Skyr Fullkorn müsli

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg synes Q-Meieriene er ganske flinke til å oppdatere porteføljen sin. Det kommer nye produkter, nye smaker, oppgradert emballasjeløsninger eller litt av alle tre når det er vareslipp. Det er bra. Og denne gangen er intet unntak, nå har det blant annet kommet to nye Skyrvarianter med fullkornsmüsli. En med smak av blåbær og en med jordbær og rabarbra. Jeg har prøvd begge.

Den første jeg smakte var den med blåbær; Skyr® blåbær Fullkorn müsli.

Jeg har skrevet før at jeg ikke akkurat er noe toppambassadør for Skyr. Jeg liker annen yoghurt bedre, men var uansett spent på smaken og ikke minst müslien hos denne her. Jeg liker blåbærsmak, og foretrekker ofte de kjente bærsmakene fremfor f.eks eksotiske frukter. Dermed var ikke utgangspunktet for denne så gæli allikevel.

Og her var det god tydelig, fyldig og rik blåbærsmak. Ikke noe å si på den. Autentisk og god. Müslien var derimot overraskende knasende. Den ble nesten for grov for meg. I alle fall kjentes den litt hard i forhold til en del annen müsli. Det funket dog greit sammen og jeg selv om jeg som vanlig synes selve Skykonsistensen er litt for tørr, spiste jeg opp hele begeret. – Og ble virkelig mett. Det kjentes nesten som om jeg hadde spist et fullverdig måltid. Pluss for det!
(Næringsinnhold her.)

Noen dager senere smakte jeg den med jordbær og rabarbra; Skyr® jordbær rabarbra Fullkorn müsli

Egentlig er jeg mest glad i rene smaker, men også ganske nysgjerrig på de som kommer i kombinasjon. Lurer alltid på hva man kjenner først, hvor mye man kjenner av hver smak, og om man idet hele tatt kjenner begge smaker.

Her var førsteinntrykket ganske syrlig. Jeg kjente klar og tydelig jordbærsmak i munnen, og så kom det mer ubestemmelige rabarbrainntrykket sivende igjennom pusten liksom etter at jeg hadde svelget unna.

Müslien som fulgte med var kjempegod. Jeg likte den ganske mye bedre enn den som var med blåbærvarianten. Her var det en og annen tørket jordbærbit, og kornene var litt lysere og ikke riktig så harde mot tennene. Totalinntrykket var slett ikke dumt, og jeg synes müslien bidro godt til å fjerne noen av tørrheten i konsistensen. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Sikkert ikke en effekt som er like ønsket av alle, men for meg var det positivt. Også denne mettet overraskende mye, så teksten «et komplett lite måltid» er ingen overdrivelse.
(Næringsinnhold her.)

Jeg synes egentlig begge disse var okay jeg. Så når jeg nå setter kanskje på gjenkjøp er det bare fordi det finnes andre yoghurtsorter jeg liker bedre enn Skyr, ikke fordi det var noe galt med produktene.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Smaksrik base til soppsaus fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

I helgen prøvde vi den andre av Toros nye små hjelpemidler i beger. Smaksrik soppsaus base med kantarell og sjalottløk. Mmm, den var så god! Nesten så jeg kjenner det enda.

I bruksanvisningen på baksiden sto det at man først skulle steke sopp og deretter tilsette basen og blande godt. Videre skulle fløte og vann vispes inn, før det hele kunne kokes opp under omrøring. Veldig enkelt. Jeg fulgte faktisk ikke fremgangsmåten helt. Siden en av middagsspiserne helst ville ha sopp uten saus, stekte jeg soppen for seg selv i ei steikepanne og lagde sausen i en kasserolle. Tilsatte heller en del av soppen etter hvert. Det gikk så fint så.

