Dagligvarer

1 2 3 105

De siste ukene har jeg stadig merket meg ganske store eksponeringer av poser med krutonger fra Tipiak i butikkene. Gjerne plasser sammen med annet tilbehør til grillmåltidet. Har notert meg at de finnes i to varianter, og så har jeg ruslet videre. Men her om dagen fant jeg ut at jeg måtte kjøpe en pose og gi dem en sjanse. Valgte den med smak av tomat og basilikum; Crutons tomato and basil.

Det som egentlig gjorde at jeg merket meg disse posene så mange ganger var størrelsen. Jeg synes krutonger er velig godt, men der er ikke akkurat en ingrediens som inngår i annethvert måltid her i huset. De gangene jeg har kjøpt slike gigaposer tidligere, har jeg dermed endt opp med å kaste over halvparten når de har blitt gamle, seige og harske. Ikke bra. Men disse her; super pakningsstørrelse.

Da jeg kom hjem angret jeg en smule på at jeg ikke hadde kjøpte den andre sorten. Tok egentlig valget fordi jeg hadde liggende en mozzarella som måtte brukes opp. -Og da tenkte jeg i farten at tomat og basilikumsmaken passer best. Men ost og oregano hadde sikkert vært ganske digg det også. Vel, det får bli neste gang.

Som alltid sniffet jeg inn i posen etter åpning, og fikk aassosiasjoner til både tapas og sånn snacks som står i små skåler i litt finere barer. (Ikke at jeg frekventerer slike så ofte altså. Les: aldri. -Men det er sånn jeg innbiller meg at snacksen sånne steder dufter.)

Så smakte jeg, og vi vet vel alle at å gnafse helt bare krutonger ikke er særlig spennende. Men jeg måtte jo finne ut om de hadde noe smak, og det er lettest å kjenne om ikke andre smaker forstyrrer inntrykket. Og ja, her var det tydelig smak av basilikum. Trodde et øyeblikk det var brukt litt pepper også, men akkurat det st0 ikke nevnt i innholdsdeklarasjonen på baksiden. Antar at det bare var kryddersmaken av basilikum som lurte meg litt, for den var ganske tydelig. Tomatsmaken var ikke så fremtredende, men kjentes mer som et lite omsvøp til brød- og kryddersmaken. Jo, de var duganes disse her. Veldig lettsaltet, men salte nok til at det ikke smakte tamt. Må også ta med at de ikke var så fettete (oljete) som en del andre krutonger kan være. Pluss for det.

Så prøvde jeg dem så klart i en liten salatbolle også. -Satt ikke bare ved bordet og maulet brødterninger. Og ja, de bidro greit til helheten, synes de passet fint inn med de andre smakene. Liker å ha litt knas i salater, og når jeg ikke har pinjekjerner må krutonger påta seg den oppgaven.

Vet ikke om disse er nye denne sesongen, men jeg hadde ikke smakt dem før. Er glad jeg ga dem en sjanse. Kan godt hende jeg kjøper dem igjen, og kommer sikkert til å prøve den andre sorten etter hvert også.

Gjenkjøp: Mulig

Kom på at jeg ikke har nevnt en nye Junior Fløtemysosten fra Tine her enda. Den kom i mai og dere har helt sikkert sett den i butikken. Veldig kul emballasje forresten.

Som man forstår fra både navnet og den glade innpakningen er dette en fløtemysost først og fremst laget for barn. Nærmere bestemt «barn i vekst» som Tine skriver på sin hjemmeside. Den er laget av kumelk, og dermed mild og barnevennlig i smaken. Videre er den tilsatt jern, men ikke tilsatt sukker. Alt sukkeret som er i osten skal komme fra melken som er brukt til å lage den. Dette hørtes jo bra ut, eller hva?

Siden jeg ikke først og fremst er i denne ostemålgruppen, måtte jeg få litt testassistanse. Og denne gangen var medsmakerne litt yngre enn det jentene mine er.

