Ricola Active Strong Menthol

Frivillig, ubetalt reklame

Rett før høstferien så jeg en sjokkselger med nye Ricolaesker ved kassene på Meny. Jeg skal ikke påstå at jeg har full kontroll på alle variantene som finnes, men har skjønt at denne er ny. Ricola Active Strong Menthol. Hele esken skriker nærmest friskhet, ikke sant?

God timing fra handelen å presentere den nå på høsten, nå som vi er på full fart inn i forkjølelsessesongen. Og fint for oss som lett blir grumsete i halsen.

Som dere ser hadde vi litt tåke i høstferien, men jeg syntes det passet så fint å ta bilde av esken i fjellheimen. -Selv om jeg ikke akkurat var i de sveitsiske alpene. Hallingdal duger det og.

Jeg smakte den første på tur etter nistepausen vår, og brukte litt tid på å finne ut hva jeg egentlig syntes. Først kjentes litt typisk fresh, lett peppermyntesmak og menthol. En snill, nesten litt svak kosepastill av en Ricolavariant, tenkte jeg en smule overrasket. Men så, bare sekunder etter, satte den inn litt mer støt og ble merkbart sterkere. Nesten sånn på grensen til hva som er behagelig. Samtidig kjente jeg både friskhet og varme spre seg bakover mot halsen, og så roet hele inntrykket seg igjen og ble til en pastill full av menthol. Klassisk og frisk. Jeg trengte bare et øyeblikk til å bli vandt til den, og så lå den rolig og veltilpasset bak i munnen resten av tiden.

Dette er nok ikke den beste Ricolaen jeg har smakt, men den var helt allright. Sterk, klar og urtete. Og hver pastill varer veldig lenge. Om den har mer lindrende effekt på hals, nese og pust enn andre mentholpastiller vet jeg ikke, men den var behagelig å ha i munnnen da jeg var krislete i halsen. Og så lenge den gjorde nytten sin er jeg fornøyd.

Om det blir gjenkjøp er jeg ikke helt sikker på, men utelukker det ikke. Kan godt hende den blir valgt som hjelp i et av vinterens garantert kommende forkjølelsesøyeblikk. Vi får se.

Gjenkjøp: Kanskje

Go’knekke Fiber og Go’knekke Rug fra Nice &

Frivillig, ubetalt reklame

Selv om nyheter innen kategorien snacks og godteri alltid er stas, og disse nyheten uten tvil fenger mest både her på bloggen og på Instagram, synes jeg også det er veldig gøy å teste ny mat. Totalt sett spiser vi jo mye mer ordentlig mat enn snop (forhåpentligvis), og dermed er godt utvalg og variasjonsmuligheter også i den kategorien noe jeg setter pris på. En av høstslippets nyheter jeg fikk kjennskap til ganske tidlig var disse nye knekkebrødene; Go’knekke Fiber og Go’knekke Rug fra Nice &. Det er definitivt ordentlig mat.

Det er tydeligvis en populær nyhet, for da jeg så etter dem i butikken første gang, var begge hyllene bak prisskiltene tomme. Heldigvis var de fylt opp neste gang jeg var innom, og nå har jeg prøvd begge to.

Varianten med lyseblå etikett inneholder 30% fiber og var den jeg testet først.

Det første jeg merket meg var hvor lett hvert knekkebrød var. Videre var de ganske porøse, og jeg fryktet et øyeblikk at de både ville ryke, brekke og smule mye da jeg bet over. Det gjorde de heldigvis ikke, jeg syntes tvert i mot de holdt fasongen overraskende bra. Smaken var god, ganske typisk lett knekkebrødsmak egentlig, men samtidig litt anonym, og dermed noe vanskelig å beskrive. Hullsiden var dekket med små linfrø og sesamfrø og det hjalp til med å heve inntrykket. Frølaget kunne absolutt vært enda tettere for min del.

