Dagligvarebloggen

Dagligvarer

1 2 3 109

I høst kom Diplom-Is med en nyhet som jeg har gått litt og ventet på en anledning til å teste. En ren og urørt iskake klar til pynting. Det er så enkelt at det nesten er pinlig, men samtidig så smart og morsomt. Det viser at man ikke alltid må være ekstrem eller usannsynlig kreativ når man skal lansere noe nytt. – Man må bare ha den rette ideen.

Jeg kjøpte denne på Coop Extra, men regner med at de har den flere steder hvor det selges Diplom-Is.

Jeg savnet litt info på emballasjen om hvordan man enklest mulig skulle få isblokken ut av esken. Det er et markert «lokk» man kan åpne, og klaffer på hver kortende, men allikevel kløna jeg en del når jeg skulle få blokken over på fatet. Isen satt veldig godt fast i pappen, dermed var det ikke bare å velve den over slik jeg trodde. Og om jeg hadde begynt å pirke med en kniv ville det jo blitt hakk i selve isen. Det hadde ikke blitt så pent. Etter litt forsiktig risting fikk jeg den til slutt ut, og ble overrasket over hvor fort den begynte å smelte i kontakt med fatet. Så dumt da. Kanskje man burde bruke et fat som har stått en time i fryser’n? Mitt var romtemperert.

OK, da var det bare å sette i gang. Man kan jo pynte akkurat slik man vil, og det var flere kreative forslag på esken. Vi hadde den faktisk som dessert til barna på nyttårsaften, og la derfor bare kjapt på litt juleskum og kakestrøssel. Sammen med jordbær ble det så bra så. Hadde jeg hatt bedre tid, ville jeg lagt ned litt mer innsats, men dette bare fiksa vi etter at kalkunen var fortært og alle ventet på dessert. Ikke så smart egentlig. Neste gang pynter jeg den heller på forhånd og lar den stå ferdig dekorert på fatet i fryseboksen mens vi spiser middag. Mye mindre stress for vertinnen. 😉

Kaken var god den, ingen overraskelser hva gjelder smak. Det er også et utrolig trygt valg når man skal ha barn på besøk, -de aller fleste liker ren vaniljeis. Og tenk så mye artig man kan lagt av en slik blokk eller to.
Alle fire barna som var her ble i alle fall fornøyde og det aller meste ble spist opp.

Jeg skulle ønske det var en bedre mekanisme for å få isen ut av emballasjen, men skal prøve den en gang til og se om jeg får det bedre til da. Har allerede en til i fryser’n. Før jeg har gjort et nytt forsøk er det ikke helt rettferdig å være alt for kritisk. Det kan fort hende det bare var jeg som var ekstra klumsete i testøyeblikket siden gjestene satt rundt spisebordet og ventet på desserten.  Skal innrømme at jeg var en smule stressa.

Selv om jeg har hørt diverse innvendinger mot denne blokka, f.eks at man like gjerne kan snu en toliter is på hodet og bare pynte den, synes jeg dette var en fin nyhet. Håper den blir værende i isdisken. Kaken var nett og fin i størrelsen og mye mer elegant enn jeg tror en toliters klump på fat vil være. Jeg sier ja til gjenkjøp, og gir tommel opp til produktutvikleren hos Diplom-Is som hadde denne enkle, men geniale ideen.

Gjenkjøp: Ja 

 

I alle dager, hva skjedde her på bloggen i går? Av en eller annen grunn har posten om Marsipan i tynne skiver fra oktober i fjor hatt en drøss med visninger. Har noen linket til den et eller annet sted? 37% av gårsdagens visninger var av det innlegget. Fortell meg gjerne hvis noen vet, jeg ble litt nysgjerrig. 😀

Kom på at jeg ikke hadde skrevet noe om den nyeste kakepynten fra Rema. Vi prøvde den da vi pyntet pepperkaker tidligere i måneden, og jeg la den ut på Snap, men vet jo at ikke alle som leser bloggen er på Snap. I alle fall. Tidligere i høst dukket disse to posene opp i bakehyllen på Rema. Rainbow Dots og Sweet Bubbles.

