ut i fra farge og duft. Det smaker appelsin, men på en syrligere måte enn vanlig Solo. I tillegg sitter man med en litt mer fruktig og søt smak i munnen etter at man har svelget. Nesten om det var et lite innslag av søt grapefrukt eller tilsvarende. Litt kunstig uten at det ble alt for syntetisk. Jeg syntes den var overraskende god jeg. Kan gjerne kjøpe den igjen. Gjetter at den også smaker supergodt til grillmat i sommervarmen. ☀

Gjenkjøp: Ja

 

Stjernebacon i terninger fra Gilde

Det er stadig noen nyheter jeg smaker, men ikke rekker å skrive om. Jeg tar litt i bilder i hyrten og styrten før vi skal spise, men så blir det ikke til at jeg lager innlegg. Og denne pakka med Stjernabacon i terninger fra Gilde var på nippen til å havne i den kategorien. Men så ombestemte jeg meg, må bare nevne den kjapt.

Stjernebacon

Helt siden Gilde endret navn på det som tidligere het Smårettbacon, til Smårettsvinekjøtt, har jeg småventet på at de skulle komme med et produkt i samme kategori som kvalifiserte for å bruke bacon i navnet. Og det kan man trygt si at disse terningene gjør. De både ser ut, luker og smaker slik bacon skal smake.

Stjernebacon åpnet

Jeg synes bacon er utrolig godt. Og i tillegg til den fantastiske smaken er det nærmest et universalprodukt. Det passet til frokost og brødmat, i salater, som tilbehør til diverse retter, til middag og you name it. Dette her stekte jeg opp da vi skulle ha potetklubb til middag. Det passet perfekt.

Stjernebacon i panna

stjernebacon på papir

Jeg kjøpte denne pakken på Meny, men mener jeg har sett den i ganske mange andre butikker også.

Her blir det så klart mange, mange gjenkjøp. -Og så kan man kanskje få ønske seg en oppgradering av etiketten hvis produktet selger bra? Denne ser jo ut som om den er ti år gammel. En litt mer tidsriktig look synes jeg dette baconet fortjener.

Gjenkjøp: Ja

 

Sprett PLUSS Drikkeyoghurt fra Tine

I helgen testet lillemor og ei venninne den nye Sprett PLUSS Drikkeyoghurten fra Tine.

Sprett drikkeyoghurt

Yoghurtspisingen her i huset går veldig i bølger og etter en liten pause er vi nå inne i en yoghurtperiode igjen. Og da går alle sorter unna. Både de i små begre, drikkeyoghurter og de ulike variantene som har medfølgende müsli. Det passet derfor supert at det har kommet en liten Sprett-nyhet.
Her er det 4 små beger i pakken, og de er jo søte å se på. Skjønner at de små lar seg friste når de ser disse i kjøledisken.

Sprett drikkeyoghurt enkel

Ser på nettsiden til Tine at yoghurten har 25% frukt- og bærjuice og grønnsaker, at den inneholder vitamin D, og at den er en naturlig kilde til kalsium, proteiner og vitamin B12. Høres jo veldig bra ut det. (Det sto litt mer fakta der også, så dere som er spesielt interesserte kan evt. klikke her for å lese resten.) Smaken er en kombinasjon av druer, jordbær, eple og gulrot, og jeg var litt spent på om gulrotsmaken kom til å være dominerende. Det hørtes jo unektelig litt pussig ut med gulrotyoghurt.

Vi åpnet korken på den første lille flasken og tittet nedi. Og jeg må si jeg ble litt overrasket. Siden drikken inneholder både jordbær og gulrot hadde jeg sett for meg en lys rød-rosa farge, men denne her var ganske trist og gråbeige. Heldigvis luktet det veldig fruktig og friskt, så fargens betydning ble fort underordnet.

