Consuming

Dagligvarebloggen

Oreoegg fra Freia

Tenkte jeg bare kjapt ville legge ut et innlegg om Oreoeggene til Freia. De som åpenbarte seg for meg på Copo Extra lørdag for snart to uker siden, og som nå er å finne i massevis av butikker rundt omkring. Regner med at de som er interessert har fått smakt selv nå, men for dere som ikke har kjøpt kan det jo være greit å se noen bilder og få en kort beskrivelse.

Egentlig har jeg ventet i mange år på at Freia skulle komme med slike egg. Har sett bilder av tilsvarende fra både Cadbury og Milka tidligere, så det var egentlig bare et tidsspørsmål før Freia kom med sin variant. Ser at mange av de samme produktene stadig går igjen med ulike merkenavn under Mondelezparaplyen, selv om det så klart gjøres tilpasninger til hvert enkelt land. Uansett var det som alltid moro å se noe som var helt nytt i norske butikker, og i en blanding av ren iver og gledelig overraskelse valgte jeg å kjøpe dem. -Selv om jeg ikke er så glad i hverken sjokoladeegg eller Oreo, og prisen er ganske så høy.

Dere som har meg på Snap registrerte muligens at jeg ble litt engasjert da jeg så stativet, og det er vel en av ytterst få snapper jeg måtte snakke litt på. Glemte meg visst bort et øyeblikk. 😀

Som dere ser står eggene i en lilla kartong identisk med den de ordinære påskeggene har. Selve innpakningen pr egg var dog ulik, folien på disse var lyseblå og selfølgelig merket med Oreo. Ganske lekker blåfarge må jeg få legge til.

Størrelse og fasong på sjokoladen var som forventet, så det som faktisk skilte disse fra de vanlige eggene var kremen inni. Den var nemlig godt iblandet bitte små biter av Oreokjeks tett i tett. Eller kanskje det er riktigere å kalle bitene smuler? Man kjente i alle fall lett at det var Oreo som knaste mellom tennene og jeg må gi litt skryt for konsistensen. Kjekssmulene var faktisk ordentlig krispe og småknasende til tross for at de hadde ligget godt innhyllet i melkekrem i det jeg antar er ganske så lang tid. Man skulle jo tro at de ble bløte og slappe av det, men neida. Langt i fra. Ikke dårlig akkurat det.

Selv om konsistensen til dels var imponerende, fremkalte ikke egget i sin helhet noe særlig begeistring hos oss. Hverken mine tre små hjelpere eller jeg følte behov for å juble og bare to av fire åt opp hele egget. Det var ikke noe galt med smaken, man får akkurat det man blir lovet, men jeg tror vi alle vet om mye annet påskegodt som smaker bedre. For meg har egentlig slike sjokoladeegg utspilt sin rolle, men jeg vet jo at jeg er alt for gammel til å være i målgruppen. (Og så lar jeg palmeoljedebatten gå i andre fora enn her på bloggen.)

Det blir ikke gjenkjøp av disse, men jeg gjetter på at de selger godt nok til å komme tilbake neste år.
Blir spennende å se. Hva synes dere som har smakt?

Gjenkjøp: Nei

Snapchat: consuming.no
Instagram: @consumings

Vill Mørk Melkesjokolade fra Nidar

Har dere sett at Nidar har kommet med en ny sjokoladeserie som heter Vill? En helt ny serie med flere ulike produkter, hvorav alle er mørke. Jeg synes det er så bra. Istedenfor å pøse ut nye varianter eller avarter av Stratos, Crispo eller Smash har de laget noe helt nytt. Et nytt merkenavn. Sånt liker jeg. Veldig gøy!

Jeg tenker så klart å smake alle produktene etter tur, og først ut ble denne; Vill Mørk Melkesjokolade.

Mørk sjokolade inneholder vanligvis ikke melk, så at Nidar nå lager en mørk melkesjokolade må vi da kunne kalle litt innovativt. Sjokoladen inneholder selvfølgelig masse kakao i tillegg til melken, minst 58% i følge emballasjen, og videre skal den ha 40% mindre sukker enn vanlige melkesjokolader. Høres jo veldig bra ut.

Jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg åpnet papiret. Hadde så klart forventet å se ruter, men se her.

Lekker og delikat utforming, men hvordan deler man egentlig en slik plate?
Tenker at enten må man spise alt selv, eller improvisere litt. Siden eldstejenta så klart var interessert i å smake sammen med meg kunne jeg ikke bare gumle i meg alt selv, vi brøt derfor opp litt på kryss og tvers, og knakk av passelig store biter å spise. Og godt var det. Smaken var slettes ikke dum den altså. Først kjentes det nesten som vanlig, lys melkesjokolade i munnen, men etter hvert merket jeg så klart at sjokoladen var mørk. Den var imidlertid ikke slik sterk mørk. Eller bitter mørk. Den var mer mjuk og snill. Jeg synes smaken kjentes litt avrundet og jeg satt igjen med en litt tjukk følelse i munnen etter at jeg hadde svelget unna. Om dere forstår hva jeg mener. Inntrykket var ikke skarpt eller smalt, slik det kan kjennes etter en del andre mørke sjokoladesorter, den ga mer følelsen av konsistensen som melkesjokolade gir i munnen, med ettersmaken av mørk sjokolade. Hvis det i det hele tatt ga noen mening. Bakpå pakningen står det blant annet at smaken er fyldig og det stemmer egentlig med min opplevelse som jeg prøvde å beskrive som litt tjukk.
Eldstejenta syntes denne var ordentlig god. Jeg ble nesten litt forbauset over begeistringen hennes, vanligvis foretrekker jo barn lys sjokolade fremfor mørk. Her måtte jeg pent dele helt likt med henne. 🙂

Ren, mørk sjokolade, -med eller uten melk, er ikke det mest spennende jeg vet om å kose meg med. Selv om smaken her absolutt var godkjent. Jeg er derfor litt usikker på om det blir gjenkjøp eller ikke. Tror i ikke det skjer med det aller første. Tenker kanskje varianten med hasselnøtter er litt mer spennende i smaken, men det gjenstår så klart å se. Uansett var dette et forfriskende tilskudd i snopehylla og det skal bli ordentlig spennende å se hvordan serien blir mottatt. Krysser fingrene for suksess.

Gjenkjøp: Kanskje

Grandiosa Nybakt Salami

Jeg antar at Nybaktserien til Grandiosa har vært med på bidra til at vi nordmenn spiser frossenpizza som aldri før. Det er gode pizzaer. Jeg skrev om både den med skinke og den med pepperoni i fjor, og siden da har det blitt flere gjenkjøp av begge. Nå har det kommet to nye sorter, i mindre størrelser denne gangen, og i dag smakte jeg Grandiosa Nybakt Salami.

Det var da en veldig gossin størrelse da. 355 gram.

Akkurat som hos de store har også denne bunn som hever under steking slik at den skal minne mer om en helt nybakt pizza. Den skal stå på rist nederst i ovnen, og mot slutten er det så moro å se hvordan kanten liksom blåser seg opp og gjør pizzaen klar til spising. Og folkens, jeg liker egentlig best å steke pizza på plate, på over- og undervarme,midt i ovnen, men tro meg, det funker ikke på denne her. Jeg har prøvd, og da ble hele pizzaen litt slapp og dvask, og man fikk absolutt ikke den der nybakteffekten på bunnen. Lær av min feil. 😀

Som dere ser var det sju hele salamiskiver og masse pølse/kjøtthakk oppå her. Jeg skulle gjerne hatt flere hele skiver og mindre hakk. Det var skivene som hadde den gode salamismaken, hakket fungerte mer som fyllmasse. Litt mer ost skulle jeg faktisk også ønsket meg på akkurat denne her. Vanligvis synes jeg ofte det ser litt glissent ut med ost når pizzaer er frosne, for så å bli fornøyd etter steking når osten har smeltet utover, men her kunne det gjerne vært et litt rausere dryss. Det tenkte jeg også etter steking. Kan godt hende det bare var jeg som hadde litt uflaks med akkurat mitt eksemplar altså, men det var i alle fall opplevelsen i dag.

