Läkerol YUP Mix Frozen Mango & Lime

Frivillig, ubetalt reklame

For en drøy uke siden, i min desperate jakt etter høstnyheter, fant jeg en pastillpose jeg ikke hadde sett før. Läkerol sin YUP Mix Frozen Mango & Lime.

Skjønte at den har vært i salg hos Narvesen en stund allerede, men at den først kommer i matbutikkene i uke 38. Jeg har ikke registrert den før nå. -Får skylde på at det har vært ferietid. Pastillkonsumet mitt går drastisk ned når jeg har fri fra jobben.

Siden det sto at pastillene smaker mango og lime, forestilte jeg meg en slag kombinasjon av de to i hver enhet. Det var det selvfølgelig ikke. Posen inneholdt to sorter; gule med mangosmak og lysegrønne med lime. Begge med et tynt lag lett knasende kandering på utsiden. Lurte forresten litt på hvordan frossen mango smaksmessig skulle skille seg fra vanlig mango. Kanskje den ville være friskere og kjennes kald i munnen? Hm, kan ikke si jeg kjente så mye til det frosne innslaget altså. Gul pastill smakte mango. Litt svak og nesten litt slapp mango, men ikke spesielt frossen eller kjølig. Den ble ikke noe umiddelbar ny favoritt hos meg, men eldstejenta likte den godt. Jeg kunne ønske meg litt mer intensitet.

Limepastillen var mye bedre. Snill, behagelig limesmak, småsyrlig uten å være sur, og etter hvert kjentes den nesten søt. Men bare nesten. Den minnet meg litt om Jelly Tots fra Rowntrees som jeg spiste i England da jeg var liten, og ga meg mer følelsen av spise gelegodteri enn pastiller. Helt okay det. Bare bra at det finnes pastiller i ulike kategorier, til ulik bruk og anledning. 🙂

Jeg vet ikke helt om jeg kjøper disse igjen. Hadde posen bare inneholdt varianten med lime hadde det ikke vært tvil, men siden blandingen ofte er tilfeldig, og jeg kan risikere å få en pose med nesten bare mango ser jeg det litt an.

Gjenkjøp: Kan hende

M&M’s Double Chocolate Cookies

Frivillig, ubetalt reklame

Tenkte jeg kort ville fortelle om disse kjeksene jeg kjøpte på Iceland forrige uke. En pakke med M&M’s Double Chocolate Cookies. Det var kanskje ikke jeg som var den ivrigste på at vi skulle kjøpe, men siden M&M’s er så en såpass kjent merkevare, og jeg med jevne mellomrom har sett denne pakken figurere i diverse sosiale medier, var jeg ikke vanskelig å overbevise. Det var på tide å smake.

Pakken kostet 38,90 og inneholdt 8 sjokoladekjeks med M&M’s. De lå i et eget plastbeger inne i folien. så de var ikke brukket eller smuldret i stykker under transport. Bra. Emballasjen revnet dessverre en del da jeg pakket opp, selv om jeg var veldig forsiktig, så de kunne med fordel brukt folie av litt bedre kvalitet synes jeg. Liker å kunne plassere formen tilbake i pakken om ikke alt innhold spises opp med en gang. Men kanskje det er ment at man skal fullføre hele pakken når den først er åpnet?

Som dere ser på bildet var det faktisk raust med M&M’s i hver cookie. Overraskende og positivt. Det var ikke vanskelig å kjenne at det var akkurat M&M’s som var brukt heller, de har jo en særegen smak sammenlignet med andre typer sjokoladelinser. Fint, da får man det man forventer. Når det gjelder selve kjeksen er jeg bare sånn passe imponert. Synes de hadde lite særpreg og de fungerte mest som en slags ramme rund alle M&M’sene. De smakte helt ordinære sjokoladekjeks, passe mørke, passe sterke og passe søte. De var ikke helt knasende, men heller ikke seige eller myke i midten. Det er tydelig at M&M’s-linsene skal stå for hovedopplevelsen, og så er kjeksen mer som en anonym statist. Helt greit altså, men nettopp det gjorde at jeg ikke ble sånn voldsomt imponert. Det skal litt mer til før jeg slipper jubelen løs, og jeg tror heller ikke det blir noe gjenkjøp. Det finnes så mye annen god kjeks jeg heller vil kose meg med. -Det vet dere jo etter vinterens Instagramjakt etter Freias magiske Cookieglede med myk kjerne. (Gammelt blogginnlegg om dem her.)