Jeg spise først et helt knekkebrød uten pålegg, bare for å danne meg et ordentlig inntrykk, og det ble litt for stusslig. Med pålegg var det derimot overraskende godt, det virket som om smaken fra leverposteien hjalp til med å fremheve selve knekkebrødsmaken. Tommel opp. Jeg har også spist dem med magerost på jobben, men har ikke tatt noe bilde av det. (Ikke at det ser så spenstig ut heller. 😆)

Den andre sorten er med rug, og har tilnærmet lik konsistens som de med fiber. Disse hadde imidlertid ingen frø på hullsiden, og som den forutinntatte personen jeg er, var jeg overbevist om at de da kom til å smake bølgepapp eller annen tilsvarende trå masse. De så jo ikke så sjarmerende ut rent visuelt. Men neida. Da jeg tok første bit fikk jeg ganske umiddelbart assosiasjoner til vanlige brødskiver fra rugbrød, – og det er jo godt. Akkurat som med fibervarianten trengte også disse pålegg for å funke optimalt for meg, men da syntes jeg til gjengjeld de var ordentlig gode. Selv om de var ganske like, virket smaken av disse enda mer kjent enn smaken til fiberknekkebrødene, mulig de minnet meg litt om Rugsprø som jeg spiser en del av.

Noen knekkebrød har lett for å være for harde, slik at man blir litt sår oppe i ganen etter å ha spist en to-tre stykker. Det syntes jeg ingen av disse var. Egentlig ble jeg som dere skjønner ganske positivt overrasket og kan lett se for meg gjenkjøp av begge pakker. Jeg spiser ganske mye knekkebrød i hverdagen, blant annet nesten alltid til formiddagsmat på jobb, og synes derfor det er strålende med enda flere valgmuligheter. Jeg har forresten prøvd å finne ut hvilket jeg liker best, men sliter med å bestemme meg.

Selv om dette ikke er en innovasjon i mine øye, -det finnes jo også andre knekkebrødtyper uten gjær, synes jeg det er en fin og veldig velkommen nyhet. Prisene var heller ikke dumme.
Håper de består gjenkjøpstesten hos flere av dere slik at de blir værende i butikkhyllene.

Gjenkjøp: Ja til begge

 

Stekt og Skivet Kyllingfilet Pesto fra Den Stolte Hane

Frivillig, ubetalt reklame

Mmm, her kommer en nyhet jeg har gledet meg til å teste helt siden jeg hørte at den skulle komme.
Stekt og Skivet Kyllingfilet Pesto fra Den Stolte Hane. Så fristende! Har dere sett den?
Jeg kjøpte min på Coop Extra.

Egentlig hadde jeg tenkt å bare legge ut testen på Instagram, siden jeg der når så mange flere enn her på bloggen, men fant ut at jeg måtte skrive en liten bloggpost i tillegg. Fint å kunne formidle begeistring i flere kanaler. 😃

Jeg synes serien med Stekt & Spiseklar og Stekt & Skivet-produktene fra Den Stolte Hane har veldig mye godt. Og jeg antar jeg ikke er alene om å mene det. Serien må da være en kjempesuksess? Jeg trodde Den Stolte Hane i utgangspunktet var et merke som var forbeholdt Coopkjeden, men jeg har sett noen av disse pakkene også i NorgesGruppens butikker. De som egentlig bare pleier å selge Prior. Det må jo bety at kundene etterspør produktene? Eller er jeg helt på bærtur nå? Vi kjøper i alle fall ganske ofte pakken som heter Stekt og Skivet Kyllingfilet Soltørket Tomat og synes den er veldig god. -Men en med pesto, det hørtes jo helt himmelsk ut.

Her forleden var et bare meg hjemme til middag, og jeg fant ut at jeg ville lage en enkel salat. Da passet det perfekt å teste herligheten. Kylling med pesto er jo lett å kombinere med andre salatingredienser, det skal litt til at smaken krasjer med noe og resultatet blir feil.

Jeg åpnet pakken og kjente med en gang en lett, klassisk pestoduft. Lovende. Kyllingskivene var ikke så innsauset med pesto at de ble klin i pakningen, men nok til at duften og smaken ikke var til å ta feil av. Bra. Jeg blandet kyllingen med litt lun fullkornspasta, rødløk, vårløk, avokado, tomat, litt ruccula og noen mozzarellakulerk og det ble kjempegodt. -Om jeg skal si det sjøl. Trodde jeg hadde en pose pinjekjerner liggende i skuffen også, men de må jeg ha spist opp. Det gjorde ikke noe.

