OsteCompagniets Salatost med Soltørket Tomat

Frivillig, ubetalt reklame

I går testet jeg en ny salatost. Jeg er veldig glad i salat om sommeren, og da selvfølgelig med ostebiter i, og innimellom er det fint å kunne variere litt bort fra mozzarellakulene og bitene med Apetina classic. -Selv om begge de også er nydelige i salatbollen.
Tine
sitt selskap OsteComapgniet har lansert to beger med Salatost til oss denne sommeren. En med smak av Urter & Hvitløk og en med Soltørket Tomat. Begge virket ganske fristende i ostedisken på Coop Mega, men etter litt vurdering fram og tilbake endte jeg opp med å kjøpe sistnevnte.
Osten er som dere ser oppdelt i terninger, og disse ligger sammen med små biter av soltørket tomat i en lake av rapsolje. I følge hjemmesiden til Tine er osten produsert i Selbu i Trøndelag og kan bidra til å heve smaken på paier, ris, couscous, supper og pizza i tillegg til salater. Hørtes lovende ut. Jeg krysset fingrene for små terninger med smaksmagi og gledet meg til salaten min.

Konsistensen var veldig lik disse fetalignende ostene som finnes i så mange varianter. Fast og fin uten å være hard, og det var renskårede biter som holdt fasongen godt. De smuldret altså ikke i stykker bare man kom borti med gaffelen. Puh. Jeg liker ikke når oljen/laken blir grumsete av små ostepartikler, så det satte jeg pris på. Smaken var ikke kraftig, men jeg vil si ganske tydelig. Helt klart ikke den mildeste salatosten jeg har smakt, noe som egentlig bare er bra. Den var ganske salt, en anelse skarp i smaken når jeg spiste terningene alene, men samtidig kjentes den litt dempet i munnen og ga lite ettersmak. I alle fall blandet inn sammen med kyllingen og grønnsakene mine. Hm, det virket nesten selvmotsigende, men dere skjønner kanskje hva jeg mener om dere smaker. Jeg vet ikke om selve osten skulle smake soltørket tomat, eller om bare de medfølgende tomatbitene skulle bidra til det inntrykket, men jeg synets uansett tomatsmaken var litt anonym. De faktiske tomatbitene hadde ikke spesielt dominerende tomatsmak de heller, men mulig det skyldtes at de fleste bitene var ganske små og dermed druknet litt i resten av salatingrediensene. Jeg syntes uansett osten var okay, og mye av boksen gikk med til måltidet.
Selv om jeg hadde satt pris på enda tydeligere smak, syntes jeg oppsummert dette var en helt all right salatost. En fin sommernyhet. Terningene bidro uten tvil til å gi måltidet mer snert og spiss, og man har jo muligheten til å styre intensiteten selv ved å øke eller begrense antall biter ost.
Tror nok jeg vil teste varianten med Urter & Hvitløk også etter hvert, så gjenstår det å se om den seiler opp som favoritt, eller om det helst blir gjenkjøp av denne med tomat.

Gjenkjøp: Kanskje  

Minipannekaker fra Eldorado

Frivillig, ubetalt reklame

Noen ganger blir jeg ganske overrasket over nyhetene som dukker opp i butikken. Tenker at produsentene lanserer produkter som dekker behov jeg ikke visste jeg hadde, og blir oppriktig imponert over kreativiteten. Veldig moro. (Ja, jeg er ganske lett å overbevise.)
Det var delvis slik da jeg så disse posene med små pannekaker fra Eldorado på Meny. Så klart. Slike minipannekaker man kan kjøpe på f.eks Burger King burde selvfølgelig være tilgjengelige i dagligvaren også. For lynrask oppvarming hjemme. Så enkelt og genialt!
Samtidig ble jeg litt undrende. Det var noe kjent her. Om ikke slike finnes allerede, har de i det minste vært tilgjengelige fra noen før? Lansert for lenge siden? Dette er ikke akkurat noe innovasjon nå, er det vel?
Er ikke det antatte behovet for små hjemmepannekaker identifisert og forsøkt dekket for lenge siden? Jeg tenkte så det knaket, og et nanosekund dukket Prior opp i bakhodet mitt. Jeg klarte allikevel ikke komme på noe helt konkret pakning, så mulig jeg husker feil. Noen som kan hjelpe meg?