Jeg liker at vi stadig får utvidet tilgang til utenlandske varer her i landet, men akkurat disse kjeksene nådde ikke helt opp hos meg. Om noen derimot ser cookies med de gule M&M’sene noe sted må dere si i fra. De har jeg veldig lyst til å smake.

Gjenkjøp: Nei

 

PS. Her er forresten hjemmesiden til Iceland, så kan dere se hvor de har butikker.
Antar at flere enn meg har matfavoritter fra Storbritannia. 😊

Fisherman’s Friend Salmiak & Raspberry

Frivillig, ubetalt reklame

Da jeg var innom Meny på Bekkestua for noen uker siden, lyste et stativ med fargeglade Fisherman’s Friendsposer mot meg like ved kassen. «Årets sommersmak» tror jeg det sto, men referanse til den hvite og rosa. Smaken var Salmiak & Raspberry. Veldig fristende. Nok en gang fikk jeg bekreftet hvor mye emballasje, fargevalg og plassering har å si for om et produkt får oppmerksomhet.
Ser at jeg ikke får gjengitt samme glød på bildet her, men dere skjønner hva jeg mener.

Fisherman’s Friend er ikke så ofte førstevalget mitt når jeg skal ha en pastill. Jeg synes flere av variantene smaker okay, men de blir ofte hakket for sterke for meg. Den kvasse skarpheten tar litt overhånd, og fjerner fokus fra selve smaksopplevelsen. -Men de i den gule posen, de med lakrissmak, de synes jeg er veldig gode. Og det kunne jo hende jeg kom til å like denne med salmiakk og bringebær også?
Forrige uke tok jeg med en pose på jobben og gledet meg til å smake.

I det jeg åpnet pakken kom en kollega inn på kontoret og utbrøt spontant; «De der er gode!» I min iver etter å være raus og spandabel holdt jeg fram posen for å dele, og glemte helt å ta bilder av pastillene på kontorpulten. Ja ja, ingen krise. (Bildet under her er som dere forstår derfor tatt hjemme samme ettermiddag i steden.) Etter at min entusiastiske kollega hadde forsynt seg, skyndte jeg meg å stappe innpå en selv også, skråsikker på at jeg kom til å bli like begeistret som ham. Men njaa, nei…, jeg ble vel ikke helt overbevist. Det første jeg tenkte var at smakskombinasjonen var litt merkelig. Først smakte det masse salmiakk og lakris, så masse, fruktig bringebær, så kjentes salmiakken igjen, og jeg syntes det vekslet hele tiden avhengig av hvor i munnen pastillen befant seg. Eller hvilken vei og hvor på tungen den lå er vel riktigere å si. Fikk litt inntrykk av at de ulike smakene satt på hver sin side av pastillen. Kan det stemme? Helheten var i alle fall innhyllet i noe friskt og sterkt som rensket bra opp i hele munnhulen, og det kjentes bra, men jeg klarte ikke helt få tak på totalsmaken eller bestemme meg for om den funket eller ikke. Jeg tok noen flere utover dagen, men siden jeg fortsatt var i tvil, konkluderte jeg med at disse smakene ikke matchet 100% med mine preferanser. Det var som om de ikke harmonerte helt. Smakene altså. De snakket ikke helt godt sammen. Dere vet; som når man må samarbeide med noen man ikke helt har kjemi med, men prøver å gjøre det beste ut av det allikevel. -Og så blir ikke resultatet helt som man skulle ønske. Greit, men ikke optimalt. Slik føltes det å spise disse her. -Hvis jeg overdramatiserer litt. Helt okay , jeg kan ikke like alt, og dessuten hadde jeg jo fått et levende bevis på at det finnes folk som synes dette er en fantastisk smakskombinasjon. Ergo er det garantert marked for varianten.

Det er ikke slik at jeg gir bort resten av denne pakken, jeg tar gjerne en enhet nå og da til det er tomt, men jeg tror ikke det blir gjenkjøp. Det skal i alle fall noe til, eller komme som et innfall ut av det blå. Allikevel setter jeg stor pris på at det lanseres sommersmaker, og gleder meg allerede til å se hva Fishermannen finner på til neste år.

