Tangfastics stixx appelsin fra Haribo

Å Guri, denne var god! Nam!

Det er ikke alle nyheter jeg smaker som jeg tenker (eller rekker) å blogge om, og denne Haribostixxen hadde jeg egentlig tenkt skulle bli et sånt jeg-smaker-bare-for-meg-sjøl-produkt. For tro meg, det er ganske mange av dem. Men så var den så utrolig god at jeg er nødt til å tipse. -Flaks at jeg tok noen kjappe bilder med mobilen sånn for sikkerhets skyld.

Så vidt jeg vet har det eksistert en lignende Haribostick med jordbærsmak tidligere, men denne med appelsin må da være ny nå? Jeg har i hvertfall ikke prøvd den tidligere.

Dere vet hvordan godteri dette er, sant? Liksom lakris som smaker frukt. Har det egentlig et eget navn?
Den var helt, helt fersk, litt småseig, og det fyllet i midten – OMG! (For å sitere eldstejenta her.) Det var så mjukt og at jeg nesten har lyst til å kalle det kremet, selv om jeg vet at man ikke beskriver denne type godteri akkurat slik.

Jeg frykter alltid at surt godteri skal være for surt for meg, men denne hadde akkurat passe snev av syrlighet. Surt, men behagelig. Ikke slik at man får vondt inni kinnene eller må skjære grimaser. Jeg spiste opp på et blunk, og satt igjen med en frisk ettersmak av appelsin. Og det som var litt artig var at jeg flere ganger grep etter den tomme emballasjen for å ta en bit til, og irriterte meg over at det var tomt.

Hvis dere er glad i orange appelsinsnop er dette et trygt valg når lørdagsgodtet skal handles inn i morgen.
God helg! 😀

Gjenkjøp: Ja

Glutenfrie Brownies fra Toro

Det gøy å se at det stadig kommer nye, allergivennlige produkter på markedet. Bare til dette slippet har det blant annet duket opp flere glutenfrie bakemikser. Og selv om ingen her i huset har noen form for matintoleranse synes jeg det er interessant å innimellom teste produkter i allergikategorien. Rett som det er får man besøk av noen som evt. trenger litt tilpasninger og da er det greit å vite hva som smaker OK og ikke.

Og i går dukket det opp en anledning hvor det var perfekt å prøve en ny bakemiks uten hvetemel, så vi lagde Glutenfrie Brownies fra Toro.

Som dere vet er jeg mest tilhenger av å bake fra bunnen, men akkurat til brownies bruker jeg nesten alltid mix. Klarer bare ikke få kaken like seig når jeg baker ordentlig (som jeg pleier å kalle det), og har derfor brukt den ordinære Toromiksen mange, mange ganger. Moro å kunne sammenligne den glutenfrie med den.

Framgangsmåten her var like enkel som hos den i gul pose, og vips hadde vi ferdigstekt, velduftende brownies klar til spising.

Og dette var da godt. Jeg kunne ikke kjenne mye forskjell. Den smakte nok bittelitt annerledes, men det var vanskelig å si akkurat hva som skilte den fra originalen. Kanskje var den en anelse mørkere eller skarpere? Den fikk heller ikke like krakelert overflate som den med hvetemel, men det kan godt hende vi bare stekte denne litt lite.

Yngstejenta mente det smakte nesten helt vanlig brownies, men at det nok var noe rart oppi i tillegg. -“Men den var god, og det blir gjenkjøp.” 🙂

Er ikke mye mer å utdype, miksen var lett å bruke og browniesen ble god. Jeg hadde ikke automatisk gjettet at den var glutenfri om jeg ikke hadde visst det, og det er et godt tegn. Ofte synes jeg glutenfri bakst blir mer tett/kompakt enn den som inneholder hvete, men her reagerte jeg ikke veldig på det.
Toro er så stødig på både bakemikser og allergiprodukter så jeg hadde full tiltro til at dette blir en suksess.
Jeg kommer nok ikke til å kjøpe den mange ganger, men kan gjerne velge den igjen neste gang vi trenger et glutenfritt kakealternativ.

Gjenkjøp: Ja, til enkelte anledninger

Cheesepop Gouda

Dette synes jeg var en spennende nyhet. Cheesepop Gouda av 100% ost.