Vel, jeg kjøpte i alle fall med meg ei pakke av Eldorado sine nå, og her for noen dager siden passet det fint å teste.
Posen inneholder 200 gram, og i vårt tilfelle var det 26 små fristelser. Det duftet veldig standard kjøpepannekaker av dem. Ikke spesielt overraskende.
Man kan enten varme dem i microen eller i stekeovnen, og etter kort tid er de klare til å inntas.
Jeg varmet våre i stekeovnen, og stusset et øyeblikk over eimen av eddik som sivet opp fra stekebrettet da jeg tok dem ut. Jeg ble en smule skeptisk, eddiksmak er jo ikke særlig godt, men det var heldigvis ingen grunn til bekymring. Ingen sur smak var å spore, jeg kjente bare gjennomsnittlige, anonyme pannekaker. Hverken mer eller mindre. Det var fluffy og fine i konsistensen, heldigvis uten å være svampete eller seige, men smaken gjorde ikke voldsomt inntrykk. På meg vel å merke. Begge jentene mine syntes de var kjempegode. Og når vi i tillegg strødde et lite dryss melis på dem, var det bare lovord å høste.
Det var ikke noe problem å få spist opp alle i pakken, og jeg måtte love at vi skulle kjøpe dem igjen. Jeg skjønner at jeg som voksen ikke er helt i målgruppen, og syntes det var gøy å se at de traff de som er yngre. Så da blir det nok gjenkjøp herfra i nær fremtid, og sikkert regelmessig så lenge produktet eksisterer.
Jeg har nok mine små tvil om pakken kommer til å vare i hyllene i veldig lang tid, men så lenge de er her skal vi støtte opp og kjøpe vår andel. 😊

Gjenkjøp: Ja

Yoplait Double 0% Sommersitrus

Frivillig, ubetalt reklame

Yoghurtutvalget i Norge synes jeg er bra. Veldig bra faktisk. Vi må spise noe enormt mye Yoghurt egentlig, siden det er marked for så ufattelig mange varianter. Det dukker jo nærmest ustanselig opp nye smaker og konsistenser. Moro for oss som liker yoghurt.

Selv om jeg liker å teste mye av det som kommer, er det ikke alle nyheter innen varegruppen jeg velger å kjøpe. Det rekker jeg nesten ikke. Men en variant som appellerte såpass mye til meg i forrige uke at jeg handlet den inn, er denne sesongvarianten fra Yoplait: Double 0% Sommersitrus.
Her er den på Coop Extra.
På pakken sto det at denne yoghurten skulle ha smak av appelsin, sitron og mandarin. Siden jeg er glad i friske, syrlige smaker tenkte jeg at den kom til å være veldig god. I tillegg var det allerede flere som hadde tipset meg om at jeg måtte prøve, så da var det ikke noe å lure på.
Jeg syntes det duftet litt fyldig, søtt og nesten vaniljeaktig da jeg tok av lokket. Hmm, ja ja, det behøvde ikke bety noe. Videre var det ganske mange små orange biter nedover i hele begeret. Det lovet bra. Alltid fint med noe som bryter den glatte konsistensen. Jeg innstilte meg på å kjenne masse appelsinsmak, men ble faktisk litt forbauset etter å ha spist første skje. Det smakte da veldig mye sitron? Og veldig lite appelsin og mandarin? Litt pussig siden man skulle tro at mandarin og appelsin sammen ikke ville bli så overkjørt av sitronsmaken, men det syntes jeg de ble. Litt dumt. Ut i fra emballasjen hadde jeg også dannet meg en litt annen forestilling om hvordan smaken skulle være, men den viste seg å være feil. Vel, sånt skjer.
Det var masse syrlighet, og jeg gjorde virkelig mitt beste for å venne meg litt til smaken. -Men jeg fikk ikke helt go’følelsen. Satt med inntrykket av at noen hadde tømt en skvett sitronbrus i yoghurten min. Eller at jeg satt der med rester av en slags drink. Det ble litt feil.

Konsistensen var heller ikke helt innertier for meg. Jeg har spist andre smaker av Double 0% før, så jeg var godt innforstått med at det ikke kom til å kjennes slik som de fyldige yoghurtene med sukker, men denne her ble for tynn, spinkel og glassaktig for meg.
Her blir det dessverre ikke gjenkjøp. For min del var det ikke nok samsvar mellom forventning og opplevelse, og sitronsmaken fikk meg til å tenke på veldig mange andre, ikke-spiselige typer produkter med sitron, noe som gjorde det vanskelig å nyte yoghurten. Hører imidlertid mange av dere synes den er veldig frisk og god, og det er fint. Da blir nok salget i sommer bra allikevel.

