Consuming

Dagligvarebloggen

Avokado i skiver fra Eldorado

Frivillig, ubetalt reklame

I går ble det taco her i huset, og dermed hadde jeg en ypperlig anledning til å teste frossen avokado i skiver fra Eldorado. Kjøpte posen på Meny Holmen forrige helg, og har gått og småtrippet litt etter å prøve.

Posen inneholder som dere ser 300 gram, noe som tilsvarer tre hele avokadoer.

Se der ja. Inni posen var det en ny pose (hvorfor det?) med avokadobiter, og det sto at de trengte 30-40 minutter på å tine før bruk. Ouch. Det var ikke med i min beregning. Jeg kom skrubbsulten hjem og ville helst lage maten ferdig med en gang. Vel, jeg tømte pliktskyldig ca halvparten av innholdet i posen på et fat, og håpet at bitene ville tine raskere enn oppgitt på posen. Men folkens, de trenger den halvtimen altså.

Når de endelig var blitt mjuke nok spiste jeg en liten bit og moste resten til guacamole. Den lille biten jeg smakte, som forresten fortsatt var ganske kald, kjentes overraskende autentisk. OK, litt salt, og kanskje med et hint av noe syntetisk og såpeaktig, men det var bare en anelse. Ellers smakte det faktisk ekte avokado. For en lettelse. 🥑🥑

Guacamolen ble også bra. Jeg kjente ikke noe særlig forskjell fra hvordan det blir med fersk avokado faktisk, men her var det jo blandet inn litt andre ingredienser også. Det påvirket så klart smaken noe. Synes konsistensen var litt seigere enn den ferske når jeg moste og rørte, men mulig dette bare skyldtes at noen av bitene fortsatt var småfrosne.

Konkluderer med at frossen avokado i skiver ikke var så verst. Det kan ikke helt ta plassen til fersk avokado, men jeg kommer til å fortsette å ha en pose liggende i fryser’n. Som en reserveløsning. Det hender jo man lager taco litt på impuls, og ikke alltid har frisk spiseklar avokado i hus. Eller man vil lage smoothie med avokado. Og i de tilfellene er dette et helt okay alternativ. De vanlige avokadoene er jo modne ca en halvtime, så denne posen krever litt mindre planlegging. Prisen var som dere ser heller ikke så ille med tanke på at innholdet i posen tilsvarer tre avokadoer.


Håper det er en nyhet som er kommet for å bli. Jeg har trua!

Gjenkjøp: Ja

 

Frivillig, ubetalt reklame

I hvert eneste innlegg jeg poster viser jeg frem produkter. På en eller annen måte. Jeg skryter eller slakter, men jeg omtaler og viser fortsatt frem produkter. Derfor kommer jeg fra nå av til å merke hvert eneste blogginnlegg med «frivillig, ubetalt reklame». Ville bare si i fra. 🙂
Det er så mye fokus på bloggere og merking om dagen at jeg tenker det er bedre å være føre var og ekstra forsiktig. -Selv om jeg bare har en bitte liten forbrukerblogg. Noen kan jo oppfatte det jeg viser fram, og evt. skryter av, som reklame, til tross for at det ikke er ment slik.

Jeg har hele tiden vært opptatt av å ha en ikke-komersiell, ren forbrukerprofil. Jeg har aldri tjent ei krone på bloggen min, hverken på innlegg/omtale eller linking. Dette er ikke, eller skal aldri bli, noen reklameblogg. Å lete opp, teste og synse om nye produkter er en ren hobby for meg. Kanskje en litt sær hobby, men jeg synes det er gøy å løpe rundt i butikker. 🙈 Dette vet de aller fleste av dere som har fulgt meg lenge, men jeg skriver det igjen i tilfelle jeg har noen nye lesere. Videre har jeg inntrykk av at de fleste av dere som leser denne bloggen er voksne, og forstår forskjell på ren reklame og forbrukertesting, men jeg velger allikevel å merke innleggene framover.

Jeg kjøper mye av det jeg tester selv, men får jo også reklame og vareprøver tilsendt. Akkurat som aviser, magasiner og nettsteder får tilsendt produktprøver for redaksjonell omtale.
Det har ingen påvirkning på blogginnlegget jeg skriver eller utfallet på gjenkjøpsspørsmålet om varen er tilsendt eller selvkjøpt. Det er altså ingen automatikk i at man får god omtale fra meg selv om man sender ei vareprøve i posten.