Jeg fant den lille boksen i ostedisken på Mega på lørdag, og måtte bare kjøpe. Som dere ser inneholder den 65 gram poppede ostebiter, og da mener jeg virkelig biter av ren ost. Ikke noe laget av maismel, potetpulver eller lignende. Så utrolig moro. Jeg kan ikke huske å ha spist noe lignende noen gang. -Slike nyheter liker jeg.

Det luktet ikke noe spesielt da jeg fjernet plasten på toppen. Greit det. En del ostedufter kan jo være ganske intense, på grensen til det plagsomme, så helt i orden å slippe unna akkurat det. Men smaken, den var tydelig. Jeg må si jeg synes det smakte relativt kraftig ost, overraskende mye faktisk, uten at det på noen måte var sterkt. Og la meg nå med en gang presisere at jeg mener kraftig i snackssammenheng. F.eks sammenlignet med ostepop eller annen lett snacks med osteinnslag. Sammenlignet med mer kraftige, ordentlige oster var den ikke intens i det hele tatt. Uansett, det var ingen tvil om det var ekte ost jeg åt.

Som en av dere skrev under bildet på Instagram, smakte det omtrent som den crispy osten som har falt ned fra pizzaen eller ostesmørbrødet og blitt stekt rett på plata. Og den er jo alltid god.

Må ta med at en medsmaker ikke likte dem noe særlig. Han uttalte; “hvis du vil oppleve noe annet, så kan du spise sånne” og “Det ble litt mye…” Jentene mine likte dem heller ikke, begge måtte anstrenge seg for å svelge de små bitene de tok.

Konsistensen var lett porøs uten at det ble for knasende, omtrent som noe slags ostepopcorn, og jeg må si de små bitene var forbausende mektige. Etter en passelig håndfull var jeg allerede fornøyd. Litt overraskende egentlig. Jeg er jo så glad i ostesnacks. Snodig. Det smakte jo godt. Allikevel ble det liksom litt voldsomt.

Dere som har lest bloggen noen år vet at jeg ikke er spesielt opptatt av kalorier, men nå måtte jeg ta en ekstra liten titt på etiketten. Og ja, ganske mye energi i de små rakkerne ja. Var nok derfor jeg ble mettet så raskt.

Veldig morsomt produkt dette her, men jeg er ikke sikker på om jeg kjøper det igjen. Må tygge litt på det. Tror ikke jeg kjøper dem for å spise alene, men kanskje sammen med noe annet? Det hadde muligens gjort seg med en liten skål med slike sammen med ost og kjeks og vin? Eller er det noen som har forslag til andre bruksområder?

Gjenkjøp: Vet ikke 

Crispo Rispuff fra Nidar

I dag fikk vi endelig smakt på det nyeste medlemmet i Crispofamilien, og det er lenge siden vi har spist opp ei sjokoladeplate så fort her i huset! Denne var utrolig god!

Cripso Rispuff er akkurat det navnet beskriver. En sjokolade utformet som den originale Crispoen, men med puffa ris i stedenfor rice krispies. Veldig enkelt, men det holder i massevis.

Jeg trur ikke jeg trenger si noe mer. Kunne godt lirt av meg noen setninger om at det etablerte Crisponavnet brukes for å lettere selge en ny sjokolade, men lar det ligge. Nidars sjokolade er fantastisk god, og det det var akkurat passe mye puffa ris. Dessuten var den lyseblå fargen på emballasje så fin. Jentene og jeg var helt enige – dette var den beste sjokoladenyheten vi hadde smakt på lenge.
Mange gjenkjøp – håper den kommer i liten utgave også.

Gjenkjøp: Ja

Klar håndsåpe

For noen uker siden så jeg at det var kommet en ny serie med såpe og vaskemidler på Meny. Serien het Klar, og så vidt jeg kunne se fantes det Oppvaskmiddel, Håndsåpe, Tøyvask og noe som het Allrent.

Som det ligger i navnet var alle rengjøringsmidlene klare i fargen, dog med skinn fra ulike fargenyanser, og ut i fra emballasjen forsto jeg at dette er en serie hvor man ikke har tilsatt unødvendige kjemikalier. Jeg kjøpte håndsåpen, så får jeg se om jeg kjøper noen flere av produktene etterhvert.