Gjenkjøp: Nei

Gifflar Choco Caramel fra Pågen

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg har aldri helt forstått folks begeistring for Gifflar. Synes stadig jeg ser disse posene i diverse sammenhenger, og tenker alltid at det da må være mye bedre med ordentlige kanelboller? Som man enten baker selv, eller kjøper hos en baker? Eller i en dagligvarebutikk? Ikke disse bitene med veldig lang holdbarhet, og tilhørende E-stoffer? (Og et snev av industrismak.) Visst kan de være gode, om man er heldig og får tak i en fersk pose, men man kan også ha uflaks og få noen riktig tørre eksemplarer. Jaja, smak og behag, og det er åpenbart mange som både liker og kjøper Gifflar. Veldig flott for Pågen.
Jeg registrerte selvfølgelig at det for noen uker siden dukket opp en ny Gifflarvariant i butikkene. Med smak av sjokolade og karamell. Jeg tok et bilde, tenkte «artig», og ruslet videre. Tenkte at selv om det var spennende ble det nok ble for mye av det gode, og jeg hadde ikke sånn voldsomt lyst til å teste den. Men så dukker det opp situasjoner, avgjørelser revurderes, og vips ble det testing allikevel. Pussig det der.
Det luktet søtlig, på grensen til kvalmende da jeg åpnet posen. Vet av erfaring at ikke det behøver bety noe for smaken, så jeg tok optimistisk en godt jafs og begynte å kjenne etter. Det smakte veldig Gifflar, men på en litt uekte måte. De kjentes ikke helt slik jeg umiddelbart forventet, selv om mye av inntrykket var som antatt. Sjokoladesmaken var tilstede, nesten som et slags sjokoladepålegg, men karamelldelen var noe mer diffus. Merket den som noe søtt attåt, som på sin måte bidro til helhetsinntrykket. Deigen smakte slik de vanlige Gifflene gjør, men allikevel synes jeg ikke alle smakene harmonerte så godt sammen som de burde for at dette skulle bli en vinner.
Jeg klarte ikke helt bestemme meg for hva jeg syntes sånn oppsummert. De var ganske all righte, og plutselig hadde jeg spist tre stykker, men brått ble det for mye av det gode. På alle måter. Jeg skal medgi at størrelsen pr. enhet kan være praktisk, og sånn sett egner posen seg greit f.eks i sekken på tur når flere skal dele, men jeg hadde nok da valgt den originale sorten med kanel i svingene fremfor denne med sjokolade og karamell.
Vet ikke om dette er en variant som selges kun en begrenset periode eller om det er et langtidsprodukt, men jeg synes som alltid det uansett er moro at vi får prøve. Bra at nye smaker også blir lansert i Norge, særlig nå når det er dårlig med handling i Sverige for en stund.
Hos oss blir det dessverre ikke gjenkjøp, men har skjønt at flere får vann i munnen bare de ser bilde av posen her. Kos dere!  🙂

Gjenkjøp: Nei

Gresk Gourmet Yoghurt Pavlova fra Synnøve

Frivillig, ubetalt reklame

Mai må jo være pavlovamåneden fremfor noen her i landet. Det er akkurat som om vi får et eget sug etter denne lette ballerinainspirerte fristelsen i takt med at løvet spretter og fuglene kvitrer. Deilig.
I den anledning har jeg testet en sjelden utgave av Gresk Gourmet Yoghurt Pavlova fra Synnøve. Den kom til slippet nå i uke 18, og jeg kjøpte den på Coop Extra.

Dette er et lite beger fyldig gresk yoghurt med jordbærsmak, og i lokket får man mange små biter av marengs. For en nydelig liten idé. Det kunne jo ikke bli feil.

Egentlig begynner jeg å bli litt oppgitt over alle de ulike yoghurtvariantene som dukker opp til hvert bidige slipp. Den ene mer kreativ enn den andre. Det er alle slags tykkelser, smakssammensetninger og toppinger, og noen i en slags kombinasjon med grøt, pudding eller kake, eller hva de nå måtte finne på. Noen med null kalorier, noen med massevis. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har orket å teste meg igjennom alle varianter som er sluppet de siste årene, men akkurat denne her kunne jeg ikke gå forbi. Gjetter at det skyldes en kombinasjon av timing, og kjente, harmløse smaker.
Yoghurten alene smakte vanlig, gresk jordbæryoghurt. God og fyldig på grensen til massiv, men ikke på noe vis unik. Bitene av marengs var også ganske ordinære, men av en eller annen grunn kjentes de nesten litt magiske. Så sarte, søte og lette. Og veldig gode. Jeg kunne lett ha spist alle sammen alene i tre jafs. Nam! Selv om jeg var veldig fristet til å gjøre nettopp det, blandet jeg dem varsomt inn i yoghurten og spiste blandingen slik den var ment. Det var selvfølgelig godt det også, men det kunne gjerne vært dobbelt så mange marengsbiter. De som var forsvant litt for fort i det øverste yoghurtlaget, og så ble det bare vanlig, ren yoghurt igjen nederst. Det ble en smule kjedelig i forhold til den deilige begynnelsen. Håper de husker på det og spanderer noen ekstra biter hvis de skal lansere tilsvarende beger neste vår. -For jeg antar at dette kun er en limited edition? Den heter jo sjelden utgave.

