Consuming

Dagligvarebloggen

Oreo Cool Mint Flavour

Rett før helgen snublet jeg nesten i et stort display med Oreo Cool Mint på Kiwi. Vet den har vært i salg hos Normalkjeden en stund allerede, men dette var første gang jeg så den i en vanlig dagligvarebutikk her i Norge. Jeg måtte så klart kjøpe.

Hverken barna mine eller jeg er superbegeistret for Oreo. Det er mange kjekspakker jeg velger før den når jeg handler. Allikevel synes jeg det er godt innimellom, og det var ingen tvil om at jeg måtte teste denne her.

Synes forresten Oreo begynner å komme opp på Grandiosanivå når det gjelder nylanseringer. Eller kanskje forbi? Det spretter fram ulike kjeksvarianter og andre type produkter med Oreosmak eller Oreoinnslag til nesten hvert eneste slipp. I vår kom Oreo Thins med sjokoladekrem (skrev aldri innlegg om den, men syntes den var ganske mild og god), til påske kom de der eggene med Oreokrem, og så har det vært diverse sjokoladevarianter etc. Gjorde et kjapt søk på Oreo her på bloggen for moro skyld og fikk fire sider med treff. Og jeg vet det har kommet produkter jeg ikke har skrevet om også.

Men tilbake til minten. Jeg åpnet pakken forsiktig og duften som sivet opp minnet mistenkelig om tannkrem. Fyllet inni kjeksen så litt tannkremaktig ut også. Dus og sart mintgrønt. Et øyeblikk virket det hele litt komisk, og jeg innrømmer at det det vokste frem en ørliten skepsis i meg til selve smaken. Kom det til å kjennes som sjokoladekjeks med tannpasta? Gulp.
Men neida. Heldigvis gjorde det ikke det. Mintsmaken på kremen var ikke av den sterke, überfriske sorten. Dere vet den som beskrives med vindkuler som fyker rundt snøkledde fjelltopper og får vanndammer til å fryse til is på et øyeblikk. Her var det mer en søt og forsiktig mintsmak. Barnevennlig og fint tilpasset selve kjeksen. Det minnet om en mild, svak After Eight, og smakte overraskende godt. Veldig bra. Begge barna likte dem også, og eldstejenta ga meg klar beskjed om å skrive gjenkjøp hvis jeg skulle blogge om kjeksene. Så da blir det vel gjenkjøp da. Om ikke til meg så til de søte små. -Som egentlig ikke er så små lengre.

Til slutt vil jeg gi et pluss for den freshe, lekre delen av emballasjen der det står Cool mint i en nesten glitrende font. Jeg synes den delen løftet helhetsinntrykket av kjekspakka mange hakk, og vi vet jo at det visuelle er viktig for kjøpsavgjørelsen. ☘🏔🌬

Fin nyhet dette her, bare å prøve. Det blir spennende å se om den slår an.

Gjenkjøp: Nja, til barna

 

Troika Appelsin fra Nidar

Allerede på sensommeren fikk jeg nyss om at det skulle komme en Troika med appelsinsmak. Jeg ble så klart både henrykt og spent, og håpet at ryktet jeg hadde snappet opp skulle stemme. Og hurra, det gjorde det! Tror faktisk det var en av de aller første nyhetene dere begynte å tipse om til dette slippet også. Først info om at den skulle komme tidlig i høst, så bilder av vareprøver og etter hvert nyfylte hyller i kiosk og butikk. Tusen takk!

Jeg kjøpte mitt eksemplar på Meny forrige lørdag, men fikk ikke åpnet og smakt før i går.
Her er den: Litt gylden glede fra Nidar.

Original Troika har lenge vært en sjokolade høyt opp konsumlisten min. Faktisk helt siden jeg var barn. Jeg var derfor oppriktig spent på hvordan den ville smake med appelsingele istedenfor bringebær. Var varianten navnet verdig, eller ville det være et simpelt hastverksprodukt av en døgnflue. -Kun utviklet for å melke merkenavnet.