Vet ikke om dere leste innlegget jeg skrev for et år siden om den smaksrike basen til fløtesaus, men jeg fikk litt av den samme følelsen når jeg lagde denne her. Det tok ikke lang tid før jeg virkelig kunne kjenne duften av soppsaus på kjøkkenet, og inntrykket var på en måte overlegent inntrykket pulversaus fra pose gir. Klarer ikke helt forklare hvorfor, her var det bare mer klasse og kvalitet. Kan hende det bare skyldes fløten altså. Eller at det bare var fordi jeg var så positivt innstilt og forventningsfull i forkant. Uansett gledet jeg meg veldig til å smake. (Basen til fløtesaus har jeg forresten kjøpt igjen mange ganger, innlegget om den kan leses her.)

Jeg testet sausen til biff. Jeg har aldri vært spesielt glad i bearnaise, og velger heller peppersaus eller soppsaus til den typen kjøtt. Det passer bedre til min smak. Og som jeg avslørte innledningsvis var dette godt. Kjempegodt. Sausen var mjuk, rik og fyldig uten å bli for tykk eller kvalmende og den hadde akkurat passe intensitet og saltmengde. Jeg kjente ikke spesifikt at det var sjalottlauk i den, men så noen små biter hist og her. Antar at de var med på å danne den gode totalsmaken. Det smakte virkelig soppsaus, det var ingen tvil.

Jeg ble ikke fristet til å spise restene fra kjelen med skje etter måltidet, slik jeg alltid får lyst til med fløtesausen, men det var neimen ikke langt unna. Både smaken og konsistensen traff meg veldig bra. Jeg liker basene fra Toro og her blir det uten tvil gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Løvtynn Roastbeef fra Gilde

Frivillig, ubetalt reklame

Roastbeef er uten tvil noe av det aller beste jeg vet. Jeg husker fremdeles første gang jeg smakte, og etter det har det vært favorittpålegget fremfor noe annet.
For meg er det hakket for dyrt å spise til hverdags. Samtidig ikke så avskrekkende at man ikke kan unne seg litt en gang i mellom. Og når jeg nå så at Gilde har lansert en løvtynn utgave måtte jeg bare kjøpe. Har tross alt ikke spist roastbeef siden jul, så da er det innafor.

Dette er langt i fra noen revolusjonerende nyhet. Det kan knapt kalles nyhet i det hele tatt. Allikevel blir man jo nysgjerrig på om løvtynt format gjør seg på et pålegg som egentlig kler å være litt robust.

Og jada, dette fungerte bra. Selvfølgelig. Jeg synes de finskårede skivene gjorde inntrykket både delikat og innydende, og smaken var god som alltid. Saftig og godt kjøttpålegg. Litt søndagsluksus for meg.

Det kan absolutt hende jeg kjøper denne pakken igjen. Altså hvis jeg skal ha ferdigpakket roastbeef. Jeg pleier oftest å benytte sjansen når butikker med ferskvaredisker har tilbud, da er det litt bedre hektopris og forhåpentligvis ganske nystekt kjøtt. Men når ikke det er tilgjengelig og jeg virkelig trenger roastbeef, er dette et veldig akseptabelt alternativ. Absolutt.

Gjenkjøp: Ja

Smaksrik base til spansk tomatsuppe fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

I dag prøvde vi den nye basen til Spansk tomatsuppe med paprika & koriander fra Toro. Den er ett av to nye tilskudd til serien denne vinteren. (Den andre er en soppsaus som jeg gleder meg til å teste.)

Jeg synes mange av de andre basene i serien er veldig gode. De gir en fin hjelp og et god utgangspunkt for flere ulike middagsretter. Etter min mening ligger både smak, konsistens og totalopplevelse også noen små hakk over tørre posesupper og sauser, og det er absolutt helt okay.

Spansk tomatsuppe hørtes i tillegg unektelig mer spennende og fristende ut enn den standard tomatsuppen i pose som så mange av oss mer eller mindre er storforbrukere av. Hva er det egentlig med barn og tomatsuppe? Såå godt er det da virkelig ikke?

