Drumchick Squashies fra Swizzels

Frivillig, ubetalt reklame

Vi nærmer oss påske og jeg er selvfølgelig klar for å teste påskesnop. De siste årene synes jeg ikke det har kommet så mange typiske sesongnyheter til påske, derfor var denne sjokkselgeren med Drumchick Squashies fra Swizzels et gledelig syn i forrige uke.
For et artig ordspill. De originale posene inneholder jo Drumsticks i ulike smaksvarianter, mens disse altså har fått den treffende påskevrien Drumchick. Og for noen søte små kyllinger. Det er lenge siden jeg har sett så sjarmerende utforming på godteri. Hver lille enhet er tofarget, orange og gul enten den ene eller andre veien, og og hver kylling har øyne, nebb, vinger og føtter.
Men det hjelper ikke å se bedårende ut om ikke smaken er god. Det er jo ingen som setter fram ei godteskål til pynt.
På posen står det at kyllingene har smak av appelsin og ananas, og jeg håpet så inderlig at jeg skulle kjenne den smaken. Synes vanlige Squashies bare er sånn passe okay, de har litt for mye syntetisk fantasismak for meg, så hvis disse egentlig smakte mest som dem vill jeg blitt litt nedtrykt. Men her hadde vi ingenting å frykte. Disse var knallgode! Virkelig. Appelsinsmaken dominerte uten tvil, men det var ikke for sterkt. Det var akkurat passe syrlig og citrusaktig, og gjorde at totalen ble mer frisk enn kvalmende slik annet skumgodt noen ganger kan være. Om man bet av bare litt av det gule på en kylling, var det mulig å kjenne igjen ananasen også, men sammen med appelsinen druknet nok identiteten i den smaken litt. Tenker den fungerte mer som en slags utjevnende demper, og gjorde helheten veldig, veldig god. Konsistensen var som hos vanlige Drumstick Squashies. Ikke helt skum som i marshmallows, men heller ikke gele. En god, småseig kombinasjon. Perfekte, mente eldstejenta.
Nå om dagen blir det av naturlig årsaker svært få turer i butikken, men om jeg ser posene igjen skal jeg definitivt kjøpe flere. Begge barna syntes også de var fantastiske, og ba om å få en hel pose hver i påseeggene sine. Jeg fant dem på Kiwi, men vil tro at de er i salg flere steder nå som påsken ikke er langt unna. Disse kan jeg som dere skjønner trygt anbefale. 🐥

Gjenkjøp: Ja

True Style Potato hamburgerbrød fra Hatting

Frivillig, ubetalt reklame

Hamburger er noe jeg stor sett spiser om sommeren. Det kjennes alltid helt naturlig å slenge noen burgere på grillen, ikke fullt så naturlig å legge de samme kjøttstykkene i steikepanna. Vet ikke helt hvorfor. Heldigvis har Meny innimellom tilbud på ferdigstekte karbonader, – og baconburgere og da pleier det å bli en hamburgermiddag på oss allikevel. Selv om det er vinter. Et slik tilbud dukket opp nå for ikke så lenge siden, og vi benyttet anledningen til å teste en nyhet fra Hatting. True Style Potato hamburgerbrød.
Dette er hamburgerbrød bak med potet. Jeg syntes det hørtes veldig snålt ut til å begynne med, men i og med at brødene så ut som helt ordinære hamburgerbrød kjøpte jeg ei pakke. Har forresten bare sett dem på Rema, og det er en egen Remapris trykket på emballasjen. Gjetter at det foreløpig er et kjedespesifikt produkt.
Synes hamburgerbrødene både så ut og kjentes som andre, lyse hamburgerbrød. Barna var veldig skeptiske da jeg sa de inneholdt poter, men siden de så ytterst normale ut, gikk de med på å gi dem en sjanse.

