Dagligvarer

1 2 3 106

Selv om jeg postet bilde av disse både på Snap og Insta i går, må jeg ta med en liten notis her også. Vet jo at noen av dere som leser bloggen ikke følger meg de andre stedene. -Og dere må også få se.

På Kiwi hadde de nå satt frem et berg av bokser med makrell i tomat. De vanlige, gule fra Stabburet vet dere. Ikke unaturlig, det er snart skolestart, og dette må da være hverdagspålegget framfor noen for oss nordmenn. Det var dette med omega-3 osv. Men det som gjorde at jeg stoppet opp var at boksene var blitt så fine. Noen hadde fått morsomme illustrasjoner, og alle hadde artige betegnelser på innbyggerne i ulike deler av Norge.

Må virkelig gi tommel opp til markedsavdelingen hos Orkla Foods. Skal si de har vært kreative. Så mange treffende allitterasjoner! Fantastisk at noen tar sjansen på å være litt humoristiske.

Jeg prøvde å stille opp boksene for å få med så mange som mulig i samme bilde, men de bare skled vekk etter hvert som jeg stablet. Gulp. Men noen fikk jeg da med.

Innholdet i boksene er den helt originale varianten av makrell i tomat, altså ikke noe nytt med selve fisken. Jeg spiser massevis av makrell, så svaret på spørsmålet fra boksen er enkelt.
Er du en av oss? Ja, uten tvil. 😀

Gjenkjøp: Javisst

Det er alltid forfriskende med et glass saft i sola, og det er alltid moro å prøve drikke med nye smaker. Og siden det var så godt og varmt tidligere i dag, fant vi ut at vi skulle teste den nye Fun Light Ice Tea-varianten med smak av mynte og lime som kom i vår.

Må si det var en spenstig smakskombinasjon de hadde valgt. Jeg fikk ganske umiddelbart assosiasjoner til noe litt annet enn bare saft. 😀

Dus fin farge på den ublandede saften, men jeg må si den harde, svarte korken på flasken ble litt voldsom og dominerende. Tenk så mye mer delikat helhetsinntrykket hadde blitt med en grønn kork.

Da jeg åpnet flasken og snuste inn første eim som sivet opp fikk jeg bekreftet litt av assosiasjonene mine. Det luktet da virkelig mojito av denne her. Festlig. Det var selvfølgelig det sterke innslaget av mynte som sørget for det, og jeg måtte nesten smile for meg selv. Litt rart med så tydelig drinkpreg på en saft. Men den er kanskje ment å være en saftvariant for litt eldre forbrukere?

Så blandet vi ut og tok en smak. Jeg syntes mojitoduften var nesten like tydelig fra den ferdig utblandede saften som den var fra basen, men selve smaken var ikke helt slik. Den var fruktig, nesten på grensen til tutti frutti, og overraskende søt. Samtidig fikk jeg litt følelsen av at hele munnen fyltes med svak hvit te. Men mynteinnslaget (les: mojitoinnslaget) var der fremdeles. Det forsvant ikke selv om litt andre smaker nå trådte tydeligere fram, men kjentes mest som en ettersmak etter at slurken var forsvunnet nedover i halsen. Jeg hadde nok forventet en noe syrligere smak fra limen, men skjønner jo at dette faktisk er en istesaft, og dermed også må være litt søt. Det er jo ikke en drink.

Dette ble for snodig for meg. Syntes det ble på grensen til komiske å drikke saft med denne smaken. -Men det kan jo veldig godt hende den egner seg ypperlig til blanding med noe annet? Her blir det dessverre ikke gjenkjøp. Neste flaske Fun Light vi kjøper blir nok heller en vanlig gul en. Husets favoritt.

Gjenkjøp: Nei

Sommeren med sine tilhørende grillmåltider er høysesong for ketchup hjemme hos oss. Og vi har alltid to varianter i hus. Barna foretrekker Idun sin, mens jeg, jeg vil helst ha Heinz. Synes den litt mer syrlige, internasjonale smaken er så herlig. Men siden det bare er meg (og sporadiske gjester) som forsyner seg av denne sorten, går det ganske lang tid mellom hver gang jeg trenger å kjøpe ny flaske. Men nå var det dags, og dermed også en fin anledning til å teste Heinz Tomatketchup med 50 % mindre sukker.