Jeg kjøpte, og husket heldigvis å ta dem fram de pepperkakene skulle dekoreres. Det er egentlig lett å tro at disse er plassert over isdisken, sammen med all ispynt og istilbehør med samme type emballasje,  en de sto altså sammen med bakevarene og resten av kakepynten.
Rainbow Dots er små sjokoladelinser, slike som er inni Spragleknas og tilsvarende sjokoladebiter i smågodtstativet, og Sweet Bubbles er runde gelebønner.

Synes det var perfekt størrelse på sjokoladelinsene. Veldig små og søte. De er et godt alternativ til NonStop, ikke bare på pepperkaker, men til muffins, bursdagskaker og hva det måtte være. Husker de fantes tilsvarende mini M&Ms tidligere, men har ikke sett dem på lenge. Disse smakte helt okay, så håper posen er kommet for å bli.

Jeg tok visst ikke noen ordentlige bilder etter pyntingen, men fant dette ene jeg hadde snappet.
(Brukernavnet mitt på snap er consuming.no)

Sweet Bubbles er som jeg skrev runde jellybeans og smakte akkurat slik. De var ganske gode, men jeg mistenker at posen på akkurat de jeg kjøpte ikke hadde vært helt tett eller noe, for det var en litt gammel bismak på bitene. – Selv om posen var holdbar langt ut i 2018. Tror de er veldig gode om man får en bra pose. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor godt de passet på pepperkaker, men på muffins hadde de sikkert gjort seg veldig bra. Jeg skulle egentlig ønske de også kom i små dropsesker også, for de smakte faktisk mest som godteri. 😛

Søte og fargeglade nyheter dette her, og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe begge igjen.

Gjenkjøp: Ja

Da jeg skrev innleggene om gulrotmuffins og ostekrem her for noen uker siden, var intensjonen å også lage et innlegg om kakepynten jeg brukte. Sånn i samme slengen. Men så kom jeg aldri så langt, og svisj gikk ukene. Slik de alltid gjør før jul. Men her ser dere altså boksen med pynt; Regnbuefudge fra Mors hjemmebakte. Og den var så god!

Vanligvis synes jeg kakepynt smaker sukker og bare sukker. All right, kanskje sukker med et svakt snev av noe kunstig som minner om tutti frutti, men det er bare akkurat i det man tygger igjennom. -Om man kjenner ordentlig godt etter. Så smelter det og dunster bort og man sitter aldri igjen med noe egen tydelig smak i munnen etter at pynten er fortært. Det er eventuelt bare kaken som gir ettersmak. Slik var det ikke her. Og det er derfor denne pynten  må få et eget innlegg. Den smakte nemlig noe. Den kjentes som en form for fruktig godteri, med et litt syrlig innslag, og kunne egentlig minne om små jellybeans eller fruktpastiller. Jeg så at en av dere kommenterte på Instagram at de minnet om de gamle Tusenfrydpastillene fra Nidar og det kan jeg være enig i. Det smakte ikke helt slik, men litt i samme gate. Konsistensen var mjuk og på grensen til seig å tygge igjennom, så også den var annerledes enn «vanlig» kakestrø. Syntes det passet bra å kalle den fudge. Dette er bitte små, vanedannende fudgebiter.

Nå i kveld har jeg sikkert maula i meg ti munnfuller rett fra hånden mens jeg har skrevet dette innlegget. Måtte liksom hele tiden kjenne etter hvordan smaken er. Og jeg gjentar; den er god.

Som dere skjønner kommer jeg til å kjøpe flere slike når boksen vi har er tom. Lurer på om de duger som pynt på pepperkaker etter hvert også? Må prøve. Husker ikke om jeg har sett dem på Meny, tror det, men de har dem i alle fall både på Mega og Coop Extra.