Som dere skjønner hadde jeg visse forventninger til denne nyheten i forkant, og de ble heldigvis innfridd. Dette var skikkelig hverdagsgodt. Konsistensen på kjøttet var uventet saftig og mør, og smakene var nydelig balansert. Jeg kjente tydelig, fersk, litt salt kylling, og jeg kjente uten tvil basilikum og pesto. -Men pestoen druknet ikke de andre smakene og det var bra. Et øyeblikk tenkte jeg å vende inn pastaskruene med litt ekstra pesto fra glass før jeg blandet salaten, men er glad jeg ikke gjorde det. Tror det kan ha blitt for mye av det gode. Salaten ble i alle fall god, kyllingen sørget for et lettere premium inntrykk, og jeg ble god og mett.

Denne produktperlen blir det åpenbart gjenkjøp av. Og det i nærmest fremtid. Håper også det er en nyhet som blir værende, -jeg har trua. Slike raske, ferdigprodukter til vår übertravle hverdag er jo tidsriktige og aktuelle som aldri før, og godt utvalg er utvilsomt bare positivt.

Gjenkjøp: Ja

PS. Som alltid når jeg er veldig positiv til en nyhet får jeg behov for å understreke at dette ikke er noe sponsa greier eller et innlegg noen har bedt meg om å skrive.
Jeg kjøpte kyllingen sjøl, på eget initiativ på Coop Extra på Slependen, og den kosta 43,90.

Go’morgen Yoghurt med Ananas og Kokos fra Tine

Jeg synes det har kommet veldig mange Go’morgenprodukt fra Tine den siste tiden. Både barer, shake og grøt har dukket opp i tur og orden, og noen har visst rukket å forsvinne igjen også. Jeg forbinder i hovedsak merkenavnet Go’morgen med yoghurt og kornblanding i et todelt beger, og det er heldigvis en slik variant Tine har servert oss til dette vareslippet. Her er den på Coop Mega; Go’morgen Yoghurt UTEN tilsatt sukker med smak av Ananas og Kokos.

Som den nyhetsgribben jeg er, kastet jeg meg inn i kjøleskapet og fikk hentet ut et eksemplar til handlekurven min. Jeg er glad i kokos, ikke så glad i ananas, men tenkte kombinasjonen sikkert ville være velbalansert. Den måtte prøves.

Huff, som jeg også påpekte da jeg skrev om Go’morgen med Pasjonsfrukt og Guarana i vinter (her), tror jeg ikke at jeg er helt i målgruppen til Tine rent emballasjemessig. Denne synes jeg nemlig ikke var fin. Den turkise bunnfargen var frisk og delikat, og ananasen og kokosnøtten passer så klart inn, men all den masete, rotete skriften? Litt for mye av det gode for min noe konservative smak.

Uansett utseende, i morges var det dags for å smake yoghurten til frokost på jobb. Jeg åpnet begeret og snuste forsiktig inn. Først kjentes noe svakt og friskt, så registrerte jeg MYE kokos. Ble ikke skremt, men er det lov å si litt skeptisk? Kokos er godt det, Bounty er en av mine absolutte favorittsjokolader, men for mye av det gode gir assosiasjon til både Malibu, skolebrød og solkrem på en gang. Jeg fryktet yoghurten kanskje ville smake litt kvalmt? Men neida. Det gjorde den heldigvis ikke. Jeg prøvde først noen skjeer uten granola, og smaken var lett, frisk og syrlig. Jeg kjente mye mer ananassmak en forventet og små ananasbiter bruste nærmest litt mellom tennene. Kokosen lå som et lunt bakteppe og komplementerte ananasen på en fin måte. Yoghurten var god den, og det fristet nesten å spise ferdig uten å tilsette granolaen. Allikevel tømte jeg den oppi, både fordi jeg var nysgjerrig og for å gjøre frokosten mer mettende.

Med granola oppi, ble yoghurtsmaken så klart noe dempet. Jeg syntes mye av syrligheten forsvant og inntrykket bli litt flatere. Det søte fra koksen ble også utjevnet, så noe av særpreget forsvant. Det var fortsatt godt, jeg spiste opp hele begeret på et blunk, men syntes nok yoghurten var aller best alene.

