Dagligvarebloggen

Dagligvarer

1 2 3 108

Har dere smakt Kornmo 7 fra Sætre? Vi fikk smake i en butikk for noen uker siden, og jeg endte så klart opp med å  kjøpe ei pakke. Jeg er alltid et lett bytte for de som vil selge noe når jeg har fått smake noe godt. 😛

Liker forresten når butikker raust tilbyr smaksprøver på nye produkter. Så salgsfremmende!
Dette var ikke fra en demonstrasjonsperson som delte ut altså, bare butikken som på eget initiativ hadde satt fram små munnfuller med kjeks og ost. Og heldigvis så det både rent, delikat og innbydende ut. Det skal ikke mye smuler, rot eller griseri til før jeg skygger unna slike bord, men her var det satt fram på en fristende og appetittlig måte.

Dette er en kjeks som kun inneholder 7 forskjellige ingredienser. Havregryn, solsikkefrø, fullkornshvetemel, byggmalt, solsikkeolje, bakepulver og salt. Veldig greit at vi får vite alt de inneholder. Ikke noe mikkmakk eller tullball.

Og som dere sikkert skjønner er dette gode kjeks. Det smaker som havrekjeks med litt ekstra korn i, men de har ikke noe av det litt søte preget som enkelte andre havrevarianter kan ha. Ikke overraskende, de er jo ikke tilsatt noe ekstra sukker. Tenker smaken kan beskrives som ren og ukomplisert, og ganske forutsigbar med tanke på innholdslisten.  Videre var de tette og mettende, uten å være for grove. Veldig fint. Mener jeg leste et sted at de skulle brukes til frokost, men her i huset har vi stort sett spist dem til kveldsmat. De har også vært med i matboksen på skolen noen ganger, siden barna også syntes de var gode.

Det eneste som irriterte meg litt var at de fort brakk og avga smuler. Egentlig ikke så rart med tanke å fraværet av syntetiske stoffer og bindingmidler, men da må man altså huske på å bruke tallerken under. Det er ikke så lurt å bare ta en i hånda i farten.

Her har det allerede blitt gjenkjøp, og det blir garantert flere. Må også ta med at jeg synes de lyse blåfargene Kornmo bruker er så pen. Håper ikke Sætre endrer den med det første.

Gjenkjøp: Ja

Vi er ganske dårlige på asiatiske retter her i huset. Både barna og jeg synes fort maten blir for sterk og spesiell, og det rynkes lett på nesa om vi kjenner andre krydder enn salt i maten. Sånn for å sette det litt på spissen.
Allikevel synes vi innimellom det er greit med litt variasjon i middagene. Det er helt ok med noen andre smaker enn potet og brun saus. Så da klinker vi til og velger de mildeste sortene vi kan finne av halveksotiske alternativer. Og et av dem er Korma. Ei av jentene mine er helt utrolig glad i nanbrød, og skal vi spise det må vi nesten ha noe indisk ved siden av. Og på Coop hadde de nå få fått inn en litt ny variant av Kormaen fra Santa Maria. Ser her.

Det var i alle fall nytt glass, og siden det sto «New» på etiketten, antok jeg at det måtte være en forbedret utgave.

Vi prøvde, og jeg kan ikke påstå jeg reagere veldig på hverken utseende på sausen, duften eller fremgangsmåten.

Det luktet svakt, klassisk indisk, slik man forventer fra en slik mild saus.

Jeg stekte kylling, helte over sausen og litt vann, og lot det surre som etiketten ba om. Det er jo en fryktelig lettvint middagsløsning dette her. Kjøkkenet fyltes av forventet duft, og vi var klare for middag.

Maten smakte ganske som antatt. Typisk norsk-indisk. Akkurat nok smak, men ingen brann i tannkjøttet eller tårer i øynene. Allikevel kjente jeg smaken godt bak i ganen og gjennom pusten i nesa. Perfekt for oss – tulleindisk for andre. Eldstejenta lurte på hva som egentlig var nytt. Hun mente det ikke var noe spesielt med sausen, bare vanlig indisk som vi pleier å ha når vi har nanbrød, og så var hun glad for at det ikke var sterkt.

