Dagligvarebloggen

Drikke

1 2 3 10

Champ X og Singo X fra Grans

Det var ikke bare ny snacks vi testet til ESC forrige helg. Vi benyttet anledningen til å smake litt passende drikke også.
Som jeg har skrevet her tidligere bruker jeg en del brus fra Grans, særlig når jeg skal ha besøk, og nå hadde det faktisk kommet litt nytt fra dem på Rema. Både champagnebrusen og sitronbrusen deres som sukkerfri variant.
Champ X og Singo X. (Så får dere korrigere meg om disse evt. ikke er nye.)

Vi smakte Singo X først, mest som en leskedrikk litt tidlig på ettermiddagen.
Jeg ble nesten litt nostalgisk da jeg tok den første slurken. Den smakte veldig likt den vanlige Singoen synes jeg, men man kunne ane en liten slapphet, slik lightbrus ofte har. Dermed kjentes smaken nesten som «sukkerdrikken med sitron», eller sitronbrusen av ukjent merke jeg fikk av slekta på Vestlandet da jeg var liten. Artig. Den stakk ikke riktig like mye i munnen som vanlig sitronbrus med sukker og kraft pleier å gjøre, men forskjellen var minimal. Uten tvil kjempefint for alle som gjerne synes brus blir for sterkt, kanskje bitte litt nedtur for de som liker ordentlig futt og masse bobler. Eller kanskje jeg bare var litt uheldig med akkurat den ene flaksen? Både den ene venninnen min og Mamma som tilfeldigvis var innom likte den godt. Ingen av dem tenkte over at det faktisk var en variant med kunstig søtning. Smaken var veldig autentisk og jeg kunne nok lett ha vennet meg til å drikke den om jeg hadde gått inn for det. Allikevel satt jeg igjen med et inntrykk av at det manglet ørlite grann snert og piff, dermed blir det nok ikke helt førstevalget mitt om det først og fremst er meg selv jeg handler til. Om det derimot kommer gjester jeg vet ikke vil ha så mye bobler stiller det seg annerledes. Og sånn totalt sett var den absolutt ikke dum.

Så var det champagnebrusen, Champ X.
(Og nei, ingen får meg til å kalle det sjampanjebrus. Det gjør vondt i øynene når jeg ser det på trykk. Rent visuelt støy.)

Og her synes jeg det var mer liv. Både futt, piff og fres. -Eller nok kullsyre om man skal si det mer nøkternt. Jeg kjente heller ikke umiddelbart at det var lightbrus, så denne kunne man lett lurt meg til å tro det var vanlig sukker i. Ikke at det er noe mål i seg selv, men den vanlige med sukker er jo referansesmaken her. Jeg synes det smakte ordentlig, barnlig champagnebrus, noe jeg alltid har likt godt. Nam. En av venninnene mine, som faktisk ikke hadde drukket det i store mengder i barneselskapene opp gjennom i barndommen, mente det smakte alt for ubestemmelig og for mye tutti frutti, men det er jo akkurat slik den skal smake. Det er en barnevennlig festsmak, og det liker jeg. Ekstra festbrus, som yngstejenta kalte det.

Nå blir dette kanskje litt urettferdig mot Singo X, men jeg er veldig glad i champagnebrus i utgangspunktet, og når jeg da presenteres for en variant som innfrir både på lukt, futt og smak, selv om det er en lightvariant, blir begeistringen automatisk hakket større enn den ble for sitronbrusen. Som heller var mer behagelig og leskende som en tørstedrikk på terrassen.

Ikke så mye mer å si om disse her, annet enn at jeg som vanlig ønsker nye varianter velkommen i butikkene. Jeg er alltid positiv til bredere utvalg uansett varegruppe. Utover det vet dere hvordan både sitronbrus og champagnebrus smaker. Begge var kanskje litt dauere enn originalene sånn på slutten av flasken, når de var blitt lunka og det bare var små skvelper igjen nederst, men noe annet kan man vel nesten ikke forvente. Jeg synes forresten det gjaldt sitronbrusen i litt større grad enn champisen.