Gjenkjøp: Tviler

FUN Light Kiwi Lemon🥝🍋

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren var det noen som tipset meg om at det skulle komme en FUN Light med smak av Kiwi. Den skulle være kjedespsifikk, og bare selges hos Kiwi. Hvor ellers?
Jeg ble så klart begeistret over nyheten og begynte å være på utkikk. For noen uker siden oppdaget jeg den for første gang, og nå har jeg sett den i flere Kiwibutikker rundt omkring. FUN Light Kiwi Lemon. Ordentlig Kiwigrønn den der ja. 😀

Kiwi og sitron hørtes ut som en leskende og god smakskombinasjon, og i dag var det så vidt litt sol i noen timer, så det passet med en forfriskning utendørs.

Det duftet syrlig og litt syntetisk da jeg tok av korken på flasken. Jeg klarte ikke kjenne noe kiwi, men innslaget av sitron var veldig tydelig. Ikke så rart, sitron er jo mye skarpere på lukt og smak enn en snill og mild kiwi.

Saften ble ganske blass og blek da den var blandet ut. Helt lys og nesten gjennomsiktig. Egentlig ikke overraskede når man ser det konsentrerte innholdet i flasken. Litt knallere farge hadde kanskje gjort seg? På den annen side er det greit med så lite kunstig fargestoff som mulig.

Så var det smaken, det er tross alt den som er den viktigste. Og den var veldig god. Den første assoiasjonen jeg fikk var limonade. En slik klassisk leskedrikk man kan lese om i gamle barnebøker. Akkurat som hos duften smakte det mye sitron, men samtidig var det lett å kjenne at totalen bestod av noe mer. I det man holder glasset foran munnen og skal til å drikke er forresten duften noe annet enn den tydelige sitronen som preger duften fra flasken. Fra glasset kjenner man noe mer fruktig, nesten eksotisk, og jeg tenkte på både eple og tutti frutti. Spennende. Jeg synes kombinasjonen var søt og god, samtidig som den var frisk. Yngstejenta beskrev smaken som «broren til sitronen», og mente det var en god saft som ikke var gul.

Jeg tror dette er en smak som passer like fint til måltider som til tørstedrikk. Tenker den gjør seg godt i et stort glass med masse isbiter og kanskje et mynteblad når temperaturene stiger enda litt mer utover sommeren. Her i huset har vi en stund kjøpt FUN Lightsmaken som kom i vinter, Mandarin Madness, som også er veldig god, og ikke minst autentisk, men jeg tror fort det kan bli noen gjenkjøp av denne her også.

Gjenkjøp: Ja

Maryland cookies er tilbake

Frivillig, ubetalt reklame

For en gledelig overraskelse. De røde pakkene med Maryland Cookies er tilbake i norske butikker. Se her:

Noen som har savnet dem?
Jeg har egentlig ikke registrert at de har vært borte. Må innrømme det. Vi så dem i butikkhyllen for litt siden og jeg merket meg nyhetslappen, men tenkte ikke videre over det. Det var først da den yngste datteren min stoppet opp og spurte hva slags kjeks det var, jeg begynte å tenke. Og etter hvert gikk det opp for meg at det jo var fryktelig lenge side jeg hadde sett dem i butikk. Og spist dem.
Ivrig begynte jeg å forklare om smaken og sammenlignet med en kjekstype hun kjenner fra før, og så fant vi ut at vi rett og slett måtte teste.

Maryland cookies er selvfølgelig ingen nyhet i seg selv. Det vet mange av oss. Jeg vil mer betegne det som en klassiker, originalen som sikkert har fungert som inspirasjonskilde for mange tilsvarende kjekstyper. For meg er det knyttet en dæsj nostalgi til dem også, de minner meg veldig om alle turene til Storbritannia da jeg var barn. Og med det bakhodet var jeg både ivrig og litt utålmodig da de yngste i husstanden skulle smake og uttale seg. Og yes, så klart likte de dem. Puh, jeg ble nesten litt lettet. -Selv om det betyr færre kjeks til meg. Eldstejenta mente de var kjempegode, men litt små i størrelsen, og mulig de er bitte litt mindre enn Safari som det er naturlig å sammenligne med. Men små enheter er egentlig bare fint. Så får man heller ta en ekstra om man trenger mer.

Innpakningen av folie var litt glatt og klønete synes jeg. Den bare gled opp da jeg forsøkte å lukke pakken rund de siste cookiesene som lå igjen nederst . Mulig det bare er jeg som ikke har helt teken altså, eller så er intensjonen at man alltid skal spise opp hele pakken når man først har åpnet den.  Mener det var vanlig plastikk før? Eller husker jeg feil?