Og jeg var enig. Så hva var egentlig nytt? Nettsiden til Santa Maria viste fortsatt det gamle glasset, men etter litt googling fant jeg ut at da har kuttet på både salt og sukker i oppskriften i de nye glassene. Og slike oppgraderinger må man jo applaudere. Særlig når de har klart å få det til uten at vi reagerte på smaken. Så der har dere grunnen til at jeg nevner sausen her på bloggen. Helt greit å få i seg mindre sukker til middag. I det daglige tenker jeg liksom ikke over at det til og med er sukker i middagsmat. Vekk med det.
Kan til slutt ta med at det nesten var litt mye saus til angitt mengde kylling i dette glasset. I hvertfall etter vår smak. Så det holder sikkert til enda litt mer kjøtt om man trenger en større mengde mat /mer enn fire porsjoner.

Det kan godt hende jeg kjøper dette glasset igjen. En god middagsbase er min venn i en travel hverdag.

Gjenkjøp: Kan godt hende

I dag ble det pizza litt på sparket, og jeg benyttet anledningen til å teste den nye ferdige surdeigsbunnen fra Eldorado. Hadde kjøpt den inn for å smake nærmere neste helg, men noen ganger blir det plutselig litt change of plans.

Vanligvis pleier jeg å bake pizzabunn selv, men det er jo fryktelig lettvint å bruke en ferdigbunn da. Glemmer det litt fra gang til gang egentlig.

Deigen skulle tas ut av pakken for først å hvile litt på benken, og etter noen minutter var det bare å sette i gang med utforming. Det sto at man skulle bruke hendene, jeg tok fram kjevla. Synes ikke det blir noe greie på det hvis jeg bare skal nevje rundt uten hjelpemidler. Deigen var heldigvis smidig og lett å jobbe med, og ikke nevneverdig klissete. Stort pluss.

Det ble en ganske tynn bunn, men det er jo helt greit. Man kan jo bare lage en mindre pizza om man ønsker den litt tykkere. Vi la på det vi hadde tilgjengelig av fyll og fikk den i ovnen. Igjen tenkte jeg over hvor kjapt det gikk. Vel, det gjensto å se om smaken var så god at det ikke er bryet verdt å bake selv neste gang.

Det sto at den skulle steke i 20 minutter, jeg tok den ut etter 15. Da synes jeg den så ferdigstekt ut. (Og det var den også!) Som jeg skrev ble det pizza litt på sparket i dag, så rucculaen vi hadde liggende var blitt veldig trist. Går jo greit å spise pizza uten også, men det føltes litt nakent. Egentlig veldig rart. For bare noen år siden kunne det ikke falle meg inn å legge salatblader på pizza’n min.

Vi begynte å spise, og jeg syntes det smakte helt okay. Jeg kjente en veldig ordinær, tynn pizzabunn. Kanskje litt salt? Eller kom alt det salte fra skinken? Kan hende. Kan ikke si jeg tenkte spesielt over at det var en surdeigsbunn jeg spiste, og ikke hvilken som helst annen ferdigbunn. Hvilken forskjell skulle jeg egentlig kjenne? Som nevnt innledningsvis pleier jeg for det meste å bake pizzabunn selv, har derfor ikke all verdens sammenligningsgrunnlag. Men jeg husker i hvertfall at jeg har kjøpt en ferdigvariant på Coop noen ganger. Tror det var Coops egen. Vet også at vi har fått ferdigbunn på besøk hos kjente nå og da, tror det var Tine sin nå sist, og så vidt jeg husker smakte den også ganske likt denne her. Oppsummert ble altså pizza’n helt all right, men bunnen var uten særpreg.

Siden jeg liker mjuk, fyldig bunn best på pizza blir det ikke gjenkjøp av denne surdeigsbunnen. Hadde jeg derimot foretrukket tynn ferdigbunn kunne jeg fint valgt den igjen. Den gjorde ikke voldsomt inntrykk, men det var heller ikke noe galt med den.