Som hos de andre basene skulle innholdet i den lille beholderen legges over i en kjele og kokes opp med væske. I dette tilfellet vann. Man skulle også tilsette en boks hakkede tomater og etter fem minutters koking tømme i en desiliter fløte. Det gikk veldig kjapt og greit. Jeg var forresten glad for at fløten skulle helles i. Det luktet nemlig ganske kraftig koriander på kjøkkenet mens suppen kokte. Jeg fryktet dermed at smaken også ville være litt vel skarp og krydret. -Men alt blir jo mildere med en fløteskvett.

På innsiden av emballasjen sto det tips om å tilsette chorizo frest i olivenolje for en litt mer spennende suppe. Det synes jeg hørtes godt ut. Vi valgte dog en adskillig mer barnevennlig (og smaksfattig) variant, nemlig biter av middagspølse. Det er noe med å tilpasse retten til sitt publikum. 🙂

Okay, med engang jeg hadde tatt første skje i munnen, kunne jeg konstatere at dette var en voksen tomatsuppe. Smaken var tydelig krydret, og selv om den ikke var voldsomt kvass, var den skarp nok til at barna syntes den var sterk. Og ja, sammenlignet med den vanlige Toro tomatsuppen i pose er den litt sterk. Smaken av koriander var hakket mer fremtredende enn jeg setter pris på, og jeg ble dermed ikke så voldsomt imponert. Jeg liker litt koriander, ikke mye. I det øyeblikket mengden går fra litt til middels synes jeg urten dominerer så alt for mye, slik at andre smaker ikke slipper ordentlig til. Noen digger det, jeg er ikke en av dem. Her var jeg til dels forberedt, siden urten er spesifisert på emballasjen, men jeg skulle fortsatt ønske jeg kjente mer av både tomaten og paprikaen fremfor korianderen. Paprikasmak kjente jeg faktisk ikke i det hele tatt, selv om suppen samlet hadde mye smak.

Jeg lurer litt på hvorfor boksen med tomater må være med på hele koketiden. Holder det ikke at den tilsettes mot slutten? Nå ble mange av bitene ihjelkokte, og ga dermed ikke den rustikke strukturen jeg hadde håpet. Jeg synes biter av hermetiske tomater er veldig godt og skulle gjerne kjent dem tydeligere når jeg spiste. Men kanskje jeg hadde valgt for dårlige tomater? Konsistensen på suppa var allright den altså, men litt mer spill og variasjon hadde bare vært sjarmerende. Noe som også var litt pussig, var at til tross for fløten som bidro til rundere smak og et mer kremet, fyldig inntrykk, kjentes suppa noen ganger litt tynn. Nesten vannete. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, for den var ikke tynn på skjeen, men kanskje noen av dere som har smakt forstår hva jeg mener? Snodige greier.

Jeg synes denne suppa var sånn midt på treet. Akkurat passe god. Kan hende hadde den kjentes bedre med en dæsj rømme oppi, det må jeg evt. prøve neste gang. -Hvis det blir noen neste gang. Foreløpig sier jeg nei til gjenkjøp, mye fordi barna ikke ble særlig begeistret, og fordi tomatsuppe aldri har vært noen favorittsuppe hos meg. Men moro å ha prøvd uansett. Og dere som liker koriander i suppe kan sikkert falle for denne her. Bare prøv.

Gjenkjøp: Nei

 

Go’morgenyoghurt med Pasjonsfrukt og Guarana

Frivillig, ubetalt reklame

I dag tidlig prøve jeg en av de nye Go’morgenyoghurtene fra Tine til frokost. Så vidt jeg vet har det kommet to nye varianter til dette slippet. En med smak av sitron og ingefær, hvor det følger med müsli, og en med smak av pasjonsfrukt og guarana som har granola i sidekammeret.

Jeg lot meg friste av den siste, som i følge Tines hjemmesiden har det fullstendige navnet Go’morgen® Yoghurt UTEN Pasjonsfrukt/Guarana med granola.