Jeg tok en bit og ble beroliget. Sjokoladen var god den. Synes Nidar har klart å være veldig tro mot den originale Troikasmaken. Appelsingeleen har liksom smøget seg inn på bringebærgeleens plass, uten å ødelegge noe på veien. Det smakte ikke sterkt, slik kombinasjonen mørk sjokolade og appelsin noen ganger kan gjøre, jeg vil nesten heller si det motsatte. Totalen var faktisk noe svakere enn forventet. -Men kanskje akkurat det gjør at man når bredere ut? At barn også kan velge den? Eldstejenta her syntes i alle fall den var veldig god.

Både trøffel, marsipan og gele var balansert fint sammen med sjokoladen, og om jeg skal sammenligne den med noe annet enn original Troika, må det være Jaffa Cakes. Etter at jeg hadde svelget unna hver bit og satt igjen bare med marsipanrester i jekslene, kjente jeg litt av samme ettersmak som jeg gjør etter å ha slukt ei pakke Jaffa Cakes. -Noe som forøvrig ikke er noe problem. Det er en av de beste kjeksene som finnes. 🙈

Jeg vet ikke om denne sjokoladen er ment å forbli permanent i butikkhyllene eller om den er en limited edition. Jeg håper den blir. 💛

Konkluderer med at alle gode ting fortsatt er tre, og sier ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

Coca-Cola Raspberry

På torsdag fremskyndet jeg fredagsbrusen på jobb med en dag, og tok med meg min relativt nyinnkjøpte Coca Cola Raspberry.

Den hadde tross alt stått i kjøleskapet siden mandag, og kunne jo ikke blir stående for evig og alltid.  Dessuten begynte det å renne inn tilbakemeldinger fra dere som hadde smakt om hvordan den var, så nysgjerrigheten min var stigende.

Korken ble sprettet til lunsj og jeg sniffet inn. Syntes det luktet ordentlig bringebærdrops. Bra det altså, men skulle jeg ikke kjenne cola også? Siden det faktisk var en colavariant jeg hadde i hånden? Coladuften lurte kanskje vagt i bakgrunnen, men gjorde virkelig ikke mye ut av seg. Vel, det kunne jo hende smaken var annerledes? Vi vet jo at samsvar mellom duft og smak ikke alltid er en selvfølge.

Jeg tok en slurk og måtte kjenne ordentlig etter. Ble usikker på hva jeg egentlig smakte og tok noen slurker til. På forhånd hadde jeg trodd jeg skulle kjenne cola med et småsyrlig innslag fra bærene, men her kjente jeg nesten utelukkende bringebærsmak. Og ikke slik frisk og naturlig bringebærsmak som man instinktivt tenker på nå rett etter bærsesongen, men mer en slags søt, parfymert og kunstig variant som ikke gjorde inntrykk i noen spesiell retning. Colasmaken druknet litt i det syntetiske og egentlig synes jeg totalen ble nokså pregløs. Begge smakene var for svake, de tok for liten plass.

Coca-Cola Raspberry var slett ikke vond. Jeg drakk lett opp hele flasken, men satt ikke igjen med noe å fortelle om. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Varianten med sitron som kom for et år siden har jeg kjøpt igjen nå og da, men det skjer ikke med denne.

Må uansett gi tommel opp for at vi også her i Norge får tilgang til de utallige Colasmakene som finnes rundt om i verden. Vet jo også at mange av dere likte denne her, så det skal bli spennende å se hvor lenge den forblir i salg.

Gjenkjøp: Nei

 

Grandiosa Biff

Selvfølgelig kom det en Grandiosa til dette slippet også. Det skulle jo bare mangle. Og denne gangen er den toppet med Biff. Det er vel omtrent det eneste som ikke har vært forsøkt på en Grandiosa før? Spennende.
Her i huset liker vi Grandiosa, så jeg lot meg så klart begeistre over nyheten. (Har foreløpig bare sett den på Rema.)