Jeg er veldig glad for at produktutviklerne hos Synnøve valgte en så safe og tradisjonell smak som jordbæryoghurt til dette begeret, og ikke en ukjent, eksotisk frukt med rart navn. Noen ganger holder det i massevis med det kjente og trygge.

Oppsummert var dette en vårlig og fin dessertblanding, og det kan godt hende jeg kjøper den igjen hvis anledning byr seg og jeg får tak i den. Hvis ikke håper jeg den kommer tilbake neste år.

Gjenkjøp: Kanskje

Triple Chocolate Chip Muffins fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

Siden Toro lanserte bakemixen Brownies Salt Karamell i februar hadde jeg ikke trodd de skulle komme med noe nytt til dette slippet. Overraskelsen, -og gleden, var derfor stor da jeg allikevel oppdaget en ny gul pose på Rema. Se her, Triple Chocolate Chip Muffins. Kjøperefleksen min ble så klart utløst umiddelbart, og i går passet det bra å teste.
Dette er en variant av Toros klassiske lyse muffins. Røren er imidlertid tilsatt biter av hvit, mørk og lys melkesjokolade, og skal lages i litt større former. Fantastisk.
Fremgangsmåten er utrolig enkel, (-som alltid med Toro,) man skal kun tilsette vann og olje, så er røren klar for formene.
Røren var litt mørkere enn vanlig lys kakerøre. Den så beige og nesten lett karamellaktig ut. – Og den var veldig god. 😋
Vi fordelte røren i 7 store muffinsformer. Det sto at formene skulle være mellomstore og 3/4 fulle, så de jeg hadde liggende var nok litt store. De ble bare ca halvfulle når det var tomt for røre. Men helt greit, vi får evt. prøve med litt mindre en annen gang.
Steketiden var oppgitt til ca 15 minutter bak på posen, våre var klare etter 13. Det duftet så klart deilig bakst fra stekebrettet, og vi var spente på å ta første bit.
Hmm, disse smakte godt, men samtidig litt mer anonymt enn jeg hadde håpet. Den der kjente, gode smaken til de små, lyse muffinsene til Toro var ikke der, den var erstatte av noe litt ubestemmelig plassert mellom de lyse og noe med en anelse sjokolade i deigen. En av døtrene mine mente det smakte som «sunne muffins», selv om de ikke var det, og at det kunne vært litt flere sjokoladebiter. Jeg er litt enig. Det burde vært både større og flere sjokoladebiter, slik at man lettere kjente forskjell på de ulike sjokoladesortene. Deigen burde også hatt litt mer særpreg.
Selv om smaken ikke var helt slik vi hadde forestilt oss var det ingen problem å spise opp alle muffinsene. Det gikk faktisk ganske kjapt. -Så selvfølgelig var de gode. Det er jo det meste som er nybakt, og disse var aller best når de hadde fått avkjølt seg litt.
Egentlig var 7 stk et veldig dumt antall med tanke på deling. Det burde vært 8 eller 9. Tor jeg må tilpasse til litt andre former neste gang altså. Så blir det lettere å dele rettferdig. -For det blir nok gjenkjøp av denne posen. Vil gi den en sjanse til og eventuelt pimpe opp muffinsene med litt ekstra sjokolade selv. Eller noen bringebær. Mye som kan være godt.
Håper posen er en stayer, krysser fingrene.

Gjenkjøp: Ja

Fun Light is fra Diplom-Is

Frivillig, ubetalt reklame 

Forrige uke var det helt fantastisk vær, og da passet det ypperlig å teste en isnyhet. Jeg fant denne pakken med Fun Light Is fra Diplom-Is på Coop, og syntes det var en både overraskende og gledelig nyhet. Eller, egentlig var det ikke så veldig overraskende. Siden Hennig-Olsen og Zeroh! allerede har et vellykket issamarbeid, var det vel bare et tidsspørsmål når dette samarbeidet ville komme også. Helt greit det, jeg liker godt utvalg.