Gjenkjøp: Nei

Det er ikke så ofte jeg har ferdigretter til middag. Innimellom passer det imidlertid veldig greit å spise noe man slipper å lage først, bare varme opp i full fart. Og på lørdag dukket det plutselig opp en slik anledning, så da smakte jeg Biffboller med krydret bearnaise fra Toro.

Biffboller hørtes unektelig mye mer eksklusivt ut enn kjøttboller, så jeg var optimist.

Retten besto av fire ganske store kjøttboller i bearnaise, og i kammeret ved siden av fikk man en ca 50/50 blanding med gulrøtter og potetbiter. Hele skålen kunne varmes tre minutter i mikrobølgeovnen, men siden jeg ikke lengre har micro la jeg den i vannbad på komfyren. Må forresten gi tommel opp for at det var to rom i begeret. Da slipper man at de ulike delen blandes til et udelikat sammensurium.

Etter ca ti minutter var maten klar. Jeg rørte litt rundt og la det over på en liten tallerken. Syntes det gjorde inntrykket hakket mer innbydende enn å spise fra plastbegeret.

Biffbollene var ganske kompakte i konsistensen. Først syntes jeg det virket lite med fire, men siden de var så tette mettet de mer enn antatt. Bra med smak hadde de også, – uten å kjennes sterke eller for pepret, men jeg ble ikke kjempeimponert. Vil kalle dem helt greie, etanes, og gjennomsnittlig gode. Sausen, som jeg først tok ganske lite av for å ikke drukne biffbollene smakte for meg som ordinær bearnaise. Det er godt mulig den var ekstra krydret, men så lite bearnaise jeg spiser, var jeg ikke i stand til å kjenne igjen det. Den var all right i alle fall.

Potetene var heller skuffende. Litt grå og ganske daue. De kjentes OK på gaffelen sammen med en biffbollebit, men alene var de smakløse og usjarmerende. Gulrøttene, som det var i overkant mange av smakte heller ikke så mye. Litt stusslige de også.

Som dere skjønner ble jeg ikke kjempebegeistret her. Sorry, men jeg må få være ærlig. Jeg synes det finnes mange andre ferdigretter, både fra Toro og andre, som smaker bedre enn denne her. Kommer derfor ikke til å kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Nei

 

Det har vært tacohelg igjen, og jeg tenkte jeg skulle tipse om en liten kryddernyhet fra Santa Maria. De har kommet med et eget krydder for oss som liker kylling i taco’n, nemlig Chicken Taco Spice Mix.

Skulle nesten tro Santa Mariafolkene hadde vært flue på veggen hjemme hos oss diverse fredager før de utviklet dette krydderet. Her er det nemlig en evig diskusjon om vi skal ha kjøttdeig eller kylling til taco’n. Barna vil ha kjøttdeig, jeg vil ha kylling. Som regel vinner barna, særlig siden de gjerne også har små gjester som også foretrekker kjøttdeig, men nå og da får jeg også viljen min. Noen ganger bruker vi da den der Crispy Chicken kryddermixsen (den her), -den synes jeg er helt super, men nå har det også kommet et egent, vanlig krydderalternativ til kyllingbruk. Spennende.

Det lignet veldig på helt vanlig tacokrydder, og det duftet også veldig likt. Allikevel var det som om det var litt mindre stikkende. Litt rundere på et vis.

Fremgangsmåten var også som når man bruker ordinært krydder (på kjøttdeig). Man bruner kyllingen, tilsetter krydderet og litt vann, og lar det så steke i fem minutter.

Det luktet taco under tilberedingen, men ikke på en sterk måte. Synes også duften var i blandet et snev av grillkrydder, men mulig jeg bare var overivrig etter å snuse inn forskjeller fra det krydderet vi vanligvis bruker.

