Consuming

Dagligvarebloggen

Ponzu Citrus Seasoned Soy Sauce fra Kikkoman

Vet det er flere enn meg som gjerne koser seg med sushi og sashimi innimellom, -og annen dippbar mat, og jeg tenkte derfor å tipse om denne flasken. Ponzu Citrus Seasoned Soy Sauce fra Kikkoman.
Eller Ponzusaus fra Kikkoman som det fint holder å kalle den.

Tror den kom i butikk i vinter eller i vår, altså er den ikke helt ny lengre, men den fortjener likevel å bli nevnt synes jeg.
Kan jo hende at ikke alle har fått den med seg? Jeg er nå på min andre flaske og synes den er veldig praktisk.

Når man bestiller sushi får man så klart alltid med litt soyasaus. Noen ganger et beger ponzu også. Men ikke alltid. Det avhenger selvfølgelig av hvilke biter man velger og hvor man kjøper maten fra, -og hva man husker på å be om, men det har skjedd mer enn en gang at jeg har ergret meg over bare å ha vanlig soyasaus å dyppe i. Til sashimi synes jeg det blir litt… tungt? Om dere skjønner hva jeg mener? For ikke å snakke om de gangene man lager maten selv. Da er det i alle fall ikke bare å plutselig tryllet fram et lite porsjonsbeger med ferdig ponzu. Og jeg er som regel for lat til å lage den fra bunnen. Eller jeg mangler alle ingrediensen som behøves. Skikkelig I-landsproblem, jeg vet, men man vil da nyte fisken sin på best mulig måte?

Og det er derfor jeg likte denne flasken så godt. Da har man ponzusaus i huset, klar til bruk, når som helst. Den har som dere ser skrukork så den kan lukkes ordentlig, og den holder 3 måneder i kjøleskap etter åpning. – Og innen den tid har man vel rukket å bruke opp alt.  

Smaken var frisk og fin, passe salt og passe syrlig og citrusaktig. Konsistensen var lett, i hvertfall lettere enn ordinær soyasaus (uten at jeg er noe ekspert på det), og fargen var brun og litt gjennomsiktig. Veldig autentisk. Tommel opp. Det er ikke så ofte det lanseres produkter som får meg til å tenke at en slik har jeg faktisk savnet, men denne gjorde faktisk det. Det er så mye lettere å ha ei flaske stående, enn å huske og kjøpe inn små porsjonsbegre til konkrete anledninger, som må brukes opp i sin helhet.
Nå kan det selvfølgelig hende det finnes andre ponzuflasker med skrukork også altså, som jeg ikke kjenner til, men enn så lenge er det denne som får min begeistring.

Jeg har kjøpt min på Meny, men gjetter at man finner den i andre store butikker også. Mega kanskje? Den koster rundt 70 kroner, -greit nok siden den holder såpass lenge.

Okay, da er dere tipset, og jeg håper det er et produkt som har kommet for å bli. 🍣🍱🥢🍤

Gjenkjøp: Ja

 

Totenflak Sylta Rødløk

I løpet av sommer’n har jeg fått noen tips fra dere om denne posen med Totenflak Sylta Rødløk. Tusen takk!

Jeg har tittet etter den hist og her i flere uker faktisk, men ikke funnet den før nå.
På lørdag, på Kiwi i Hønefoss, åpenbarte det seg heldigvis et tårn av Totenflak fremfor meg. En høy, sirlig stabel med nesten urørte esker. Det var omtrent ikke tatt ut en eneste pose enda, så det var tydelig at de nettopp var plassert ut i butikk. Bra. Jeg liker ferske, ubesudlede produkter.

I iveren glemte jeg å ta et vanlig bilde i butkkken, men noen av dere så det i alle fall på Snap. (Jeg liker Snapchat så mye bedre enn Instastory, så det er stort sett der jeg legger ut når jeg handler. Jeg skal prøve å huske og kopiere over til Instastory litt oftere i tiden som kommer, dere er jo en del flere som følger meg der.)

På lørdag kveld hadde jeg besøk, og vi åpnet så klart posen. Som dere vet har jeg vært kjempefan av Totenflak helt siden det kom, jeg har virkelig kjøpt MANGE poser, så forventningene, eller la oss kalle det forhåpningene til denne sorten var åpenbart ganske høye. Når jeg i tillegg er glad i chips med løk, var egentlig mye gitt før testing.
(Mitt første innlegg om Totenflak ligger forresten her.)