Det står «Ute på prøve» på esken. Dermed gjetter jeg at det er tenkt som en begrenset utgave, med mulighet for forlengelse dersom mottagelsen blir bra. Skal bli interessant å følge med.

Her ser dere pizzaen frossen.

Må innrømme at jeg synes det var lite ost. Vet at inntrykket av ostemengden kan endre seg så snart pizzaen går fra frossen til ferdigstekt tilstand, men kan allikevel ikke la være å undre meg. På den originale Grandiosaen er det jo rikelig med ost, Jarlsberg sådan i faste fine strimler, mens på nær sagt alle de andre variantene er det mer glissent. Og det brukes også en annen type ost i tillegg på flere av dem. Hvorfor det egentlig? Når man først bruker Grandiosanavnet? Jarlsbergosten er jo med på å danne det særegne Grandiosapreget, og når den blir blandet med Norvegia eller hva det måtte være vannes litt av Jarlsbergsmaken ut. Ja ja, grandiosafolka har vel sine grunner. Økonomi er sikkert en av dem.

Her ser dere i hvertfall pizzaen ferdigstekt, og jeg kan vel fortsatt ikke si meg 100% fornøyd med ostemengden. I alle fall ikke visuelt.

Så var vi klare for smaking, og den kjentes omtrent som forventet. Altså helt grei.
Sausen var god, men ganske anonym og minnet meg om noe jeg har spist før. Gjetter at det er samme saus som på noen av de andre Grandiosatypene. Løken var fin både i mengde og konsistens, den var ikke for sleip og ikke for dvask. Biffkjøttet var også okay. Ikke at det smeltet i munnen, men det hadde langt fra den skosålekonsistensen jeg hadde fryktet. Jeg kjente tydelig biffsmak, samtidig som det var krydret såpass at man lett kunne gjenkjenne den lille touchen av chili. Det sto på pakningen at kjøttet skulle være krydret med hvitløk også, men det karte jeg faktisk ikke skille ut og smake. Ikke at det gjorde noe, totalen var absolutt godkjent allikevel. -Med et lite unntak for ostemengden da. Det hadde vært så bra med bitte litt mer. Faktisk kommenterte også begge barna mine akkurat osten. Eldstejenta mente det var mye mindre ost på vår pizza enn den som var avbildet på emballasjen, mens yngstejenta mente man kunne se for mye av den røde sausen på stykkene. Men ellers var også de happy.

Jeg synes denne var grei jeg. Som hurtigmiddag før vi skulle haste videre til aktiviteter gjorde den absolutt nytten sin. Vet ikke om det er marked for enda en Grandiosa i norske butikker, så hvis den skal bli værende permanent kan det kanskje bli på bekostning av en annen variant, men dette blir jo bare vill gjetning fra min side. Aner virkelig ikke hvor pizzagrensen går for oss travle nordmenn.

Og folkens, la oss ta Grandiosaen for det den er. En frossenpizza som er spiseklar på 10-12 minutter. Still inn forventninger deretter, så innfrir den helt greit.

Er ikke sikker på gjenkjøp, men det kan hende. Her hjemme er vi fortsatt veldig glade i Grandiosa Nybaktserien, så jeg velger nok fortrinnsvis en av dem hvis vi først skal ha Grandis. Men hvem vet? Kanskje det blir Grandiosa Biff en gang igjen også.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Ruby KitKat fra Nestlé

Forrige uke fant jeg endelig Ruby KitKat fra Nestlé på Deli de Luca. Måtte så klart kjøpe. (Kosta kr 25,-)


Denne rosa lekkerbiskenen er laget med Ruby-sjokolade, en fjerde type sjokolade som finnes i tillegg til mørk, hvit, og melkesjokolade. Så vidt jeg vet er den ikke tilsatt noe ekstra farge for å bli rosa, nyansen kommer fra de utvalgte kakaobønnene som benyttes. Bønnene gjennomgår en slags prosess som frigjør både farge og den litt spesielle smaken, og vips har vi enda en valgmulighet når vi skal kose oss.