Uansett, denne ser jeg for meg å kjøpe igjen. -Og det hadde jeg ikke trodd før jeg smakte. Både fordi emballasjen var så støyende og fordi smakskombinasjonen virket litt spesiell. Så feil kan man ta. Veldig moro når faktisk opplevelse blir en helt annen enn forestillingen man har i hodet på forhånd.

Gjenkjøp: Ja

Amerikansk Spicy Tomatsuppe fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

Egentlig synes jeg tomatsuppe er litt kjedelig mat. Tror jeg har skrevet det her tidligere også. Jeg kan bare ikke fatte og begriper hva som er så fantastisk med vanlig tomatsuppe fra pose. Dere vet den med makaroni som tilnærmet alle barn i Norge elsker. Når man derimot lager tomatsuppe selv, helt fra bunnen, eller velger en litt mer spennende ferdigvariant, blir det noe annet.

Og nå har Toro kommet med et nytt bidrag til oss som setter pris på litt tomatsuppevariasjon, Amerikansk Spicy Tomatsuppe. Jeg så den først på Coop Mega Bekkestua, men antar at flere butikker også har fått den inn. Vi prøvde den til middag i går.

Som dere ser er dette en ordinær Toropose, hvor man så klart følger Toros velkjente fremgangsmåte. Tilsett vann, kok opp, spis. En velsignelse på travle hverdager. Suppen inneholder blant annet bønner, paprika, løk og mais, og… kajennepepper. Hmm, var litt spent på hvordan det ville treffe både min og barnas ganer.

Da jeg åpnet posen og tømte pulveret i kjelen, syntes jeg det duftet tacoaktig. Eldstejenta mente det luktet litt som meksikansk gryte. Vi undret oss litt, men fant ut at det sikkert ville komme et mer amerikansk preg etter hvert.

Etter åtte minutter koking var den klar, og jeg syntes fortsatt det duftet litt tex mex på kjøkkenet. Nesten som Chili con carne.

På posen står det at man kan lage sin egen vri og tilsette kjøttdeig, kidneybønner og løk. Da vil jo suppen mette mer. Vi lagde den bare med vann denne gangen, men hadde ei skål med biter av kjøttpølse og litt makaroni på lur som det var lov å putte oppi etter hvert.

Jeg tok en første skje, og klarte fortsatt ikke kvitte meg helt med tex-mex assosiasjonen. Helt greit det. Smaken var krydret og hadde et tydelig sting, og selv om den ikke var alt for kvass var det ingen tvil om at suppen inneholdt pepper. Som dere vet er jeg skikkelig krydderpingle, men med en liten dæsj rømme oppi, og noen brødbiter ved siden av gikk det fint. Jeg syntes faktisk den ble bedre når den hadde fått avkjølt seg litt også, da kjentes de medfølgende grønnsaksbitene bedre. Og dere, det var en bra mengde biter oppi her. Allright konsistens med litt tyggemotsand hadde de også. Jeg tenkte vekselvis på både grønnsakssuppe, betasuppe og minestronesuppe mens jeg åt, og disse bitene var med på å dempe litt av de små pepperflammene som innimellom kunne anes på tungen.

Ingen av barna ble spesielt begeistret. Suppen ble for sterkt og heftig for dem. Jeg kan forstå det, smaken var tross alt ganske voksen.

Jeg er ganske usikker på om det blir gjenkjøp av denne posen. Smaken var som sagt helt grei, men jeg har ikke fått noen ny favoritt. Siden barna også fortsatt sverger til den vanlige tomatsuppeposen skal det litt til at jeg kjøper denne til bare meg. Men kanskje den kan brukes som base til en spennende amerikansk tex mex-rett en gang? Vi får se.

Gjenkjøp: Tviler

 

Doc Bringebær & Sitron fra Nidar

Frivillig, ubetalt reklame

Wow, har dere sett for en lekker, feminin pose med Doc som har dukket opp?
En sukkerfri variant med smak av bringebær og sitron. Så spennende! Her er den på Meny på Rykkinn.

Siden jeg er veldig glad i rosa, -og selvfølgelig også halspastiller, anser jeg meg som midt i målgruppen for dette produktet. 😃 Jeg pleier uansett å kjøpe poser av de allerede eksisterende Docvariantene med jevne mellomrom, og enda en valgmulighet hva gjelder smak er ikke å forakte.
Det måtte så klart bli testing.