Og ja, her både duftet og smakte det løk. Syltet sådan. Veldig syltet. Jeg synes et nesten fruktig og syltet inntrykk fylte munnen ganske umiddelbart når jeg begynte å spise og jeg kjente også noe syrlig mot slutten av tyggingen. Smaken var heldigvis ikke for søt, slik noen løkchips kan bli, og mengden salt var fint tilpasset løksmaken. Allikevel ble jeg ikke helt overbevist. Det smakte okay, men ble fort litt for mye av det gode. For mye sylt. Kan man si det? Etter en håndfull flak var jeg egentlig fornøyd og det var en smule uventet. Vel, man kan ikke like alt som kommer. Og nå trenger jeg i hvertfall ikke føle panikk over at varianten kun kommer i begrenset opplag.


Selv om jeg personlig foretrekker vanlig, usylta løksmak på chipsen min må jeg gi et stort pluss for at man får eksakt den smaken man er forespeilet. For det får man virkelig. Bra jobbet av laborantene og krydderekspertene. Konsistensen var det ikke noe å si på, den var akkurat like fast og knasende som hos andre typer Totenflak, så jeg tror helt sikkert mange kommer til å synes denne sorten er god. Den gikk bare ikke helt hjem hos meg.
Sammen med disse posene på Kiwi hadde de forresten også en annen smak i begrenset opplag; Modna ost og hvit pepper. Kanskje jeg liker den bedre? Må teste til helgen.

Gjenkjøp: Nei

 

I gang igjen

Da var det på høy tid å skrive litt igjen, etter en usedvanlig lang og deilig ferie. 🌴
Det var egentlig ikke planlagt å ta så lang pause, men det har fristet lite å sitte inne og skrive i det fantastisk fine været i sommer. ☀ I tillegg har jeg vært veldig i tenkeboksen vedrørende Consumings fremtid de siste månedene, og har vurdert mye frem og tilbake. Tenkte det var greit å komme med en forklaring siden oppholdet ble så langt.
Det tar tid å skrive blogg. Mye tid. Og når man har full jobb og er alenemor på heltid fylles dagene veldig fort opp. Videre har jeg skrevet på denne bloggen i over åtte år og tenkt at kanskje man skal gi seg mens leken er god?

Men interessen for nyheter i butikk er slett ikke borte. Langt i fra. Og da kan man vel ikke slutte? I alle fall ikke helt?
Jeg lar meg fortsatt begeistre når jeg oppdager noe nytt, og synes fremdeles det er gøy å smake, ta bilder og skrive. Det er også fantastisk hyggelig å få tips, forslag og ønsker fra dere om hva jeg bør teste, og selvfølgelig stas når det kommer vareprøver fra sesongens lanseringer. Jeg skulle så veldig gjerne skrevet om alt, men jeg har ikke sjans. Rekker rett og slett ikke.
Allikevel tenker jeg at jeg prøver å blogge en stund til. I første omgang fram til jul, så får jeg se hvordan det går. Om det gir eller tar energi. Så får det heller være at det i superhektiske perioder utover høsten kan bli litt sparsomt med innlegg og at jeg må ta noen pauser. Da vet dere i alle fall om at det kan bli litt slik. Så skal jeg i alle fall prøve å holde aktiviteten litt oppe på Instagram og Snap når jeg ikke rekker å skrive innlegg. 😀

Nå gleder jeg meg til produktslipp i uke 38. Det er fortsatt en stund til, og jeg hadde håpet at en og annen sjokoladenyhet skulle ha dukket opp til nå, men jeg har ikke sett noe. Hmm….
Ja ja, det er bare å fortsette og være på utkikk, og krysse fingrene for at vi snart får noen prelanseringer.
Si i fra om dere finner noe! 👍🍫🍧🥗🥨

Instagram: @consumings

Snapchat: consuming.no

 

Syltetøy med eple og kanel fra AS Lisa

Nå blir det jammen meg en post til om et epleprodukt. Og denne gangen er det faktisk en spennende sort syltetøy; Eplemos med kanel fra AS Lisa. -Eller Lisa Syltetøy som jeg pleier å kalle det. De har det på Meny på Kolsås.

Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i eplemos, men da helst med glatt konsistens. Jeg var derfor ganske spent da dette skulle smakes. Her var det jo svært tydelige biter. Hvordan ville det kjennes? En liten del av meg kan nemlig veldig godt forstå hva barn mener når de sier de ikke vil ha «ekle klumper» i syltetøyet sitt. En annen del av meg er heldigvis hakket voksnere og setter pris på litt tyggemotstand mellom tennene. Og her var det ingen fare. Eplebitene passet veldig fint inn med resten av massen og var akkurat passe mjuke. Med andre ord ingenting å si på konsistensen.