Smaken var ganske som forventet. Salami på pizza minner veldig om pepperoni, men gir allikevel et litt annet inntrykk. Det dufter annerledes under steking og smaker på en måte mildere. Jeg synes det er godt. Tror jeg har nevnt det før her på bloggen at jeg smakte pizza med salami for første gang i Tyskland da jeg var liten. Husker det veldig godt. Jeg fikk et stykke fra i ei lita pizzasjappe på Sofienhof i Kiel, og det var på et vis mer eksotisk og spennende enn skinkebiter. Sjappa ligger faktisk der enda. Den gjorde i alle fall det da jeg var i Kiel i vår.

Etter hvert som jeg tygde først bit ble jeg litt overrasket over at smaken rev såpass i munnen. Hadde ikke sett for meg at pizza med salami skulle stikke på tunga. Den var ikke direkte sterk, men kvass nok til at jeg var glad for å ha på rømmedressing til å runde av smaken med. Egentlig pleier jeg å ha ruccula på pizza også, men det hadde jeg ikke i hus i dag.

Jeg antar at dette er ment å være en porsjonsstørrelse, og som dere kanskje så på Snap var det igjen to små stykker da jeg var ferdig. Eller ca en tredjedel du vil. Jeg er ikke spesielt småspist, men den var i grunnen litt mektig, så jeg orket ikke mer.
Oppsummert satt jeg igjen med et OK inntrykk av denne pizzaen. Jeg er imidlertid litt usikker på gjenkjøp. Det har ikke så mye med smaken å gjøre, selv om jeg ikke er så glad i prikking på tunga, men mer med størrelsen. Det er ytterst sjelden jeg spiser middag alene, og denne er for liten til å dele. Men kanskje?

Gjenkjøp: Muligens

Smaksrik Base til Fløtesaus fra Toro

På fredag så jeg at massevis av hylleplass på Meny var viet Toros nye baser for middagsretter, supper og sauser.
Veldig moro at det lanseres en så omfattende serie. Jeg har smakt veldig mye nytt godteri og snacks i det siste, så nå var det gøy å finne noe middagsrelatert å teste igjen.
Den første vi valgte oss ut var denne: Smaksrik Fløtesausbase med kyllingkraft og løk.

Det sto at sausen passer til kjøtt, kylling eller kjøttboller, og tenke seg sånn flaks: i dag skulle vi ha kjøttboller til middag.

Jeg pleier alltid å lage Toros fløtesaus i pose når vi har kjøttboller, så jeg var så klart spent på om dette ville være en verdig erstatning. Lurte egentlig litt på hvorfor jeg skulle bruke base istedenfor for pulverpose. Kom det til å være stor forskjell på smaken?

Fremgangsmåten var tilnærmet identisk med posevarianten. Altså like mye/lite arbeid og like mye/lite tid. Basen skulle legges i en kjele, væske skulle tilsettes, og etter fem minutters koking skulle den være klar. Enkelt og greit.

Jeg gjorde pliktoppfyllende som jeg fikk fikk beskjed om, og gledet meg til å ta en smak. Syntes duften minnet veldig om vanlig kyllingbuljong, så jeg angret et øyeblikk litt på at jeg ikke heller prøvde sausen til et kyllingmåltid. Vel, det fikk eventuelt bli neste gang. Jeg måtte prøve litt på ei skje rett fra kjelen, og kunne kjapt konstatere at det smakte fløtesaus. En litt salt fløtesaus med et slags bakteppe av kyllingbuljong. Den var god, fløtesaus er jo godt, men jeg klarte ikke helt finne ut hva som gjorde den annerledes enn annen fløtesaus. Kanskje det var løken?