Jeg får jevnlig tilbakemeldinger om at jeg kan være både streng, krass og kritisk. Og ja, det kommer jeg til å fortsette og være. Det er jo nettopp det som er konseptet mitt, jeg synes det er viktig å gi ærlige beskrivelser og vurderinger. Både positive og negative. Hvis ikke forsvinner grunnlaget for hele bloggen. Vet heldigvis at mange av dere synes det er helt i orden. 🙏🏼

Siden jeg for en gangs skyld skriver et innlegg som ikke handler om et bestemt produkt, vil jeg benytte anledningen til å si velkommen til nye lesere og følgere. Moro at flere har interesse for matnyheter. 🌸 Og tusen takk for kommentarer og alle tips dere sender både på Snap og Instagram. Veldig gøy å se alt dere finner og hva dere tester. Bare fortsett å sende.  🙂

En form for baking fra Møllerens er tilbake

Måtte smile litt for meg selv da jeg så at «En form for baking» fra Møllerens var tilbake. I oppgradert  versjon sådan.
Husker utgavene fra 2015, og fortsatt synes jeg det er det mest kreative og artige ordspill av et produktnavn noen sinne.  -Tett etterfulgt av «Litt av en kylling» fra Prior som ikke selges lengre.

For dere som ikke minnes En form for baking kan jeg informere om at det er en engangs brødform med fiks ferdig melblanding oppi. Man tilsetter lunkent vann, rører rundt, hever og steker. Enklere kan det nesten ikke bli. Ingen oppmåling eller veiing, tilnærmet ingen oppvask.

Det ser ut til å ha kommet to varianter nå i høst og jeg kjøpte det som heter Saftig Kornbrød.
Næringsinnhold og ingredienser her.

Her se dere fremgangsmåten beskrevet, veldig enkelt.

Forrige gang var formene av aluminium, mens på denne utgaven var den av papp. Jeg var litt bekymret for at den skulle bli slapp og ustødig da jeg tilsatte væsken, og tendensen var nok bittelitt tilstede, men så lenge man rører rolig og forsiktig i starten går det helt greit.


Man kan velge om man vil heve deigen i ovnen på 50 grader, eller på ordinær måte på benken. Da blir hevingstiden naturlig nok noe lengre. Jeg forsøkte meg på heving i ovnen, og slik så deigen ut før og etter 35 minutter.

Så skulle temperaturen økes og brødet stekes ferdig på vanlig måte. Slik så det ut etter 25 minutter.

Det står på pakken at man helst skal vente til brødet er avkjølt før man skjærer i det, men hvor lett er det når duften av nybakt brød fyller kjøkkenet?
Vi skar nok muligens i det litt for tidlig, men det får våga seg. Vi måtte smake.
Og smaken var heldigvis ordentlig god. Jeg frykte at det skulle kjennes litt tørt siden det ble stekt i ei pappform, men det var overhodet ingen grunn til bekymring. Brødet var nok litt tungt, slik hjemmebakte brød ofte kan bli (i alle fall når jeg baker), men det var saftig og mjukt i konsistensen og smakte helt nydelig. Eldstejenta mente det var det beste brødet hun hadde smakt og at frøene inni var kjempegode. Yngstejenta var mer moderat i sin beskrivelse og mente det var «ganske godt».

Vi klarte faktisk å spise opp nesten hele brødet til kveldsmat, og konkluderte med at det var litt for lite.
Jeg måtte uansett love at vi skulle kjøpe det igjen.

En form for baking er en utrolig utrolig kjapp og lettvinn måte å bake på, så jeg håper produktet er kommet for å bli denne gangen.

Innlegg om de gamle variantene her og her.

Gjenkjøp: Ja

 

Oreo Cool Mint Flavour

Rett før helgen snublet jeg nesten i et stort display med Oreo Cool Mint på Kiwi. Vet den har vært i salg hos Normalkjeden en stund allerede, men dette var første gang jeg så den i en vanlig dagligvarebutikk her i Norge. Jeg måtte så klart kjøpe.

Hverken barna mine eller jeg er superbegeistret for Oreo. Det er mange kjekspakker jeg velger før den når jeg handler. Allikevel synes jeg det er godt innimellom, og det var ingen tvil om at jeg måtte teste denne her.