I dag var den gamle såpen vår tom, så da var det klart for testing av den nye. Jeg ble positivt overrasket da jeg kikket nærmere på etiketten og så at den hadde duft av stikkelsbær og grønn te. Hadde egentlig trodd den skulle være duftfri, siden den var så ren i uttrykket, og såper uten duft synes jeg er ganske kjedelig.

Og heisann, her var det ganske så intens lukt ja. Nesten for mye av det gode for min del. Syntes det ble for heftig, på grensen til kvalmende, men nå har jeg bare brukt den i løpet av dagen i dag. Det kan fort hende jeg venner meg til den og synes den er mer all right etter hvert som dagene går. Begge jentene syntes den luktet som aloe vera, og at den var litt sterk, men at den samtidig var god. Mulig det bare er nesa mi som er litt sensitiv, jeg syntes nesten den minnet om noe slags gummigodteri. -Og det er litt rart på ei såpe. Konsistensen var ganske gjennomsnittlig, ikke noe å si på den.

På etiketten, som forøvrig er ganske så informativ, er det oppgitt en nettadresse, klardag.no . Jeg prøvde å gå inn på siden for å finne litt mer info om serien, men det kom bare opp at de snart er klare for lansering. Så da er det bare å vente.

Det blir antagelig ikke gjenkjøp av håndsåpen for min del, men jeg vurderer fortsatt å teste noen av de andre produktene i serien. Fortell gjerne hvis noen har prøvd.

Gjenkjøp: Nei

Läkerol DentaFresh Caramel Mint fra Cloetta

Jeg er en kronisk pastillspiser, og det går veldig i perioder hvilke sorter jeg kjøper mest. Det siste halvannet året har det blitt veldig mye DentaFresh. Synes mange av smakene er veldig gode, så jeg har alltid flere esker liggende i bilen.

Tidligere denne uken, fant jeg en ny smak; Caramel Mint, og måtte selvfølgelig kjøpe en. Hadde ikke hørt noe om den på forhånd.

Litt snodig kombinasjon av smaker egentlig. Den minnet meg på noen drops vi pleide å kjøpe på danskebåten da jeg var liten. De het Caramints og lå i en liten rund blikkboks med lokk. Det fantes også en boks med tilsvarende fruktdrops husker jeg. -Og så var de dekket med melis. Kanskje de finnes enda? Flere som husker dem?

Tilbake til DentaFreshen som jeg de siste dagene har spist av både hjemme, i bilen og på jobb. Brukte litt tid på å bli enig med meg selv om hva jeg synes, men har vel landet på at det ikke blir noe gjenkjøp av akkurat den esken. Når man blander søt karamell med frisk mint, håpet jeg å få litt i pose og sekk, men her synes jeg det smakte nesten bare mint. Den friske smaken, som i seg selv var god, tok for mye plass, og så lenge karamellen ble så underrepresentert kan man like gjerne kjøpe noen andre mintpastiller. Og så heller slå til med noen rene karamelldrops når man har lyst å noe søtt. Konsistensen var som alltid passe mjuk slik at pastillene var lette å tygge. Ikke noe å si på den.

Selv om ikke smaken passet meg helt må jeg gi Cloetta skryt for at de turde satse på akkurat denne sammensetningen.
Og så kan det jo hende mange synes den er riktig god? Jeg holder meg nok til de andre smakene enn så lenge.

Gjenkjøp: Nei

Lettrømme i pose fra Q-Meieriene

Å bare hoppe over et tacomåltid er nærmest utenkelig hjemme hos oss. Hvis det av en eller annen grunn ikke blir taco i helgen, tar vi det lett igjen ved første passende anledning. Også om den anledningen kommer på en vanlig ukedag.
Vi hadde derfor taco-tirsdag i går, og jeg fikk testet den vesle posen med lettrømme fra Q-Meieriene.

Posen inneholder 140 gram lettrømme, og jeg liker at det nå igjen er mulig å kjøpe så små porsjoner med rømme. Husker at Tine for noen år siden solgte 4-pack’er med små rømmebegre, maken til de som brukes til yoghurt, og jeg ble ganske trist da de forsvant. Kanskje det er bedre marked for små enheter nå? I disse tider med fokus på matsvinn og små husholdninger? La oss håpe det.