Pakken inneholder ti ispinner, fem av hver smak. En grønn med eple & kaktus og en rosa med tranebær, bringebær og sitron.
Må si de hadde utrolig kule farger. Ordentlig knæsje, på grensen til neon. Artig. Og for de som er opptatt av sånt, isen er uten sukker, og den inneholder 17 kalorier pr. 100 gram, 9 kalorier pr stk. Slett ikke ille, altså er det null problem å spise en selv om det er hverdag.
Jeg likte den grønne best. Frisk og syrlig uten å være sur. Smaken var liksom litt kul og annerledes, uten å være for spesiell. Altså kan voksne damer (som meg) også like den. Jeg kjente for det meste eplesmaken, men man kan ane at det er noe annet der i tillegg. Denne kaktussmaken synes jeg er veldig vanskelig å både identifisere og definere, men det er sikkert greit å ha noe å supplere eplesmaken med som ikke gjør for mye ut av seg.

Den rosa smakte for meg litt mer syntetisk. Jeg kjente en del bringebær, men også veldig mye sitron. Så ikke helt den komme når isen var så rosa. Jeg er ikke så glad i sitronsmak, og dermed ble ikke dette noe voldsom høydare for meg. Den smakte greit, men det stoppet der. Tranebærsmaken hadde jeg nok ikke merket i det hele tatt om det ikke hadde stått på pakken, og selv om jeg var bevisst på den, var den veldig vanskelig å skille ut. Men den bidro nok sitt til helhetsinntrykket.
Akkurat som når jeg spiser Zerohis, fikk jeg litt samme inntrykk som når man lager saftis hjemme.  Det kjennes liksom litt vannete og smaken er ikke så veldig sterk. Allikevel var det godt, og jeg er overbevist om at det blir gjenkjøp av Fun Lightisen. Bare sola kommer tilbake.🌞

Gjenkjøp: Ja

Gemelli ekstra fiber fra Sopps

Frivillig, ubetalt reklame

Pasta må være et av produktene det finnes aller flest varianter av i verden. Så utrolig mange former og fasonger. Fersk og tørr, noen med fyll, noen uten. Og så mange «regler» for hvilke sorter som passer til hvilke retter. Herlig. Jeg kjøper vanligvis ulike typer fullkornspasta, mest skruer, og etter at jeg begynte med det har den tradisjonelle lyse sorten virket litt pregløs. Og ikke minst har jeg hatt inntrykk av at den metter litt mindre enn fullkornsvariantene.

I vinter kom Sopps med to sorter lys pasta med ekstra fiber. Cellentani, som egentlig er min absolutte yndlingsfasong på pasta (her), og Gemelli, som heller ikke er så dum. Jeg fant ut at vi måtte teste, og siden denne typen i følge pakken inneholder dobbelt så mye fiber, håpet jeg at den ville mette litt mer enn den vanlige lyse pastaen. -Jeg synes det er så utrolig kjedelig å bli sulten en liten time etter at jeg har spist.
Pastaen tilberedes på helt vanlig måte. Opp i boblende vann, og så koke i 7-8 minutter. Jeg tok den etter 7, og da var den fast og fin. Bitte litt al dente.
Jeg prøvde den i en enkel kyllingsalat, og ble veldig fornøyd. Konsistensen var super og det smakte akkurat som annen lys pasta. Dette særlig til glede for noen rundt bordet som foretrekker lys pasta fremfor mørk (aka. fullkorn). Og så momentet jeg var mest opptatt av, om den mettet bra. Og ja, jo, den gjorde i grunnen det. Jeg tenkte ikke så veldig mye over det under måltidet, når man spiser er det litt vanskelig å skille ut hvilken av munnfullene som gjør at man blir mest mett, men utover ettermiddagen kom ikke sultfølelsen snikende like raskt som jeg ofte synes den gjør etter å ha brukt vanlig lys pasta. Veldig bra. Det kan for all del hende det er innbilling altså. Vi vet jo at tru kan flytte fjell, og jeg kjøper veldig lett produsentenes argumenter, påstander og lovnader. Noen ganger alt for ukritisk. Gulp. Allikevel vil jeg si at jeg var fornøyd med disse her. Innimellom er det fint å kunne variere litt bort fra fullkornspastaen uten at det går på bekostning av den helhetlige metthetsfølelsen etter måltidet, og det synes jeg gikk fint med disse.
Dette synes jeg var en fin pastanyhet. Likte den. Og så lurer jeg så klart på; er det mulig å lage en fullkornsvariant med ekstra fiber også? Det må jo være enda bedre? Kanskje vi får det hvis disse to eskene selger bra? Krysser fingrene.

Gjenkjøp: Ja