Gjenkjøp: Ja

Hva gjør man når man blir bedt på ost & vin, men kjører bil? Jo man tar med en six pack med julebrus så klart.

Nå er det jo veldig mange julebrusvarianter på plass i butikkene, og flere produsenter kommer også med egen lightutgave. Det synes jeg er bra. Og så orker jeg ikke hive meg inn i, eller ta noe standpunkt i diskusjonen om man bør drikke brus med sukker eller kunstig søtning. Noen liker lightbrus, noen liker vanlig, og uansett hva man foretrekker setter jeg som forbruker stor pris på stadig bedre utvalg.

På lørdag prøvde jeg for første gang Grans sin Julebrus X uten sukker på boks.

Synes forresten det er så gøy at den kommer i boks. Det blir liksom en egen schwung over det. Husker jeg prøvde den «vanlige» julebrusen deres i boks i fjor, men light’en i boks er ny av året.

Først svar på det store fargespørsmålet. Var den rød som den «vanlige» eller hadde Grans slått til med en gul lightvariant? Vi diskuterte litt rundt bordet. Artig det der. -Det er virkelig delte meninger rundt hva som er best og hva som er ekte julebrusfarge. Nesten utrolig at det kan engasjere så mye.

Ingen overraskelse, brusen var klar og rød.

Det duftet klassisk julebrus og småkilte opp mot nesen da jeg løftet glasset for å lukte. Jeg hadde ikke drukket julebrus tidligere i år, så øyeblikket var nesten litt salig. Og smaken, den var helt fin den. Jeg ble ikke veldig overrasket, den kjentes akkurat slik rød julebrus pleier å gjøre og veldig likt Grans variant med sukker. Den hadde bra med bobler, men ikke så mye at det kjentes sterkt. Jeg merket egentlig ikke så mye til at det var lightbrus. I alle fall ikke så lenge den var kald. Sånn litt etter hvert, når den ble mer romtemperert syntes jeg den mistet litt av piffen. Da kom også lightpreget tydeligere fram. -Men så lenge man klarer å fullføre boksen før den blir lunka var den både leskende og absolutt duganes.

Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Jeg drikker både vanlig og lightbrus om hverandre og synes som nevnt det er stas med brus på boks. Fine var de også, boksene altså, forfriskende med en norsk nisse i tresko. 🎅🏻

Gjenkjøp: Gjerne

Må bare kjapt følge opp innlegget om gulrotmuffinsene fra forige uke, med en post om fyllet vi brukte oppå. Testet nemlig i samme slengen Toros nye Glasurmiks til Ostekrem. Anledningen var jo ypperlig. Denne miksen kom også nå i høst, og fremgangsmåten er omtrent akkurat som når man lager ostekrem uten miks. Man bruker romtemperert smør og kremost, og blander til slutt inn posens innhold. Ganske idiotsikkert og veldig raskt og lettvint. det eneste man må huske på er å ta ut smøret fra kjøleskapet litt før det skal brukes.


Mmm, det luktet så søtt og godt fra blandingen. Man får jo unektelig lyst til å hente fram en skje og ta seg en munnfull bare man kjenner duften. Den ferdige konsistensen var glatt og luftig og kremen var lett å smøre utover muffinsene med kniv, og å sprøyte utover fra ei kremsprøyte.

Og smaken var selvfølgelig deilig. Den var åpenbart ganske søt, med et bitte lite sting av noe friskt, og sammen med smaken av gulrotmuffinsene (her), som jeg mente kunne vært hakket søtere i seg selv, fikk man en ordentlig velsmakende total. Nam. Begge jentene hadde venner på besøk, og muffinsene gikk unna som bare det. Tommel opp fra alle.

Selv om denne kremen smakte godt og var rask og enkel å lage, har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir gjenkjøp eller ei. Siden jeg allikevel må handle inn kremost og romtemperere smør, kan jeg nesten like gjerne bruke vanlig melis og noen sitrondråper og få et supert ostekremfyll. Melis har jeg jo alltid i hus. Men vi får nå se. Kan jo hende jeg faller for fristelsen og kjøper en pose. Det var en i alle fall en veldig passelig porsjon og både smak og konsistens var mer enn godkjent. Denne er det bare å prøve folkens.