Dette bildet er fra Meny, og ja, flaskene er rimelig store. De inneholder så mye som 965 gram, og det kommer sikkert til å ta meg et år å få spist den opp. Gulp. Men greit det, den har heldigvis ganske lang holdbarhet.

I tillegg til å inneholde 50% mindre sukker enn vanlig Heinz ketchup, (-regner i hvertfall at det er det denne 50% reduksjonen betyr,) inneholder den 25% mindre salt. Synes det er flott med fokus på saltreduksjon i matvarer også, ikke bare sukker.

Antok at det kom til å smake ganske vanlig Heinz, og det gjorde det. Fullverdig ketchupsmak, uten tvil. Det karakteristiske, syrlige heinzpreget var der, på en frisk og tydelig måte. Dere vet hva jeg mener, sant? Jeg synes ikke smaken manglet noe selv om den inneholder mindre sukker og salt. Det eneste jeg reagerte litt på, og som jeg synes skilte den litt fra originalen, var konsistensen. Denne virket noe tynnere og mer rennende. Det kan hende jeg bare ikke hadde ristet flaska godt nok, men jeg har spist den ved noen anledninger nå, og blir liksom litt overrumplet hver gang det skvetter ut ketchup litt raskere enn forventet. Må bare lære meg å huske på det og være litt mer forsiktig. Har jo nok av tid til det før flaska blir tom.  😀

Denne kan jeg gjerne kjøpe igjen, men kanskje da i en mindre størrelse? Mener det finnes.
God var den i alle fall.

Gjenkjøp: Ja, om en god stund 

Ser det har kommet så mange produkter fra Kolonihagen på Rema de siste ukene, og forrige lørdag kunne de by på diverse smaksprøver på serien da vi var der og handlet.
Jeg falt litt for den økologiske appelsinjuicen deres, og kjøpte med en kartong.

Denne juicen inneholder 25% rødappelsin, derav den litt mørkere og mer rødlige fargenyansen enn mye annen appelsinjuice. (Trudde det het blodappelsin jeg?) Og så inneholder den fruktkjøtt. Ikke mye, bare akkurat nok til at det kjennes og sørger for bittelitt struktur i konsistensen. Smaken er også litt annerledes. Den kommer fra konsentrat, man har heldigvis ikke det der litt tamme, småbeske preget noen konsentratjuicer kan ha. Her var smaken ganske rund, litt frisk, ikke for syrlig, og kanskje litt dyp og bred. Litt vanskelig å beskrive egentlig.

Kartongen var forresten noe rotete synes jeg. Det var ikke først og fremst emballasjen som fristet meg til å kjøpe, – det er helt klart. Hadde ikke demonstrasjonsdamen stått der og delt ut små centiliter med smaksprøver, hadde jeg nok gått rett forbi og valgt en annen juice i steden. -Men nå vet jeg at den smaker ganske godt, så det kan godt hende det blir gjenkjøp.

Er det noe annet fra denne serien jeg bør teste?

Gjenkjøp: Ja

De siste ukene har jeg stadig merket meg ganske store eksponeringer av poser med krutonger fra Tipiak i butikkene. Gjerne plasser sammen med annet tilbehør til grillmåltidet. Har notert meg at de finnes i to varianter, og så har jeg ruslet videre. Men her om dagen fant jeg ut at jeg måtte kjøpe en pose og gi dem en sjanse. Valgte den med smak av tomat og basilikum; Crutons tomato and basil.

Det som egentlig gjorde at jeg merket meg disse posene så mange ganger var størrelsen. Jeg synes krutonger er velig godt, men der er ikke akkurat en ingrediens som inngår i annethvert måltid her i huset. De gangene jeg har kjøpt slike gigaposer tidligere, har jeg dermed endt opp med å kaste over halvparten når de har blitt gamle, seige og harske. Ikke bra. Men disse her; super pakningsstørrelse.

Da jeg kom hjem angret jeg en smule på at jeg ikke hadde kjøpte den andre sorten. Tok egentlig valget fordi jeg hadde liggende en mozzarella som måtte brukes opp. -Og da tenkte jeg i farten at tomat og basilikumsmaken passer best. Men ost og oregano hadde sikkert vært ganske digg det også. Vel, det får bli neste gang.

