Läkerol Raspberry Licorice

Frivillig, ubetalt reklame

Da var det på tide med en aldri så liten pastillpost igjen. Som dere vet er jeg en kronisk pastillspiser, og alle nyheter, innen rimelighetens grenser, må testes. De siste jeg fant var disse med smak av Raspberry Licorice fra Läkerol. Jeg har ikke vært ute og tatt bilde av den i butikk, men de har den på Narvesen.
Jeg liker rosa og jeg liker Läkerol. Jeg er også glad i bringebær, men vanlig søt lakris kan jeg styre meg for. Det var derfor mye som talte for at disse ville falle i smak, men lakrisdelen gjorde meg så klart avventende. Noen ganger synes jeg søt lakris smaker nesten beskt, og bare et lite innslag kan totalødelegge eventuelle andre smaker den kombineres med for meg. Håpet ikke det var tilfelle her.
Og heldigvis, denne pastillen var god. Overraskende god. I det pastillen traff tungen kjente jeg umiddelbart smaken av syrlig bringebær, og selv om lakrisen også spøkte i bakgrunnen syntes jeg absolutt bringebærsmaken dominert. Bringebær med noko attåt må vi nesten kalle det. For smaken er akkompagnert av noe som minner om godteri, tutti-frutti eller nesten noe tropisk frukt. Ville ikke kalt det lakris om jeg ikke hadde lest det på boksen. Lakrisen gjør også en liten innsats for å vise seg, men er ikke på langt nær så dominant at den kan skremme lakrismotstanderen i meg. Den kjennes nesten ut som noe annet. Fint!
Denne lille rosa esken kommer jeg til å kjøpe igjen. Den utkonkurrerer ikke den lilla favoritten, Salvi, men når jeg vil ha en sommerlig variasjon er denne et godt alternativ.

Gjenkjøp: Ja

Norvegia smørbar fra Tine

Frivillig, ubetalt reklame

Så lenge jeg kan huske har Norvegia vært stamgjest i kjøleskapet vårt. Vi har som regel både et par hele stykker og ei pakke med ferdige skiver liggende. Og om jeg glemmer å supplere før vi går tom er det krise. Da må jeg løpe til butikken for å hente mer. Jeg ble derfor både veldig begeistret og en smule skeptisk da jeg så at Tine skulle komme med to smøreostvarianter av Norvegia. Begeistret over å få enda flere Norvegiavariant å kose meg med, skeptisk fordi jeg ikke så godt liker når et innarbeidet merkenavn melkes og brukes på stadig nye produktvarianter.
Uansett, ostene måtte testes, og jeg har smakt både den med skinke og den med bacon.
Skinketuben ble første ut. (Næringsinnhold her.) Jeg pleier alltid å ha en tubeost liggende i kjøleskapet på jobben, og når den gamle var oppspist var det Norvegias tur. Prøvede den på et halvt rundtykke og gledet meg til å ta inn smaken. Men det var ikke så mye nytt å kjenne altså. Osten var god den, men den smakte ikke noe annet enn skinkeost på tube. Mjuk og mild smøreost med skinkebiter. Det er godt mulig jeg ikke er så flink til å skille nyanser i smaker fra hverandre, men jeg klarer ikke si hvordan denne er annerledes en andre skinkeoster. Men god, jada.
Den med bacon har vi testet her hjemme. (Næringsinnhold her.) Prøvde den først på nystekt ciabatta og den smeltet litt på det varme underlaget. Nam.
Osten var god. Den smakte ordentlig baconost, og mulig den var bitte litt saltere enn andre baconoster, men jeg er ikke sikker. Må uansett gi Tine cred for at det var raust med baconbiter. De hadde OK størrelser og det var ganske mange av dem. Synes forresten det samme gjaldt skinkeosten. Det var et pluss. Sånn utover det er det ikke så mye å berette. Har litt lyst til å si smøreost er smøreost, for jeg tror man må være ordentlig kjenner for å merke så voldsomt forskjell på disse to og varianter fra andre merker. Muligens er det litt større forskjell på totalsmaken på de to. Ofte synes jeg tubeoster smaker helt likt, uansett hvilken type biter de har, men i alle fall baconosten her smakte ordentlig bacon. Det er fint.
Til slutt må jeg komme med et lite tips. Smør et litt raust lag av osten på ei skive eller et rundstykke og sett det inn i stekeovnene et lite minutt. Da smelter den så mjukt utover og det danner seg nesten en slags hinne på toppen. Veldig godt.

Det kan godt hende det blir gjenkjøp av disse tubene, men det er ikke denne Norvagiavarianten som sikrer at forholdet varer livet ut for min del. Det overlater jeg fortsatt til klassikeren i fast form.