Synes forresten Oreo begynner å komme opp på Grandiosanivå når det gjelder nylanseringer. Eller kanskje forbi? Det spretter fram ulike kjeksvarianter og andre type produkter med Oreosmak eller Oreoinnslag til nesten hvert eneste slipp. I vår kom Oreo Thins med sjokoladekrem (skrev aldri innlegg om den, men syntes den var ganske mild og god), til påske kom de der eggene med Oreokrem, og så har det vært diverse sjokoladevarianter etc. Gjorde et kjapt søk på Oreo her på bloggen for moro skyld og fikk fire sider med treff. Og jeg vet det har kommet produkter jeg ikke har skrevet om også.

Men tilbake til minten. Jeg åpnet pakken forsiktig og duften som sivet opp minnet mistenkelig om tannkrem. Fyllet inni kjeksen så litt tannkremaktig ut også. Dus og sart mintgrønt. Et øyeblikk virket det hele litt komisk, og jeg innrømmer at det det vokste frem en ørliten skepsis i meg til selve smaken. Kom det til å kjennes som sjokoladekjeks med tannpasta? Gulp.
Men neida. Heldigvis gjorde det ikke det. Mintsmaken på kremen var ikke av den sterke, überfriske sorten. Dere vet den som beskrives med vindkuler som fyker rundt snøkledde fjelltopper og får vanndammer til å fryse til is på et øyeblikk. Her var det mer en søt og forsiktig mintsmak. Barnevennlig og fint tilpasset selve kjeksen. Det minnet om en mild, svak After Eight, og smakte overraskende godt. Veldig bra. Begge barna likte dem også, og eldstejenta ga meg klar beskjed om å skrive gjenkjøp hvis jeg skulle blogge om kjeksene. Så da blir det vel gjenkjøp da. Om ikke til meg så til de søte små. -Som egentlig ikke er så små lengre.

Til slutt vil jeg gi et pluss for den freshe, lekre delen av emballasjen der det står Cool mint i en nesten glitrende font. Jeg synes den delen løftet helhetsinntrykket av kjekspakka mange hakk, og vi vet jo at det visuelle er viktig for kjøpsavgjørelsen. ☘🏔🌬

Fin nyhet dette her, bare å prøve. Det blir spennende å se om den slår an.

Gjenkjøp: Nja, til barna

 

Troika Appelsin fra Nidar

Allerede på sensommeren fikk jeg nyss om at det skulle komme en Troika med appelsinsmak. Jeg ble så klart både henrykt og spent, og håpet at ryktet jeg hadde snappet opp skulle stemme. Og hurra, det gjorde det! Tror faktisk det var en av de aller første nyhetene dere begynte å tipse om til dette slippet også. Først info om at den skulle komme tidlig i høst, så bilder av vareprøver og etter hvert nyfylte hyller i kiosk og butikk. Tusen takk!

Jeg kjøpte mitt eksemplar på Meny forrige lørdag, men fikk ikke åpnet og smakt før i går.
Her er den: Litt gylden glede fra Nidar.

Original Troika har lenge vært en sjokolade høyt opp konsumlisten min. Faktisk helt siden jeg var barn. Jeg var derfor oppriktig spent på hvordan den ville smake med appelsingele istedenfor bringebær. Var varianten navnet verdig, eller ville det være et simpelt hastverksprodukt av en døgnflue. -Kun utviklet for å melke merkenavnet.

Jeg tok en bit og ble beroliget. Sjokoladen var god den. Synes Nidar har klart å være veldig tro mot den originale Troikasmaken. Appelsingeleen har liksom smøget seg inn på bringebærgeleens plass, uten å ødelegge noe på veien. Det smakte ikke sterkt, slik kombinasjonen mørk sjokolade og appelsin noen ganger kan gjøre, jeg vil nesten heller si det motsatte. Totalen var faktisk noe svakere enn forventet. -Men kanskje akkurat det gjør at man når bredere ut? At barn også kan velge den? Eldstejenta her syntes i alle fall den var veldig god.

