Snack Pack MagerOst Pesto fra Kavli

Frivillig, ubetalt reklame

I fjor omtrent på disse tider testet jeg nyheten Snack Pack Chili Paprika fra Kavli. Jeg lot meg lett sjarmere av konseptet, og selv om osten er bitte litt stikkende for meg har det faktisk blitt noen gjenkjøp siden da.
Og folkens, nå har Kavli lansert en ny liten Snack Pack. Denne gangen med MagerOst Pesto, noe som passer meg hakket bedre rent smaksmessig. Her er den.

Som dere vet er jeg opptatt av å teste nyheter i autentiske situasjoner. Denne fristelsen har jeg prøvd på jobben, det ble derfor litt ensformige og uspennende bilder. Det bugner ikke akkurat av bloggrekvisitter på kontorpulten min, for å si det sånn.

Første gang jeg så pakningen, tenkte jeg umiddelbart at designet var mye freshere og mer tiltrekkende enn hos de to som allerede har eksistert et år. -Selv om de også har fått oppgradert look’en sin litt siden lansering. Svartfargen på dem blir en smule kvass og sinna for meg, noe som gir et litt hardt inntrykk. Jeg skjønner at fargen antagelig er valgt for å stå i stil med ostesmakene som river litt, men jeg lot meg mye lettere friste av det klare, blå inntrykket denne nye boksen gir. Den var både lekker, mild og liksom litt mer forsiktig. I tillegg står jo fargen veldig fint i stil med både tubene og boksene i magerostserien.

For dere som ikke kjenner til produktet fra før, kan jeg fortelle ar det er en liten kombipakke med små biter av knekkebrød og et eget kammer med magerost. Men dypper knekkebrødet i osten og gumler i vei. Pakningen her er like stor som de andre to SnackPackene, men innholdet er ikke helt det samme. Denne inneholder bare seks biter knekkebrød. Hmm, litt nedtur synes jeg. Det var uten tvil nok ost til to biter til, så jeg kjente et snev av skuffelse og hadde lyst på mer da jeg hadde spist opp alt knekkebrødet. Knekkebrødet som er valgt er nemlig ordentlig godt. Det er passe mørkt, det er sprøtt uten å knase eller smule for mye, og det er laget med både gryn og kjerner. (Ingredienser her.) Ikke noe problem akkurat når jeg testet denne på jobben, jeg har alltid vanlige knekkebrød liggende i skuffen, men om jeg skal spise en SnackPack på farten, uten tilgang til noe å supplere med, vil det nok ergre meg en smule. Skjønner at man kanskje skal spare kalorier siden det er et produkt med magerost, og at det trolig er derfor man har redusert antall knekkebrødbiter, men det er jo evt. frivillig å spise opp de to siste. Jaja, ingen big deal altså.

Magerosten med pesto kom på tube allerede i vinter og den er virkelig ordentlig god. Om dere ikke har testet kan jeg virkelig anbefale den. Jeg synes den smaker som en slags oppgradert magerost. Vil ikke kalle smaken trendy, det blir for kleint, men kanskje tidsriktig er dekkende? Ikke så fancy uttrykk i hvertfall. Osten smaker veldig autentisk pesto både i hovedsmak og ettersmak. Den får meg til å tenke på både pasta, focaccia, tomatsalatsalat, pinjekjerner, Italia og selvfølgelig basilikum. Egentlig masse av maten man forbinder med sommer og ferie. Bare å legge godviljen til. Snadder var det i hverfall, og jeg kunne uten tvil tenke meg en pakke til av denne godsaken nesten med en gang. Her blir det altså gjenkjøp i overskuelig fremtid.