Det trengtes ikke mange biter før dommen var klar. Dette var en god brunost som smakte «vanlig» med litt mer melk, mente den ene. Yngste tester mente også at den smakte «vanlig», men i tillegg smakte det som prim med litt mer fløte. Som voksen må jeg si at jeg også syntes det smakte tilnærmet ordinær fløtemysost, men konsistensen var litt tørrere enn vanlig. Kanskje fordi den er tilsatt jern? Uansett var dette en helt okay brunost med passe mye smak. Fersk og fin.

I følge de små hjelperne var dette en ost som fint kunne kjøpes mange flere ganger, så da blir det ja til gjenkjøp. Blir spennende å se om det er marked for den så den varer. 🙂

Gjenkjøp: Ja

 

Vet at jeg mer enn en gang har skrevet her på bloggen at Go’morgen med jordbærsmak er min ubestridte Go’morgenfavoritt. Den har tronet på toppen i årevis, tett etterfulgt av den grønne med melonsmak. Men begge disse er jo «vanlige» Go’morgener som inneholder sukker, og derfor ble jeg straks interessert da det i mai kom en Go’morgen Zero-variant med smak av jordbær og lime. Kanskje jeg her fant en ny, sukkerfri favoritt?

Jeg smakte faktisk første gang noe tidligere i vår, men har ikke kommet så langt at jeg har fått skrevet om den her enda. Tok med et beger og spiste frokost på jobb.

Jeg synes det så ut som helt vanlig jordbæryoghurt, og tilnærmet slik smakte også. Jeg syntes den var frisk og fin, og den minnet meg om slik jeg husker klassisk jordbæryoghurt smakte da jeg var liten. Antar at den da egentlig var mye søtere, men opplevelsen var jo at den var ganske syrlig. Denne skal ikke være tilsatt noe sukker, -dog annen søtning, og det som finnes av sukker er bare det som kommer naturlig med melk, frukt og bær.

Innslaget av akkurat lime kjente jeg ikke. OK, det var noe der som bidro til at smaken kjentes frisk og syrlig, men at det stammer fra lime, og f.eks ikke sitron, må vi bar ta Tines ord for.

Müslien som fulgte med i sidekammeret var jeg dessverre litt småskuffet over. Den var litt for ensformig og ordinær. Jeg foretrekker helst en litt sprekere müsli, en med mer variasjon, og derfor hadde jeg håpet at den som fulgte med her skulle være den samme 4-kornmüslien som hos den vanlige jordbærvarianten. Den er supergod. Her tenkte jeg spesielt fort over at jeg savnet rosiner.

OK, litt tafatt müsli til tross, det har blitt gjenkjøp av denne her. Synes det var en frisk og fin nyhet, og selv om jeg ikke gløder av glede og begeistring håper jeg det er en smak som blir. Nå vet ikke jeg hvor populære zerovariantene er kontra de vanlige Go’morgenbegrene, men jeg vil jo tro at det er bra marked for de sukkerfrie alternativene.

Gjenkjøp: Ja

Nå har det virkelig gått i ett de siste ukene, med diverse avslutninger, tilstelninger og arrangementer på ettermiddagene. Synes alltid det er slik på denne tiden av året, og når man skal rekke å være på plass et nytt sted nesten før man er kommet hjem fra jobb, blir det ikke mye tid til å lage ordentlig middag. Så da velger man noe lettvint i steden, og et slikt nytt alternativ som nylig har dukket opp er Grandiosa Quesadilla med kylling.

OK, dette er vel mer en liten snack enn en middag, og ikke akkurat århundrets mest spennende produktnyhet, men siden vi hadde en passende anledning måtte den uansett testes.

Quesedilla er jo bare ei bretta tortillalefse med fyll, og fyllet i akkurat denne varianten besto av kylling, paprika, mais og ost. Oppvarming skulle egentlig skje noen minutter i mikrobølgeovnen, men siden jeg ikke lengre er noen lykkelig eier av en mikro (den har tatt kvelden), varmet jeg lefsene i 5 min på varmluft i stekeovnen i steden. Det gikk helt fint.