Som alltid sniffet jeg inn i posen etter åpning, og fikk aassosiasjoner til både tapas og sånn snacks som står i små skåler i litt finere barer. (Ikke at jeg frekventerer slike så ofte altså. Les: aldri. -Men det er sånn jeg innbiller meg at snacksen sånne steder dufter.)

Så smakte jeg, og vi vet vel alle at å gnafse helt bare krutonger ikke er særlig spennende. Men jeg måtte jo finne ut om de hadde noe smak, og det er lettest å kjenne om ikke andre smaker forstyrrer inntrykket. Og ja, her var det tydelig smak av basilikum. Trodde et øyeblikk det var brukt litt pepper også, men akkurat det st0 ikke nevnt i innholdsdeklarasjonen på baksiden. Antar at det bare var kryddersmaken av basilikum som lurte meg litt, for den var ganske tydelig. Tomatsmaken var ikke så fremtredende, men kjentes mer som et lite omsvøp til brød- og kryddersmaken. Jo, de var duganes disse her. Veldig lettsaltet, men salte nok til at det ikke smakte tamt. Må også ta med at de ikke var så fettete (oljete) som en del andre krutonger kan være. Pluss for det.

Så prøvde jeg dem så klart i en liten salatbolle også. -Satt ikke bare ved bordet og maulet brødterninger. Og ja, de bidro greit til helheten, synes de passet fint inn med de andre smakene. Liker å ha litt knas i salater, og når jeg ikke har pinjekjerner må krutonger påta seg den oppgaven.

Vet ikke om disse er nye denne sesongen, men jeg hadde ikke smakt dem før. Er glad jeg ga dem en sjanse. Kan godt hende jeg kjøper dem igjen, og kommer sikkert til å prøve den andre sorten etter hvert også.

Gjenkjøp: Mulig

Kom på at jeg ikke har nevnt en nye Junior Fløtemysosten fra Tine her enda. Den kom i mai og dere har helt sikkert sett den i butikken. Veldig kul emballasje forresten.

Som man forstår fra både navnet og den glade innpakningen er dette en fløtemysost først og fremst laget for barn. Nærmere bestemt «barn i vekst» som Tine skriver på sin hjemmeside. Den er laget av kumelk, og dermed mild og barnevennlig i smaken. Videre er den tilsatt jern, men ikke tilsatt sukker. Alt sukkeret som er i osten skal komme fra melken som er brukt til å lage den. Dette hørtes jo bra ut, eller hva?

Siden jeg ikke først og fremst er i denne ostemålgruppen, måtte jeg få litt testassistanse. Og denne gangen var medsmakerne litt yngre enn det jentene mine er.

Det trengtes ikke mange biter før dommen var klar. Dette var en god brunost som smakte «vanlig» med litt mer melk, mente den ene. Yngste tester mente også at den smakte «vanlig», men i tillegg smakte det som prim med litt mer fløte. Som voksen må jeg si at jeg også syntes det smakte tilnærmet ordinær fløtemysost, men konsistensen var litt tørrere enn vanlig. Kanskje fordi den er tilsatt jern? Uansett var dette en helt okay brunost med passe mye smak. Fersk og fin.

I følge de små hjelperne var dette en ost som fint kunne kjøpes mange flere ganger, så da blir det ja til gjenkjøp. Blir spennende å se om det er marked for den så den varer. 🙂

Gjenkjøp: Ja

 

Vet at jeg mer enn en gang har skrevet her på bloggen at Go’morgen med jordbærsmak er min ubestridte Go’morgenfavoritt. Den har tronet på toppen i årevis, tett etterfulgt av den grønne med melonsmak. Men begge disse er jo «vanlige» Go’morgener som inneholder sukker, og derfor ble jeg straks interessert da det i mai kom en Go’morgen Zero-variant med smak av jordbær og lime. Kanskje jeg her fant en ny, sukkerfri favoritt?

Jeg smakte faktisk første gang noe tidligere i vår, men har ikke kommet så langt at jeg har fått skrevet om den her enda. Tok med et beger og spiste frokost på jobb.