Jeg er redd det ikke er særlig spennende bilder i dette innlegget. Som dere vet er jeg opptatt av å teste produkter i autentiske situasjoner, dermed ble denne inntatt ved kontorpulten i dag tidlig. Ikke så voldsomt bloggvennlige omgivelser der.

Jeg synes emballasjen var veldig rotete. Godt mulig den er designet for en yngre målgruppe, men for meg ble alt mønsteret for støyete. Nesten så jeg ble stresset av å se på det. Kanskje disse lynene skal symbolisere energien fra guaranaen? Litt sånn som hos energidrikker? Energiyoghurt? Ikke vet jeg, men fargen var i alle fall fin.

Jeg trengte ikke mer enn en liten smak for å konstatere at dette var en god yoghurt. Den var litt eksotisk fruktig i smaken, småsyrlig, men samtidig overraskende søt. Og den var litt fyldig uten å være kvalmende. Synes den minnet litt om melonyoghurten, men totalinntrykket var noe rundere.

Granolaen smakte ganske ordinært. Den var heldigvis ikke for tørr, og jeg synes den passet greit til yoghurtsmaken. Egentlig foretrekker jeg müsli i yoghurten min, men granola er all right som en variasjon innimellom.

Denne yoghuren er laktosefri og det er en UTEN-variant. Altså er den ikke tilsatt sukker. Den er imidlertid søtet med søtstoffer og inneholder i tillegg et naturlig sukkerinnhold fra melk og frukt. Og så inneholder den koffein. Det tror jeg aldri jeg har hørt om i en yoghurt før. Det står at det kommer fra ekstraktet fra guaranafrukten, og hørtes jo litt spenstig ut. Her er fullstendig innholdsoversikt.

Tror nok jeg kan kjøpe denne igjen. Ikke fordi den inneholder guarana eller koffein, men fordi smaken var god. Jeg havner alltid tilbake til den ordinære jordbærvarianten når jeg skal ha go’morgenyoghurt, med liker å variere med andre smaker nå og da. Hvis dette blir en stayer sier jeg ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

Grandiosa pizzasnurrer

Frivillig, ubetalt reklame

Ser Grandiosafolka virkelig er på hugget om dagen og har sluppet flere nyheter til dette lanseringsvinduet.
En av dem er denne posen med Grandiosa pizzasnurrer.

Posen inneholder 5 pizzasnurrer som skal bestå av hele 56% grønnsaker. Hørtes bra ut. I følge hjemmesiden til Grandiosa skal de passe perfekt i matpakken eller som mellommåltid. Det hørtes ikke dumt det heller. Jeg ble nysgjerrig og måtte så klart teste. Vi rakk det faktisk i uken før vinterferien.

Det var litt mye pose til fem små pizzasnurrer synes jeg. Skjønner at det kanskje må være litt romslig så de ikke klemmer hverandre flate under transport, men her hadde det fint vært plass til noen til. Eller så kunne posen vært litt mindre. Bare en liten detalj, men i disse miljøtider er det fint å knipe der man kan. Jeg hadde egentlig foretrukket noen flere i posen faktisk. Fem er litt snaut. Holder ikke til så mange nistepakker det. Ikke er det lett å dele rettferdig på to eller tre heller. Seks eller åtte enheter hadde vært fint.

Siden vi var usikre på om pizzasnurrene var gode eller ikke, ble de i første omgang med som et supplement til den vanlige maten i matpakkene til barna. Jeg tok den siste med meg på jobb. Da vi møttes igjen om ettermiddagen hadde vi litt ulike meninger om hvordan de smakte. Skjønt, noe vi alle var enige om, var at her var det MYE tomatsaus. Jeg tror veldig mange av de grønnsaksprosentene var i tomatsausen, for den var det virkelig rikelig av. Gjetter at litt andre grønnsakene kanskje var most inn i sausen på et vis, for jeg klarte ikke skille ut noen andre tydelige grønnsakselementer i kjempestore mengder. Heldigvis syntes jeg nevnte tomatsaus var god. Ett av barna var enig med meg, det andre ikke. Smak og behag. I tillegg til tomatsausen var det mye deig, helt lys sådan, og den var overraskende fersk, saftig og god. Pluss i boka for det. -Selv om en litt grovere variant så klart hadde vært noe sunnere.