Illustrasjonen på posen viser tydelig at bringebær er det første man skal kjenne. Og det stemte.
Jeg synes ikke smaken var veldig markant, vil heller kalle den en mild, svak, nesten litt slapp bringebærsmak, men den var fortsatt god. Søt og dropslignende. Nesten som godteri. Den varte imidlertid ikke så lenge, og når det ytterste laget var oppløst ble smaken straks friskere med mer sting. Den ekte Docfølelsen gjorde seg gjeldende. Dere vet den litt lindrende, nesten varme følelsen i halsen. Smaken forandret seg til en slags frisk sitron, dog uten å være veldig syrlig. Det minnet meg veldig om noe jeg ikke klarer å plassere. Noen som kan hjelpe? Tenkte faktisk litt på de gamle solbærdropsene fra Vicks, mulig det var rester av bringebærlaget som fremkalte de assosiasjonene. Samme smak varte i alle fall helt frem til alt var oppløst.

Etter å ha spist flere gjennom dagen på jobb, konkluderte jeg med at dette var gode, allrighte halspastiller som smakte behagelig hele veien. -Men veldig spennende var de ikke. Tenk om de hadde hatt en overraskende, mjuk kjerne i midten? Bare en liten en? En magisk, flytende dråpe til slutt. Det hadde vært prikken over i’en det. Ja ja, vet at Doc ikke pleier å ha det, men hadde det ikke vært kult?

Selv om det altså ikke var noe endringer i konsistens etter at bringebærtrekket var oppløst her, og det kanskje minnet litt mye om godteri i starten, synes jeg disse kvalifiserer for gjenkjøp. Jeg likte smaken. Merket meg også at det står Årets Smak i hjørnet på posen, og lurer jo da på om dette er en limited edition? Noen som vet? Og kan vi da forvente oss en ny Årets Smak neste høst?
Blir spennende å se.

Gjenkjøp: Ja

BigOne Giants Mighty Meat

Frivillig, ubetalt reklame

Da var det pizzatime igjen på bloggen, og denne gangen er det BigOne som frister med en nyhet. En herlig Giantsvariant som heter Mighty Meat. For en velklingene allitterasjon. Og så moro å teste noe annet enn godteri og snacks igjen.

Dette er en real, firkanta delepizza på hele 810 gram. Den er toppet med kjøttboller, pepperoni og cheddar, og en liten pose rømmedressing følger med i esken. Med andre ord alt man trenger etter en dag med iherdig innsats i bod, hage og på gårdsplass før vintersesongen setter inn. Eller tilsvarende dager når man ikke engang orker tanken på å stå over grytene og kokkelere. Slike dager en frossenpizza duger i massevis.

Pizzaen skulle stekes på vanlig over- og undervarme i 14-17 minutter, og imens den sto i ovnen skulle posen med rømmedressing tine i en skål kaldt vann. Tips; husk å dytte hele posen ned i skåla med en gang. Det gjorde ikke jeg, og resultat var flytende dressing nederst og isklump øverst. Heldigvis oppdaget jeg det før jeg klippet hull, og etter litt massasje av posen var konsistensen jevn over det hele.

Jeg har ganske varm stekeovn så allerede etter 12 minutter var maten klar. Duften var klassisk og appetittvekkende og vi hev oss over stykkene.

Denne pizzaen ble en ganske umiddelbar suksess rundt bordet. Tenåringen hadde besøk av ei venninne, og begge ble begeistret for smaken. De mente bunnen var fyldig, mjuk og saftig, skikkelig Chicagostyle, men at det var litt lite skorpe. Ikke at det gjorde noe, siden så mange andre pizzaer ofte har for mye skorpe og da smaker det tørt. Videre kommenterte de at det var bra med kjøtt, altså kjøttboller og pepperoni, og mye deilig ost som hang igjen på ordentlig pizzamåte når man bet over.

Jeg er enig i at bunnen var fersk og fyldig, og mengden topping var godkjent. Både kjøttboller og pepperoni var jevnt fordelt og begge hadde OK smak og konsistens. Ikke spesielt sterke noen av dem, men fortsatt tydelige og merkbare. Osteblandingen var også fin, jeg synes det gjør seg med cheddar på pizza. Tomatsausen ble litt dominerende på noen biter, men ikke på en plagsom måte. Alt i alt smakte det passe sterkt, klassisk og ganske harmløs pizza. -Selv om yngstejenta mente de innimellom var litt mye krydder.