Her er den. Ganske lekker. 🌸

Men det hjelper ikke å være pen på utsiden hvis man ikke har noe mer å by på. Det vet vi jo alle. Det er smaken som til syvende og sist må overbevise. Så jeg tok forsiktig en bit, og smaken…. den var interessant. Annerledes. Først syntes jeg det et øyeblikk smakte som vanlig KitKat. (-Det er omtrent som Kvikk Lunsj for dere som ikke har smakt.) Kjeksen og fyllet inni var ganske fremtredende, og da var inntrykket som tok plass i munnen. Men så kom smaken fra sjokoladen. Og det kjentes faktisk ikke som sjokolade. I alle fall ikke slik jeg hadde innbilt meg det skulle smake. Merkelig. Konsistensen var på plass, men smaken var tydelig syrlig og nesten fruktig eller bærlignende. Ikke søt som melkesjokolade. Det var noe helt eget ved den. Noe litt friskt. Kanskje litt som yoghurt? Begge jentene mine fikk teste også, og den ene mente det smakte bringebær og den andre jordbær. Egentlig ikke dumme sammenligninger.

Det var godt, ingen tvil om det, men jeg tror kanskje jeg må venne meg litt til smaken for å sette ordentlig pris på den.

Konkluderer med at Ruby KitKat var helt okay, men jeg skulle gjerne ha smakt litt ren rubysjokolade også. Uten kjeks og fyll. Bare for å danne meg et helt upåvirket inntrykk. Får se om det er noe slikt å oppdrive noe sted. Ellers tenker jeg at denne KitKat’en duger fint isolert sett, så lenge man nullstiller forventningene og ikke tror det skal smake som den originale utgaven. Veldig moro å prøve, og jeg utelukker ikke gjenkjøp.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Crispo Knasende Karamell fra Nidar

I går var det moro å snike seg rundt med mobilen på Meny. Flere av høstens godtenyheter var satt frem, og jeg både filmet og knipset ivrig. En tålmodig ansatt som holdt på med varepåfylling både ventet og flytte seg til stadighet så jeg skulle komme til fra rett vinkel. -Tusen takk til ham. Jeg hadde lyst til å kjøpe alt jeg så, men fant ut at jeg ikke kunne blakke meg helt på digg. Gosh. 🙈 Kjøpte allikevel med noe, blant annet denne nye Crispovarianten fra Nidar. (Kr 47,90)

Vanlig Crispo er en av de aller beste sjokoladene jeg vet. Jeg synes også Crispo Rispuff som kom for et år siden er veldig god. (Innlegg her.) Dermed var forventningene ganske høye når vi skulle smake Crispo Knasende Karamell.

Jeg likte forresten emballasjen. Når man først skal bruke et allerede innarbeidet merkenavn, er det fint at også innpakningen er gjenkjennbar.

Som dere ser var platen delt inn i striper akkurat som de andre variantene er.
Mitt eksemplar var da typisk nok brukket, litt irriterende når man skal ta bilde. Argh. 😒

Jeg tok første bit og fikk umiddelbart assosiasjoner til Krokanrull. Så minnet det litt om Daim. Kanskje ikke så rart, i tillegg til den vanlige krispen inneholdt sjokoladen nemlig noen ganske små biter av hard karamell. Mulig det var en slags knekk, det gjorde i alle fall inntrykket litt kompakt. Totalsmaken kjentes en del søtere enn hos den vanlige Crispoen, men som en fin kontrast kom ett og annet saltkorn fram når man hadde tygget igjennom det meste av hver bit. Det løftet inntrykket. Jeg synes det var godt, men den når ikke heeelt opp til de to andre.

Kan til slutt ta med at begge jentene mine syntes den var knallgod. De mente jeg absolutt måtte skrive gjenkjøp. Så da blir det vel det. Til dem. Jeg holder meg nok helst til originalen, og er veldig spent på om dette er en stayer. Tviler bittelitt. Hva tror dere?