Det luket lett tacoaktig fra ovnen etter hvert som oppvarmingen gikk mot slutten. Kanskje ikke så overraskende. Duften var faktisk ganske god.

Så var de klare for servering og vi kunne hive innpå.

OK, det så ikke så veldig fristende ut dette her, men det smakte heldigvis helt okay. Fyllmengden var godkjent, kyllingbitene var ganske saftige og osten smeltet fint utover så det kjentes mest ut som en slag saus. For min del var det passe mye mais og paprika også, mens eldstejenta ville hatt enda mer mais. Selve lefsa kjentes litt tørr, men det kan godt bare skyldes at vi varmet de i ovnen og ikke i mikro.

Minstemor var ikke så veldig imponert. Der gikk det bare nedpå noen få biter før det sa stopp. Etter hvert som vi åt oss innover i quesedillaen sank dessverre begeistringen noen hakk hos eldstejenta og meg også. Det ble litt tørt, trist og trått. Så selv om helhetsinntrykket var greit var det ingen av oss som spiste opp alt. Sånn er det noen ganger, man kan ikke like alt nytt som kommer like godt.

Sikkert et OK produkt for tenåringer som kommer hjem fra skolen og trenger en snack før familien samles til middag dette her, men for oss var det ikke full klaff. Det blir ikke gjenkjøp, og jeg tror ikke det er en stayer.

Gjenkjøp: Nei

 

Blir bare et kort innlegg her i kveld siden jeg akkurat nå har en rundstykkedeig til heving. Ville bare rekke å nevne denne nye dusjsåpen fra Dr Greve. Frisk & Silkemyk. Antar at den kom i mai?

Jeg har faktisk ikke sett den i butikken, men bestilte den for noen uker siden på Marked.no. Huff, føler nesten det er å banne i kjerka å si at jeg handler mat fra Marked innimellom, jeg som synes det er såå gøy å rusle rundt i butikker og se etter nyheter. Men så var det dette med travle dager, alenemor, hektiske ettermiddager med en zillion avslutninger, og ikke minst bekvemmelighet. Og uansett anskaffelsesmetode, såpen var uprøvd og nå har vi tatt i bruk.

Det står at den er med macadamia- og jojobaolje og at den er dermatologisk testet på tørr hud. Kan jo ikke annet enn å stole på det som er oppgitt, men det viktigste er jo egen opplevelse av både duft og vask. Og jeg syntes den var superdeilig i konsistensen. Ordentlig glatt, tander og behagelig. Og så var duften så feminin. Litt blomsteraktig frisk og ren. Den når ikke helt opp til favoritten, som er den «vanlige» Mild & pleiende dusjgelen til Dr Greve (her), men plasserer seg ikke så langt unna. Så bra! Jeg er som dere allerede vet veldig fast kjøper av Dr Greve-serien, så dette var absolutt en velkommen nyhet.

Jeg synes det er mye vanskeligere å holde styr på alle non food-lanseringene enn mat og digg. Det er ingen nettaviser som presenterer dem, Instagram flommer ikke over av bilder av dem, og det er aldri demoer av dem i butikkene. Skjønner jo at sistnevnte er vanskelig å løse rent praktisk, men følgen blir jo at det er litt vanskeligere å holde seg oppdatert. Litt dumt. Så kom veldig gjerne med non food tips til meg om dere ser noe nytt folkens. Liker å teste det også.

Jeg kan gjerne kjøpe denne såpa igjen jeg. Ikke var den særlig dyr heller. Tommel opp.

Gjenkjøp: Ja

Da var det hverdag igjen, og på tide å skrive om noe annet enn snop og snacks. Tenkte derfor kjapt å tipse om disse små beholderne med fond fra Maggi. Eller ferdigblandet buljong eller juksekraft som jeg pleier å kalle det.