Det var selvfølgelig ikke rømmesmaken til Q-Meieriene jeg var ute etter å teste. Den kjenner jeg fra før. Derimot var jeg spent på hvordan det ville fungere med rømme i pose istedenfor beger. Jeg syntes ideen var veldig god, men det betød jo ikke automatisk at det ville fungere i praksis. 

Det står at man må klemme på posen før bruk, akkurat som det står på alle Yoghurtposene fra Q. Sikkert for å sikre jevn konsistens på alt innholdet. Jeg var litt bekymret for at det bare skulle piple ut tynn, rennende væske før den ordentlige rømmen kom, derfor klemte vi litt ekstra for å være sikre. Så løsnet jeg korken, presset forsiktig, og senket skuldrene. Ut kom nemlig fast, fin rømme i en jevn, lettstyrt stripe. Så utrolig praktisk! Det er faktisk sant det som står på emballasjen “Perfekt til taco!”. Det var den virkelig. Det ble ikke noe klin eller søl i det hele tatt. Kan tenke meg at pakningen er helt super til vafler også, selv om det til vaffelbesøk egentlig er hyggelig å ha rømmen i skål.

Det er ikke så mye mer å si. Jeg lot meg sjarmere, rømme på pose er enkelt og genialt. Q-Meieriene har vært flinke på emballasje igjen. Jeg kjøpte min på Rema, men mener jeg har sett den hos alle kjedene nå. Og det er fint, for her blir det mange gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Fersk GrønnsaksSpagetti fra Toro

Se der ja. Nå har Toro laget fersk grønnsaksspagetti til oss. Det synes jeg var lurt.

Spagettien er i samme serie som grønnsakspastaene Toro har kommet med tidligere, og jeg har foreløpig bare sett den på Coop. Antagelig blir den å finne flere steder ganske snart.

Spagettien inneholder 40% grønnsaker, og jeg var som alltid veldig spent på hvor mye det ville påvirke totalsmaken. Den siste tiden har det jo dukket opp en del produkter med mer eller mindre skjulte innslag av grønnsaker, og det er ikke alltid jeg synes det passer like bra inn. Og om ikke smaken er all right hjelper det ikke med all verdens gode intensjoner. Differansen mellom forventning og opplevelse må ikke være for stor.

Utseendemessig så i alle fall spagettien ut som all annen fersk spagetti. Duften var det heller ikke noe skummelt med, jeg kjente tilnærmet ingenting da jeg åpnet emballasjen. Så da var det bare å få den i kjelen og gjøre seg klar til å smake.

Utfordringen med all fersk pasta er å ikke koke den for lenge. Og obs, denne her skulle bare ha fattige 30 sekunder i kjelen, så jeg sto med timeren i hånden og fulgte nøye med. Overkokt, vassen spagetti ville jeg ikke ha noe av. Det er så stusselig å spise.

Så var vi klare, og jeg var spent på både konsistens, smak og barnas reaksjon. Eldstejenta mente det luktet litt annerledes enn vanlig spagetti, litt mer som mel, men at den kjentes mjuk og god. Jeg syntes også konsistensen var bra, den var hverken for blaut, slapp eller dvask. Den klistret seg dog litt sammen, slik også annen fersk spagetti har en tendens til å gjøre, men det fikses lett ved å skylle med litt vann. Og så var det smaken da, og den var helt topp. Og da mener jeg så klart i spagettisammenheng. Jeg hadde virkelig ikke trodd dette var grønnsaksspagetti om jeg ikke hadde visst om det. Så bra! Begge jentene mente også at det smakte “helt vanlig”, og absolutt alt sammen ble spist opp. Altså hele pakken. Det var ikke en enste liten tråd igjen da middagen var over. Yngstejenta sa hun hadde trodd det skulle smake rart siden det var bilde av persillerot på pakken, men at det ikke gjorde det, og hun spurte om vi kunne ha sånn til middag dagen etter også…

Så da blir det gjenkjøp av grønnsaksspagettien da. -Fin nyhet, denne må dere prøve.

Gjenkjøp: Ja