Rømmedressingen synes jeg ikke var sånn kjempegod. Den ble litt kunstig, tam og pregløs. -Men om man ikke har noe annet stående, og ha dressing på pizzastykket sitt, gjør den nytten sin.

Ikke så dum nyhet dette her. Både størrelse, konsistens og smak får tommel opp.

Det begynner å bli lenge siden sist jeg skrev om noe fra BigOne her på bloggen. Varianten de kom med i vinter ble for kvass for meg, og jeg kom aldri så langt at jeg skrev noe innlegg om den heller. Selv om jeg testet. Jeg har uansett aldri kjøpt den igjen. Denne her kan jeg derimot se for meg å spise flere ganger. Den hadde mer enn nok smak for oss. 🍕🍕

Til slutt må jeg ta med at selv om vi nå er midt oppi høysesong for nyheter rekker jeg ikke blogge hver dag. Selv om jeg så gjerne skulle ønske det. Det er på Instagram det skjer, det er der jeg er mest aktiv.
Brukernavnet mitt er @consumings

Gjenkjøp: Ja

Biff Stroganoff fra Rema 1000

Frivillig, ubetalt reklame

Det er fortsatt litt stille før stormen hva gjelder nyheter i butikkene. Jeg er stadig på utkikk, men ser bare nyhetslapper på produkter fra februar og mai. Heldigvis nærmer uke 38 seg med stormskritt, og jeg gjetter at vi allerede om ei ukes tid finner litt flere godbiter vi ikke har sett før.

På lørdag fant jeg faktisk en serie med nye, ferdige middagsretter på Rema 1000. Kjedene slipper ofte nyheter fra egne merker litt tidligere enn den felles fastsatte slippuken for bransjen, og denne Raskt & Enkelt for 2-serien må jo nettopp ha kommet. De hadde fire ulike varianter: Kylling Chop Suey, Lam Tandoori, Marokkansk Lam, og Biff Stroganoff som vi kjøpte.

Siden mengden var tilpasset to personer, og det bare var ei av jentene hjemme til middag, passe det fint å teste i dag.

Framgangsmåten var enkel, hele formen skulle varmes i stekeovnen i 20 minutter. Perfekt for meg som ikke har mikrobølgeovn.

Jeg syntes massen så litt udelikat ut i kald tilstand, men det gjør jo tilnærmet all ferdigmat. Satset på at den både ville se og lukte bedre etter 20 minutter i ovnen. Og heldigvis, det gjorde den. Underveis i stekingen begynte duften av ordentlig middag å bre seg i kjøkkene, og da jeg tok ut formen virket retten adskillig mer lovende.

Og ja, jo, førsteinntrykket var bra. Susen hadde grei smak, ikke for sterk eller for salt, og konsistensen var passe tykk. De ulike grønnsaksbitene; løk, gulrot, paprika og sopp var ganske mjuke, men ikke helt dvaske. Noen hadde faktisk litt tyggemotstand, men de kunne med fordel vært noe fastere med mer krisp. Det ville skapt litt mer variasjon i konsistensen. Kjøttet var også helt okay, ikke slintrete eller seigt, men mørt og lett å tygge igjennom. Totalen var derfor ikke så dum, og sammen med potetmos og salat ble det absolutt en godkjent middag. Allikevel satt jeg igjen med et inntrykk av å spise noe litt anonymt og pregløst. Det smakte litt typisk ferdigmat, og jeg savnet mer karakter, snert og sting. Jeg er ikke glad i for sterk mat, men her kunne de med fordel spandert et krydderdryss.

Vi spiste opp omtrent hele formen og ble gode og mette begge to. Allikevel tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Til det var retten for kjedelig. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg å prøve noen av de andre variantene, så tips meg om dere prøver og det smaker bra. Moro å teste noe annet enn godteri og snacks var det i alle fall uansett.

Jeg fikk forresten ikke tatt noen allrighte bilder i liggende format av de andre smakene i serien, som jeg kunne limt inn her, men de ligger på Instatory (@consumings). Og om storyen har gått ut når du leser dette, finnes de under Høydepunkter, Høst 2019.

Gjenkjøp: Nei