Sprett drikkeyoghurt fargen

Selv om dette ikke primært er et produkt for meg, måtte jeg ta en liten slurk for å teste. Smaken kjentes som en fint sammensatt fruktsmak, det var begge småsmakerne og jeg enige om, men det var ganske vanskelig å pinpointe en enkelt frukt eller grønnsak. Kan ikke si jeg kjente noe tydelig gulrot i hvertfall. Jeg syntes egentlig smaken minnet om skogsbæryoghurt. Og det var litt rart for den inneholder verken blåbær, bjørnebær eller bringebær. God var den i alle fall, så her gikk det unna. Den var ikke spesielt sur, men selvsagt syrlig og ganske frisk.

Sprett drikkeyoghurt drikkes

Det er ikke så mange slurker i en slik liten flaske, så en av jentene ville gjerne ha en til med en gang den første var tom. Tror det besvarer gjenkjøpsspørsmålet ganske greit. Frisk og fin liten nyhet dette her altså, den havner nok i handlevogna om ikke så alt for lenge.

Gjenkjøp: Sikkert

 

Peanøtter Ovnsrøstet & Saltet fra Maarud

Jeg må bare skrive litt om denne rosa posen med Ovnsrøstede Peanøtter fra Maarud. Kan det bli lekrere? Fantastisk. Med fare for å virke svært upolitisk korrekt må jeg bare si at det var da en ganske feminin schwung over den. Eller hur? Uten at jeg på noen måte skal skremme alle dere maskuline der ute fra å kjøpe den.
Gleder meg til å kunne ta litt mer bilder i dagslys framover, for det kommer ikke helt godt fram i det kunstige innelyset her, men posen var ordentlig fin.

Peanøtter uten olje fra Maarud

Som dere ser inneholder den peanøtter, men de er ovnsrøstet. Og det helt uten olje. Det må jeg si var positivt. Jeg får jo inntrykk av at vi forbrukere stadig blir mer opptatte av å ta sunne valg i matveien, og hvis det også forplanter seg til snacksvalgene vi tar, er det jo helt gull at det faktisk finnes sunnere alternativer å få tak i.

Jeg snuste som vanlig inn etter åpning, og det luktet selvfølgelig peanøtter av innholdet. Hva skulle det ellers lukte? Duften var på et vis litt smalere eller snevrere enn jeg er vant til når jeg åpner en pose peanøtter, men absolutt fristende.

Peanøtter uten olje fra Maarrud

Nøttene var ganske lyse i fargen. De hadde nok en litt lysere nyanse enn en gjennomsnittlig peanøtt. Medsmaker Olsen kalte dem blasse. Gjetter at det skyldtes fraværet av et oljete fettbelegg rundt hver nøtt. Man kunne faktisk nesten se at de var litt tørre i konsistensen.

Og smaken her var ordentlig god. Nøttene var knasende, passe salte og småtørre på en behagelig måte. “Skönt att dom inte var feta” sa min andre medsmaker, og jeg var veldig veldig enig. Det er digg å ikke bli så glinsende på fingertuppene når man spiser. Olsen hadde en litt annen oppfatning. Han er en ordentlig ihugga nøttespiser og mente det ble litt for lite nøttearoma. Greit om man markedsførte disse som et lettprodukt, men sånn ellers foretrekker han fortsatt peanøtter røstet i olje.

Peanøtter uten olje i skål

Oppsummert må jeg si at dette var en velkommen nyhet. Nå foretrekker jeg ofte litt andre type nøtter enn rene peanøtter når jeg skal ha noe digg, men jeg kan gjerne kjøpe denne posen igjen om det er peanøtter jeg skal ha. Gir en like for både emballasje og innhold. 😃👍

Gjenkjøp: Ja

 

Kyllingsuppe med sjampinjong og estragon fra Fjordland

På fredag smakte jeg en liten nyhet til fra Fjordland. Nærmere bestemt deres lille skål med Kyllingsuppe med sjampinjong og estragon.