Så smakte vi den sammen med resten av måltidet, og da syntes jeg den var skikkelig god. Den var liksom så fyldig i smaken, og konsistensen var sånn mjuk, glatt og kremet.
Faktisk syntes jeg den var så god at jeg ble sittende og dryppe litt og litt på tallerkenen min og maule etter at måltidet var ferdig. Det tror jeg aldri har skjedd med saus før. Jeg er egentlig ikke et sausemenneske.

Denne blir det helt klart gjenkjøp av. Før jeg hadde smakt irriterte det meg litt at jeg måtte kjøpe fløte å tilsette. Det er så mye enklere med vann eller melk som man alltid har i hus. Men etter å ha smakt fant jeg ut at jeg nok fint skal klare å huske å handle inn den fløteskvetten. Sausen ble knallgod den, så nå gleder jeg meg til å prøve flere baser fra serien. Noen som har noen å anbefale allerede?

Gjenkjøp: Ja

Nugatti Søtt, Salt & Sprøtt!

Her i huset går det lite Nugatti. Delvis fordi jeg ikke synes det er et pålegg man alltid trenger å ha i hus, og delvis fordi både barna og jeg bare er sånn passe begeistret for sjokoladepålegg. Jeg kan gjerne kjøpe en boks til f.eks jul, påske eller andre spesielle anledninger, men når den er oppspist går det alltid lang tid får det kjøpes en ny. Men når det kommer en ny variant i butikken, da sier det seg selv at man må smake.

Denne nyeste varianten heter Nugatti Søtt, Salt & Sprøtt!, og jeg synes den minner veldig om Nugatti Krønsjy som kom i 2010. Kanskje det er samme produkt som er relansert? Egentlig burde den hett Nugatti med Smash, eller Smashnugatti, for det er akkurat slik det smaker. Men det er sikkert ikke bare bare å få lov til å bruke det navnet? Gjetter at det handler om rettigheter, beskyttelse av merkenavn eller noe i den duren. Men når boksen attpåtil er gul, og det er bilder av maiscrisp dyppet i sjokolade, er det garantert flere enn meg som får smashassosiasjoner.

Det luktet ganske vanlig Nugatti når vi åpnet boksen, men man kunne ikke unngå å se alle de knasende bitene oppi sjokomassen. Det var altså en tydelig visuell forskjell fra originalen. Selve sjokoladedelen av pålegget hadde ganske vanlig nugattikonsistens, men bitene av crisp var tydelige og småhumpete under kniven når jeg smurte pålegget utover. Jeg synes også finsihen ble litt mer glansfull når jeg var ferdig.

Dere kan helt sikkert tenke dere hvordan dette smaker. Som smørbar Smash med et hint av Nugatti – eller omvendt. I tillegg til sjokoladen og crispen kjentes saltet på tungen med en gang man fikk pålegget i munnen, og det syntes jeg var bra. Da ble det nemlig ikke for søtt eller kvalmende utover i skiva. Det knaste også litt når jeg tygget, flott at ikke crispen var blitt blaut og soggy av å bade i sjokoladen. 🙂

Min lille medsmaker for anledningen mente det smakte «skikkelig godt pålegg» og han ville veldig gjerne ha på den andre halvdelen av rundstykket sitt også. Og det fikke han.
Jeg tenkte først at denne varianten kanskje passet best til de litt større barna, sogar tenåringer, men femåringen likte det altså også veldig godt. Så da passer det vel for de fleste.

Selv om jeg syntes dette smakte godt klarer jeg ikke spise så store mengder om gangen. Det blir for voldsomt. Men til en dessertskive eller på grove vafler passer det ypperlig.
Vet ikke om vi kommer til å kjøpe en boks til når denne er tom, men det kan godt hende en gang i fremtiden. Her har dere årets påskepålegg, folkens. Bare å kose seg. 😀

Gjenkjøp: Vet ikke

Super Crunchy Pops fra Cloetta

Pops står høyt på snopelisten min. Jeg har likt det siden jeg var liten, og blir derfor alltid begeistret når det slippes nye varianter. Denne gangen var intet unntak. Jeg fant Cloettas Super Crunchy Pops på Coop Mega i går kveld og måtte selvfølgelig sikre meg et eksemplar.