Når det gjelder gjenkjøp, så sier jeg ikke nei til noen av dem. Kan helt fint velge begge igjen. Hver til sitt bruk og sin gjeng.

Gjenkjøp: Svært sannsynlig 

 

FUN Light Strawberry Passion

Jeg syns alltid det er gøy å se hva som blir årets smak fra Fun Light. Blir det en ren smak fra en konkret, eksisterende frukt, eller en mer syntetisk og kreativ kombinasjon?
Årets variant er kanskje noe midt i mellom. Den heter i alle fall Strawberry Passion.

En drikk med lidenskapelig smak av jordbær ville man i utgangspunktet tro var ordentlig rød, sant? Men ikke denne her. Den har en fin orange farge, spesielt når den er utblandet. Første gang jeg smakte den, fikk jeg den servert fra en fullblandet karaffel, og det så faktisk utrolig lekkert ut.

Smaken er litt ubestemmelig synes jeg. Man kjenner jordbær, ja, men mest som en ettersmak etter noe som smaker fruktig og eksotisk. Den er ikke som «vanlig» jordbærsaft for å si det sånn. Men det er vel der passion-delen kommer inn. Jeg kunne f.eks fint trodd saften inneholdt appelsin, pasjonsfrukt eller en slags blanding av mange tropiske frukter, men det er litt vanskelig å konkretisere eksakt hva man kjenner. Den er uansett veldig god, og jeg antar at den smaker leskende og forfriskende i sola til sommeren. Yngstejenta syntes den var supergod, og jeg kan forstå. Smaken er ganske barnevennlig. Når jeg tenker etter minner den litt om slike hvite fruktkarameller med jordbærsmak. De som er pakket inn en og en. Man kjenner noe av det samme syntetiske elementet. -Fortsatt godt altså.

Strawberry Passion vil nok aldri klare å ta plassen fra gul saft her i huset. Det er og blir favoritten. Men som en variasjon innimellom kan vi gjerne ha den. Tror nok det blir et og annet gjenkjøp.

Gjenkjøp: Noen

Tinemelk med kaffe og kakao

Da var det hverdag og på høy tid å poste noen innlegg igjen. Det var ikke helt planlagt å ta så lang påskeferie fra bloggen, det bare ble sånn. Alltid godt med litt fri.🙂
Men selv om det har blitt ei ukes skrivepause har jeg så klart smakt en og annen nyhet. Og blant dem er en av de to nye melkesortene med smak fra Tine; Melk med kaffe og kakao.

Som dere vet er jeg ikke så glad i sjokolademelk. Jeg er heller ingen kløpper til å drikke iskaffe, men synes det er OK en gang imellom. Jeg var derfor ganske spent på om jeg kom til å like denne eller ikke. Utgangspunktet var jo ikke det aller beste.

hjemmesiden sin beskriver Tine dette som en frisk og lettdrikkelig melk med lavt fettinnhold, uten tilsatt sukker. Den har bare et naturlig innhold av sukker fra selve melken. I tillegg er den laktoseredusert og tilsatt vitamin D. Hørtes jo bra ut.

Det duftet mest melk og litt kaffe da jeg snuste ned i kartongen. Innslaget av kakao kjente jeg foreløpig ikke noe til, men antok at det ville merkes så fort jeg tok en slurk.
Så fylte jeg opp glasset og smakte forsiktig. Og har du sett – her ble jeg faktisk positivt overrasket. Konsistensen var tynn og fin som hos vanlig melk, ikke tykk som Biola eller drikkeyoghurt om noen skulle tro det. Bra.

Synes ordet frisk virker litt malplassert i beskrivelsen av kakao og kaffe, men mangler et mer dekkende uttrykk. For smaken, eller i alle fall inntrykket var ganske friskt. Det smakte kald melk og det smakte iskaffe. Men ikke sånn alt for søt iskaffe, – selv om det var en slags undersmak av kakao tilstede. Jeg synes egentlig den minnet om den orange iskaffen fra Tine, men siden denne her ikke kjentes like søt var det ikke en smak som ga dårlig samvittighet eller følelsen av å skeie ut. Om dere skjønner hva jeg mener. Men selv om den ikke var så søt var det noe mildt sammen med det friske. Kanskje det kom fra den mindre tydelige kakaoen? Melken smakte i alle fall hverken for strengt eller for voksent selv om man kjenner mye mer kaffe enn kakao.
Medsmakeren min syntes den var kjempegod. 🙂
Hun drikker mye mer både iskaffe og vanlig kaffe enn meg, så jeg tenker at uttalelsene hennes i dette tilfellet kanskje bør vektlegges mer enn mine.

