Dagligvarebloggen

Monthly Archives: september 2013

1 2 3 5

PrinsesseEgg

Jada, jeg har kjøpt de omdiskuterte prinsesseeggene 😀 Har lett etter dem helt siden noen sutret i Aftenposten om hvor forferdelig dette var. Synes kartongen var fin jeg. ♥

prinsesseegg fra prior

Dette var da bare artig! Skjønner ikke hvorfor alltid noen må gnåle om kjønnsroller, likestilling og Fandens Oldemor hver gang det kommer produkter med ulike farger til jenter og gutter? Dette er da ikke første gang det kommer produkter i rosa til jenter og blått til gutter? Eller produkter som henvender seg til barn? Og hvis man ikke vil kjøpe slike egg, så kan man da bare la det være? Gå forbi, og kjøp heller egg i hvit kartong, gul kartong, grønn kartong eller grå kartong i steden! Det er nok å velge i. Og kom ikke med argumentet om at barna maser, det blir konflikt, det er vanskelig å si nei etc. Hvem er det som bestemmer? Det burde da ikke være noe tvil hvis man ikke ønsker å kjøpe disse eggene? La det bare være. Synes alt for mange voksen er livredde for å si nei til barna sine. Er dette så mye verre enn prinsessekjoler og de gyselige Sabeltannkostymene? Eller HelloKitty-sjokolade eller HockeyPulver?
Må humre for meg selv av alt folk bruker energi på å klage over og henge seg opp i. Så stusselig å være så misfornøyd med alt hele tiden.

Se her, det er helt vanlige egg, og de smaker akkurat slik alle andre egg smaker.
Og i tilfelle dere lurte, hos oss var det jeg som ville kjøpe prinsesseegg. 😉

prinsesseegg2

😛
Consuming

 

Småknas fra Minde sjokolade

Mmmm, det er lov å la seg friste. 🙂 I helgen har vi kost oss med denne posen fra Minde sjokjolade; Småknas.

Småknas fra Minde

Regner med at de fleste har observert den i butikkene den siste måneden? (og kjøpt?) 😉 Den kom i hvertfall nå 1. september, og inneholder så vidt jeg kan se tre nye biter i Mindesammenheng. Disse er Hasselbrød, Brente mandler, (se eget innlegg om dem her) og KaramellCrunch. I tillegg var det noen biter med vanlig ren melkesjokolade og noen SjokoCrisp i posen.

Åpen småknas fra Minde

Jeg var ikke helt overbevist om at mine to små ville juble over innholdet. Antok at det var for mye nøtt, crisp og crunsj. Egentlig ikke noe problem, da ville det blitt mer til meg. Men niks, der tok jeg feil. De likte hver sine biter, så her gikk det unna. Kjapt.

småknas sjokolade

KaramellCrunch var en artig variant. (Det er den med de lysebrune bitene på bildet) Den kan egentlig beskrives som en sjokoladebit med noe som lignet på tiny småbiter av karamellaktig Daim, presset tett, tett sammen. Akkurat passe mengde i fht størrelsen på sjokoladen. Den var veldig god, og en av bitene det ble tomt for først. Hasselbrødet var pakket inn i egen emballasje og et nanosekund håpte jeg at det var et lite risbrød inni der. Det var det selvfølgelig ikke, men en avlang sjokolade med små hasselnøttbiter i. Den minnet meg egentlig om Firkløver, men nøttebitene her var mindre. God den også, men ingen av mine små likte den. Jeg fikk alle selv 😛

hasselbrød fra minde

Som det fremgår av navnet på posen inneholder bitene her litt å tygge på. Man må like at det knaser litt. Gjør man det er Småknas en helt super blanding!
Jeg tror definitivt denne kommer til å ble en ganske verdig konkurrent til posen med Smågodt fra Minde for oss framover, selvfølgelig når det er en sjokoladepose vi skal kjøpe for å kose oss. Sånn ellers er fortsatt Lakris min favorittbit fra Minde, sammen med innholdet i den originale posen med Nøttekos.

Flere som har smakt Småknas? Har vi tro på den dere?