Brødene var nok ganske nybakte da jeg kjøpte dem. Det ville derfor vært rart om de hadde vært tørre. Allikevel syntes vi de kjentes uventet mjuke og ferske. På nettsiden til Hatting står det nettopp at poteten bidrar til å gi en spesiell luftig struktur, og at brødet blir ekstra mykt og saftig. Akkurat slik de kjentes. Var det tilfeldig? Vanligvis er jeg ganske avventende og skeptisk til produsentenes egen lovprising, men her er de inne på noe. Hamburgerbrødene var gode de. Jeg klarte ikke å kjenne at smaken skilte seg noe særlig fra andre lyse hamburgerbrød, det må jeg innrømme. Det var nok mest den ferske konsistensen som imponerte. Men de smakte ikke noe dårligere enn andre brød heller heller. Og man kunne i alle fall ikke kjenne noe potetsmak. (Til barnas store lettelse.)
Det ble en fin hamburgeropplevelse, årstiden til tross.
Synes dette var en fin nyhet. Ikke noe innovasjon, kun en variasjon av et allerede eksisterende produkt, en ny oppskrift, men det er artig med alternative ingredienser som kan bidra til å løfte et inntrykk.
Det kan godt hende jeg kjøper disse hamburgerbrødene igjen når grillen har kommet frem. 

Gjenkjøp: Gjerne det 

Pæreis Drops fra Candy People

Frivillig, ubetalt reklame

I høst kunne Candy People ønske Sandwichen velkommen ut av fryser’n, da de lanserte posen med de fantastisk gode Original Sandwich Bites. (Innlegg her.) Nå har de sluppet en fryst godbit til ut i romtemperatur. Og denne gangen er det smaken av pæreis vi skal få glede oss over. Nylig fanget nemlig en svært grønn liten pose i godtehylla på Meny min oppmerksomhet, og den inneholdt Pæreis Drops.

Jeg er egentlig ikke så glad i frukten pære, men synes ironisk nok at kunstig fremstilt pæresmak er ganske godt. Dermed var jeg så klart spent på hva Candy People har klart å få til her. Syne det var et kult smaksvalg på en nyhet.

Dropsene var utrolig grønne. De så nesten ut som små uploerte smaragder. Jeg syntes ikke det duftet noe særlig ut fra posen, dermed var det bare å smake for å danne seg et inntrykk. Må forresten ta med at disse dropsene skal være veganske og at de er laget uten palmeolje. Det er fint.

Pæresmaken traff meg med en eneste gang. Det er ingen tvil om hva de smaker. Jeg synes de kjentes som pærevarianten av bringebærdrops, om dere skjønner hva jeg mener. De var ikke overveldende søte, heller mer friske og syrlige, men vet ikke om jeg først og fremst tenkte på pæreis. Vil nok heller si pæredrikk, siden jeg synes litt av friskheten, sødmen og selvfølgelig kulden fra pæreis manglet. Men det smakte godt, og dropsene hadde akkurat passe størrelse og fasong. Når man kommer inn til midten eksploderer en liten kjerne av surt pærepulver, og det ble litt voldsomt for meg. Det var så surt at jeg måtte rynke fjeset litt, og det forstyrret litt den behagelige pæreinntrykket jeg hadde kjent mens dropset hvilte i munnen. Men greit nok, pulveret forsvant ganske fort, og da var det fristende å bare putte innpå et drops til for å få tilbake den behagelige munnfølelsen.

Som dere skjønner var pæreisdropsene gode, men jeg ble ikke ikke like ubetinget begeistret for disse som jeg ble for Sandwich Bites’ene. Men det er jo også to ulike godteriprodukter, hvert til sitt bruk. Dette her blir nok ikke et noe jeg kommer til å kjøpe ofte, men en pose i bilen eller på jobben innimellom ser jeg absolutt ikke bort i fra. 💚

Gjenkjøp: Av og til

Kjøtt & Grønt Kjøttdeig fra Gilde

Frivillig, ubetalt reklame

Gilde har kommet med en liten serie kjøttprodukter tilsatt grønnsaker til dette slippet. Kjøtt & Grønt heter den. Foreløpig finnes det to sorter pølser og én kjøttdeig, og vi prøvde sistnevnte til taco’n på fredag.
(Jeg kjøpte den på Rema 1000.)