Jeg hadde nok trodd det skulle være litt mer stekt ost på toppen. Her så det ut til å være en og annen raspet strimmel mikset inn i sausen, men den virket ikke stekt. Allikevel syntes jeg det smakte allright. Ble litt overrasket egentlig, hadde ikke trodd det skulle smake såpass greit. De ser jo ikke sånn kjempedelikate ut. Allikevel tok jeg faktisk meg selv i å ønske jeg hadde med meg en til. Igjen, det burde vært flere i posen.

OK, disse pizzasnurrene representerte ikke noe stor gastronomisk opplevelse. -Det finner man vel uansett aldri i frysedisken i en dagligvarebutikk. Men de var okay. Som i så mange andre tilfeller tror jeg det handler mye om hvilke forventninger man har i forkant og hvor realistisk syn man har på et produkt. Jeg like at snurrene ikke måtte varmebehandles før spising, men bare kunne tine i matboksen i timene fram til lunsj. Det var veldig lettvint og en ga en grei avveksling fra knekkebrødene med smøreost. Variasjon er alltid velkomment.
Ut i fra snap’ene jeg har fått fra dere angående disse her er jeg litt tvilende til om de klarer seg i markedet. Veldig mange har påpekt at de smaker bare tomatsaus. Men om de kanskje oppgraderes bitte litt, har jeg trua jeg altså. Det kan godt hende det blir gjenkjøp.

Gjenkøp: Meget mulig

 

Nøtti Frutti Yoghurt fra Den Lille Nøttefabrikken

Frivillig, ubetalt reklame

Hvert år er det vareslipp i uke 8. Og hvert år har vi vinterferie i samme uke. Et litt dårlig sammentreff for min del, som både vil løpe rundt i butikker og finne nyheter til testing, og samtidig være på hyttetur. Men okay, det lar seg til en viss grad kombinere. -Man kan da multitaske. Etter endt skitur i går, når vi uansett trengte litt raskt påfyll av energi, prøvde vi derfor en nyhet fra Den Lille Nøttefabrikken. Se her, en nydelig himmelblå pose med Nøtti Frutti Yoghurt.

Dette synes jeg var et fint tilskudd til Nøtti Fruttiserien. Jeg har sett posen både på Coop Extra og på Kiwi, og den er sikkert å finne andre steder også. Og for et utrolig godt fargevalg til emballasjen.

Posen inneholder yoghurtnøtter, yoghurtrosiner, cashewnøtter, peanøtter og biter av tørket papaya. En nesten optimal mix i mine øyne. Jeg har alltid vært glad i yoghurtnøtter og velger det ofte når jeg skal ha en nøttepose. Når de her kommer i en miks sammen med tørket frukt, som også er en favoritt hos meg, var jeg allerede før testing ganske overbevist.

Og selvfølgelig kjentes dette bra. Om jeg skal oppsummere vil jeg si at miksen var mjuk. Cashew- og peanøttene hadde selvfølgelig normalt knasende konsistens, men de blandet seg så fint inn med de andre, noe bløtere bitene, og gjorde totalinntrykket litt soft. Dermed føltes det ikke så hardt å spise som enkelte andre nøttemikser. Det var heller ikke overflod av peanøtter. Heldigvis. Når nøtteblandinger stappes med 90 % peanøtter blir jeg lettere irritert. Da kan man like gjerne kjøpe en ren peanøttpose. Her synes jeg at det var overraskende mye av alle slag. En jevn blanding.

Smaken på de ulike bitene passet også fint sammen. Hele miksen var usaltet, men jeg tenkte ikke over at det manglet smak av den grunn. Noen ganger synes jeg usaltede nøtteblandinger blir litt tamme, flate og kjedelige, men her var det riktig å ikke ha med et salt element.