Som jeg har skrevet før her på bloggen er ikke kald graut i boks førstevalget mitt når jeg er småsulten.  Jeg prøver derfor å finne andre alternativer når behovet for et mellommåltid melder seg. I hvertfall hvis det er litt utpå dagen. Og da synes jeg virkelig dette er et okay produkt. Da jeg skrev om varianten i fjor avsluttet jeg med at jeg ikke helt hadde trua på at den ville vare, og jeg har faktisk fortsatt mine tvil. Ikke fordi produktet ikke holder mål, men først og fremst grunnet tilgjengelighet. Eller mangel på sådan er vel riktigere å si. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne pakkene i salg, og har oppdaget at plassering varierer veldig fra butikk til butikk. Noen steder står pakkene plassert kjølig i ostedisken sammen med annen tubeost, noen har dem sammen med alt knekkebrødet, noen i egne hyller med typisk på-farten-mat, og jeg har til og med sett dem stå sammen med vanlig snop i enden av godtehylla. Og noen har dem ikke i det hele tatt. Det er ikke alltid jeg er like gira på å gå rundt og lete, og når jeg er innom butikker hvor jeg ikke er kjent hadde det vært greit å vite at de alltid sto plassert med samme type varer. Er det innafor for Kavli å komme med en anbefalt plassering ut til butikk? Det hadde i hvertfall jeg satt pris på. Enn så lenge, hvis jeg har tid, leter jeg gjerne litt etter denne pakken. Det er den verdt. 😊

Gjenkjøp: Ja

Ekstra Rifla fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Antar at det var flere enn meg som var litt slitne på lørdag? Jeg har i alle fall bestemt meg for å aldri mer melde meg frivillig til en eneste 17. maikomité igjen. Noen gang. Puh. Men utpå kvelden kom energien tilbake, og det var klart for ESC og testing av nytt potetgull. Det kunne jo ikke passet bedre. Og her er de utvalgte; Extra Rifla i to varianter fra Maarud.

Jeg har sett på disse posene flere ganger faktisk, og fikk flere tilbakemeldinger om at det var veldig bra  chips da jeg la dem ut på Instastory. Maarud sine produkter pleier å treffe smaken min veldig bra, så jeg gledet meg så klart til å smake.

Som dere ser finnes det to varianter. En med Havsalt og en med Cheddar & Pepper som jeg vil påstå er den mest spennende smaken. Vi åpnet i alle fall den posen først. Og heisann, det var nesten så jeg fikk et snev av deja vu da jeg tittet nedi. Utformingen på flakene minnet meg en knakande god serie Maarud hadde for nesten ti år siden som het Proviant. Flere som husker dem? Mulig de hadde riflene litt lengre fra hverandre, jeg husker ikke helt, men tykkelsen så her ut til å være noe av den samme. Så herlig.

Jeg har alltid likt potetgull som har riflede, litt kraftige flak. Om ikke like tykke som en overmadrass, så i alle fall som skikkelige spekefjøler. For å overdrive litt. Nesten så det kjennes som et lite mellomåltid å spise i hvertfall. Liker det mye bedre enn slik skjøre, papiraktige flak som knuser bare man sier dipp til dem. Det blir for pinglete.

Men tilbake til Cheddar & Pepper. Jeg syntes det duftet lett osteaktig nedi posen, men smaken på chipsen var ikke først og fremst cheddar. Jeg kjente et godt krydret, helhetlig preg, bittelitt løkaktig, og lett pepret uten å være for sterkt eller brennende. Så var det som en slags ostekappe omsvøpte det hele på en mild og vag måte. Fyldig uten å være kvalmende og så svak at også folk som ikke liker ostepop eller annen snacks med ostesmak kan sette pris det. Samtidig skjønner jeg godt hvorfor det har fått navnet Cheddar & Pepper, selv om jeg like gjerne kunne beskrevet det som en slags universal kryddersmak som både små og store her ble begeistret for. Vi tømte lett hele posen og går enstemmig for gjenkjøp.

Posen med Havsalt er naturlig nok et enda tryggere valg. En forutsigbar, kjent smak, tilnærmet perfekt til dipping. Hvert flak her var såpass lite i omkrets at man ikke trenger å irritere seg over å måtte spise siste halvparten uten dipp, eller Gud forby, dobbeldippe. Veldig bra. Så lenge det er nok smak på salt chips, som det definitivt var i dette tilfellet, synes jeg det kan være veldig godt. Da stjeles ikke fokus fra dippsmaken, smatidig som man vet at alle rundt bordet liker smaken. Dermed ble dette også en het kandidat til oppføring på gjenkjøpslisten min. For en lykke. Faktisk ekte chipslykke!

