Dagligvarebloggen

Non food

1 2 3 7

For noen uker siden så jeg at det var kommet en ny serie med såpe og vaskemidler på Meny. Serien het Klar, og så vidt jeg kunne se fantes det Oppvaskmiddel, Håndsåpe, Tøyvask og noe som het Allrent.

Som det ligger i navnet var alle rengjøringsmidlene klare i fargen, dog med skinn fra ulike fargenyanser, og ut i fra emballasjen forsto jeg at dette er en serie hvor man ikke har tilsatt unødvendige kjemikalier. Jeg kjøpte håndsåpen, så får jeg se om jeg kjøper noen flere av produktene etterhvert.

I dag var den gamle såpen vår tom, så da var det klart for testing av den nye. Jeg ble positivt overrasket da jeg kikket nærmere på etiketten og så at den hadde duft av stikkelsbær og grønn te. Hadde egentlig trodd den skulle være duftfri, siden den var så ren i uttrykket, og såper uten duft synes jeg er ganske kjedelig.

Og heisann, her var det ganske så intens lukt ja. Nesten for mye av det gode for min del. Syntes det ble for heftig, på grensen til kvalmende, men nå har jeg bare brukt den i løpet av dagen i dag. Det kan fort hende jeg venner meg til den og synes den er mer all right etter hvert som dagene går. Begge jentene syntes den luktet som aloe vera, og at den var litt sterk, men at den samtidig var god. Mulig det bare er nesa mi som er litt sensitiv, jeg syntes nesten den minnet om noe slags gummigodteri. -Og det er litt rart på ei såpe. Konsistensen var ganske gjennomsnittlig, ikke noe å si på den.

På etiketten, som forøvrig er ganske så informativ, er det oppgitt en nettadresse, klardag.no . Jeg prøvde å gå inn på siden for å finne litt mer info om serien, men det kom bare opp at de snart er klare for lansering. Så da er det bare å vente.

Det blir antagelig ikke gjenkjøp av håndsåpen for min del, men jeg vurderer fortsatt å teste noen av de andre produktene i serien. Fortell gjerne hvis noen har prøvd.

Gjenkjøp: Nei

OK, jeg er klar over at jeg har skrevet ganske hyppig om Dr Greve her på bloggen siden de kom med den oppdaterte produktserien sin i februar i fjor, men det er bare fordi jeg liker såpene derfra så godt. -Og da vil jeg så klart dele min begeistring. -Det er jo derfor jeg har denne bloggen.

Og nå har de til min store glede kommet med en håndsåpevariant av favorittdusjsåpen (innlegg om den her), nemlig Mild & pleiende håndsåpe. Har gått og håpet litt på det skulle dukke opp og ble superglad da jeg så det kunne bestilles fra Marked.no.

Selvfølgelig (og heldigvis!) lukter den like magisk og rent som dusjsåpen, og den er hvit og delikat i fargen. Vet ikke hvor mye den pleier hendene mine, men jeg blir i alle fall ren.
Jeg har faktisk ikke sett den i noen av butikkene jeg har handlet de siste ukene, men kanskje jeg bare har vært i feil butikker? Ser i alle fall at de fortsatt har den på Marked.

Håper virkelig at flere liker den så den ikke forsvinner igjen. Vi har kjøpt to. 🙂
(Og siden det hender det kommer en og annen ny leser her på bloggen kan jeg jo igjen ta med at jeg ikke tjener penger på bloggen min. Det er fortsatt bare en ren hobby, og jeg er absolutt ikke sponsa av Dr Greve eller Marked for å skrive om såper jeg liker. Synes bare duften på akkurat denne er så fantastisk.)

Gjenkjøp: Ja, mange

Siden jeg har vært så fornøyd med Hackit’en min i mange år, og nylig også blitt ganske så frelst av Tubit (her), har jeg nå prøvd pizzahjulet fra samme leverandør. Det heter Sliceit, og jeg synes det er moro at alle produktene i serien har navn som slutter på it. Genialt på en litt komisk og folkelig måte.

OK, det finnes ca en zillion andre pizzahjul, men dette her skiller seg litt ut ved at det har to egne knivkanter på hver side av hjulet. De knivene er skorpekuttere og skal hjelpe med å få delt over pizzaskorpen når man f.eks steker en stor pizza i langpanne. Ja jo, ser den. Det er ikke alltid helt lett å få pizzahjulet til å rulle helt ut i kanten på langpanna. Bra ide, og skorpeknivfunksjonaliteten skulle bli artig å teste.