Gjenkjøp: Ja

Consuming

Ser at mye av aktiviteten og kommentarene er flyttet herfra over til Instagram om dagen. Moro det, men jeg blir selvfølgelig fortsatt veldig glad for synspunktene deres her på bloggen også… 😉

 

Aioli Lime fra Eriks Sauser

Allerede i sommer ble jeg kontaktet angående Eriks sauser, men siden bloggen min får hvile i fellesferien ble det ikke noe innlegg da. Men det betyr ikke at jeg ikke har smakt 😉

Og nå tenkte jeg å kjapt dele denne med dere. Aioli Lime fra Erik Lallerstedt. Denne Erik Lallerstedt er visst en av Sveriges mest kjente og best likte kokker, og han har fått flere utmerkelser. Så flott da! Og nå kan vi altså kjøpe sausene hans i butikken. Noen la kanskje merke til dette bildet i innlegget om matfestivalen til Ultra?

sauser

På matfestivalen fikk jeg smake flere av de ulike sausen, og siden jeg ganske høylytt uttrykte min begeistring for varianten Aioli Lime, var jeg så heldig å få med meg en boks hjem. Og det har allerede blitt gjenkjøp.

Aioli Lime

Som tidligere formidlet er jeg svak for focaccia med aioli. Og ja, det er fortrinnsvis noe man spiser om sommeren, men det finnes da ingen regler mot å spise det resten av året? Jeg gjør i hvertfall det, dog ikke så ofte som om sommeren. Har stort sett kjøpt varianten fra The Flying Culinary Circus, men siden aiolien der dessverre er en del av sommersortimentet på Meny, og dermed ganske vanskelig å oppdrive nå om dagen, kjøpte jeg Erik Lallerstedt sin nå sist jeg skulle ha besøk. Skulle forresten ønske at Mills hadde deilig aioli i en OK boks. Er veldig fan av smaken på Mills sine produkter, men synes ikke de har så pen emballasje akkurat på aiolien sin. Se, der har dere et ønske fra meg til neste sommer Mills: Aioli i en tiltalende boks 🙂 Bama sin har en passe representativ boks, (hvis man ser bort i fra det grusomme lokket) men den er ikke noe særlig god…

Men tilbake til Erik Lallerstedts Aioli Lime. For det første; for en ideell kombinasjon! Hvorfor har ingen tenkt på det tidligere?

Aioli LIme
Konsistensen her er relativt fast, samtidig er sausen lett, og den er ikke for fet. Liker fargen, lys og snill gul, uten gråskjær. Det kommer dessverre ikke så godt fram på bildet her. Smaken er mild, rund og fin, og det smaker mindre hvitløk enn den fra The Flying Culinary Circus. Limesmaken er ikke spesielt fremtredende, den kunne med fordel vært en tanke sterkere. Men den er veldig god, så nå er dere i hvertfall gjort oppmerksomme på produktets eksistens. Og som nevnt er gjenkjøp allerede gjennomført.

Aioli

Er det andre som har testet ut Eriks Sauser? 😛

Gjenkjøp: Ja

Consuming

Doc Urter & Lakris fra Nidar

Dere leste muligens innlegget mitt om Doc Urter & Honning, og nå har jeg smakt den andre varianten som ble lansert 1. september, Doc Urter & Lakris. Selvfølgelig fra Nidar den også.

Slik ser den ut:

Doc Urter &Lakris

Samme dårlige papiraktige pose. Jeg hadde gladelig betalt ei krone ekstra for en liten eske, eller en sjarmerende pose med zip lock løsning. Dream on, tenker sikkert produktansvarlig hos Nidar. Greit nok, jeg bare nevner det. En liten hendig eske… Som f.eks den gode varianten med Solbær har.