Gjenkjøp: Ja 

Brownies Salt Karamell fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

Det er vel ingen tvil om at smaken som har gått igjen på flest nyheter til dette slippet er salt karamell. Synes nesten det er både påfallende og komisk, og kanskje en smule fantasiløst at alle har hatt den gode ideen om å smaksette produktet sitt med akkurat den kombinasjonen. Men for all del, salt karamell er godt det. Absolutt. Og med det som utgangspunkt gledet jeg meg til å teste Toros nye Brownies Salt Karamell.
Dette var en av de aller første nyheten jeg så i vinter. Den dukket opp i en Menybutikk lørdag ettermiddag allerede i uke 6, personalet holdt på å sette den fram, klar for kampanje i uke 7.
Den originale posen med brownies fra Toro er nærmest blitt en klassiker. Litt rart å bruke den betegnelsen på en kakemix, jeg som stort sett sverger til «ordentlig baking» fra bunnen, men akkurat den mixen bruker jeg veldig regelmessig. Jeg var derfor selvfølgelig svært spent på å prøve den nye varianten.
Fremgangsmåten kan vi fra før. Nesten. Her skal pulveret bare vendes inn med slikkepott etter at egg, vann og margarin er blandet, ikke røres. Sikkert for å sikre seigest mulig konsistens. Jeg var kjempeforsiktig og det gikk overraskende fint å få pulveret til å blande seg med væsken. Dernest var det inn i ovnen en halvtime, og eimen av brownies bredte seg raskt i kjøkkenet. Duften av kakelykke.
Vi lot den avkjøle seg litt, og så var vi klare for å kaste oss over stykkene. Som dere ser ble det små merker i kaken der karamellbitene lå.

Kaken var utvilsomt god. Konsistensen var noe mer kakete enn den originale browniesen, -selv om jeg var kjempeforsiktig og ikke pisket pulveret inn i røren. Skulle egentlig ønske den hadde vært hakket mer seig og fudgy. Mulig det var jeg som bakte den feil? Saltsmaken sammen med det søte var helt nydelig. Og det var akkurat passe mengde salt. Videre kjente vi en underliggende, dog tydelig karamellsmak fra første bit, men etter hvert som vi ble vant til den var den ikke like utpreget som i starten.
Selve karamellbitene var ikke like gode. De smakte som krokan/knekk/Daim, og satte seg litt i tennene.  Jeg kunne faktisk heller tenkt meg kaken bare med karamellsmak og saltinnslaget, uten de harde bitene. Evt. erstattet knekken med noen mjuke og kanskje litt mindre karamellbiter/karamellkuler?

Begge barna likte så klart også denne her, og mente kaken smakte masse karamell. Men også de var litt skuffet over karamellbitene. De hadde sett for seg flytende karamell, slik som er inni Stratos Salty Caramel og det var det jo ikke. Hvor godt hadde ikke det vært forresten? Uansett mente yngstejenta at kaken ble bedre for hvert stykke, og at den hadde passet godt i bursdag.

Selv om denne kaken var god, ble det litt i søteste laget for meg i lengden. Jeg orker i alle fall færre stykker enn jeg gjør av den vanlige brownien fra Toro. Vi kunne nok uansett valgt denne igjen, men foretrekker den vanlige. Som nevnt hadde det optimale for meg vært en brownie med et touch av havsalt. Uten klumper. Er det en uoppnåelig drøm?

Gjenkjøp: Kanskje

True Style Potato hamburgerbrød fra Hatting

Frivillig, ubetalt reklame

Hamburger er noe jeg stor sett spiser om sommeren. Det kjennes alltid helt naturlig å slenge noen burgere på grillen, ikke fullt så naturlig å legge de samme kjøttstykkene i steikepanna. Vet ikke helt hvorfor. Heldigvis har Meny innimellom tilbud på ferdigstekte karbonader, – og baconburgere og da pleier det å bli en hamburgermiddag på oss allikevel. Selv om det er vinter. Et slik tilbud dukket opp nå for ikke så lenge siden, og vi benyttet anledningen til å teste en nyhet fra Hatting. True Style Potato hamburgerbrød.
Dette er hamburgerbrød bak med potet. Jeg syntes det hørtes veldig snålt ut til å begynne med, men i og med at brødene så ut som helt ordinære hamburgerbrød kjøpte jeg ei pakke. Har forresten bare sett dem på Rema, og det er en egen Remapris trykket på emballasjen. Gjetter at det foreløpig er et kjedespesifikt produkt.
Synes hamburgerbrødene både så ut og kjentes som andre, lyse hamburgerbrød. Barna var veldig skeptiske da jeg sa de inneholdt poter, men siden de så ytterst normale ut, gikk de med på å gi dem en sjanse.