Om jeg skal trekke fram noe jeg ikke var så fornøyd med, må det være størrelsen på posene. Vet at det er tidsriktig med porsjonskontroll, men 180 gram forsvinner fort når flere deler. Det kunne gjerne vært 250. Designet var heller ikke det aller sprekeste. Skjønner symbolikken med bølger og rifler, men det var kanskje litt enkelt?

Selv om jeg alltid synes det er kult med kjedespesifikke produkter, er jeg litt lei meg for at ikke andre butikker enn Rema fører disse posene. Kanskje det kan bli et allroundprodukt etter hvert? Hvis det selger veldig bra hos Rema? Eller funker det ikke sånn? Kanskje Rema da tvert i mot ønsker å beholde eksklutiviteten? Ikke vet jeg, men det blir i alle fall gjenkjøp herfra. Selv om vi må dra til Rema hver gang. Jeg sender også en tommel opp til produktutviklerne hos Maarud. Well done. 👍🏼
-Og hva med å lansere en variant med baconsmak til høsten?

Gjenkjøp: Ja og Ja

Chuncky Ketchup fra Idun

Frivillig, ubetalt reklame

Sjøl om det høljer ned her jeg bor akkurat i dag, tenkte jeg å tipse om en ketchup som kom i februar. Vi er jo godt i gang med grillsesongen, og da går det unna på både kjøtt, pølser og så klart tilbehør. Deriblant ketchup. Og mange av dere har sikkert sett det allerede, men Idun har altså lansert en flaske med noe som heter Chunky Ketchup, og slik ser den ut.

(Den er forresten del av en liten serie med tre andre produkter. Bilder av resten nederst i innlegget.)

Da jeg så at det sto chunky i navnet stusset jeg litt. Må innrømme det. Jeg så for meg noe som lignet på chunkt salsa, dere vet sånn med halvmjuke biter av diffuse grønnsaker, og syntes det virket litt snodig å lage en tilsvarende type ketchup. Men ingen grunn til bekymring. Det var ingen klumper her. Egentlig ikke noen merkbare ujevnheter heller, konsistensen virket å være tilnærmet helt glatt. Den kjentes bare litt ekstra fyldig, jeg gjetter det er det som er årsaken til chunkynavnet. Helt greit det.

Fargen er som dere ser litt mørkere enn hos den vanlige ketchupen fra Idun, og jeg syntes det smakte litt mer voksent. Mer rikt, totalt og helhetlig tomat, kanskje bittebittelitt i retningen tomatpuré. Det var et ganske syrlig innslag også, noe jeg synes er veldig godt i ketchup. Ikke så eddikaktig som hos Heinz sin, som jeg forøvrig synes er knallgod, men syrligere enn den vanlige Idunketchupen. Samtidig var det noe fyldig over smaken som fikk meg til å tenke at den sikkert inneholdt sukker. Syntes det hevet smaken.

Jeg har nå spist denne en del ganger, både til pølser, pommes frites og karbonader og konkludert med at jeg liker den.

Jeg har lagt ut de andre flaskene i serien (om man kan kalle det det) på Instastory noen ganger, men her er i alle fall noen bilder jeg tok hos Orkla i februar. Har sett alle fire varianter hos Coop Mega, ketchupen og BBQ-sausen synes jeg de har veldig mange steder.

Denne er jeg spent på:

Artige etiketter forresten. Tommel opp for kreativiteten.

Det kan godt hende det blir gjenkjøp av Chuncky ketchup i løpet av sommeren. Forbruket avhenger mye av grillværet, blir det mye sol går det mye ketchup også.☀🌭

Gjenkjøp: Meget mulig

Café Bakeriet Homestyle fra Sætre

Frivillig, ubetalt reklame

Det har vært mye snakk om Cookies både på Instaen min og Snapchat denne vinteren. Jeg er åpenbart inne i en cookieperiode. Supert å få så mye engasjement når man begynner å etterlyse et produkt, -takk for all god hjelp. Veldig moro.

Det at jeg de siste månedene har spist mye av en bestemt cookiesort utelukker imidlertid ikke at jeg har spist andre varianter også. (Huff, når jeg tenker etter har det visst blitt alt for mye kjeks i det siste. Ja ja.) Tenkte derfor å tipse dere om denne pakken med Café Bakeriet Homestyle fra Sætre. De er ikke helt nye lengre, de kom i februar, så mange har nok testet allerede, men gjetter at noen fortsatt bare har sett på pakken i butikken og gått forbi.