Så vidt jeg vet er ikke disse nye, men designet må da være nytt nå? Oppskriften er i alle fall ny står det, og sikkert improved også. Det pleier jo gjerne følge med en oppgradering av selve produktet også når emballasjen endres. Skal ikke påstå at jeg kan sammenligne med den gamle smaken, men det gjør jo ikke noe. Det er først nå jeg har tatt disse i bruk og blitt overbevist. Må også ta med at det bare er de siste årene jeg har blitt obs på at det i det hele tatt finnes noe som heter fond. Har alltid sverget til buljongterninger og bujongpulver, og gjetter at flere sikkert henger igjen litt der bak i 80-åra sammen med meg. Har brukt litt fond fra flaske altså, men sike små porsjonspakninger er unektelig veldig praktisk for en liten husholdning som vår.

Eskene inneholder seks små beholdere, eller kopper direkte oversatt, og hver enhet inneholder 24 gram fond. Ikke så mye, men nok. Her er kjøttvarianten.

Jeg er ingen kløpper på saus, og dermed blir det ofte til at jeg tyr til posevarianter. Det er imidlertid ikke alltid de har verdens mest spenstige smak heller, og da er det helt genialt å kunne piffe opp med en liten ampull med fond.

Her skulle vi faktisk ha biff, og sausen trengte litt mer spenst og særpreg. Rørte inn en liten dose fond, og det luktet faktisk ordentlig kjøttkraft fra væsken. Litt sånn kraftfullt og helhetlig uten å bli for salt, om dere skjønner hva jeg mener.

Tok ikke bilde av det ferdige måltidet, men sausen ble bra den, og bitte litt mørkere enn opprinnelig i fargen.

Og siden jeg nå skriver om disse fond cupsene, tar jeg like godt med en variant til. Nå ganske nylig har jeg nemlig også forsøkt kyllingsmaken. Her er den.

Akkurat som kjøttfonden er det også her seks pakker i esken. Man kan lage buljong, bruke dem i suppe eller som pakningen foreslår; tilsette smak i vannet når man koke pasta. Det gjorde jeg og begge jentene lurte på hva slags ny god pasta dette var. Helt genialt. Og til info pleier de ikke si det når jeg bare har ei skje buljongpulver i vannet.

Det duftet som en slags mild og fristende kyllingsuppe av vannet, men smaken var mye mer diskret. Bare akkurat nok til å gi et fyldigere og mer kyllingaktig middagspreg på pastaen. På en måte mer krydret. Dere vet hva jeg mener? Den der duften og smaken som egentlig bare kan beskrives som «middag».  Middag er digg. 😀

Synes dette var fine smaksforsterkere, og kommer nok til å kjøpe flere pakker når disse er brukt opp. Tenkte også å prøve sorten med grønnsaksgrønnsaksmak etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

 

Vi var innom Narvesen på Oslo S da det var langhelg, og der hadde de fått inn disse begrene med Urkorngrøt fra en produsent som heter Quini. Har dere sett dem? I følge nettsiden til Quini er disse produktene helt nye, og de skal være i salg utvalgte steder i en testperiode nå fram til 22. juni. -Og om de selger bra blir de å få tak i over hele landet til høsten. Så kult!

Når man er skikkelig nyhetsnørd sånn som meg, er det ekstra gøy å smake produkter omtrent i samme øyeblikk som de kommer i salg. Veldig spennende. Ser på nettsiden at grøten finnes i tre varianter, men der vi var innom hadde de bare to. Kokos & Vanilje og Mango & Havtorn.

Smakte først på den med Mango & Havtorn.

Fin fasong på boksen synes jeg, og det lå faktisk ei lita skje under etiketten på lokket. Jeg oppdaget ikke det helt med en gang, så det begynte å forme seg noen gloser i hodet mitt om at når man kjøper mat «på farten» burde man få med et lite spiseredskap, men så oppdaget jeg heldigvis den lille teksten i hjørnet på lokket.