Brødene var nok ganske nybakte da jeg kjøpte dem. Det ville derfor vært rart om de hadde vært tørre. Allikevel syntes vi de kjentes uventet mjuke og ferske. På nettsiden til Hatting står det nettopp at poteten bidrar til å gi en spesiell luftig struktur, og at brødet blir ekstra mykt og saftig. Akkurat slik de kjentes. Var det tilfeldig? Vanligvis er jeg ganske avventende og skeptisk til produsentenes egen lovprising, men her er de inne på noe. Hamburgerbrødene var gode de. Jeg klarte ikke å kjenne at smaken skilte seg noe særlig fra andre lyse hamburgerbrød, det må jeg innrømme. Det var nok mest den ferske konsistensen som imponerte. Men de smakte ikke noe dårligere enn andre brød heller heller. Og man kunne i alle fall ikke kjenne noe potetsmak. (Til barnas store lettelse.)
Det ble en fin hamburgeropplevelse, årstiden til tross.
Synes dette var en fin nyhet. Ikke noe innovasjon, kun en variasjon av et allerede eksisterende produkt, en ny oppskrift, men det er artig med alternative ingredienser som kan bidra til å løfte et inntrykk.
Det kan godt hende jeg kjøper disse hamburgerbrødene igjen når grillen har kommet frem. 

Gjenkjøp: Gjerne det 

Kjøtt & Grønt Kjøttdeig fra Gilde

Frivillig, ubetalt reklame

Gilde har kommet med en liten serie kjøttprodukter tilsatt grønnsaker til dette slippet. Kjøtt & Grønt heter den. Foreløpig finnes det to sorter pølser og én kjøttdeig, og vi prøvde sistnevnte til taco’n på fredag.
(Jeg kjøpte den på Rema 1000.)

Jeg må si jeg synes dette er produkter med høy aktualitet. For oss som vet vi bør kutte ned på kjøttforbruket, men fortsatt sliter litt med vegetaralternativene, er det fint at noen hjelper oss litt på veien og tilbyr en hybridløsning. Produktene har litt ulik andel grønnsaker, og kjøttdeigen skal inneholde 50 % grønnsaker, og nesten 50% mindre fett enn vanlig kjøttdeig. Grønnsakene som er brukt er kikerter, paprika og kidneybønner, og de resterende 50% er storfekjøtt. En blanding som uten tvil virket perfekt til taco.

Det duftet ganske tydelig paprika da jeg åpnet emballasjen. Vi kunne også se de små paprikabitene stikke ut fra massen. Konsistensen var litt seigere og mer deigete enn vanlig kjøttdeig, noe som merktes godt da jeg hadde lagt klumpen over i steikepanna for bruning. Den minnet egentlig veldig om disse vegetarvariantene jeg har forsøkt tidligere. Som vanlig brukte jeg Hackiten min, men deigen delte seg ikke like fint som ellers. Bitene jeg hakket opp hadde en tendens til å heller klistre seg sammen med andre klumper igjen, og satte seg fast på selve Hackiten. Bruningen tok dermed litt lengre tid enn vanlig. -Ikke noe problem, jeg hadde det ikke travelt.

Etter hvert ble den gjennomstekt, og vi tilsatte kryddermix og lot den putre som vanlig. Så var det spisetid.

Det første jeg kjente kjente var bønnene. Den karakteristiske smaken og tørrheten kunne faktisk anes gjennom alt det andre tilbehøret. Paprikasmaken var også tilstede, og egentlig passet sammensetningen veldig bra til taco. Jeg synes kjøttdeigen hadde et naturlig preg av tex-mex. Hvordan den vil gjøre seg i andre kombinasjoner vet jeg ikke, men det finnes sikkert flere retter hvor smaken vil komme til sin rett. Barna godkjente også smaken ganske umiddelbart. Begge påpekte imidlertid at konsistensen var veldig vegetaraktig og litt bløtere og slappere enn ordentlig kjøttdeig. -Men det gjorde ikke noe, siden man uansett fyller lefsene med så mye forskjellig.

Her er ei lefse in the making, jeg glemte i farten å ta et bloggvennlig bilde når alt fyllet var lagt på.
Jeg synes dette var en fin og diplomatisk nyhet fra Gilde. Et bra overgangsprodukt når man helst vil spise kjøtt, men øver seg på å spise mer plantebasert. Jeg må innrømme at jeg synes pølsevariantene i samme serie ser ordentlig grå og stusslige ut, men har uansett bestemt meg for å gi dem en sjanse også.
-Og denne pakken med kjøttdeig, den kjøper jeg lett igjen.