Både trøffel, marsipan og gele var balansert fint sammen med sjokoladen, og om jeg skal sammenligne den med noe annet enn original Troika, må det være Jaffa Cakes. Etter at jeg hadde svelget unna hver bit og satt igjen bare med marsipanrester i jekslene, kjente jeg litt av samme ettersmak som jeg gjør etter å ha slukt ei pakke Jaffa Cakes. -Noe som forøvrig ikke er noe problem. Det er en av de beste kjeksene som finnes. 🙈

Jeg vet ikke om denne sjokoladen er ment å forbli permanent i butikkhyllene eller om den er en limited edition. Jeg håper den blir. 💛

Konkluderer med at alle gode ting fortsatt er tre, og sier ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

Coca-Cola Raspberry

På torsdag fremskyndet jeg fredagsbrusen på jobb med en dag, og tok med meg min relativt nyinnkjøpte Coca Cola Raspberry.

Den hadde tross alt stått i kjøleskapet siden mandag, og kunne jo ikke blir stående for evig og alltid.  Dessuten begynte det å renne inn tilbakemeldinger fra dere som hadde smakt om hvordan den var, så nysgjerrigheten min var stigende.

Korken ble sprettet til lunsj og jeg sniffet inn. Syntes det luktet ordentlig bringebærdrops. Bra det altså, men skulle jeg ikke kjenne cola også? Siden det faktisk var en colavariant jeg hadde i hånden? Coladuften lurte kanskje vagt i bakgrunnen, men gjorde virkelig ikke mye ut av seg. Vel, det kunne jo hende smaken var annerledes? Vi vet jo at samsvar mellom duft og smak ikke alltid er en selvfølge.

Jeg tok en slurk og måtte kjenne ordentlig etter. Ble usikker på hva jeg egentlig smakte og tok noen slurker til. På forhånd hadde jeg trodd jeg skulle kjenne cola med et småsyrlig innslag fra bærene, men her kjente jeg nesten utelukkende bringebærsmak. Og ikke slik frisk og naturlig bringebærsmak som man instinktivt tenker på nå rett etter bærsesongen, men mer en slags søt, parfymert og kunstig variant som ikke gjorde inntrykk i noen spesiell retning. Colasmaken druknet litt i det syntetiske og egentlig synes jeg totalen ble nokså pregløs. Begge smakene var for svake, de tok for liten plass.

Coca-Cola Raspberry var slett ikke vond. Jeg drakk lett opp hele flasken, men satt ikke igjen med noe å fortelle om. Hvis dere skjønner hva jeg mener. Varianten med sitron som kom for et år siden har jeg kjøpt igjen nå og da, men det skjer ikke med denne.

Må uansett gi tommel opp for at vi også her i Norge får tilgang til de utallige Colasmakene som finnes rundt om i verden. Vet jo også at mange av dere likte denne her, så det skal bli spennende å se hvor lenge den forblir i salg.

Gjenkjøp: Nei

 

Grandiosa Biff

Selvfølgelig kom det en Grandiosa til dette slippet også. Det skulle jo bare mangle. Og denne gangen er den toppet med Biff. Det er vel omtrent det eneste som ikke har vært forsøkt på en Grandiosa før? Spennende.
Her i huset liker vi Grandiosa, så jeg lot meg så klart begeistre over nyheten. (Har foreløpig bare sett den på Rema.)

Det står «Ute på prøve» på esken. Dermed gjetter jeg at det er tenkt som en begrenset utgave, med mulighet for forlengelse dersom mottagelsen blir bra. Skal bli interessant å følge med.

Her ser dere pizzaen frossen.

Må innrømme at jeg synes det var lite ost. Vet at inntrykket av ostemengden kan endre seg så snart pizzaen går fra frossen til ferdigstekt tilstand, men kan allikevel ikke la være å undre meg. På den originale Grandiosaen er det jo rikelig med ost, Jarlsberg sådan i faste fine strimler, mens på nær sagt alle de andre variantene er det mer glissent. Og det brukes også en annen type ost i tillegg på flere av dem. Hvorfor det egentlig? Når man først bruker Grandiosanavnet? Jarlsbergosten er jo med på å danne det særegne Grandiosapreget, og når den blir blandet med Norvegia eller hva det måtte være vannes litt av Jarlsbergsmaken ut. Ja ja, grandiosafolka har vel sine grunner. Økonomi er sikkert en av dem.

Her ser dere i hvertfall pizzaen ferdigstekt, og jeg kan vel fortsatt ikke si meg 100% fornøyd med ostemengden. I alle fall ikke visuelt.