Dette er en litt annen type cookie enn de vi er vant til fra Café Bakeriet. Både emballasjen og utførelse på kjeksene skiller seg ut. Spennende med variasjon synes jeg, og fint at Sætre tenker kreativt. De er bakt med ekte smør og ferske egg også. Rene råvarer virker på en måte betryggende.

Jeg likte den nesten kvadratisk pakningen. Videre synes jeg navnet Homestyle er ganske spot on. Da jeg smakte dem første gang tenkte jeg nettopp at slik smaker cookies bakt etter oppskriften fra noens gode, velbrukte bakebok fra husmorskolen. Konsistensen er ganske hard og knasende. Litt som når man tar ut stekebrettet i siste øyeblikk, og får sprøe, egenbakte kjeks som akkurat ikke er overstekt. Fasongen skiller seg også fra de andre sortene fra Café Bakeriet. Disse er ganske tynne og selv om de inneholder sjokoaldebiter, stikker de ikke fram like tydelig på hver enhet slik som vi er vant til. De er mer innlemmet og smeltet i kjeksene. Men sjokoladesmaken er fortsatt tydelig.

Faktisk er det noe krydret ved totalinntrykket av disse som minner meg om julebakst. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Kanskje det er sirup? Gode er de i alle fall, selv om det er litt uvant med såpass hard konsistens til å begynne med. Vi har hatt dem hjemme noen ganger, og her forleden tok vi med ei pakke som turproviant. Gråpapiret passet liksom så fint i skogen syntes jeg.

Jentene mine er litt uenige om disse her. En av dem mener de er for harde, og at de smuler og ryker for lett. Den andre mener de smaker som kjempegode, flate og gigantiske Safaricookies.
Smaken er ikke den samme som hos Safari altså, men jeg kan allikevel forstå at hun får den assosiasjonen.

Som dere skjønner er det helt trygt å prøve disse. Jeg kommer til å fortsette å kjøpe dem nå og da, og håper de blir værende i butikkhyllene. Blir spennende å se hva Sætre kommer med neste gang,

Gjenkjøp: Av og til

Biffsnadder fra Gilde

Frivillig, ubetalt reklame

Siden det er fredag og tacotid for mange i morgen, må jeg tipse om denne posen med Biffsnadder fra Gilde. Den er ikke helt ny lenger, den kom i februar, men jeg gjetter at ikke alle har prøvd den enda.

Jeg kikket på den en del ganger i butikken før jeg kjøpte. Var litt usikker på hva evt. jeg skulle bruke slike biffstrimler sammen med, selv om det sto flere forslag på posen. Men så, en dag jeg var i en ganske stor Coop Extra, sto en dame der med smaksprøver. Da ble jeg overbevist.

Som dere skjønner inneholder posen frosne, ferdig oppdelte biffbiter, som veldig raskt kan brunes i steikepanna. Rett fra frossen tilstand.

Det går virkelig veldig kjapt å få dem ferdig. På noen få minutter har man kjøtt klart til å f.eks fylle i tacolefsa, slik salgsfremmeren på Coop lagde.

Det er noe med ordet biffsnadder. Det følger liksom med en del vibes fra 90-tallet. -Eller er det bare jeg som tenker det? Artig og nostalgisk er det i hvertfall. Og dette likte vi godt. Kjøttet var både saftig og mørt, og det passe kjempefint i tacolefsen sammen med isbergsalat, agurk, guacamole, løk og rømme. Bare prøv selv.

Det er alltid fint å kunne variere fredagstaco’n litt, og dette synes jeg var et fint alternativ. Barna var heldigvis enige. Hos oss har det allerede blitt gjenkjøp, og jeg er sikker på det blir flere etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Frisk Tin Liquorice

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare komme med et kort pastillinnlegg igjen. Har dere sett at Frisk har kommet med en ny liten blikkboksvariant? Den røde med jordbær har jo eksistert en stund, men jeg kan da ikke si jeg har sett den svarte før nå i vinter? Her er den i alle fall på Kiwi.