Om smaken er identisk med tidligere versjoner tør jeg ikke si med sikkerhet. Jeg prøvde hardt å hente fram eksakte smaksminner, men klarte det ikke helt. Det kjentes i alle fall som forventet. Knasende kjeks med gode sjokoladebiter og noen få, små innslag av hasselnøtter. Nøttebitene var forresten så godt innbakt, eller skal vi si anonyme, at jeg nok ikke hadde merket noe om jeg ikke visste om dem på forhånd. Eller i alle fall la en god porsjon godvilje til. Mulig de er med på å påvirke totalsmaken, men å kjenne dem isolert sett var ikke spesielt lett. Ikke at det gjorde noe. Helhetsinntrykket var bra uansett. Det er ikke nøttebitene som er utslagsgivende for om jeg kjøper slike cookies eller noe annet.

Må ta med at de ikke kjentes så søte på smak som jeg hadde forventet. Det var positivt. Synes det er helt greit å vende seg litt bort fra de aller søteste smakene.

Som dere skjønner tar jeg gjerne på meg jobben som begeistringsagent for denne skinnende, røde kjekspakken. Den ga oss noen fine øyeblikk med ettermiddagsglede. Begge jentene mente jeg skulle skrive gjenkjøp, og det er jeg sikker på at det blir. Jeg har foreløpig bare sett pakkene på Meny, vet ikke om de er i salg i flere kjeder. Tips meg gjerne om dere ser dem andre steder.
Og prøv dem med et glass iskald melk til, -helt nydelig!

Gjenkjøp: Ja

Snack Pack MagerOst Pesto fra Kavli

Frivillig, ubetalt reklame

I fjor omtrent på disse tider testet jeg nyheten Snack Pack Chili Paprika fra Kavli. Jeg lot meg lett sjarmere av konseptet, og selv om osten er bitte litt stikkende for meg har det faktisk blitt noen gjenkjøp siden da.
Og folkens, nå har Kavli lansert en ny liten Snack Pack. Denne gangen med MagerOst Pesto, noe som passer meg hakket bedre rent smaksmessig. Her er den på Coop Mega.

Første gang jeg så pakningen, tenkte jeg umiddelbart at designet var mye freshere og mer tiltrekkende enn hos de to som allerede har eksistert et år. -Selv om de også har fått oppgradert look’en sin litt siden lansering. Svartfargen på dem blir en smule kvass og sinna for meg, noe som gir et litt hardt inntrykk. Jeg skjønner at fargen antagelig er valgt for å stå i stil med ostesmakene som river litt, men jeg lot meg mye lettere friste av det klare, blå inntrykket denne nye boksen gir. Den var både lekker, mild og liksom litt mer forsiktig. I tillegg står jo fargen veldig fint i stil med både tubene og boksene i magerostserien.

For dere som ikke kjenner til produktet fra før, kan jeg fortelle ar det er en liten kombipakke med små biter av knekkebrød og et eget kammer med magerost. Men dypper knekkebrødet i osten og gumler i vei. Pakningen her er like stor som de andre to SnackPackene, men innholdet er ikke helt det samme. Denne inneholder bare seks biter knekkebrød. Hmm, litt nedtur synes jeg. Det var uten tvil nok ost til to biter til, så jeg kjente et snev av skuffelse og hadde lyst på mer da jeg hadde spist opp alt knekkebrødet. Knekkebrødet som er valgt er nemlig ordentlig godt. Det er passe mørkt, det er sprøtt uten å knase eller smule for mye, og det er laget med både gryn og kjerner. (Ingredienser her.) Ikke noe problem akkurat når jeg testet denne på jobben, jeg har alltid vanlige knekkebrød liggende i skuffen, men om jeg skal spise en SnackPack på farten, uten tilgang til noe å supplere med, vil det nok ergre meg en smule. Skjønner at man kanskje skal spare kalorier siden det er et produkt med magerost, og at det trolig er derfor man har redusert antall knekkebrødbiter, men det er jo evt. frivillig å spise opp de to siste. Jaja, ingen big deal altså.