Doc urter og lakris fra Nidar

Det var veldig rart med en lakrispastill som var så lys i fargen. Altså ikke svart. Det skurret brutalt i hjernen min. Dere vet det der når den visuelle forventningen ikke stemmer overens med smaksopplevelsen. I det hele tatt. En så lys pastill skal i mitt hode smake noe annet enn lakris, noe snilt og mildt og kanskje litt søtlig?
Skjønner egentlig ikke hvorfor jeg forestilte meg at den var svart, det er jo bilde av gule pastiller utenpå emballasjen. Men posen er jo svart…
Uansett, denne var veldig god. 🙂 Den smakte litt som den svarte, originale Doc’en, men man kjenner urteinnslaget som en bismak. Friskheten fra originalen synes jeg dessverre mangler, og den er heller ikke like stek. Ikke at den er så sterk altså, men dette er en litt annen type lakrissmak.

Doc urter og lakris fra Nidar 2
Urteekstrakt og aromaer står det på posen, men det er ikke spesifisert hvilke urter. Kan det være kjemisk fremstilt dill? Eller er det noe jeg innbiller meg? I tillegg til å smake godt skal denne pastillen lindre diverse plager. Jeg har verken sår hals, hoste eller tett nese, så jeg aner ikke om den virkelig kurerer dette, men flott at den angivelig har denne tilleggseffekten.

Jeg kommer nok til å spise opp disse i løpet av noen dager, kanskje bare en hvis jeg deler mye med de på jobben, men det blir ikke gjenkjøp tror jeg.
Den trigget ikke jeg-bruker-gjerne-noen-slanter-på-gjenkjøp-genet mitt. 😮 Type pose virker faktisk inn her.

Hva med dere? Har dere kjøpt?

Gjenkjøp: Nei

Consuming

Laksefilet med pesto fra Findus

Kanskje noen husker innlegget jeg skrev om Torsk med pestosmør i februar? Vel, nå har Findus kommet en ny variant i serien Fisk i en Fei -Posen rett i ovnen , og denne gangen har de lansert laks med pesto. Som nevnt på bloggen i tidligere poster, går det mye laks her i huset, så denne måtte så klart testes.

Laks med pesto

Laks med pesto 2 fra Findus

Her ligger altså de frosne laksefiletene klare i hver sin lille stekepose, med frossen pesto oppå. Altså bare å legge posene rett inn i ovnen og steke i 25 min.

 

Frossen laks med pesto

Det begynte ganske fort å lukte pesto i kjøkkenet under stekingen. Lovet bra.

Vente, vente….

Etter steking bare klipper man hull i stekeposen, og seile det lille fiskestykket over på tallerkenen der pastaen venter.

laks med pesto og pasta

Vil betegne denne som god, helt grei, og all right. Fisken var det ingenting å si på, helt ordinær laks som smakte bra. Pestoen ble imidlertid litt mye. Den var også god i seg selv, men mengden var litt voldsom. Det hadde holdt med halvparten til en laksebit på denne størrelsen. Her druknet den liksom litt i alt det grønne. Jeg liker i utgangspunktet pesto veldig godt, men her ble smaken for dominerende. Og da ble det litt sterkt. Jeg blandet det hele litt ut med fløtesausen og brokkolien vi hadde ved siden av, og da ble det mye bedre. Litt fyldigere og mildere. Men husets små middagsspisere var uansett ikke imponerte.

Selv om dette var godt, blir det neppe gjenkjøp. Too much rett og slett, og jeg gikk med denne pestosmaken på innsiden av kinnene resten av kvelden. Veldig irriterende. Har sett på nettsiden til Findus at de også har lansert en variant som heter laks med sweet chili, men den har jeg ikke sett i noe butikk enda. Har lyst til å teste den, så jeg får snuse litt mer rundt. Kanskje mengdene der er litt bedre balansert?

Noen andre som har prøvd denne?

Gjenkjøp: Nei

Consuming

 

NB! Da jeg skulle godkjenne en kommentar (tror det var fra Betty?) på dette innlegget via wordpress app’en, kom jeg by accident borti feil tast, så den ble slettet permanent i steden for for publistert. Og jeg får dessverre ikke gjenopprettet  kommentarer som slettes via appen. Men takk for forslaget – rakk å lese det før kommentaren forsvant. 🙂 (Og jeg husker faktisk ikke prisen på disse fiskepakkene, men ja, mye mulig de er dyre)

Okserull med chili fra Nordfjord

Litt mer pålegg. Aner ikke om denne er ny (antagelig ikke), men her forleden kjøpte jeg altså ei pakke Okserull med chili fra Nordfjord. Og den var god!