Som jeg har skrevet før setter jeg pris på stadig flere valgmuligheter til oss forbrukere og synes således dette var et spennende produkt. Siden jeg er mest glad i vanlig melk kommer jeg nok ikke til å kjøpe kartongen fast framover, men kan godt handle den inn f.eks når jeg får gjester til lunsj.
Det blir interessant å se om det er et produkt som vil vare. Folk liker jo iskaffe så jeg har trua. 🥛☕

Gjenkjøp: Kanskje

Infuso Raspberry & Pomegranate fra Twinings

For noen uker siden så jeg en hel ny serie med te fra Twinings på Coop Mega. La dem ut på Snap, men ser at jeg dessverre glemte å ta et vanlig bilde. Serien heter i alle fall Infuso, og inneholdt utrolig mange varianter. Jeg drikker ikke voldsomt mye te, så jeg skal ikke påstå at absolutt alle smakene er nye nå, men det så da unektelig slik ut. Kan ihvertfall ikke huske å ha registrert akkurat den serien før. (Dere får korrigere meg om jeg er helt på bærtur her.)

For det meste så det ut til å være smakskombinasjoner av frukt og urter, og nå i helgen prøvde jeg en med bringebær og granateple; Raspberry & Pomegranate.

Synes det duftet veldig vennlig og fruktig da teposen kom i kontakt med vann. Og for en lekker farge. Flott, klar rød som gele i et barneselskap!

For meg som ikke er sånn genuint begeistret for «vanlig» tesmak, og som stort sett velger fruktte de gangene jeg drikker te istedenfor kaffe, var dette helt flott. Det smakte nesten som varm, rød saft. Et slags voksenalternativ til toddy. -For dem som ikke er så glade i solbærsmak. Den minnet meg egentlig om en annen te, men jeg klarte ikke helt plassere hvilken. Nype og et eller annet muligens? Jeg er ikke sikker. Jeg syntes i hvertfall smaken var god. Fruktig uten å være for søt, og jeg kjente et litt syrlige sting fra granateplet.

Jeg var sammen med noen venninner i smaksøyeblikket, og flere av dem prøvde også denne her. Og der var meningene litt delte. De mest avanserte, garvede tedrikkerne ble ikke så imponerte. De likte fargen, og den var virkelig nydelig, men smaken ble for «tam og slapp». «Mye frukt og lite ordentlig te», var kommentaren. Ja ja, man må trolig sette mest pris på koselig fruktte for å falle for denne her da. Det er kanskje ikke helt innertier for de som sverger til de svarte eller grønne sortene. Så vet vi det.

Jeg må nesten ta med at Infusoserien har 100% naturlige ingrediensene, og at den er helt koffeinfri. Altså kan man fint nyte en kopp litt utpå kvelden. Og jeg kan faktisk tenke meg å kjøpe denne smaken igjen. Jeg har imidlertid skjønt at det ikke kan være den eneste sorten jeg har å sette fram om jeg skal tilby gjester en kopp te. Det kan være greit å ha et mer «vanlig» og «ordentlig» alternativ i tillegg. 🙂

Gjenkjøp: Kan godt hende

Pepsi Max Ginger

Jeg har fått både tips og spørsmål om det kommer innlegg om den nye Pepsi Max Ginger. Og til det kan jeg svare klart nei.

Jada, jeg har for lengst sett flaskene i butikk, men kommer ikke til å kjøpe. Jeg smakte og skrev om den i fjor sommer etter å ha kjøpt den i Sverige, og kommer aldri til å bruke penger på den igjen. Liker ikke smaken av ingefær så alt for godt, så utgangspunktet var kanskje ikke det beste…

Innlegget ligger her.