Magerosten med pesto kom på tube allerede i vinter og den er virkelig ordentlig god. Om dere ikke har testet kan jeg virkelig anbefale den. Jeg synes den smaker som en slags oppgradert magerost. Vil ikke kalle smaken trendy, det blir for kleint, men kanskje tidsriktig er dekkende? Ikke så fancy uttrykk i hvertfall. Osten smaker veldig autentisk pesto både i hovedsmak og ettersmak. Den får meg til å tenke på både pasta, focaccia, tomatsalatsalat, pinjekjerner, Italia og selvfølgelig basilikum. Egentlig masse av maten man forbinder med sommer og ferie. Bare å legge godviljen til. Snadder var det i hverfall, og jeg kunne uten tvil tenke meg en pakke til av denne godsaken nesten med en gang. Her blir det altså gjenkjøp i overskuelig fremtid.

Som jeg har skrevet før her på bloggen er ikke kald graut i boks førstevalget mitt når jeg er småsulten.  Jeg prøver derfor å finne andre alternativer når behovet for et mellommåltid melder seg. I hvertfall hvis det er litt utpå dagen. Og da synes jeg virkelig dette er et okay produkt. Da jeg skrev om varianten i fjor avsluttet jeg med at jeg ikke helt hadde trua på at den ville vare, og jeg har faktisk fortsatt mine tvil. Ikke fordi produktet ikke holder mål, men først og fremst grunnet tilgjengelighet. Eller mangel på sådan er vel riktigere å si. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne pakkene i salg, og har oppdaget at plassering varierer veldig fra butikk til butikk. Noen steder står pakkene plassert kjølig i ostedisken sammen med annen tubeost, noen har dem sammen med alt knekkebrødet, noen i egne hyller med typisk på-farten-mat, og jeg har til og med sett dem stå sammen med vanlig snop i enden av godtehylla. Og noen har dem ikke i det hele tatt. Det er ikke alltid jeg er like gira på å gå rundt og lete, og når jeg er innom butikker hvor jeg ikke er kjent hadde det vært greit å vite at de alltid sto plassert med samme type varer. Er det innafor for Kavli å komme med en anbefalt plassering ut til butikk? Det hadde i hvertfall jeg satt pris på. Enn så lenge, hvis jeg har tid, leter jeg gjerne litt etter denne pakken. Det er den verdt. 😊

Gjenkjøp: Ja

Ekstra Rifla fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Antar at det var flere enn meg som var litt slitne på lørdag? Jeg har i alle fall bestemt meg for å aldri mer melde meg frivillig til en eneste 17. maikomité igjen. Noen gang. Puh. Men utpå kvelden kom energien tilbake, og det var klart for ESC og testing av nytt potetgull. Det kunne jo ikke passet bedre. Og her er de utvalgte; Extra Rifla i to varianter fra Maarud.

Jeg har sett på disse posene flere ganger faktisk, og fikk flere tilbakemeldinger om at det var veldig bra  chips da jeg la dem ut på Instastory. Maarud sine produkter pleier å treffe smaken min veldig bra, så jeg gledet meg så klart til å smake.

Som dere ser finnes det to varianter. En med Havsalt og en med Cheddar & Pepper som jeg vil påstå er den mest spennende smaken. Vi åpnet i alle fall den posen først. Og heisann, det var nesten så jeg fikk et snev av deja vu da jeg tittet nedi. Utformingen på flakene minnet meg en knakande god serie Maarud hadde for nesten ti år siden som het Proviant. Flere som husker dem? Mulig de hadde riflene litt lengre fra hverandre, jeg husker ikke helt, men tykkelsen så her ut til å være noe av den samme. Så herlig.

Jeg har alltid likt potetgull som har riflede, litt kraftige flak. Om ikke like tykke som en overmadrass, så i alle fall som skikkelige spekefjøler. For å overdrive litt. Nesten så det kjennes som et lite mellomåltid å spise i hvertfall. Liker det mye bedre enn slik skjøre, papiraktige flak som knuser bare man sier dipp til dem. Det blir for pinglete.

Men tilbake til Cheddar & Pepper. Jeg syntes det duftet lett osteaktig nedi posen, men smaken på chipsen var ikke først og fremst cheddar. Jeg kjente et godt krydret, helhetlig preg, bittelitt løkaktig, og lett pepret uten å være for sterkt eller brennende. Så var det som en slags ostekappe omsvøpte det hele på en mild og vag måte. Fyldig uten å være kvalmende og så svak at også folk som ikke liker ostepop eller annen snacks med ostesmak kan sette pris det. Samtidig skjønner jeg godt hvorfor det har fått navnet Cheddar & Pepper, selv om jeg like gjerne kunne beskrevet det som en slags universal kryddersmak som både små og store her ble begeistret for. Vi tømte lett hele posen og går enstemmig for gjenkjøp.