Jeg må si jeg synes dette er produkter med høy aktualitet. For oss som vet vi bør kutte ned på kjøttforbruket, men fortsatt sliter litt med vegetaralternativene, er det fint at noen hjelper oss litt på veien og tilbyr en hybridløsning. Produktene har litt ulik andel grønnsaker, og kjøttdeigen skal inneholde 50 % grønnsaker, og nesten 50% mindre fett enn vanlig kjøttdeig. Grønnsakene som er brukt er kikerter, paprika og kidneybønner, og de resterende 50% er storfekjøtt. En blanding som uten tvil virket perfekt til taco.

Det duftet ganske tydelig paprika da jeg åpnet emballasjen. Vi kunne også se de små paprikabitene stikke ut fra massen. Konsistensen var litt seigere og mer deigete enn vanlig kjøttdeig, noe som merktes godt da jeg hadde lagt klumpen over i steikepanna for bruning. Den minnet egentlig veldig om disse vegetarvariantene jeg har forsøkt tidligere. Som vanlig brukte jeg Hackiten min, men deigen delte seg ikke like fint som ellers. Bitene jeg hakket opp hadde en tendens til å heller klistre seg sammen med andre klumper igjen, og satte seg fast på selve Hackiten. Bruningen tok dermed litt lengre tid enn vanlig. -Ikke noe problem, jeg hadde det ikke travelt.

Etter hvert ble den gjennomstekt, og vi tilsatte kryddermix og lot den putre som vanlig. Så var det spisetid.

Det første jeg kjente kjente var bønnene. Den karakteristiske smaken og tørrheten kunne faktisk anes gjennom alt det andre tilbehøret. Paprikasmaken var også tilstede, og egentlig passet sammensetningen veldig bra til taco. Jeg synes kjøttdeigen hadde et naturlig preg av tex-mex. Hvordan den vil gjøre seg i andre kombinasjoner vet jeg ikke, men det finnes sikkert flere retter hvor smaken vil komme til sin rett. Barna godkjente også smaken ganske umiddelbart. Begge påpekte imidlertid at konsistensen var veldig vegetaraktig og litt bløtere og slappere enn ordentlig kjøttdeig. -Men det gjorde ikke noe, siden man uansett fyller lefsene med så mye forskjellig.

Her er ei lefse in the making, jeg glemte i farten å ta et bloggvennlig bilde når alt fyllet var lagt på.
Jeg synes dette var en fin og diplomatisk nyhet fra Gilde. Et bra overgangsprodukt når man helst vil spise kjøtt, men øver seg på å spise mer plantebasert. Jeg må innrømme at jeg synes pølsevariantene i samme serie ser ordentlig grå og stusslige ut, men har uansett bestemt meg for å gi dem en sjanse også.
-Og denne pakken med kjøttdeig, den kjøper jeg lett igjen.

Gjenkjøp: Ja

Werther’s Original Caramel Popcorn

Frivillig, ubetalt reklame

En av de første nyhetene som dukket opp til dette lanseringsvinduet, som jeg virkelig fattet interesse for, var Werther’s Original Caramel Popcorn. Jeg tror også det må være produktet flest har bedt meg om å teste til dette slippet. Jeg så posene på Meny allerede i uke 7, og nå har jeg endelig fått smakt.

Det finnes to varianter, en Classic og en Brezel. Posen som heter Brezel har avbildet en liten saltkringle, noe jeg egentlig trodde het pretzel, men etter litt googling fant jeg ut at brezel er et tysk navn. Og når jeg tenker etter så er jo Werther’s Original et tysk merke; Werthers Echte. Mysterium oppklart.