Smaken var overraskende søt, og innslaget av kanel var svært tydelig. Også i duften man kjente med en gang man fjernet lokket. Det var absolutt ingen tvil om hvilket krydder som var brukt sammen med eplene, og selve eplesmaken ble nesten litt forringet fordi kanelen var så dominant. Lukten minnet meg litt om julebakst, noe som var ganske pussig å kjenne nå midt på sommer’n. Jeg spiste syltetøyet på brødskiva og må nok si at selv om det var godt ble totalinntrykket hakket for søtt for meg. Jeg savnet både friskhet og litt syrlighet fra eplene, noe som fint kunne vært med uten at det hadde gjort smaken direkte sur. Men det er nå bare min mening, det overrasker meg ikke om mange synes dette er godt. Og så kan det jo hende det passer enda bedre f.eks oppi frokostblanding enn på brødskiva? Eller oppå havregrøten? Eller i noe bakst? Eller på kjeks eller knekkebrød? Bare å prøve i vei. 🙂

Dette blir et ganske lokalt produkt for meg, siden jeg nesten ser taket på fabrikken fra huset mitt, men syltetøy fra Lisa selges mange flere steder enn her. Jeg så at de hadde en forhandlerliste på hjemmesiden sin (her), men vet jo ikke hvilke utsalgssteder som fører hvilke varianter.

Når det gjelder gjenkjøp her i huset er jeg litt tvilende. Kan imidlertid ikke utelukke det helt.
Kombinasjonen er klassisk og trygg og det smakte slett ikke dumt.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Cider X fra Grans

Det er ordentlig feriestille her på bloggen om dagen. Har tatt litt pause fra både iherdig butikkleiting, smaking og fotografering. Og det blir nok rolig noen uker til. ☀
Men innimellom, om noe dukker opp, må det bli en liten post.
Og nå kom jeg på at jeg skulle tipse om denne; Cider X fra Grans.

Oppdaget jo tidligere i vår at både champagnebrusen og sitronbrusen fra Grans var kommet i lightvarianter (her), og jammen gjelder det cideren deres også. Veldig bra. Den vanlige varianten har jeg nemlig brukt fast i mange år, så spennende at det endelig dukket opp et sukkerfritt alternativ av akkurat den.

Det er ikke alle Remabutikker jeg har sett den i, og første gang jeg smakte den var jeg i besøk, men senere har jeg blant annet kjøpt den på Rema i Lommedalen. Gjetter at i hvertfall de største Remaene har den i sortimentet sitt.

Jeg synes den smaker helt okay. Eplesmaken er den samme, men om man er vant til å drikke sorten med sukker kjenner man at denne er litt slappere. Sånn som lightdrikke noen ganger kan være. -Selv om futt og mengden bobler virker å være tilnærmet lik. Men det betyr ikke at den ikke er god altså. Man må liksom bare fjerne seg litt fra inntrykket man har fra den originale cideren og starte på nytt med denne. Ikke sammenligne direkte. Da duger den.
(Om dere skjønner hva jeg mener.) 😀

Noe ytterligere beskrivelse tror jeg ikke trengs, ville egentlig bare tipse kjapt om at den eksisterer.
Som dere skjønner har det allerede biltt gjenkjøp, og det blir garantert flere.

Gjenkjøp: Ja

 

Snackchips Melkesjokolade

Ha ha, i følge Fitbit’en steg pulsen min noen hakk da jeg oppdaget denne sjokoladen.
Melkesjokolade med Snackchips, det måtte jo være en vinner! 🌞

Jeg kjøpte optimistisk med meg ei plate (fra Kielbåten), og her om dagen sprettet vi emballasjen.

Synes den så både ren og innbydende ut. Delikat melkesjokolade, type dansk, med forventet trykk på rutene.

Bitene av Snackchips inni sjokoladerutene var ganske små. Jeg hadde både håpet og trodd de skulle være så store at den karakteristiske kryddersmaken fra snacksen var lett å kjenne igjen, men der tok jeg feil. Så dumt. Dette kjentes bare som sjokolade med en random type krisp. Veldig skuffende. Her har man en knallidé. En innertier av en kombinasjon som i seg selv burde sikre høyt salg og et fantastisk produkt, og så klarer man ikke innfri. Lurer på om prosessen stoppet noen hakk for tidlig i produktutviklingsavdelingen? Kanskje de hadde tidsnød? For meg ble i alle fall denne totalen for ordinær. Sjokolade var vanlig god, men den hadde null og niks særpreg. Bitene av krisp burde vært mye større og mye tydeligere krydret. Da kunne vi snakket. Da hadde vi fått noe spesielt.