OK, la oss være ærlige. Krydderet var godt, men det smakte ikke veldig annerledes enn annet tacokrydder. Tror man må være ordentlig krydderkjenner for å merke mye forskjell. Allikevel tør jeg påstå at dette var litt mildere, og akkurat som duften, hadde også smaken noe grillkrydderaktig ved seg. Det var egentlig all right. Jeg synes nemlig det vanlige tacokrydderet har en tendens til å være litt skarpt. -Særlig hvis man bruker anbefalt mengde. Sikkert på grunn av chilien. Men her var det i følge nettsiden til Santa Maria bare bruk mild chili. Det passer jo bra for både barn og krydderpyser som meg. Krydderet skal heller ikke være tilsatt sukker, og det synes jeg er positivt. Skrell bort sukkeret der det er mulig.

Jeg tror faktisk jeg sier ja til gjenkjøp jeg. Og siden både barna og jeg likte smaken såpass bra, kommer jeg til å snikprøve den på kjøttdeig også. Og så må jeg jo si jeg er spent på om det faktisk er marked for en slik egen kryddermix for kyllingtaco. Det finnes jo så utrolig mange kryddervarianter fra før. Time will show.

Posen selges hos Marked.no (og sikkert mange andre steder også), og der har de også fått en pose med krydder til fisketaco. Gi meg et pip hvis noen har testet det. 😀

Gjenkjøp: Ja

Det gøy å se at det stadig kommer nye, allergivennlige produkter på markedet. Bare til dette slippet har det blant annet duket opp flere glutenfrie bakemikser. Og selv om ingen her i huset har noen form for matintoleranse synes jeg det er interessant å innimellom teste produkter i allergikategorien. Rett som det er får man besøk av noen som evt. trenger litt tilpasninger og da er det greit å vite hva som smaker OK og ikke.

Og i går dukket det opp en anledning hvor det var perfekt å prøve en ny bakemiks uten hvetemel, så vi lagde Glutenfrie Brownies fra Toro.

Som dere vet er jeg mest tilhenger av å bake fra bunnen, men akkurat til brownies bruker jeg nesten alltid mix. Klarer bare ikke få kaken like seig når jeg baker ordentlig (som jeg pleier å kalle det), og har derfor brukt den ordinære Toromiksen mange, mange ganger. Moro å kunne sammenligne den glutenfrie med den.

Framgangsmåten her var like enkel som hos den i gul pose, og vips hadde vi ferdigstekt, velduftende brownies klar til spising.

Og dette var da godt. Jeg kunne ikke kjenne mye forskjell. Den smakte nok bittelitt annerledes, men det var vanskelig å si akkurat hva som skilte den fra originalen. Kanskje var den en anelse mørkere eller skarpere? Den fikk heller ikke like krakelert overflate som den med hvetemel, men det kan godt hende vi bare stekte denne litt lite.

Yngstejenta mente det smakte nesten helt vanlig brownies, men at det nok var noe rart oppi i tillegg. -«Men den var god, og det blir gjenkjøp.» 🙂

Er ikke mye mer å utdype, miksen var lett å bruke og browniesen ble god. Jeg hadde ikke automatisk gjettet at den var glutenfri om jeg ikke hadde visst det, og det er et godt tegn. Ofte synes jeg glutenfri bakst blir mer tett/kompakt enn den som inneholder hvete, men her reagerte jeg ikke veldig på det.
Toro er så stødig på både bakemikser og allergiprodukter så jeg hadde full tiltro til at dette blir en suksess.
Jeg kommer nok ikke til å kjøpe den mange ganger, men kan gjerne velge den igjen neste gang vi trenger et glutenfritt kakealternativ.

Gjenkjøp: Ja, til enkelte anledninger

Dette synes jeg var en spennende nyhet. Cheesepop Gouda av 100% ost.

Jeg fant den lille boksen i ostedisken på Mega på lørdag, og måtte bare kjøpe. Som dere ser inneholder den 65 gram poppede ostebiter, og da mener jeg virkelig biter av ren ost. Ikke noe laget av maismel, potetpulver eller lignende. Så utrolig moro. Jeg kan ikke huske å ha spist noe lignende noen gang. -Slike nyheter liker jeg.