Så da lagde vi pizza til middag en dag da. Og når den var ferdig stekt og hadde fått stå og hvile seg litt, rullet vi hjulet over. Og det ble fine stykker med Sliceit’en. Ingen klager på det, og hjulet dro ikke med seg noe særlig ost underveis i skjæringen. Det er nemlig noe av det kjipeste jeg vet. Når hjulet på pizzaskjæreren drar med seg en diger ostehaug bort til kanten av pizza’n og fyllet som er igjen på deigen under der osten lå ser helt maltraktert ut. OK, det ble med litt ost her også, men slett ikke mye. Nå kan det jo hende det blir med mer om man bruker en mer klissete ost enn vi gjorde, vi hadde bare vanlig Norvegia, og den er jo rimelig safe.

Under selve rullingen og skjæringen av innmaten på pizza’n, hvis jeg kan kalle det det, synes jeg disse skorpeknivene var litt i veien. De kom litt langt ned og liksom brøytet seg vei i pizza’en om jeg ikke passet på å holde hjulet i riktig vinkel hele tiden. Trenger nok litt mer øvelse før jeg får helt dreisen.

Så forsøkte vi å kutte skorpene, og ja, det funka greit det også. -Selv om jeg også her brukte litt tid på å få rette teken. Er nok bare en vanesak. Ser at bakepapiret har krøllet seg litt opp over skorpen akkurat da vi tok bildene her, men dere skjønner prinsippet. Som jeg har skrevet før er jeg opptatt av å teste produkter i reelle situasjoner, og dette var en pizzamiddag vi hadde her en helt vanlig ettermiddag. -Og alle var så klart ivrige etter å komme i gang med spisingen, og da er det ikke alltid det faller i så god jord at a mor skal ta 40 bilder før det er lov å forsyne seg. Stykkene ble ikke så verst altså. 😀

Må også ta med at denne Sliceit’en faktisk kan demonteres før vask. Den består av tre deler, og det står en liten bruksanvisning for hvordan det gjøres på baksiden av emballasjepappen. Det var slett ikke vanskelig. Jeg vet imidlertid ikke helt hva jeg synes om det. Selvfølgelig er det topp at man kommer til og får vasket alle flater helt rene. Har ingen argumenter mot det. På andre, faste pizzahjul kan det jo lett sitte igjen små, nesten usynlige matrester eller i hvetfall bakterier inni kriker og kroker. Det er ikke særlig hygienisk. Men det er liksom litt hassel å skulle holde på med denne demonteringen også. Jeg så for meg at den minste delen lett kunne forsvinne i oppvaskmaskinen og var derfor veldig påpasselig med å legge nettinglokket på bestikkurven over akkurat det rommet hvor den delen lå. Hmm, jaja. Det gikk jo veldig raskt å sette den sammen igjen, men allikevel…

.

Oppsummert er jeg sånn passe fornøyd med Sliceit. Både hjulet og skorpeknivene gjorde jobben sin, og designet var kult rent visuelt. Men jeg er ikke helt overbevist, og ble dessverre ikke like begeistret som jeg er for Hackiten. Nå må jeg i rettferdighetens navn ta med at jeg egentlig foretrekker å dele pizza med saks. Har en rød saks med Mummitroll på som jeg har klippet pizza med de siste 10 årene. Derfor blir konkurransen litt urettferdig for Sliceit’en. Men jeg har flere andre pizzahjul også, så innimellom pleier jeg å variere og bruke det istedenfor saks. Tenker det er dem Sliceit’en førts og fremst skal utkonkurrere. Så ja, jeg kommer helt klart til å fortsette å bruke denne pizzaskjæreren, og så satser jeg på at jeg får bedre teken på både rullingen og skorpekuttingen etter hvert.

Blir bare et kort innlegg her i kveld siden jeg akkurat nå har en rundstykkedeig til heving. Ville bare rekke å nevne denne nye dusjsåpen fra Dr Greve. Frisk & Silkemyk. Antar at den kom i mai?

Jeg har faktisk ikke sett den i butikken, men bestilte den for noen uker siden på Marked.no. Huff, føler nesten det er å banne i kjerka å si at jeg handler mat fra Marked innimellom, jeg som synes det er såå gøy å rusle rundt i butikker og se etter nyheter. Men så var det dette med travle dager, alenemor, hektiske ettermiddager med en zillion avslutninger, og ikke minst bekvemmelighet. Og uansett anskaffelsesmetode, såpen var uprøvd og nå har vi tatt i bruk.