Vi smakte først den originale, Classic. Jeg åpnet posen og trakk forsiktig inn duften av vanlig popcorn, lett akkompagnert av en søt karamellaktig eim. Jeg syntes nesten jeg kunne kjenne igjen den originale Wertherslukten, noe som ga håp om et autentisk produkt. Og det var det virkelig. Det smakte som ordentlig vellaget popcorn, uten noe brent eller slike ekle løse kornskall, og alle var dekket av et lett knasende lag karamell. Syntes virkelig det var et kvalitetsprodukt, og satt igjen med følelsen av å ha fått det jeg var lovet. -Men det var også fryktelig søtt. Gosh, jeg kjente nesten sukkeret grave seg ganger i jekslene mine. For meg egner slik karamell seg best til å suge på, ikke tygge. Etter 4-5 stk var jeg egentlig fornøyd, og begynte å se meg om på bordet etter noe salt for å utligne det søte. Barne ble heller ikke særlig begeistret, så skåla ble stående nokså urørt utover kvelden.

Varianten med Brezel overrasket litt. Jeg hadde sett for meg en annen vri på karamellsmaken, at man bare skulle kjenne innslag av saltkringle i den, men her fulgte det jo med fysiske små kringlebiter. Joda, jeg så at det var avbildet noen kringler på emballasjen, men jeg trodde det mest var en illustrasjon for å symbolisere hvilken smak man kunne forvente. Ikke at man faktisk fikk med slike biter. Det var ikke mange kringler i posen altså, kanskje to hele til sammen, og også de var innsauset i karamell, men allikevel satte de sitt preg på totalopplevelsen av smaken. For min del på en positiv måte. Jeg vet ikke om smaksammensetningen egentlig også er en annen, men jeg tror det, for popcornet kjentes ikke riktig like søtt som classicvarianten. Innimellom merket jeg noen tydelige, og svært velkomne saltkorn også, og dermed ble ikke behovet for noe annet ved siden av like sterkt. Disse var også veldig søte, så jeg orket ikke så veldig mange flere av denne varianten heller, men om jeg skulle valgt en fremfor den andre måtte det blitt denne. -Det hadde jeg ikke trodd i forkant.

Selv om dette nesten ble på grensen til kvalmende søtt for meg, vil jeg karakterisere det som et kvalitetsprodukt. Det er åpenbart ikke fremstilt i en shady bakgård. Videre ville jeg gitt 10 av 10 poeng for samsvar mellom forespeilet og faktisk produkt. Man kjenner den ekte smaken av Werthers i karamellen med en gang, og selve popcornet inni var delikat og lett. Det er ikke produsentens feil at jeg fortsatt foretrekker mine Werher’s Original i dropsform.

Tenker det skal bli spennende å se hvor lenge posen blir å finne i dagligvarebutikkene. Frem til nå vet jeg at mange har kjøpt dem på butikker som Normal, i Sverige eller bestilt på nett. Vil de selge nok til å forsvare hyllecentimeterne de har fått hos Meny? Vi får vente og se. 😊

Gjenkjøp: Nei

Godt & Blandet Fizzy Pop & Co fra Malaco

Frivillig, ubetalt reklame

Til glede og begeistring for oss godtemumser kommer det alltid masse nytt snop når det er produktslipp. En av posene som har dukket opp denne gangen er Godt & Blandet Fizzy Pop & Co fra Malaco.

Den originale Gott & Blandat er noe av det beste snopet jeg vet. Særlig de man får kjøpt i løsvekt. Da er bitene så store og gode. De pleier å selge dem på Europris, og de Europrisbutikkene som ikke har tatt dem i sortimentet sitt må bare skynde seg og bestille med en gang.