Gjenkjøp: Ja

Lårfilet røkt paprika fra Prior

Frivillig, ubetalt reklame

I min sedvanlige jakt etter nyheter her tidligere i uken, fant jeg denne pakken med Lårfilet røkt paprika fra Prior på Meny. Den må da være ny nå.

Det har egentlig forundret meg litt de siste årene at Prior ikke har kommet med flere, spiseklare produkter. Fra mitt forbrukerperspektiv virker det som om pakningene fra Den Stolte Hane dominerer i akkurat den kategorien. De har jo i hvertfall utrolig mange varianter.

Jeg kjøpte i alle fall den spiseklare Lårfileten, og satset på at den var god. Paprika er en smak som nesten alltid er bænkers. (Har man lov til å skrive det ordet?)

Jeg varmet de fleste stykkene jeg tenkte å spise i stekeovnen, men smakte også noen kalde biter rett fra pakken. Greit å vite om begge måter funker.

Det duftet i hvertfall helt OK, og jeg var nesten sikker på at jeg visste hvordan det kom til å smake.
-Men jeg tok litt feil. Jeg syntes ikke krydderet smakte sånn røkt paprika jeg hadde forestilt meg, eller håpet. Det hadde en slags ukjent sting, noe som minnet om et eller annet utenlandsk. Først tenkte jeg indisk, men det var ikke helt det heller. Krydderet inneholder chili, men det var ikke egentlig chiliassosiasjoner jeg fikk. Selv om det sikkert er nettopp chilien som sørget for det litt uventede inntrykket. Uansett, opplevelse stemte ikke helt med forventning, og jeg kommer dessverre ikke til å kjøpe pakken igjen. Kjøttet var mørt og saftig, ikke noe å utsette der, det var bare at krydderet smakte litt for unorskt for min gane og snevre preferanser. Og det var ganske MYE krydder på noen av bitene.

Selv om dette ikke var et produkt helt i min gate setter jeg alltid pris på nyheter fra Prior. Håper det kommer mer lårfilet med andre kryddersmaker også etter hvert. Jeg er klar for å bli positivt overrasket neste gang.

Gjenkjøp: Nei   

Grandiosa Tynn Bunn

Frivillig, ubetalt reklame

Det har nærmest blitt obligatorisk for meg å teste hver nye Grandiosa som slippes. Og et kjapt søk her på bloggen viser at det har blitt en del varianter opp igjennom. Og selvfølgelig har det kommet nyheter til dette slippet også. Noe annet ville nesten være rart.
Grandiosa har akkurat fylt 40 år, og feirer med to nye sorter med tynn bunn. Prima Peppeoni og Norsk Mozzarella. ❤

Jeg kjøpte begge på Kiwi allerede i uke 7, og for litt siden smakte vi dem etter tur.

Den jeg var mest nysgjerrig på, var den som heter Prima Pepperoni. Den har faktisk to sorter pepperoni, den ene, som er minst i størrelse, skal være fra Dal ved Eidsvoll og den andre er fra Voss. Selv om pizza i utgangspunktet bør fremkalle visse italienske assosiasjoner synes jeg det er fint at det brukes norske råvarer. Det er vel ingen tvil om at vi liker best utenlandske smaker som i større eller mindre grad er tilpasset våre norske ganer.

Tatt i betraktning at dette er en ferdigpizza, syntes jeg mengden fyll virket lovende i frossen tilstand. Heldigvis endret ikke inntrykket seg etter at den var ferdig stekt.

Som lovet var bunnen tynn og litt knasende. Jeg foretrekker absolutt mjuk, fyldig bunn på pizza, men denne var overraskende god. Bedre enn hos vanlig Grandis, mente eldstejenta. Videre påpekte hun at pizzaen så litt sterk ut, men at den ikke var det. Tomatsausen var smaksrik, nesten søt, og mengden var bra tilpasset. Jeg syntes begge pepperoniene smakte godt også. De små var litt mer pølsete i konsistensen enn de store skivene, men smakene passet fint sammen. Osteblandingen med Edamer toppet det hele og bidro til å heve totalinntrykket. Oppsummert synes jeg dette var en veldig all right pizza. Fin og rund smak, og siden størrelsen er ganske liten, kunne jeg fint klart en hel alene.

Den andre sorten er Norsk mozzarella med grønn pesto og små søte tomater. En lovende vegetarvariant.
Jeg synes ofte pizza uten kjøtt blir litt nakent, men gledet meg allikevel til å prøve. Det meste blir jo godt med pesto på.