Okserull med chili

Chilismaken er lite tilstede, et riktigere navn kunne heller vært Okserull med paprika. Og det hørtes jo også godt ut, eller hur? Synes de små, rødlige chilibitene smakte mer som vanlig paprika, og hele blingsen var ikke spesiell sterk. Men den var altså veldig godt, og heldigvis uten disse lange hvite fettrennene som er i okserullen til Gilde. De er litt frastøtende.

Okserull med chili på rundstykke med brie under

Jeg er veldig glad i brie under mørkt kjøttpålegg, og dette var en perfekt kombinasjon på rundstykket mitt. Kommer til å kjøpe flere slike kjøttpåleggpakker.

Flere som liker dette? 😛

Gjenkjøp: Ja

Consuming

 

Husk å følge meg på Instagram folkens – @consumings

Prøver å oppdatere oftere der, og også med litt andre produkter/bilder. 😀

Stabburet grovere leverpostei

Vi spiser leverpostei veldig i perioder her i huset, og det varierer stadig hvilken som er favoritt. Egentlig fint det, helt OK å bytte litt mellom produsenter og smaker. Man tenderer jo til å bli lei etter noen måneder, og da er det flott man kan bevege seg videre til neste boks. Noen ganger velger vi lyse leverposteier, noen ganger grove. Og noen ganger de med smak av bacon eller andre spennende innslag. De siste månedene har vi spist mye av Stabburets ferske leverpostei, den grove typen, og derfor synes jeg det var spennende at det nå 1. september også ble lansert en grovere variant av deres hermetisk klassiker i gul boks. Her er den:

Grovere leverpostei fra Stabburet

Og ja, jeg har smakt den mange ganger allerede. Og jeg liker den. Egentlig er det her riktigere å si spist, i stedenfor smakt, etter så mange gjentagelser. Den minner naturlig nok mye om originalen, men jeg synes den har mer smak. Opplevelsen blir på et vis mer total. Konsistensen er ikke veldig mye grovere, men man ser at fargen er dypere.

Grovere leverpostei åpnet

En kollega av meg smakte den før meg, og hun sa hun fikk litt følelsen av at hun hadde sylteagurk på leverposteien sin, selv om hun ikke hadde det. Artig parallell egentlig, for jeg syntes også denne var litt syrligere i smaken enn den ordinære typen. Jeg gjettet raskt på den inneholder ansjos, og jammen stemte det. Jeg er av dem som synes ansjos gir veldig god smak i mat, så tommel herfra.

Rundstykke med Stabburets grovere leverpostei

Stabburets grovere leverpostei

Oppsummert kan jeg si at den faktisk smakte bedre enn den originale hermetiske varianten, men ikke bedre enn det grove ferske typen. -Men som nevnt innledningsvis endres preferansene her i heimen stadig.

Til glede for produktansvarlig for fersk leverpostei hos Stabburet tar jeg med et bilde fra kjøleskapet mitt. 😀 Her er leverposteilageret i skrivende stund. Denne er til min frustrasjon nemlig ikke å få tak i alle steder, de har den ikke på Meny eller Kiwi, så de gangene jeg er på Rema hamstrer jeg stadig inn noen bokser ekstra. Særlig nå som den er på tilbud 😉

Leverpostei i kjøleskapet

Her ser dere at den nye varianten kommer i porsjonspakker også. Veldig greit å ha med på jobben!
Har allerede blitt gjenkjøp fra oss, håper virkelig den varer!
Flere som synes den var god? 😛

Gjenkjøp: Ja

Consuming

Gamle Tarteletter

Finner stadig spennende produkter i Mormors skap. Denne gangen dukket disse Tartelettene fra Stabburet opp i fryseren hennes.

Tarteletter

Aner ikke hva det brukes til, og gjetter at de ikke lenger er i produksjon, men det var da en artig eske å finne. 🙂

Consuming

1 2 3 5