Bitene i denne posen er så klart litt annerledes. Det skjønner man allerede av navnet, og det kan sees gjennom det lille vinduet i emballasjen. Her får man både gelebiter og skumbiter, med ulik farge, fasong og konsistens. Alle har et lag med kandering på utsiden, altså slik surt sukker, og surhetsgraden varierer litt mellom de ulike sortene.

De ruterformede bitene var de sureste. De hadde ganske tydelig ulike smak etter farge, men alle var like sure. Hjelp. Jeg klarte bare noen få, mest for å ha smakt, men yngstejenta spiste dem glatt. Nesten uten å måtte rynke fjeset. Jeg likte best de ensfargede skumfigurene. Også de hadde ulike smaker, men kanderingen var mer finkornet, og surhetsgraden noe mindre enn hos gelerutene. De rosa og blå små flaskene var nok de mest fizzy og brusende bitene. Det var også disse som kjentes både mjukest og ferskest av alt i posen. Smaken på disse kjenner dere fra før, – skikkelig barnlig tutti frutti.

Selv om vi tømte skålen ganske kjapt, ble ikke dette noe ny favoritt hos meg. – Men jeg tror egentlig ikke jeg er i målgruppen heller. Yngstejenta mente imidlertid at det absolutt måtte bli gjenkjøp, så om jeg kjøper den blir det nok først og fremst til henne. Eldstejenta er ikke så glad i surt godteri, så hun nøyde seg med noen få biter, og mente de var helt allrighte.

Alt i alt synes jeg dette var en fin blanding for dem som er glad i det sure. Kanskje de som er viderekommende innen surt snop ville ønsket seg enda mer futt og spenst, men for oss holdt det i massevis. Tenker posen er et verdig medlem i Godt & Blandetfamilien, og gjetter at den blir værende en stund.

Gjenkjøp: Ikke til meg selv

Lårfilet røkt paprika fra Prior

Frivillig, ubetalt reklame

I min sedvanlige jakt etter nyheter her tidligere i uken, fant jeg denne pakken med Lårfilet røkt paprika fra Prior på Meny. Den må da være ny nå.

Det har egentlig forundret meg litt de siste årene at Prior ikke har kommet med flere, spiseklare produkter. Fra mitt forbrukerperspektiv virker det som om pakningene fra Den Stolte Hane dominerer i akkurat den kategorien. De har jo i hvertfall utrolig mange varianter.

Jeg kjøpte i alle fall den spiseklare Lårfileten, og satset på at den var god. Paprika er en smak som nesten alltid er bænkers. (Har man lov til å skrive det ordet?)

Jeg varmet de fleste stykkene jeg tenkte å spise i stekeovnen, men smakte også noen kalde biter rett fra pakken. Greit å vite om begge måter funker.

Det duftet i hvertfall helt OK, og jeg var nesten sikker på at jeg visste hvordan det kom til å smake.
-Men jeg tok litt feil. Jeg syntes ikke krydderet smakte sånn røkt paprika jeg hadde forestilt meg, eller håpet. Det hadde en slags ukjent sting, noe som minnet om et eller annet utenlandsk. Først tenkte jeg indisk, men det var ikke helt det heller. Krydderet inneholder chili, men det var ikke egentlig chiliassosiasjoner jeg fikk. Selv om det sikkert er nettopp chilien som sørget for det litt uventede inntrykket. Uansett, opplevelse stemte ikke helt med forventning, og jeg kommer dessverre ikke til å kjøpe pakken igjen. Kjøttet var mørt og saftig, ikke noe å utsette der, det var bare at krydderet smakte litt for unorskt for min gane og snevre preferanser. Og det var ganske MYE krydder på noen av bitene.

Selv om dette ikke var et produkt helt i min gate setter jeg alltid pris på nyheter fra Prior. Håper det kommer mer lårfilet med andre kryddersmaker også etter hvert. Jeg er klar for å bli positivt overrasket neste gang.

Gjenkjøp: Nei