Gjenkjøp: Kan hende

Ukene går skremmende fort for tiden, og det begynner å bli en god stund siden høstens produktslipp. Jeg blir nesten litt småstressa med tanke på alt jeg ikke har rukket å smake og blogge om. Det er jo fortsatt så mye jeg har lyst til å teste. Men så var det denna travle hverdagen da.

Et av produktene jeg har gått og hatt planer om å prøve ganske lenge er Pasta Crème Fraîche fra Tine. Har sett etter den med jevne mellomrom, men det er tydeligvis ikke så mange butikker som har tatt den inn. På tirsdag fant jeg den heldigvis igjen, på Coop Extra, og på onsdag brukte vi den til middag.

Dette er altså en liten boks krydret crème fraîche, og det sto at den skulle ha smak av steinsopp og pepper. I tillegg var det også oppgitt en del andre smakstilsetninger på baksiden av boksen.

Haddde egentlig tenkt å tømme hele boksen over pastaen og vende rundt, slik det gjøres i de oppskriftsreklamene fra Tine, men siden det ante meg at den kunne være bitte litt sterk for barna, forsynte jeg meg heller direkte fra boksen til hver porsjon.

Og vet dere hva, denne var skikkelig god! Mye bedre enn forventet. Nesten så jeg ble irritert på meg selv for at jeg ikke hadde prøvd den for lenge siden. Smaken var ganske syrlig, litt mer og annerledes enn slik crème fraîche gjerne er, og i tillegg kjente jeg en tydelig peppersmak som brant akkurat passe i munnen. Ikke så sterkt, men absolutt varmt. Steinsoppsmaken er jeg ikke så sikker på om jeg klarte å identifisere. Den var nok ikke veldig fremtredende, og i tillegg gjetter jeg at den smeltet litt sammen med smaken på sjampinjongen jeg hadde til.
Konsistensen var mjuk glatt og kremet, og holdt seg bra selv om den kom i kontakt med den varme maten. Det var nesten som en slags crème fraîchedipp. Fiks ferdig til bruk rett fra boksen. Så praktisk!

Denne kjøper jeg gjerne igjen. Jeg må nok også prøve varianten som finnes til Pizza. Skjønte fra dere på Instagram at den også er god.
Mener jeg har lest et sted at dette bare er en limited variant? Stemmer det? Håper jeg tar feil, for denne smaker sikkert godt hele året,

Gjenkjøp: Ja

På søndag bakte vi muffins i regnværet. Fant ut at Toros nye Bakemiks for Gulrotkake sikkert kunne fordeles i former, og etter litt googling fikk vi det bekreftet via bakebloggen til Toro (Baking for alle). Vi kunne selvfølgelig bare kjørt på uten undersøkelser også. Det var jo bare å fordele røren i flere små former fremfor en stor. Jeg synes imidlertid alltid det er greit å få  tips til steketid og temperatur når jeg avviker fra det som står bakpå slike pakker.

Fremgangsmåten var klassisk Toro. Man blander tørrmiksen med olje og vann, og selvfølgelig raspet gulrot.
Argh, lurer forresten på hvorfor ingen har funnet opp en slags fingerbeskytter man kan bruke når man rasper gulrot. Jeg ender alltid opp med å raspe opp huden min. Alltid. Jeg skulle hatt noen slags ringer med store beskyttelsesplater jeg kunne tredd på fingrene eller noe sånt. Kan ikke noen begynne å produsere det? Jeg kan umulig være den eneste i landet som harver opp skinnet mitt når jeg lager mat? Og det gjør jo vondt også.

OK, gulrot ble det, røren ble ferdig, og vi lagde ei hel plate med muffins.

Det duftet magisk da de sto i ovnen, og etter 12 minutter var de ferdige.