Det står at den er med macadamia- og jojobaolje og at den er dermatologisk testet på tørr hud. Kan jo ikke annet enn å stole på det som er oppgitt, men det viktigste er jo egen opplevelse av både duft og vask. Og jeg syntes den var superdeilig i konsistensen. Ordentlig glatt, tander og behagelig. Og så var duften så feminin. Litt blomsteraktig frisk og ren. Den når ikke helt opp til favoritten, som er den «vanlige» Mild & pleiende dusjgelen til Dr Greve (her), men plasserer seg ikke så langt unna. Så bra! Jeg er som dere allerede vet veldig fast kjøper av Dr Greve-serien, så dette var absolutt en velkommen nyhet.

Jeg synes det er mye vanskeligere å holde styr på alle non food-lanseringene enn mat og digg. Det er ingen nettaviser som presenterer dem, Instagram flommer ikke over av bilder av dem, og det er aldri demoer av dem i butikkene. Skjønner jo at sistnevnte er vanskelig å løse rent praktisk, men følgen blir jo at det er litt vanskeligere å holde seg oppdatert. Litt dumt. Så kom veldig gjerne med non food tips til meg om dere ser noe nytt folkens. Liker å teste det også.

Jeg kan gjerne kjøpe denne såpa igjen jeg. Ikke var den særlig dyr heller. Tommel opp.

Gjenkjøp: Ja

For en del uker siden så jeg at de hadde fått to nye varianter av flytende Omo Color på Coop. En Blomstereng og en Duggfrisk. Begge merket med Limited Edition. Så utrolig lekre og freshe flasker!

Vi snikluktet på begge i butikken og jeg endte med å kjøpe den med duft av blomstereng. Er det forresten lov å skru opp korken på slike flasker og lukte i butikken? Litt i smug? Jeg tør ofte ikke gjøre det, men synes samtidig det er dumt å kjøpe f.eks vaskemiddel eller skyllemiddel uten å vite hvordan det dufter. Hva gjør dere? Åpner dere korken? Selv om den sitter litt godt fast? Gulp. Utrolig pinlig om en butikkansatt skulle se det i hvertfall.

Har nå brukt den med Blomstereng noen uker, og den lukter veldig godt! Det må jeg bare si. Mye bedre enn den vanlige flytende Omoen. Det er derfor jeg skriver om den, selv om jeg egentlig ikke hadde planlagt det. Synes den lukter en del litt fuktige blomster og en del eple. Friskt og sommerlig.

Har dessverre ikke tatt noe bilde av en pen stabel med ferdigbrettet, velduftende klesvask til dere, men her i er i alle fall den halvfulle flaska på hylla i vaskekjeller’n min.

Moro med limited editions, også innen non food-kategorien. Ja takk til mer av det.
Har ikke kjøpt den som heter Duggfrisk enda. Bør jeg?

Gjenkjøp: Ja, må ha en til før den forsvinner

Nå må jeg faktisk komme med et lite non food-tips til dere igjen.
Vet ikke om dere husker at jeg har skrevet om Hackit’en min her på bloggen tidligere? Vel, jeg har blitt veldig avhengig av den og den er MYE i bruk. Jeg bruker den selvfølgelig når jeg lager potetstappe, når jeg bruner kjøttdeig, og når jeg moser avokado til guacamole. Og resultatet blir så bra! Men, noen ganger når jeg har laget sistnevnte har jeg irritert meg litt over at avokadoen sklir litt rundt i tallerkenen eller bollen jeg bruker. I verste fall havner noen halvmoste biter utenfor kanten og ned på kjøkkenbenken. Dette har også skjedd når jeg har most jordbær med den. I-landsproblem, jeg vet, og det er nesten flaut å si det, men det er nå en gang sånn at jeg kan irritere meg over slike småting når jeg holder på med matlaging i en hektisk hverdag. Og da trenger jeg løsninger.

Og tada, nå har det faktisk kommet en egen liten Hackitbalje man kan mose oppi. Som heter Tubit. Hvor sjarmerende er ikke det navnet? Måtte faktisk trekke litt på smilebåndet da jeg leste det.