Jeg har faktisk hatt Frisk som en pastillfavoritt siden gymnaset. (Til dere under 40; det var det vi kalte videregående i gamledager. 😅) Husker jeg alltid hadde en liten boks liggende i pennalet. Den var så genial for den ble hverken flatklemt eller revnet slik pastillesker i papp ofte ble. Moro at produktet fortsatt eksisterer. -Og at det er marked for ulike smaker og emballasjevarianter.

Disse her med smak av lakris synes jeg fortsatt er ganske gode. Pastillene i denne boksen har selvfølgelig litt større størrelse enn de i de små plastboksene, og fasongen her er ikke rund, men formet som en litt avrundet trekantet. Men friskheten er den samme.
En kollega av meg mente fasongen gjorde at pastillen liksom danset litt på tungen.

Når man først får en i munnen minner den litt om Knott. Dere vet den grå varianten som smaker mest lakris og ikke så mye salmiakk. Så tiltar smaken noe i styrke og blir både friskere og sterkere. Etter hvert minnet den om både Stimorol og den der Extratyggisen med lakrissmak. Jeg spiser ikke så mye tyggis, men tror det er den som var lilla før, men som nå har svart emballasje. Totalinntrykket er bra, det setter seg liksom en slags dempet og mild, men fortsatt tydelig friskhet i hele munnen ganske fort. Om man ikke begynner å tygge mot slutten varer hver pastill ganske lenge også. Det er fint.

Oppsummert var dette en behagelig og fresh liten nyhet, og det blir helt sikkert flere gjenkjøp. 🙂

Gjenkjøp: Jepp

Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni

Frivillig, ubetalt reklame

Litt påskepizza er aldri feil, og rett før ferien smakte vi på nye Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni.

Jeg stusset litt da jeg så at dette var en nyhet. Det finnes jo allerede en variant i serien som heter Nybakt Pepperoni. (Innlegg fra 2017 her.) Størrelsen her var imidlertid mindre; 325 gram, – altså enmannspizza,  mot den andre som er på 480 som passer bedre å dele. Dessuten var dette dobbel Pepperoni. Så da så. Det var bare å få på seg Grandiosabrillene og smake i vei.😎🍕

Siden jeg allerede har smakt og skrevet om mange av de andre pizzaene i Nybaktserien til Grandiosa ble jeg ikke så veldig overrasket over denne her. Som de andre skulle den stekes rett fra frossen tilstand, og den skulle stekes på rist. -Og som jeg har sagt før, lær av mine feil. Jeg liker absolutt best å steke pizza på plate, men ikke gjør det med denne her. Da får dere ikke den samme heve-seg-i-ovnen-effekten på bunnen. Og den vil dere ha. Den gjør virkelig halve opplevelsen på akkurat disse pizzaene.

Den trengte ikke lang tid i ovnene og etter 8-9 minutter var den klar.

Og dere, denne var så klart god. Akkurat som de andre i serien.
Bunnen hevet seg opp mot slutten av steketiden og ble både mjuk og luftig. Jepp, den gir et nybakt inntrykk. Pizzaen har både pepperoniskiver og pepperonistrimler spredd utover, derav dobbelnavnet, og det gjorde at det kjentes og smakte som om fyllmengden var ganske bra, selv om det så litt glissent ut før steking.

De små pepperonistrimlene hadde litt kvassere smak enn de runde skivene, og gjorde at jeg først trodde pizzaen var for sterk. Men så forsvant det liksom igjen. Det begynte aldri å rive eller stikke i munnen – heldigvis for både meg og barna, men det var nok smak til at den ikke ble tam eller kjedelig. Tomatsausen var litt anonym synes jeg, men sammen med pølsa og osten ble totalinntrykket uansett okay.

Det er faktisk ikke så mye mer å si om denne pizzaen. Jeg har skrevet såpass mange andre, lengre innlegg om Grandiosas nybaktpizzaer at jeg tror ytterligere beskrivelse her er overflødig.

Siden smaken her var helt grei kan det godt hende det blir gjenkjøp. Men aller først er jeg spent på å smake varianten den som heter Grandiosa Nybakt Tre oster. Den må jo være god?

Gjenkjøp: Kan hende

Rosiner med fruktsmak fra Sun-Maid

Frivillig, ubetalt reklame

Oi oi, har dere sett disse? Rosiner i tre nye smaker. Det var spennende!