🙂

Litago smak av Kanelsnurr fra Tine

I går var det gøy å lete etter nyheter. Som dere kanskje så på Snap (-til tross for den dustete oppdateringen) fant jeg litt her og litt der, og jeg regner med at mer vil dukke opp i uken som kommer. Veldig gøy å endelig ha mye å skrive om igjen.

På Narvesen fant vi vinneren av høstens Litagovalg; Litago smak av Kanelsnurr fra Tine.

Kjøpte likegodt to, en til hver av barna, og krysset fingrene for at de ville falle i smak.

Synes illustrasjonen på kartongen var morsom. Den seirende Litago har fått en laurbærkrans av kanelbolle rundt halsen, og den fargerike konfettien som daler ned topper hele vinnerinntrykket. Artig. Det var også en liten vinnertekst på baksiden av kartongen.

Som dere ser valgte vi å teste sammen med noen ekte kanelsnurrer, eller skillingsboller som vi kaller det her i huset. Hva passet vel bedre?

Aller først måtte jeg ta det obligatoriske sniffet ned i kartongen. Hmm… Jeg syntes egentlig ikke du luktet noe særlig. Kjente en svak duft av lys sjokolade, og kanskje noe søt bakst i tillegg, men jeg måtte virkelig legge godviljen til for å merke det. Minstemor mente det luktet rart og litt godteri.

Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at melken skulle være hvit. Videre trodde jeg den skulle smake ren kanelsnurr. Jeg fikk meg derfor en liten overraskelse når jeg så at fargen var brun og at smaken var kombinert med sjokolade. Jaja, da var det bare å omstille seg og ta en smak.

Egentlig smakte det ikke så veldig mye. Jeg kjente først lys, litt svak sjokolademelk, og så, mer som en ettersmak, en noe beskjeden kanelsnurr. -Sjokolade med kanel, kom det fra suffløren i sofaen. Mest sjokolade og litt kanel.

Etter et helt glass ble det på grensen til kvalmende, så hverken jentene eller jeg kunne klart en hel kartong av denne. Eldstejenta mente det egentlig var best å holde seg til vanlig skolemelk, til tross for at hun stemte iherdig på kanelsnurrsmaken i hele høst. Minstemor ville helst valgt vanlig sjokolademelk.

Veldig moro å ha smakt denne her, det er definitivt den mest spesielle melkesmaken jeg har hørt om. Kult og dristig gjort av Tine å lansere den. Blir artig å høre hvilken mottagelse den får i ukene som kommer, og å se om folk velger å kjøpe den flere ganger eller stopper etter første kartong.

Gjenkjøp: Tror ikke det

Fuze Tea Fersken og Hibiskus

I det siste har jeg flere steder lest om denne isteen, Fuze Tea, fra Coca-Cola som nå lanseres i Norge. Kult navn, Fuze -som i fusion. Isteen har visstnok eksistert ute i den store verden ganske lenge, og nå er vi også så heldige å få slurpe den i oss. Så vidt jeg har forstått er The Coca-Cola Company og Nestlé ferdige med sitt samarbeid om Nestea-merket, som da Nestlé beholder, og dermed bruker Coca-Cola en egen istevariant i kampen om markedsandelene. Så klart.

Jeg er egentlig ikke så veldig glad i iste, men blir selvfølgelig nysgjerrig når det skrives og fortelles mye om et produkt. I tillegg drikker minstejenta gjerne iste når hun vil ha noe leskende, så da jeg nylig så disse flaskene pent oppstilt på Deli de Luca måtte jeg bare kjøpe.

Isteen finnes i følge hjemmesiden til Coca-Cola i fire smaker. Der jeg var hadde de to, og jeg valgte den med Fersken og hibiskus. De andre smakene er mango og kamille, en ren fersken og en med sitron.

Ganske så klassisk istefarge, det samme kan man si om duften. Jeg kjente mye fersken og i tillegg noe søtt og fyldig som jeg gjetter kom fra hibiskusen da jeg snuste inn fra flasken.