Smaken var heldigvis like deilig som duften. Nå er jo nesten all nylaget bakst god da. Det skal litt til å ikke passere som godkjent. Og her fikk vi saftige, passe krydrede muffins slik både gulrotkake og gulrotmuffins pleier å smake. Mmm, både jentene og jeg gaflet i oss. Det blir kanskje å banne litt  kjerka, men jeg kunne egentlig ønsket meg dem noe søtere. Ikke mye, men et hakk. Når jeg spiste dem uten glasur ble de en tanke pregløse. Men så fort glasuren kom på ordnet det seg. Det er kanskje en grunn til at de ikke er søtere? Det hadde ratt blitt for mye av et gode med både søtere muffins og søt glasur.

Jeg brukte forresten Toro sin nye Ostekrem på toppen her – eget innlegg om den kommer etter hvert.

Jeg liker egentlig å bake gulrotkake fra bunnen. Oppskriften fra Det søte liv-bloggen blir alltid vellykket, og kaken er garantert suksess. Uasnett anledning og forsamling. Men jeg ser ikke bort i fra gjenkjøp av denne miksen heller. Syntes den passet ypperlig til muffins, resultatet ble bra og ikke minst var den rask å lage.
Håper det er miks som bli værende.

Gjenkjøp: Ja

Forrige onsdag lot jeg meg sjarmere av disse kartongene med Ballerina Pepperkaker fylt med sjokoladesmak fra Sætre.
De sto så pent oppstilt på Coop, og vi hadde tross alt bikket november…
Jeg synes selv jeg var ganske standhaftig i hele oktober og dermed kunne jeg greit forsvare et julekjøp overfor meg selv.

Stusset litt over formuleringen «fylt med sjokoladesmak». Merkelig og abstrakt måte å si det på, var det ikke? Betød det at fyllet ikke var ordentlig sjokolade? Helt greit det altså, man forventer vel ikke egentlig et lag ren sjokolade mellom to kjeks. Det ville blitt alt for fast. Jeg antok at det måtte være et slags sjokoladefyll, men burde det ikke da ha stått pepperkaker med sjokoladefyll? Ikke sjokoladesmak? OK, ser jeg blir alt for detaljorientert her, skal bevege meg vekk fra flisespikkeriet. 😛

Esken var fin. Veldig fin. Hele kartongen var dekorert som et lite pepperkakehus, og da jeg åpnet så jeg at den var like forseggjort på innsiden.

Så var det selve kjeksene. Eller pepperkakene som det kanskje er riktigere å kalle dem.
De virket litt tjukke til pepperkaker å være, og siden man fikk to sammen ble det litt intenst. Mye smak. Det smakte ekte pepperkaker, uten tvil, og de var både gode og autentiske, men jeg tillater meg også å si at de nesten kjentes litt sterke. Altså i pepperkakesammenheng.

Fyllet mellom kakene, som selvfølgelig skulle stå for den føromtalte sjokoladesmaken, minnet om et slags matt sjokoladepålegg i konsistensen. Smaken var heller svak, og jeg syntes den mer eller mindre druknet i pepperkakesmaken. Litt avhengig av hvordan jeg bet og hvor i munnen fyllet havnet så klart, men det tok definitivt ikke mye plass. Hm, var det egentlig litt overflødig?

Jeg satt ikke igjen med noen wow-følelse etter å ha spist disse her, men må absolutt gi dem et godkjentstempel. Tenkte de var helt all righte, sånn passe midt på treet, og ikke noe mer enn det. Men barna, de mente de var supergode. Beste de hadde smakt på lenge og ikke for sterke i det hele tatt. Så da ser jeg for meg at det blir gjenkjøp da. I alle fall en gang eller to før jul.

Gjenkjøp: Ja (til barna)

😀

Må ta med et lite throwback  til innlgget om Dots Pepperkaker fra 2011 (her).
Ser at jeg skrev omtrent akkurat det samme om dem. Kan det være at Sætre har brukt samme oppskrift?

1 2 3 109