De gule eskene har jeg observert i en del butikker siden februar, men de to andre fargene så jeg først nå helt nylig på Kiwi. Har riktignok fått ett og annet tips om at de andre to også eksisterte, men har altså ikke ikke sett dem i salg før nå denne uka.

Det er ikke så ofte det dukker opp nye rosinvaraianter. Kan egentlig ikke huske å ha skrevet noe om Sun-Maid her på bloggen tidligere i det hele tatt. Dermed var det absolutt på tide nå. -Selv om jeg må innrømme at jeg egentlig ikke er så glad i vanlige rosiner. Det jeg derimot synes er utrolig godt, er lyse rosiner, sultanas, men det er mange, mange år siden man fikk tak i dem i dagligvarebutikker. Nå må de kjøpes til blodpris hos helsekosten. Gulp.

Da jeg så disse nye eskene nå, tentes et ørlite håp i meg om at det nettopp var slike lyse rosiner som hadde returnert til butikkene. Og det er det på en måte, men disse er i tillegg tilsatt smak. Sur sitron, sur jordbær og sur vannmelon. Jeg har prøvd alle etter tur, faktisk sammen med to små hjelpere som i utgangspunktet er veldig glade i rosiner, og noen voksne som også var nysgjerrige.

Siden de gule eskene er å se i flest butikker gjetter jeg at det er varianten flest innkjøpere har tro på. Jeg er ikke enig. Det er lyse, ganske delikate rosiner, men de var også fryktelig sure. Hakket for sure for både meg og lille hjelpende 6-åring. Det smaker sitron altså, særlig i begynnelsen før den vanlige rosinsmaken kom fram, men inntrykket var litt såpete og syntetisk. En av de voksne medsmakerne mente det smakte som dårlig sitrongodteri fra ukjent produsent i utlandet, og en annen mente det kjentes som en type barnevitaminer tilsatt «morsom» smak. Ingen av oss ble helt overbeviste.

Så prøvde vi jordbær og da fikk pipa en annen låt. De var også sure, det står jo oppgitt på pakken, men ikke så sure som de med sitron. Det smakte veldig mye jordbær av dem, faktisk nesten mer jordbær enn rosin, og smaken varte gjennom hele tyggeperioden. Jeg syntes de var ganske gode, og kunne nesten latt meg overbevise om at dette var en type gelegodt med syrlig jordbærsmak. Ikke dumt. Lille 6-åring mente saften liksom kom ut fra dem, (-altså det jeg vil kalle saftig,) og at de sikkert hadde vært gode både på is og på frokostblanding. Disse gikk unna som bare det faktisk. Både store og små syntes helt klart det var den beste varianten.

 

I den grønne esken var det rosiner med flere forskjellige farger. De var oppgitt å skulle smake vannmelon, men her syntes jeg inntrykket var mer ubestemmelig. Det kan godt være at noen av rosinene hadde litt vannmelonsmak, men det kjentes like mye som generelt, småsurt fruktgodteri. Egentlig var de litt gode selv om de også var ganske syntetiske. Noe av smaken minnet meg litt om Smurfedrops – og de tror jeg ikke smaker vannmelon. Heldigvis var heller ikke disse for sure for hverken oss voksne eller barna som smakte. 6-åringen mente de lyseste rosinene nesten smakte appelsin, og fant ut at om man blandet dem inn i en smoothie ville de nok være gode uansett.

Egentlig syntes jeg dette var en ganske kul nyhet. Den med jordbærsmak kunne jeg lett hatt liggende på kotorpulten og spist tom. Tror faktisk jeg må ta med meg en eske eller to og prøve.

Tilbakemeldingen fra flere av dere på Snapchat var at i stedenfor seks like burde disse kommet i multipacks. Med to esker av hver farge i pakken. Tja, ikke så dumt innspill det altså. Spesielt ikke om man liker alle smakene like godt. Det skal uansett bli spennende å se om dette er noe som blir værende i butikkene eller om de bare skal selges en liten periode. Om man skal på skitur i påsken kan de jo være fine å ha med som bensin i sekken?

Gjenkjøp: Ja, de med jordbær