Gjenkjøp: Ja, sannsynligvis

 

Knekkebrød Chia fra Mesterbakeren

Da var det deilig å teste et hverdagsprodukt igjen. Har dere sett disse? Nye knekkebrød med Chia fra Mesterbakeren.

Jeg oppdaget dem på Rema i Lommedalen her forleden, og som dere kanskje så måtte jeg legge dem ut på både Snap og Instastory. Jeg spiser en del knekkebrød, så nyheter i den kategorien er alltid velkomment hos meg. Har nå også vært så heldig å få tilsendt noen vareprøver av dem, så takker og bukker for det.

En venninne sa nylig til meg at hun syntes jeg la ut så mye godteri på bloggen. Og på Snap og Insta. Til tross for at jeg i teorien skriver om alle typer dagligvarer. Og ja, det stemmer. Forklaringen er den samme som tidligere. Det skyldes dels den svært hyppige utskiftningen på godterifronten, og dels at snop og snacks tydeligvis fenger dere som leser og følger meg. Statistikken her på bloggen, antall likes og tilbakemeldinger på Instagram og antall screenshots på Snapchat er mye høyere for godteri enn f.eks for nye middagsretter. Men det betyr ikke at jeg ikke liker å teste slike nyheter like mye som godis. Det er jo absolutt mest hverdager og mest hverdagsmat vi fortærer igjennom uken. Ergo er det forfriskende med litt variasjon på den fronten også. Som disse knekkebrødene.

Mulig de har vært brukt lenge, men for meg virker det som om disse chiafrøene har fått en kommersiell oppsving de siste årene. Kan ikke huske at jeg kjente til dem for la oss si 4-5 år siden? Kanskje jeg vandret litt i tåka? Uansett artig med slike ingredienser som bli trendy nærmest over natten. Chia skal inneholde mye antioksidanter, være rike på viktige mineraler som kalsium og magnesium, samt inneholde viktige fettsyrer. Har skjønt de lærde strides litt om det kan dokumenteres at de er næringsmessig bedre enn andre frø, men jeg liker dem i alle fall. Synes de småpopper fint i munnen, og er artige å spise. OK, kanskje en smule irriterende med de glatteste frøene som blir sittende fast i tennene, men akk så befriende når de endelig løsner.

På disse knekkebrødene var frøene bakt inn i resten av deigen, ikke strødd oppå. Konsistensen er som dere ser ganske grov, men de var ikke så harde at man fikk en ubehagelig munnfølelse. De var helt greie både å bite over og tygge. Synes heller ikke de smulet så mye. Fint.

Og smaken var god. Den kjentes litt fyldig, om ikke brødaktige så i alle fall med litt mer substans og smak enn de de mer tradisjonelle, luftige knekkebrødene har. «-De smaker sånn som knekkebrød for voksne pleier å smake,» mente yngstejenta, og jeg kan forstå hva hun mener. Det er litt voksne knekkebrød. Etter at jeg hadde tygget ferdig kjente jeg et lite innslag av salt i de siste smulene, men det ble ikke sittende igjen noe ettersmak. De var nesten saftige, i den grad man kan kalle tørre knekkebrød saftige og totalinntrykket var absolutt godkjent. -Selv om jeg egentlig ikke kjente chiafrøene spesifikt.

Det passet absolutt best med gulost på, leverposteien sparer jeg nok til andre typer knekkebrød. 🙂

Siden jeg er i gang, tenkte jeg kjapt å nevne varianten med spelt også. Finere pakning på den synes jeg.
Mens chia er ganske så in i tiden, føles spelt litt mer som yesterday’s news. Speltbølgen har vel dalt litt? Vet allikevel at mange fortsatt sverger til speltprodukter, så okay å prøve. Dessuten inneholder faktisk disse også litt chia.