Grøten var overraskende sterk i fargen. Ordentlig knæsj gul. Den er laget av svarthavre, quinoa, mangopuré, kokosmelk, og havtornjuice, og har selvfølgelig fargen sin fra mangoen. Kult at den er naturlig. (Mer info her.) Det luktet friskt og ganske fruktig fra grøten, og jeg fikk litt assosiasjoner til babymat på glass. Så smakte jeg, og kunne med en gang konstatere at konsistensen var langt fra babymos. Heldigvis. Det kjentes tydelig struktur og tyggemotstand, og det var nesten så quinoaen poppet litt i munnen mellom tennene. Artig. Smaken var en kombinasjon av frukt og korn og det smakte faktisk overraskende rent og godt. Ikke dumt. Grøten skal forresten ikke være tilsatt sukker, og den er helt fri for melk. Veldig bra at det kommer et melkefritt «på farten»-alternativ. Synes egentlig det kjentes litt rart å kalle dette en grøt, men ser mangelen på andre gode betegnelser å bruke.

Nå, noen dager senere, har jeg smakt den lilla med Kokos &Vanilje.

Den er laget av svarthavre, quinoa, kokosmelk, kokosblomstsukker og Tahiti vaniljepulver. (Mer info her.) Og selv om emballasjen var lekker, syntes jeg innholdet i denne så en del stussligere ut enn den med mango. Litt som grå, traust graut. Men, at det visuelle ikke ga like innbydende inntrykk som hos den gule, behøvde ikke det bety noe for smaken. Vi snakker faktisk om grøt her, og da er det innafor med ganske originalt grøtutseende. Og smaken var ikke dum den. Det kjentes ganske som «vanlig» havregrøt, men ikke bare. Det var på en måte en rundt og fin total, selv om jeg ikke så godt klarte å skille ut og identifisere kokossmaken. Det smakte mest havre og korn. Vaniljen trådte fram som en litt søt og utfyllende ettersmak når jeg hadde svelget hver munnfull, og løftet totalen. Og akkurat som hos den med mango bidro quinoaen til artig struktur og en småpoppende følelse når man spiste. Den var ikke verst denne heller, og jeg ble faktisk positivt overrasket over smaken.

Må ta med at begge disse grøtene mettet mer enn jeg hadde trodd. Særlig den siste her, den ga meg ordentlig følelsen av å ha spist et sunt mellommåltid. Den andre ga litt mer følelsen av kos.

Spennende nyheter må jeg si, og ikke minst skal det bli gøy å se om de selger så bra nå i prøveperioden at de dukker opp i kiosker og butikker fra høsten. Ser at det står mye mer fakta og info om både produksjonsprosess, innhold og selskapet på hjemmesiden til Quini. Dere kan jo evt. titte der om dere er nysgjerrige. Der står det også hvor disse selges nå i prøveperioden.

Så da gjenstår det å se om gjenkjøp blir mulig. Siden jeg heier på de små utfordrerne krysser jeg fingrene for det. Og om jeg ser den siste varianten noe sted, skal jeg smake på den også.

Hva tenker dere om disse? Har dere trua? Og er det behov for slike melkefrie mellommåltider?

Gjenkjøp: Ja, hvis mulig

Jeg synes alltid det er gøy når det kommer nyheter fra produsenter som ikke pleier å pøse på med nylanseringer til hvert eneste slipp. De som heller i ro og mak utvikler et produkt eller henter fram en gammel suksessoppskrift de tenker det er marked for, og tilbyr oss forbrukere når tiden er inne. Og slik tenker jeg det er litt med denne isteen fra Grans. Den må jo være ny nå, sant? Kan i alle fall ikke si jeg har sett den tidligere i vår eller i vinter.

Har sett den både med og uten sukker, og både i halvlitersflasker (over) og store på halvannen (under).