Det luktet ikke noe spesielt da jeg fjernet plasten på toppen. Greit det. En del ostedufter kan jo være ganske intense, på grensen til det plagsomme, så helt i orden å slippe unna akkurat det. Men smaken, den var tydelig. Jeg må si jeg synes det smakte relativt kraftig ost, overraskende mye faktisk, uten at det på noen måte var sterkt. Og la meg nå med en gang presisere at jeg mener kraftig i snackssammenheng. F.eks sammenlignet med ostepop eller annen lett snacks med osteinnslag. Sammenlignet med mer kraftige, ordentlige oster var den ikke intens i det hele tatt. Uansett, det var ingen tvil om det var ekte ost jeg åt.

Som en av dere skrev under bildet på Instagram, smakte det omtrent som den crispy osten som har falt ned fra pizzaen eller ostesmørbrødet og blitt stekt rett på plata. Og den er jo alltid god.

Må ta med at en medsmaker ikke likte dem noe særlig. Han uttalte; «hvis du vil oppleve noe annet, så kan du spise sånne» og «Det ble litt mye…» Jentene mine likte dem heller ikke, begge måtte anstrenge seg for å svelge de små bitene de tok.

Konsistensen var lett porøs uten at det ble for knasende, omtrent som noe slags ostepopcorn, og jeg må si de små bitene var forbausende mektige. Etter en passelig håndfull var jeg allerede fornøyd. Litt overraskende egentlig. Jeg er jo så glad i ostesnacks. Snodig. Det smakte jo godt. Allikevel ble det liksom litt voldsomt.

Dere som har lest bloggen noen år vet at jeg ikke er spesielt opptatt av kalorier, men nå måtte jeg ta en ekstra liten titt på etiketten. Og ja, ganske mye energi i de små rakkerne ja. Var nok derfor jeg ble mettet så raskt.

Veldig morsomt produkt dette her, men jeg er ikke sikker på om jeg kjøper det igjen. Må tygge litt på det. Tror ikke jeg kjøper dem for å spise alene, men kanskje sammen med noe annet? Det hadde muligens gjort seg med en liten skål med slike sammen med ost og kjeks og vin? Eller er det noen som har forslag til andre bruksområder?

Gjenkjøp: Vet ikke 

For noen uker siden så jeg at det var kommet en ny serie med såpe og vaskemidler på Meny. Serien het Klar, og så vidt jeg kunne se fantes det Oppvaskmiddel, Håndsåpe, Tøyvask og noe som het Allrent.

Som det ligger i navnet var alle rengjøringsmidlene klare i fargen, dog med skinn fra ulike fargenyanser, og ut i fra emballasjen forsto jeg at dette er en serie hvor man ikke har tilsatt unødvendige kjemikalier. Jeg kjøpte håndsåpen, så får jeg se om jeg kjøper noen flere av produktene etterhvert.

I dag var den gamle såpen vår tom, så da var det klart for testing av den nye. Jeg ble positivt overrasket da jeg kikket nærmere på etiketten og så at den hadde duft av stikkelsbær og grønn te. Hadde egentlig trodd den skulle være duftfri, siden den var så ren i uttrykket, og såper uten duft synes jeg er ganske kjedelig.

Og heisann, her var det ganske så intens lukt ja. Nesten for mye av det gode for min del. Syntes det ble for heftig, på grensen til kvalmende, men nå har jeg bare brukt den i løpet av dagen i dag. Det kan fort hende jeg venner meg til den og synes den er mer all right etter hvert som dagene går. Begge jentene syntes den luktet som aloe vera, og at den var litt sterk, men at den samtidig var god. Mulig det bare er nesa mi som er litt sensitiv, jeg syntes nesten den minnet om noe slags gummigodteri. -Og det er litt rart på ei såpe. Konsistensen var ganske gjennomsnittlig, ikke noe å si på den.

På etiketten, som forøvrig er ganske så informativ, er det oppgitt en nettadresse, klardag.no . Jeg prøvde å gå inn på siden for å finne litt mer info om serien, men det kom bare opp at de snart er klare for lansering. Så da er det bare å vente.

Det blir antagelig ikke gjenkjøp av håndsåpen for min del, men jeg vurderer fortsatt å teste noen av de andre produktene i serien. Fortell gjerne hvis noen har prøvd.

Gjenkjøp: Nei

1 2 3 108