I motsetning til de andre er disse knekkebrødene stødd med frø på toppen. Ser ut som både chia og sesam. Den gode frøsmaken kjentes også ganske tydelig helt til å begynne med, og det var godt. Så synes jeg den avtok litt for resten av knekkebrødsmaken, som forøvrig ikke var like spennende. Den kjentes på et vis mer tørr. Jeg fikk faktisk litt flattbrødvibber, både på smak og munnfølelse, og det er ikke sånn supersjarmerende. Må si chiavarianten fremsto som noen hakk mer sofistikert. Men alt er så klart smak og behag.


Som dere skjønner blir det et ja og et nei til gjenkjøp av disse gourmetknekkebrødene. Tipper uansett at mange kommer til å like dem, og det gjelder begge sorter. Applauderer også at kjedenes egne merker henger med og utvikler nye produkter og varianter til oss. Alltid positivt med godt utvalg.
Produktene fra Mesterbakeren selges kun i Remakjeden.

Gjenkjøp: Ja og Nei

 

Potetchips med smak av Trøffel fra Maarud

Det kommer alltid noen varianter av nypotetgull fra Maarud når luften begynner å bli krisp og høstlig. Og i år er heldigvis intet unntak. Jeg har gått og småventet litt den siste tiden, og forrige uke fant jeg to sorter på Coop. Karamellisert Rødløk og Trøffel. Siden jeg akkurat har smakt en rødløkvariant av Totenflak, riktignok ikke karamellisert, men sylta, kjøpte jeg Maarudposen med trøffelsmak.

Og så trøffelsmak da dere. Hva kan man si? Det var da umåtelig kreativt. På grensen til komisk. Hvordan kommer man på å smaksette potetgull med trøffel? Jeg må innrømme at jeg aldri har spist en ren trøffel før, og dermed vet jeg ikke hvordan det egentlig smaker. Fant derfor ut at jeg måtte teste sammen med noen venner som var litt mer bevandret i slike delikatesser enn meg. 😀

Posen var lys og lekker inni. Synes den hvite fargen komplementerte de rene flakene på en fin måte. Smart trekk. Alt virket veldig innbydende.

Både tykkelse og konsistens var også helt toppers. Akkurat slik rifla flak fra Maarud pleier å være. Så far so good. Men så var det smaken da. Hvordan ville trøffelkrydderet være?
Veldig udefinerbart, var det først som slo meg. Jeg fikk ikke tak på hva jeg kjente egentlig. Det var som en blanding av veldig mye, samtidig som det smakte ganske lite. Først synes jeg det kjentes litt grillkrydderaktig, så ble det mer rent salt, så løk, og så kom en slags svak, soppaktig ettersmak. Kanskje ikke så rart, siden trøffel faktisk er en underjordisk knollformet type sopp.
Det smakte helt greit, men ikke så godt at jeg umiddelbart fikk lyst til å kaste meg over skåla og sikre meg en ny neve. De som smakte sammen med ble heller ikke helt overbevist. De syntes det smakte alt fra nudler og rødbeter, til emment, småsyrlig og soppaktig. Trøfler var det ingen som egentlig nevnte. Selv om i alle fall en visste godt hvordan det smaker. Hovedtendensen var vel at ingen hadde dette som førstevalg resten av kvelden, -det konkurrertene nemlig med ei skål Superchips med paprika. Men om det ikke hadde vært noe alternativ hadde trolig flere spist mer.

Slik ser forresten posene med Karamellisert Rødløk ut, hvis noen vil på leting etter dem.
Undrer meg over at det står «Potetchips av nyhøstet norsk potet» på posen. Potetchips.
Maarud som har kjempet så hardt for Potetgullbetegnelsen

Regner med at disse variantene bare er i salg en kort periode og på den tiden blir det dessverre ingen gjenkjøp fra meg. Håper imidlertid Maarud kommer med noen flere nyheter til slippet i uke 38, ikke lenge igjen nå. 🙂

Gjenkjøp: Nei

 

1 2 3 221