Jeg kan faktisk ikke huske å ha skrevet om noe drikke fra Grans tidligere her på bloggen. Det er liksom bare et merke som alltid har vært der. Da vi var små kjøpte vi alltid inn Gransbrus i kasser fra en egen Gransbutikk, mens nå forbinder jeg det mest med brusen de har på Rema. Og da særlig den gode Cideren deres. Den kjøper jeg veldig ofte.

Husker forresten da jeg var liten at det i bursdagsselskaper alltid var rift om flaskene med Tropo. Og den lyseste av de to gule brusvariantene de hadde. Kommer ikke på hva den het, noen som kan hjelpe meg? Jaja, det var en digresjon. Tilbake til isteen som vi faktisk har drukket i flere settinger allerede.

Det luktet så klart iste når jeg åpnet korken. Og selv om det ikke er bobler i den kom det et fint lite poff rett etter åpning. Betryggende. Fint med litt spenst. Og akkurat som duften var også smaken her ren og klar iste. Med klassisk smak av fersken. Altså helt uten tvil og uten innslag av noe annet. Den var ikke for søt, og man kjenner egentlig raskt at dette er et produkt uten sukker. Ikke fordi det ikke er nok smak eller den er for tam, stram eller sur, men fordi den mangler den der siste lille fylden som iste med sukker har. Helt greit for meg, så ble den ikke så mektig. Etter å ha slått plen i varmen var den både leskende og frisk, og helt fin som tørsteslukker. Jeg satt også igjen med en sånn typisk ettersmak av te bak i munnen etter å ha svelget unna noen munnfuller, men kjente ikke den litt beske lightettersmaken enkelte sukkerfrie produkter kan ha. Fint. Ikke dum denne her, særlig ikke tatt i betraktning at jeg i utgangspunktet ikke har iste som favorittdrikk.

Men så da, siden jeg nå skriver dette innlegget må jeg ta med at vi faktisk har smakt varianten med sukker også. Vi prøvde den nemlig til vafler for noen uker siden, og sånn for sikkerhets skyld tok jeg noen bilder. (Dere skulle forresten visst hvor mange matvarer jeg har tatt bilder av i årenes løp, som jeg aldri har rukket å skrive blogginnlegg om. Det er ikke få.) Som dere ser er flasken ganske lik den sukkerfrie varianten, men korken her er grønn, og etiketten har motsatte farger.

Også her poffet det når jeg åpnet korken, og eimen av fersken sivet raskt ut. Smaken var naturlig nok søtere og fyldigere enn den uten sukker, og ga meg mye mer inntrykk av saft. Ferskensaft så klart. Tesmaken var mindre fremtredende, men drikken var god for det. Må forresten ta et lite forbehold om at hukommelsen min er helt riktig her nå, siden jeg ikke har smakt sortene rett etter hverandre og sånn sett sammenlignet direkte. Men jeg satt ikke igjen med helt samme følelse av fylde da jeg drakk den uten sukker.

Yngstejenta, som er den i familien som er mest glad i iste og som gjerne velger dette fremfor å få brus på lørdager, likte den supergodt. Hun mente den smakte «helt iste på ekte» og at det var «riktig smak til å være iste selv om flasken ikke er slik den pleier». -Altså at dette var en annen istevariant enn den hun vanligvis har drukket. Og den passet fint til vaffel, så vet dere det.

Tja, ikke dum denne her, og oppsummert foretrekker vi nok hver vår variant av disse isteene. Jeg sier derfor ja til gjenkjøp av begge. Synes forresten det er fint at den finnes i flasker på halvannen liter, så kan man servere det til flere i sola i sommer. For mer sol kommer vel?

Gjenkjøp: Ja

 

1 2 3 105

Ivrig og engasjert forbruker, med en godt over gjennomsnittlig begeistring for dagligvarebransjen. Fryder meg når det lanseres nye produkter jeg kan teste. Prøver selvfølgelig også andre varetyper og nyheter hvis jeg ser noe fristende!
Bloglovin
Follow on Bloglovin
Kategorier
Arkiv