I tillegg til å være ekstra crunchy, skulle popsen ha et hint av salt. Den etter hvert nokså velbrukte kombinasjonen søtt og salt fungerer ofte bra, så jeg var absolutt optimist før smaking.

Vi åpnet posen og jeg registrerte at enhetene var mindre enn forventet. Mindre enn original Pops.
Et øyeblikk syntes jeg de minnet om slike små sjokoladerosiner som finnes i smågodtsatativer, men etter nærmere ettersyn landet jeg på at disse var hakket større.

Innholdet kom over i skåla og jeg tok den spennende første biten.
Hmm, jeg kan vel ikke si at forventningene mine ble helt innfridd. Jeg hadde sett for meg at dette skulle være som vanlig, boblete Pops, bare hardere og med litt saltsmak, men det var det ikke. Konsistensen her var annerledes. Den var tettere, hardere og mer kompakt og min umiddelbare assosiasjon var kjeks. Søørn. Det var jo ikke det jeg hadde lyst på. Havrekjeks med sjokolade, sa eldstejenta, og det var en treffende beskrivelse. Kjernen i disse var mye fastere enn hos den vanlige, luftige Popsen og smaken minnet mer om turkjeks enn godteri. Hintet av salt var nesten fraværende og jeg kjente det på bare noen få av bitene jeg tok. Så dumt. De var allrighte, men jeg satt egentlig ikke med følelsen av å spise Pops.

Det smerter meg litt i sjela å skrive dette, men denne posen har jeg ikke så veldig tro på. Dessverre. Det  blir for mye kjeks og for lite Pops. Gjetter at mange kommer til å smake dem, men om det er Pops man vil ha går man tilbake til originalen ved neste kjøp. Ser faktisk at beskrivelsen min av Pops Sea Salt fra 2014 er ganske lik denne her og så vidt jeg vet finnes ikke den posen lenger i butikk.
Det blir dessverre ingen gjengkjøp av Super Crunchy Pops, men jeg er fortsatt positiv til flere popsnyheter. Kanskje en Popsrull?

Gjenkjøp: Nei

Skyr Luftig Bringebær fra Q-Meieriene

Vet at mange har gledet seg til å smake de nye Skyrvariantene fra Q-Meieriene, og i går så jeg at de var på plass i butikk.
I dag ble det derfor Skyr Luftig Bringebær til frokost på jobb.

Først må jeg skryte litt av Q-Meieriene som presenterte denne nyheten ganske tidlig. Jeg bruker ikke Facebook, så jeg kan jo bare anta at den ble vist der, men jeg så i hvertfall bilde av begeret på Instagram allerede før jul. Veldig bra. Så vet vi forbrukere hva vi kan glede oss til. Egentlig rart at ikke flere produsenter er litt mer rause med informasjon i forkant av slipp. Jeg har selvfølgelig forståelse for at ikke alt nytt kan røpes for tidlig, med tanke på faren for industrispionasje og kopiering, men når alt slippes samtidig i en bestemt uke, synes jeg mange produkter drukner i mylderet av andre nyheter. Det må da være fint for noen av nykommerne få skinne litt alene i ukene før release? Vel, bare en undring.
Det ble ikke så mange bilder av begeret mitt på jobben i dag tidlig. Det er heller ikke så mye spennende å sprite opp bilder med på kontorpulten min. Men slik så altså skyren ut under lokket.

Man kan lett se at konsistensen er luftig, akkurat slik mousse skal være. Overflaten så nesten perforert ut. Jeg tok en smak og kunne med en gang konstatere at her kjentes mye bringebær. Bra. Noe annet hadde selvfølgelig vært skuffende. Smaken var syrlig og frisk uten å være sur, men den var heller ikke spesielt søt. Og jeg kjente at det var Skyr jeg spiste. Den litt karakteristiske tørrheten som kjennes i munnen etter at man har svelget var tilstede selv om konsistensen ikke var så flytende som hos «vanlig» Skyr.