Også denne virket OK i frossen tilstand, men hadde antydning til våt-dam-på-midten-syndromet etter steking. Enkelte frossenpizzaer får jo en litt uheldig væskeansamling som er synlig når den tas ut av ovnen, men heldigvis forsvant den ganske kjapt igjen.

Jeg likte i grunnen denne også jeg. -Men nå er jeg veldig glad i pesto i utgangspunktet. Bunnen var den samme tynne sprø, sausen var god, og skivene av mozzarella oppå den raspede osten hadde en herlig, mjuk konsistens. Så langt var alt vel. Men tomatene syntes jeg var blaute og vannete. De smakte ganske lite og jeg skulle i hvertfall ønske de hadde kjentes mer stekt. -Men om pizzaen hadde stått lengre inne i ovnen ville den blitt for mørk i kantene. For min del kunne tomatene like gjerne vært utelatt.
Totalt sett var nok dette en mer anonym og pregløs variant enn pepperonipizzaen, selv om den smakte all righ.t. Satt og tenkte at jeg fikk mer følelsen av en lunsjpizza enn noe jeg ville valgt til middag.

Dette var absolutt godkjente Grandiosanyheter, og jeg synes det er flott at det stadig blir bedre utvalg av matvarer i porsjonsstørrelser. Må også gi litt skryt til de stilige, hvite eskene. Det er fint med litt variasjon fra den tradisjonelle gulfargen.

Gjenkjøp: Ja og Nei

Lys Brownie fra Regal

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg synes alltid det er moro å oppdage nyheter det ikke har vært så mye blest og skriverier om før lansering. Dette er en av dem; Lys Brownie fra Regal.

Jeg fant pakken på Meny forrige uke, og kjøpsinstinktet meldte seg umiddelbart. Kan ikke si jeg vet om noen andre som har bakemix for en slik kake, dermed ble det jo en ekstra interessant nyhet også.
Stusset dog litt over navnet. Lys Brownie? Heter ikke det Blondie?
Vel, navnet skjemmer ingen, og nå har vi smakt.

Fremgangsmåten var ganske standard. Man blander innholdet i pakken med smør, egg og vann, og på et blunk var røren ferdig. Pulveret var utrolig delikat og finkornet. Det duftet søtlig, og minnet meg nesten om babygrøtpulver.

Da alt var blandet ferdig kunne vi også se små biter av hvit sjokolade stikke opp. Det lovet bra for resultatet. Kakerøren smakte forresten helt magisk. Jeg fikk lyst til å spise den opp med skje.

Da jeg fordelte røren utover i formen stusset jeg på at det var litt lite. Fikk i alle fall inntrykk av at det var mindre enn i andre mikser jeg pleier å steke i samme form. Jeg slo meg imidlertid til ro med tanken om at den helt sikkert kom til å heve litt, og at kaken dermed ville få en OK høyde og tykkelse etter hvert.

Det duftet gradvis ganske likt lyse cookies i hele kjøkkenet mens kaken sto i ovnen, og vi gledet oss. Steketiden bak på pakken var oppgitt til ca 35-40 minutter Jeg tok ut kaken etter 35. Var redd for å steke den for lenge slik at resultatet ble mer vanlig kakete, enn en seig brownie. Det viste seg dessverre å være litt for kort tid, for kaken kjentes bitte litt rå. Den var dessverre også fortsatt ganske flat. Isj da, min feil.
Smaken var okay. Den kjentes som en blanding av typisk lys kake og hjemmebakte cookies, og den var veldig søt og mild. Bitene av hvit sjokolade var vanskelig å identifisere, jeg kjente bare en bit på ett av alle stykkene jeg åt. Det kunne med fordel vært litt flere av dem, eller de burde vært større. Konsistensen var seig og fin, og dermed veldig riktig for den type kake, men jeg kjente også et lite preg av en slik tørr, litt industriaktig tendens som avslører at kaken ikke er bakt fra bunnen. Uten at det egentlig gjorde noe. Bak på esken er kaken avbildet med bringebær inni og det tror jeg hadde vært med på å løfte inntrykket noen hakk. Eller man burde hatt noen bringebær ved siden av for å utligne litt av det søte.

Jeg ble ikke helt blåst av banen av denne her, selv om den var all right. Hvis Regal lager en versjon 2.0 håper jeg det er litt større sjokoladebiter og at mengden røre justeres bitte litt opp. For egen del er jeg veldig usikker på gjenkjøp, men siden den var en kjempehit for husstandens yngre medlemmer, er det ikke utenkelig at vi lager den igjen.

Gjenkjøp: Kanskje