Så var vi klare for smaking, og den kjentes omtrent som forventet. Altså helt grei.
Sausen var god, men ganske anonym og minnet meg om noe jeg har spist før. Gjetter at det er samme saus som på noen av de andre Grandiosatypene. Løken var fin både i mengde og konsistens, den var ikke for sleip og ikke for dvask. Biffkjøttet var også okay. Ikke at det smeltet i munnen, men det hadde langt fra den skosålekonsistensen jeg hadde fryktet. Jeg kjente tydelig biffsmak, samtidig som det var krydret såpass at man lett kunne gjenkjenne den lille touchen av chili. Det sto på pakningen at kjøttet skulle være krydret med hvitløk også, men det karte jeg faktisk ikke skille ut og smake. Ikke at det gjorde noe, totalen var absolutt godkjent allikevel. -Med et lite unntak for ostemengden da. Det hadde vært så bra med bitte litt mer. Faktisk kommenterte også begge barna mine akkurat osten. Eldstejenta mente det var mye mindre ost på vår pizza enn den som var avbildet på emballasjen, mens yngstejenta mente man kunne se for mye av den røde sausen på stykkene. Men ellers var også de happy.

Jeg synes denne var grei jeg. Som hurtigmiddag før vi skulle haste videre til aktiviteter gjorde den absolutt nytten sin. Vet ikke om det er marked for enda en Grandiosa i norske butikker, så hvis den skal bli værende permanent kan det kanskje bli på bekostning av en annen variant, men dette blir jo bare vill gjetning fra min side. Aner virkelig ikke hvor pizzagrensen går for oss travle nordmenn.

Og folkens, la oss ta Grandiosaen for det den er. En frossenpizza som er spiseklar på 10-12 minutter. Still inn forventninger deretter, så innfrir den helt greit.

Er ikke sikker på gjenkjøp, men det kan hende. Her hjemme er vi fortsatt veldig glade i Grandiosa Nybaktserien, så jeg velger nok fortrinnsvis en av dem hvis vi først skal ha Grandis. Men hvem vet? Kanskje det blir Grandiosa Biff en gang igjen også.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Ruby KitKat fra Nestlé

Forrige uke fant jeg endelig Ruby KitKat fra Nestlé på Deli de Luca. Måtte så klart kjøpe. (Kosta kr 25,-)


Denne rosa lekkerbiskenen er laget med Ruby-sjokolade, en fjerde type sjokolade som finnes i tillegg til mørk, hvit, og melkesjokolade. Så vidt jeg vet er den ikke tilsatt noe ekstra farge for å bli rosa, nyansen kommer fra de utvalgte kakaobønnene som benyttes. Bønnene gjennomgår en slags prosess som frigjør både farge og den litt spesielle smaken, og vips har vi enda en valgmulighet når vi skal kose oss.

Her er den. Ganske lekker. 🌸

Men det hjelper ikke å være pen på utsiden hvis man ikke har noe mer å by på. Det vet vi jo alle. Det er smaken som til syvende og sist må overbevise. Så jeg tok forsiktig en bit, og smaken…. den var interessant. Annerledes. Først syntes jeg det et øyeblikk smakte som vanlig KitKat. (-Det er omtrent som Kvikk Lunsj for dere som ikke har smakt.) Kjeksen og fyllet inni var ganske fremtredende, og da var inntrykket som tok plass i munnen. Men så kom smaken fra sjokoladen. Og det kjentes faktisk ikke som sjokolade. I alle fall ikke slik jeg hadde innbilt meg det skulle smake. Merkelig. Konsistensen var på plass, men smaken var tydelig syrlig og nesten fruktig eller bærlignende. Ikke søt som melkesjokolade. Det var noe helt eget ved den. Noe litt friskt. Kanskje litt som yoghurt? Begge jentene mine fikk teste også, og den ene mente det smakte bringebær og den andre jordbær. Egentlig ikke dumme sammenligninger.

Det var godt, ingen tvil om det, men jeg tror kanskje jeg må venne meg litt til smaken for å sette ordentlig pris på den.

Konkluderer med at Ruby KitKat var helt okay, men jeg skulle gjerne ha smakt litt ren rubysjokolade også. Uten kjeks og fyll. Bare for å danne meg et helt upåvirket inntrykk. Får se om det er noe slikt å oppdrive noe sted. Ellers tenker jeg at denne KitKat’en duger fint isolert sett, så lenge man nullstiller forventningene og ikke tror det skal smake som den originale utgaven. Veldig moro å prøve, og jeg utelukker ikke gjenkjøp.

Gjenkjøp: Kanskje

 

1 2 3 221