Jeg synes det så ut som helt vanlig jordbæryoghurt, og tilnærmet slik smakte også. Jeg syntes den var frisk og fin, og den minnet meg om slik jeg husker klassisk jordbæryoghurt smakte da jeg var liten. Antar at den da egentlig var mye søtere, men opplevelsen var jo at den var ganske syrlig. Denne skal ikke være tilsatt noe sukker, -dog annen søtning, og det som finnes av sukker er bare det som kommer naturlig med melk, frukt og bær.

Innslaget av akkurat lime kjente jeg ikke. OK, det var noe der som bidro til at smaken kjentes frisk og syrlig, men at det stammer fra lime, og f.eks ikke sitron, må vi bar ta Tines ord for.

Müslien som fulgte med i sidekammeret var jeg dessverre litt småskuffet over. Den var litt for ensformig og ordinær. Jeg foretrekker helst en litt sprekere müsli, en med mer variasjon, og derfor hadde jeg håpet at den som fulgte med her skulle være den samme 4-kornmüslien som hos den vanlige jordbærvarianten. Den er supergod. Her tenkte jeg spesielt fort over at jeg savnet rosiner.

OK, litt tafatt müsli til tross, det har blitt gjenkjøp av denne her. Synes det var en frisk og fin nyhet, og selv om jeg ikke gløder av glede og begeistring håper jeg det er en smak som blir. Nå vet ikke jeg hvor populære zerovariantene er kontra de vanlige Go’morgenbegrene, men jeg vil jo tro at det er bra marked for de sukkerfrie alternativene.

Gjenkjøp: Ja

Nå har det virkelig gått i ett de siste ukene, med diverse avslutninger, tilstelninger og arrangementer på ettermiddagene. Synes alltid det er slik på denne tiden av året, og når man skal rekke å være på plass et nytt sted nesten før man er kommet hjem fra jobb, blir det ikke mye tid til å lage ordentlig middag. Så da velger man noe lettvint i steden, og et slikt nytt alternativ som nylig har dukket opp er Grandiosa Quesadilla med kylling.

OK, dette er vel mer en liten snack enn en middag, og ikke akkurat århundrets mest spennende produktnyhet, men siden vi hadde en passende anledning måtte den uansett testes.

Quesedilla er jo bare ei bretta tortillalefse med fyll, og fyllet i akkurat denne varianten besto av kylling, paprika, mais og ost. Oppvarming skulle egentlig skje noen minutter i mikrobølgeovnen, men siden jeg ikke lengre er noen lykkelig eier av en mikro (den har tatt kvelden), varmet jeg lefsene i 5 min på varmluft i stekeovnen i steden. Det gikk helt fint.

Det luket lett tacoaktig fra ovnen etter hvert som oppvarmingen gikk mot slutten. Kanskje ikke så overraskende. Duften var faktisk ganske god.

Så var de klare for servering og vi kunne hive innpå.

OK, det så ikke så veldig fristende ut dette her, men det smakte heldigvis helt okay. Fyllmengden var godkjent, kyllingbitene var ganske saftige og osten smeltet fint utover så det kjentes mest ut som en slag saus. For min del var det passe mye mais og paprika også, mens eldstejenta ville hatt enda mer mais. Selve lefsa kjentes litt tørr, men det kan godt bare skyldes at vi varmet de i ovnen og ikke i mikro.

Minstemor var ikke så veldig imponert. Der gikk det bare nedpå noen få biter før det sa stopp. Etter hvert som vi åt oss innover i quesedillaen sank dessverre begeistringen noen hakk hos eldstejenta og meg også. Det ble litt tørt, trist og trått. Så selv om helhetsinntrykket var greit var det ingen av oss som spiste opp alt. Sånn er det noen ganger, man kan ikke like alt nytt som kommer like godt.

Sikkert et OK produkt for tenåringer som kommer hjem fra skolen og trenger en snack før familien samles til middag dette her, men for oss var det ikke full klaff. Det blir ikke gjenkjøp, og jeg tror ikke det er en stayer.

Gjenkjøp: Nei

 

1 2 3 106

Ivrig og engasjert forbruker, med en godt over gjennomsnittlig begeistring for dagligvarebransjen. Fryder meg når det lanseres nye produkter jeg kan teste. Prøver selvfølgelig også andre varetyper og nyheter hvis jeg ser noe fristende!
Bloglovin
Follow on Bloglovin
Kategorier
Arkiv