Denne Tubiten kan kjøpes alene eller i pakke sammen med en Hackit.
Over her er en pakke med både Tubit og Hackit, ved siden av min trofaste, gamle Hackit. Som forøvrig har holdt seg utrolig godt med tanke på hvor mye den har vært brukt de siste årene. Også oppi varm steikepanne og varm kjele.

Her under ser dere baljen, eller tuben som jeg sikkert bør kalle den, sammen med en gnistrende ny rød Hackit. Litt kjøkkenlykke i plast.

Og selvfølgelig passer Hackiten perfekt oppi tuben. Både under oppbevaring og i bruk. Den var faktisk overraskende god å jobbe i også. Avokadoen holdt seg på plass hele tiden, fram til guacamolen var ferdigblandet. Det er jo de høye kantene som er hele cluet, det skal litt til å vippe noe over dem.

Må også ta med et bilde av den nye røde Hackiten i bruk i steikepanna. Her er det lille hjelper som holder på. Og til dere som ikke har prøvd denne magiske dingsen i hardplast, kan jeg fortelle at kjøttdeigen blir helt jevnt most med den. Det blir ingen uregelmessige klumper hist og her.

Vel, måtte bare dele min begeistring. Jeg har noen ganger gitt bort Hackit i gave når det har vært små anledninger der man gjerne skal ha med noe, og jeg kommer helt sikkert til å gi bort slike kombinsjonspakker etter hvert også. Den forrige Hackiten jeg ga bort var faktisk til Mamma og den kjøpte jeg på Coop. Dumt at jeg ikke da hadde fått med meg at Tubit fantes også. Men nå vet vi. 😀

Planen var å lage et kort innlegg om den nyeste Lanosåpen i februar, da den kom, men slik ble det visst ikke. Såpen ble kjøpt inn, satt i skapet, og litt glemt. Men nå når vi trengte ny håndsåpe hentet vi flasken fram igjen. Og selv om den nå ikke lengre er helt ny, får den en liten bloggpost.

Dere har sikkert sett både dusjsåpen og håndsåpen i butikken. Flaskene er sarte og duse, med delvis transparent plastikkork. Utseende på emballasjen er det ikke noe å si på, den babyblå fargen er både ren og delikat.

Dette er altså en helt parfymefri Lanovariant som også er fri for parabener, fargestoffer og allergener. Med andre ord en veldig mild og skånsom såpe. Fint for mange det. Uten fargestoffer betyr så klart blank og gjennomsiktig såpe, og jeg fikk litt følelsen av å ha sprutet en kladd luktfri antibac i hånden da jeg fikk første pump ned i håndflaten. Det føltes litt snodig. Man forventer gjerne litt godlukt når man vasker hender, og i alle fall en liten spriteim når man bruker antiback, men her kjente jeg absolutt ingen ting. Hmm, ble ikke helt overbevist.
For all del. Såpen var glatt og behagelig, og så vidt jeg kunne se ble hendene mine rene. (Og barnas!) Men det føltes litt kjedelig. Jeg kjente meg nesten litt snytt. Her hadde jeg akkurat skrubbet hendene mine og så dufter de ikke fioler?

Nei, dette ble for tregt altså. Jeg liker Lano, men neste gang kjøper vi den med duft. Savne de der gakk-gakkpunmpene med skum.. de var festlige. 😀 Men all ære til Lilleberg for å ha lansert et slikt alternativ i Lanoserien.

Gjenkjøp: Nei

Plutselig ble det en veldig travel uke på jobb, og dermed måtte bloggen hvile noen dager. Sånn er det bare innimellom. -Og det er typisk at det krasjer med produktslipp. Ja ja. Forrige lørdag fant jeg årets sommermønster fra Lambi i butikk. Sånn ser det ut. -Måtte så klart kjøpe noen ruller.

Er ikke helt sikker på hva jeg synes. Fine blå blomster sånn totalt sett.
Pen, konservativ farge på mønsteret og litt småromantisk blomstersort. Men er det ikke litt gammelmodig? Litt kjedelig? Eller er det bare klassisk? Burde det muligens vært litt friskere blåfarge? Får ikke bestemt meg.

Som dere kanskje skjønner gjorde ikke dette mønsteret nok inntrykk til at jeg kjøper flere pakker. -Om det ikke plutselig kommer på tilbud et sted da. Synes det er så utrolig praktisk å heller kjøpe de store pakkene på Europris, så da fortsetter jeg nok med det fram til høstmønsteret fra Lambi lanseres.

Gjenkjøp: Nei

 

1 2 3 7