Forresten, hvorfor er posene med Snackchips så vanskelig å få tak i? Det er jo knallgodt. Jeg glemmer det litt bort siden ingen av butikkene jeg handler i til daglig selger det. Egentlig veldig dumt. Akkurat som prisen. Dum den også. Kriminelt høy. Får håpe posen kommer på kampanje i en av kjedene snart, – da skal jeg hamstre inn litt.

Hva gjelder sjokoladen blir det ikke gjengkjøp ved neste anledning. Velger mye heller en Crispo.

Gjenkjøp: Nei 

 

Red Quinoa & Sesame knekkebrød fra Ryvita

Nå må jeg komme med et produkttips til dere, nemlig disse knekkebrødene fra Ryvita.
De heter Red Quinoa & Sesame, de kom i vinter og er til dags dato de beste knekkebrødene jeg har smakt noen gang.

Kort fortalt er dette tynne knekkebrød med sesamfrø og quinoa. Quinoa er litt trendy, er det ikke det, og sesamfrø er godt. Ah, for en kombinasjon! (Jada jeg vet at quinoa er sunt også, ikke bare in.) Videre står det «High on protein» på pakken, altså har de høyt proteininnhold. Det er imidlertid ikke derfor jeg tipser om dem. Vet at mange er opptatt av det, men jeg har ikke latt meg rive med av denne proteinbølgen som har skylt over oss den siste tiden. Jeg spiser knekkebrødene fordi de er knallgode, og så kan høyt proteininnhold, lite fett og mye fiber heller følge med som en bonus.

På emballasjen er det bilde av at pålegget ligger på frøsiden av knekkebrødet. Ikke legg det der. Legg heller pålegget på den glatte siden (den det er bilde av rett over her), slik at siden med frø kommer ned i munnen. Da vil du nemlig kjenne frøene sammen med en herlig og ganske overraskende salt smak mot tungen og det er nettopp denne kombinasjonen som gjør at de skiller seg så positivt ut fra andre, gode knekkebrød. Frøene gjør også at det nesten popper eller setter seg litt fast på tungen, så det hele blir en litt artig spiseopplevelse.

Jeg fikk faktisk en vareprøve på disse allerede i februar og etter det har jeg kjøpt dem på Meny. Vet ikke om de selges andre steder, men håper jo det. Noen som vet kanskje?
Håper også at flere deler min begeistring slik at de ikke forsvinner fra butikkhyllene igjen. Sånn sett burde jeg egentlig tipset om dem for lenge siden. Jeg liker dem veldig godt med gulost og yndlingsurten timian, og så synes jeg faktisk de smaker nydelig med svartpølse på. (Den fra Grilstad.) 😋  Metter bra gjør de også, men noe annet hadde vel vært rart med tanke på at det er et slikt proteinprodukt.

Til slutt vil jeg gi pluss for fresh og fin blånyanse på pakken. Fargen gjør at den skiller seg litt ut fra de andre knekkebrødsortene i hyllen og det er alltid positivt. Mange knekkebrød har emballasje i jordtoner, denne lyser dermed nesten litt opp med friskheten sin.
Tommel noe ned for pris. Mener de koster 35 kroner pakken, og jeg gjetter at det skyldes det høye proteininnholdet. Det presser antagelig prisen litt oppover. Nåvel, det går greit. Er jo vandt til at alle sorter litt mer spesielle knekkebrød koster mer enn Wasa Husmann.

Her har det allerede blitt mange gjenkjøp, og flere skal det bli. Bare å prøve. 😀

Gjenkjøp: Ja

 

Outdoor Love Care Shower fra Nivea

Dere leste kanskje innlegget jeg skrev om den nye dusjsåpen fra Nivea som lukter solkrem? (Ligger her)
Vel, på Vita så jeg at det har kommet en variant til, Outdoor Love Care Shower. Også denne en limited edition. Jeg kjøpte ikke, men siden den gule var så god ble jeg så klart litt nysgjerrig.
Noen som har prøvd og vil anbefale den?

🙂

 

1 2 3 219