Som dere skjønner var jeg veldig fornøyd med denne nykommeren. Tror egentlig ikke jeg trenger komme med noe ytterligere beskrivelse. Smaken på de ulike bitene kjenner dere jo fra før. Både små og store medsmakere delte begeistringen min for denne posen, så her blir det garantert gjenkjøp. En fin nyhet.

Gjenkjøp: Ja

 

Toppskåret pølsebrød fra Hatting

Frivillig, ubetalt reklame

En nyhet jeg ikke hadde hørt om før det bare var noen dager igjen til slipp, er disse toppskårne pølsebrødene fra Hatting. En fiffig liten vri. Og siden vi i dag allikevel skulle ha en superenkel pølsemiddag, fant jeg ut at de måtte prøves.

Disse er foreløpig bare i salg hos Rema 1000, men jeg hører rykter om at det finnes en tilsvarende variant blant Coops egne merkevarer. Og snart vil sikkert flere tilbydere lanserer det også. -Det pleier jo å være sånn når noen får en god idé.

I følge hjemmesiden til Hatting skal fordelen med et toppskåret pølsebrød være at det ligger stødig og stabilt på tallerkenen så det ikke velter. Noe som er perfekt når man skal balansere store mengder pølser.
Hmm, jeg serverer aldri store mengder ferdige pølser i brød jeg. Når vi har pølser får alltid folk forsyne seg selv med pølsebrød eller lomper, og så legge i egen pølse. Men jo, jeg kan se for meg at pølsene balanserer bedre på et stort brett med snittet på toppen ja. Hvis man velger å gjøre alt klart til folk på forhånd.

Her ser dere det, klare til testing.

Så vidt vi kunne kjenne var smaken helt identisk med pølsebrødene som har snittet på siden. Og vi var heldige og hadde fått tak i ei en god og fersk pakke. Puh. Tørre pølsebrød er jo bare nitrist. Disse var mjuke og nesten saftige, og smuldret ikke.

Ja ja, da var det bare å spise.

I forkant hadde jeg skikkelig trua, men vet ikke om jeg er så veldig imponert. Siden snittet var på toppen ble det ikke så dypt, dermed var det ikke plass til å dytte nedi noe særlig med sprøstekt løk for eksempel. Eller annet digg man liker å sprite opp ei pølse i brød med. Det var plass til litt altså, men ikke så mye som jeg pleier å pøse på med. Ja ja, fint hvis man er opptatt av porsjonskontroll på tilbehør.

En helt åpenbar fordel var at pølsebrødet ikke røk i to like lett som de med sidekutt gjør. Der er jo ofte forbindelsen mellom topp og bunn så tynn at det lett blir pølsebrød i to deler om man ikke er forsiktig. Her lå pølsen høyere opp, på en tykkere bunn. Om hele pølsebrødet hadde vært litt større tror jeg kanskje jeg hadde blitt litt mer overbevist. Da hadde ikke pølsen kommet så høyt opp, og jeg hadde fått med ønsket mengde tilbehør.

Det var fire barn tilstede når vi testet, og de mente brødene var gode og ganske like vanlige pølsebrød. Åpning på toppen var lurt det, men det var jo lurt med åpning på siden også. Altså litt hipp som happ for dem.

Neste gang jeg skal kjøpe pølsebrød kommer jeg nok til å kjøpe de med sideåpning igjen. Liker å ha god plass til både sprøstekt løk, raspet ost og evt. litt pølsedigg, rekesalat eller agurkmix. Men om posene med toppåpning har lengre holdbarhet, eller barna eventuelt ber spesifikt om dem, kan jeg godt velge de også. Preferansen min er med andre ord ikke så voldsomt sterk hverken den ene eller den andre veien. Jeg er spent på å se om disse klarer seg. Kan jo godt tenkes de blir en hit når grillsesongen setter inn? Eller er det ikke marked for pølsebrød både med sideåpning og med toppåpning? Hva tror dere?

Gjenkjøp: Nei