Kyllingsuppe fra Fjordland

Kyllingsuppe fra Fjordland baksiden

Jeg sier det igjen. Jeg blir ikke fortrolig med den måten å stave sjampinjong på. Hos meg sitter champignon så innarbeidet i fingrene at alt annet kjennes feil. Ser også noen skriver det champinjong som en slags norsk-fransk hybridvariant av champignon. Ikke at det skal ha noe å si for denne stakkars suppen her, som så slik ut da jeg fjernet pappcoveret.

Kyllingsuppe fra Fjordland skålen

Kyllingsuppe fra Fjordland åpnet litt

Det sto bakpå at man skulle åpne plastfolien delvis, så jeg rev den opp litt på den ene kanten. Så satte jeg skålen inn i micro’n, og ganske fort begynte det å knitre og sprake. Merkelig. Det hørtes nesten ut som om jeg poppet micropopcorn. Jaja, lyden avtok etter hvert, og det så ikke ut til å poppe eller sprute inne i ovnen, så jeg antok at alt var i orden. Og ganske fort kjente jeg deilig suppeduft sive ut i rommet.

Så plinget klokka og suppen var ferdig. Jeg tok ut skålen og fjernet plastfolien helt. Og her må jeg si førsteinntrykket var bra. I tillegg til at suppen luktet veldig fristende, så den nesten identisk ut med den som var avbildet på pakningen. Så bra. Det er jo ikke alltid det er samsvar mellom det man blir lovet på alskens matemballasje og produktet man faktisk får.

Kyllingsuppe fra Fjordland klar til spising

Så smakte jeg, og jammen innfridde Fjordland her også. Suppa var nemlig ordentlig god. Konsistensen var glatt, fløteaktig og tilnærmet perfekt. Fyldig nok til å kunne kalles kremet, men ikke så tykk at den kjentes som saus og ble kvalmende. I tillegg var det bra med biter, nok til at jeg fikk litt på hver skje. Soppen kjentes litt hermetisk, men jeg antar egentlig at det er benyttet ferske champignoner. Håper i hvertfall det. Gulrøttene var passe faste, og ga en fin motstand mellom tennene. Kjøttbitene hadde ordentlig kyllingsmak, og de hang heldigvis fint sammen. Liker ikke kjøttbiter av sorten som faller fra hverandre bare man komme borti med tuppen på skjea. Jeg kjente ikke noe til løken som er nevnt bakpå pakken, men den kan ha forsvunnet i mengden av andre biter her. Eller så er løk bare brukt som smakssetter. Mengden estragon synes jeg balanserte på grensen til for mye, smaken er jo en anelse skarp, men den ble heldigvis ikke for dominant. Men det var nok mest den ettersmaken jeg satt igjen med da jeg var ferdig med å spise. Uten at det var ubehagelig.

Jeg spiste opp hele skålen her, og skulle faktisk ønske det var bitte litt til. Lenge siden jeg har spist så god kyllingsuppe. Her kan jeg trygt si ja til gjenkjøp, -det er bare å prøve. 🙂

Gjenkjøp: Ja

 

Wasabi Sauce fra Blue Dragon

Her for litt siden fant jeg disse flaskenyhetene fra Blue Dragon på Coop. Har dere sett dem? Jeg har faktisk smakt begge, men tenkte først å skrive kort om den med Wasabi Sauce.

Blue Dragon Wasabi Sauce

Jeg er veldig glad i både sushi og sashimi, men skal innrømme at jeg som oftest lar wasabien som følger med ligge igjen. Det blir alt for sterkt for meg. Jeg synes nesten det er på grensen til det ekstreme, selv om smaken i seg selv egentlig er okay. Derfor var dette en interessant liten nyhet. En dressingaktig saus på spruteflaske med nettopp wasabismak.

Blue Dragon Wasabi Sauce med Sushi flaska hjemme

Jeg skal ikke skryte på meg å ha noe hjemmelaget maki her. Vi valgte den lettvinte løsningen og bestilte fra noen som kan det.