Smaken var ganske lik duften. Det smakte uten tvil fersken, på en ganske søt, Hariboaktig måte, (-altså slik som ferskengodteriet til Haribo gjør,) og jeg syntes faktisk inntrykket tenderte mot det kvalmende. Huff da. Drikken er søtet med både sukker og stevia og de kan absolutt ikke ha vært gjerrige på mengdene når de har stått og mikset. Det er fint å være raus altså, men mest er ikke alltid best.
Alt det søte gjorde at friskheten som skiller iste fra ordinær, varm te manglet, og etter noen få slurker var jeg fornøyd. Da fikk jeg lyst på et glass vann. Smaken var ikke vond, ikke misforstå, fersken er godt, men det ble litt mye av det gode. Jeg synes ikke den fungerte særlig som den tørstedrikken jeg ønsket den skulle være.  Yngstejenta ble heller ikke videre begeistret, det meste ble stående igjen i glasset hennes også. Vel, da har vi alle fall prøvd.

Denne blir det lett å motstå i fremtiden. Mulig jeg etter hvert gir flasken med sitronsmak en sjanse, men det blir ikke med det aller første. Designet på etiketten var heller ikke det sprekeste jeg har sett. Flaskene ropte ikke akkurat veldig høyt fra hyllen. Illustrasjonen minnet om et eller annet utenlandsk helsekostprodukt, eller en slags flaske med kunstig søtningsmiddel. -Men korkene var frisk og fine.

Det finnes så mange andre sorter iste i butikken, så akkurat denne kjøper jeg ikke igjen. Den smakte faktisk nesten bedre når den var blitt litt lunka, men det er ikke nok til at den blir et naturlig førstevalg.

Gjenkjøp: Nei, ikke denne smaken 

Julebrus X fra Grans

Hva gjør man når man blir bedt på ost & vin, men kjører bil? Jo man tar med en six pack med julebrus så klart.

Nå er det jo veldig mange julebrusvarianter på plass i butikkene, og flere produsenter kommer også med egen lightutgave. Det synes jeg er bra. Og så orker jeg ikke hive meg inn i, eller ta noe standpunkt i diskusjonen om man bør drikke brus med sukker eller kunstig søtning. Noen liker lightbrus, noen liker vanlig, og uansett hva man foretrekker setter jeg som forbruker stor pris på stadig bedre utvalg.

På lørdag prøvde jeg for første gang Grans sin Julebrus X uten sukker på boks.

Synes forresten det er så gøy at den kommer i boks. Det blir liksom en egen schwung over det. Husker jeg prøvde den «vanlige» julebrusen deres i boks i fjor, men light’en i boks er ny av året.

Først svar på det store fargespørsmålet. Var den rød som den «vanlige» eller hadde Grans slått til med en gul lightvariant? Vi diskuterte litt rundt bordet. Artig det der. -Det er virkelig delte meninger rundt hva som er best og hva som er ekte julebrusfarge. Nesten utrolig at det kan engasjere så mye.

Ingen overraskelse, brusen var klar og rød.

Det duftet klassisk julebrus og småkilte opp mot nesen da jeg løftet glasset for å lukte. Jeg hadde ikke drukket julebrus tidligere i år, så øyeblikket var nesten litt salig. Og smaken, den var helt fin den. Jeg ble ikke veldig overrasket, den kjentes akkurat slik rød julebrus pleier å gjøre og veldig likt Grans variant med sukker. Den hadde bra med bobler, men ikke så mye at det kjentes sterkt. Jeg merket egentlig ikke så mye til at det var lightbrus. I alle fall ikke så lenge den var kald. Sånn litt etter hvert, når den ble mer romtemperert syntes jeg den mistet litt av piffen. Da kom også lightpreget tydeligere fram. -Men så lenge man klarer å fullføre boksen før den blir lunka var den både leskende og absolutt duganes.

Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Jeg drikker både vanlig og lightbrus om hverandre og synes som nevnt det er stas med brus på boks. Fine var de også, boksene altså, forfriskende med en norsk nisse i tresko. 🎅🏻

Gjenkjøp: Gjerne

1 2 3 10