Selv om konsistensen var silkeaktig og lett var denne moussen nokså mektig. Jeg klarte derfor ikke fullføre hele begeret før jeg var fornøyd. Fint, så blir man i alle fall mett. Egentlig fikk jeg litt følelsen av å spise dessert der jeg satt, så det var noe snodig å ha den til frokost. Jeg tror kanskje jeg ville valgt den til andre tider på døgnet om jeg skulle spist den igjen. Men det er selvfølgelig smak og behag.

I dag har jeg faktisk sett at flere butikker allerede har hatt tomt i hyllene der denne skulle stått. Med andre ord er det en populær nyhet til dette slippet. Er det effekten av at forbrukerne har hatt tid til å vente på den og bygge opp forventninger? Eller er det bare fordi Skyr er et produkt som uansett er veldig tidsriktig? Ikke godt å si, men så langt ser det ut til at Q-Meiereien har utviklet en vinner.

Synes forresten fargene på begeret er helt nydelig sammen. Perfekt blånyanse sammen med det rødrosa bringebæret. Det irriterer meg nesten litt at det er plassert så mye skrift og info oppå det vakre bildet. Det gjør totalinntrykket av emballasjen litt mer rotete enn nødvendig.

Siden jeg er mer en vanlig yoghurtspiser enn en skyrspiser har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir gjenkjøp eller ikke av denne her. Jeg tipper uansett det blir et populært produkt som mange kommer til å like. Den smakte jo slett ikke verst. Tror jeg må prøve varianten med Mango også etter hvert.

Gjenkjøp: Kan hende

Melkesjokolade Cocos fra Freia

Ingen produktslipp er komplett uten en ny storplate fra Freia. Det kan vi være enige om. Og da jeg første gang så bilde av dette slippets variant steg begeistringen mange hakk her i stua. Melkesjokolade med kokos. Eller Melkesjokolade Cocos med kokosflak og kokosfudge som det står på emballasjen. For en god idé!

Har inntrykk av at enten liker man kokos godt eller så liker man det ikke. Jeg er heldigvis en av dem som liker. Bounty er min favorittsjokolade når jeg er på ferie, og jeg spiser gjerne kokosbiten i Twistposen. Hadde derfor virkelig trua på denne platen. Kjøpte den på Coop Extra på lørdag, og det var ikke lenge den fikk ligge uåpnet.

Emballasjen ble sprettet og platen åpenbarte seg. Som dere ser var det ingen visuelle overraskelser, men det hadde jeg heller ikke forventet. Her får vi klassiske ruter med stork på.

Synes forresten pakningen var både fresh og innbydende. Litt uvanlig illustrasjon til Freia å være.

Kokosduften traff nesen min ganske umiddelbart. Lovende. Jeg tok meg en bit, og synes i grunnen forventningene mine ble innfridd. Sjokoladen var god den. Det smakte masse kokos, og konsistensen var tilnærmet slik jeg hadde forestilt meg. Det var absolutt mest sjokolade, men jeg kjente også de ulike kokoskonsistensene (for et ord!) mellom tennene. Særlig etter at det meste av sjokolade var svelget unna ble jeg sittende igjen og småbite på ulike kokosbiter. Om man kjenner etter er det ikke så vanskelig å skille kokosfudgen og koksflakene fra hverandre. Noe kjennes som twistbiten og noe som pynten man bruker på sjokoladekake.

Det er ikke så ofte jeg sier ja til gjenkjøp av storplatene fra Freia. Jeg synes Freia har valgt litt mange lettvinte løsninger de siste årene, ved å bare stappe biter fra en annen sjokolade inn i storplatene sine og kalle det nyhet. Det imponerer ikke meg. Denne her kommer jeg imidlertid til å kjøpe igjen. Den var ganske søt, så det holde med noen biter av gangen, men da varer den bare lenge. Flott med et sydlandsk, nesten tropisk innslag i norske sjokoladehyller.

Gjenkjøp: Ja

1 2 3 212