Blue Dragon Wasabi Sauce med Sushi

Da fisken var flyttet fra brettet og over på et litt hyggeligere fat, sprutet jeg en liten dæsj av sausen i hjørnet og smakte forsiktig. Man tar jo instinktivt ikke noen sjanser når man er vant til en slik voldsom, grønn intensitet. Men her var det ingen fare folkens, det føltes verken som kniver eller brann i munnen. Jeg vil absolutt si at den karakteristiske wasabismaken var tilstede, uten tvil, og jeg kjente også dette litt tørre, wasabiaktige i halsen når jeg hadde svelget unna. -Hvis dere skjønner hva jeg mener. Men det var slettes ikke ubehagelig å spise. Man får bare smaken uten det kvasse ubehaget på kjøpet.

Konsistensen på sausen minner om en kombinasjon av majones og dressing. Glatt og mjuk, men allikevel fast nok til at den ikke fløt for mye utover. Det eneste jeg ikke syntes noe særlig om var fargen. Nyansen var ikke så veldig innbydende, det lignet nesten på maling. Den kunne gjerne hatt en litt varmere tone.

Blue Dragon Wasabi Sauce med Sushi på fatet

Oppsummert var dette en fin liten nyhet. Helt supert om man ønsker wasabismak med fisken sin, men skyr litt unna originalen av åpenbare årsaker. Sausen kan jo helt sikkert brukes til noen type salater og andre fiskeretter også? SOm dressing, saus eller smaksforsterker.

Tror nok jeg har denne flasken ganske lenge, men kan godt finne på å kjøpe den igjen når det blir tomt.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Herkules Prim fra Synnøve Finden

Da var de på tide med en liten påleggspost, og denne gangen skal det handle om prim. Og ikke hvilken som helst type prim, men Herkules Prim fra Synnøve Finden. De kom jo med Herkules yoghurt til forrige slipp, og nå har jeg sett at de i tillegg til dette primet også har kommet med en boks frokostblanding. Alltid stas med nye serier.

Herkules Prim

Siden jeg oppfatter dette som et produkt rettet mot barn, har jeg latt en glad og svært engasjert 4-åring jeg kjenner hjelpe meg litt med testingen. Synes det blir litt snevert at jeg som voksen skal uttale meg alene om slike barneprodukter.

Vi var enige om at boksen hadde veldig fint design, og på folien under lokket var det litt info til de voksne. Teksten forteller at Herkules prim inneholder mange gunstige næringsstoffer, blant annet kalsium, fosfor, jern og jod.

Herkules uten lokk

Det første jeg må kommenterer er at boksen scorer høyt på at lille Herkules flekser bicepsen sin. Vi trekker selvfølgelig slutningen at man blir råsterk og får masse muskler av å spise dette primet, og det skiftet fort navn til “primen man får muskler av”.

Herkules Prim smøres på

Innholdet lukter og ser ut som helt vanlig prim. Tror ikke jeg hadde klart å skille det fra annet prim bare ved å kaste et blikk på innholdet. Konsistensen kjennes kanskje litt tynnere enn man er vant til? Det var uansett lett og fint å smøre utover. Så var det bare å smake, og dette kjentes da virkelig som ganske så vanlig prim. Smaken var mild og fin, og min svært engasjerte medtester sa det var godt. Han ville gjerne ha ei skive til.

Herkules prim på skiva

Herkules spises

Det er ikke så mye mer å fortelle, prim er prim. Tror jeg bare konkluderer med at det smakte godt, men ikke revolusjonerende på noe vis. Jeg hadde nok ikke klart å kjenne forskjell på dette og annet prim i en blindtest. Det blir uansett gjenkjøp siden man får så store muskler av det. Og så tenker jeg det er et fint alternativ til andre søte pålegssorter, siden det i følge hjemmesiden til Synnøve Finden ikke inneholder mer enn 5,5 % fett. Det skulle faktisk ikke forundre meg om Herkulesprimet er kommet for å bli. Artig nytt produkt.

Gjenkjøp: Ja