Posen med Havsalt er naturlig nok et enda tryggere valg. En forutsigbar, kjent smak, tilnærmet perfekt til dipping. Hvert flak her var såpass lite i omkrets at man ikke trenger å irritere seg over å måtte spise siste halvparten uten dipp, eller Gud forby, dobbeldippe. Veldig bra. Så lenge det er nok smak på salt chips, som det definitivt var i dette tilfellet, synes jeg det kan være veldig godt. Da stjeles ikke fokus fra dippsmaken, smatidig som man vet at alle rundt bordet liker smaken. Dermed ble dette også en het kandidat til oppføring på gjenkjøpslisten min. For en lykke. Faktisk ekte chipslykke!

Om jeg skal trekke fram noe jeg ikke var så fornøyd med, må det være størrelsen på posene. Vet at det er tidsriktig med porsjonskontroll, men 180 gram forsvinner fort når flere deler. Det kunne gjerne vært 250. Designet var heller ikke det aller sprekeste. Skjønner symbolikken med bølger og rifler, men det var kanskje litt enkelt?

Selv om jeg alltid synes det er kult med kjedespesifikke produkter, er jeg litt lei meg for at ikke andre butikker enn Rema fører disse posene. Kanskje det kan bli et allroundprodukt etter hvert? Hvis det selger veldig bra hos Rema? Eller funker det ikke sånn? Kanskje Rema da tvert i mot ønsker å beholde eksklutiviteten? Ikke vet jeg, men det blir i alle fall gjenkjøp herfra. Selv om vi må dra til Rema hver gang. Jeg sender også en tommel opp til produktutviklerne hos Maarud. Well done. 👍🏼
-Og hva med å lansere en variant med baconsmak til høsten?

Gjenkjøp: Ja og Ja

Chuncky Ketchup fra Idun

Frivillig, ubetalt reklame

Sjøl om det høljer ned her jeg bor akkurat i dag, tenkte jeg å tipse om en ketchup som kom i februar. Vi er jo godt i gang med grillsesongen, og da går det unna på både kjøtt, pølser og så klart tilbehør. Deriblant ketchup. Og mange av dere har sikkert sett det allerede, men Idun har altså lansert en flaske med noe som heter Chunky Ketchup, og slik ser den ut.

(Den er forresten del av en liten serie med tre andre produkter. Bilder av resten nederst i innlegget.)

Da jeg så at det sto chunky i navnet stusset jeg litt. Må innrømme det. Jeg så for meg noe som lignet på chunkt salsa, dere vet sånn med halvmjuke biter av diffuse grønnsaker, og syntes det virket litt snodig å lage en tilsvarende type ketchup. Men ingen grunn til bekymring. Det var ingen klumper her. Egentlig ikke noen merkbare ujevnheter heller, konsistensen virket å være tilnærmet helt glatt. Den kjentes bare litt ekstra fyldig, jeg gjetter det er det som er årsaken til chunkynavnet. Helt greit det.

Fargen er som dere ser litt mørkere enn hos den vanlige ketchupen fra Idun, og jeg syntes det smakte litt mer voksent. Mer rikt, totalt og helhetlig tomat, kanskje bittebittelitt i retningen tomatpuré. Det var et ganske syrlig innslag også, noe jeg synes er veldig godt i ketchup. Ikke så eddikaktig som hos Heinz sin, som jeg forøvrig synes er knallgod, men syrligere enn den vanlige Idunketchupen. Samtidig var det noe fyldig over smaken som fikk meg til å tenke at den sikkert inneholdt sukker. Syntes det hevet smaken.

Jeg har nå spist denne en del ganger, både til pølser, pommes frites og karbonader og konkludert med at jeg liker den.

Jeg har lagt ut de andre flaskene i serien (om man kan kalle det det) på Instastory noen ganger, men her er i alle fall noen bilder jeg tok hos Orkla i februar. Har sett alle fire varianter hos Coop Mega, ketchupen og BBQ-sausen synes jeg de har veldig mange steder.

Denne er jeg spent på:

Artige etiketter forresten. Tommel opp for kreativiteten.

Det kan godt hende det blir gjenkjøp av Chuncky ketchup i løpet av sommeren. Forbruket avhenger mye av grillværet, blir det mye sol går det mye ketchup også.☀🌭

Gjenkjøp: Meget mulig