Consuming

Dagligvarebloggen

Okay. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at neste blogginnlegg jeg la ut skulle handle om mat, ikke snop eller snacks, men så har vi visst smakt noe nytt digg allikevel. Og ikke noe ny mat. Så da blir det enda et innlegg om noe med mye sukker i da. Nærmere bestemt Ballerina Kulekjeks fra Sætre. Jeg har gått forbi dem i butikken mange ganger i hele høst, men latt være å kjøpe. Hovedgrunnen er at vi ikke spiser så mye kjeks her i huset, og hvis jeg allikevel skal spise noe med sjokolade velger jeg helst noe fra godterihylla. Men så var en av barna med meg på handletur i går, og vi ble stående litt i kø for å benytte brødskjæremaskinen. Og like ved der vi sto hadde Kiwifolka satt opp denne sjokkselgeren:

Så da lot vi oss friste da, og la pent en pose ned i handlevogna. Husket ikke prisen, og fant heller ikke igjen kassalappen på bunn av veska nå når jeg gikk for å sjekke. Men da jeg skulle lime inn bildet her så jeg jo at prisen lyste veldig tydelig mot meg.  De kosta litt mer enn ei vanlig kjekspakke ja. Greit nok, vi veit jo at snop er dyrt. Noen ganger skulle jeg forresten ønske at Kiwiappen hadde samme funksjon som Æ-appen til Rema. Oversikt over hvilke varer du kjøpte til hvilken pris på forrige handletur. Synes det er så greit. Kanskje det kommer i en senere oppdatering?

Denne lille røde posen fra Sætre inneholder 140 gram kjekskuler dyppet i melkesjokolade. Helt sikkert fra Nidar. Noe annet hadde vært ganske unaturlig når det er snakk om et Orklaprodukt. Jeg hadde både noen små forhåpninger – og noen små mistanker før jeg smakte, og det skulle vise seg at sistnevnte stemte ganske bra. Håpet mitt var at konsistensen her skulle minne om Maltesers. Lett, porøs og samtidig seig og litt klebrig mellom tennene. Men slik var de ikke. Egentlig forståelig, det er sikkert tatt en slags patent eller lignende på akkurat den sammensetningen og strukturen. Mistanken min gikk i retning Nidars Crispokuler fra 2015. Og der syntes jeg at jeg traff bra. Skal ikke påstå at dette er samme produkt i ny innpakning, men det kan da virkelig ikke være så langt unna?

Kulene var ganske store og sjokoladen på utsiden var både blank, passe tykk, og ikke minst god. Kjeksen, som var sprø og passe hard, kjentes som en blanding av Kvikk Lunsj, Pops og det knaset som er inni sånne store maiskuler man finner i noen smågodtstativer, og jeg vil utvilsomt kalle dette godteri. Ikke kjeks. Ganske pussig at posen havner i kjekskategorien. -Og hylla. Skjønner at det er pga Ballerinanavnet, men dette smakte virkelig snop for meg. Og for jentene mine som ble veldig fornøyde når de fikk spise slik «kjeks» på en onsdag. Begge syntes de var kjempegode og siden de vet at jeg stort sett blogger sent på kvelden etter at de har lagt seg måtte jeg love dem å skrive gjenkjøp.

Kort om emballasjen til slutt. Jeg syntes posen hadde fin fasong og bra størrelse. Ser ikke bort i fra at den kan bli med i tursekken noen ganger i løpet av vinteren. 140 gram er nok til å dele, men man får ikke så mye hver at det blir kvalmende. Rødfargen de har brukt var imidlertid litt for mørk etter min smak. Skjønner så klart at den må ha akkurat den nyansen for å passe inn med de andre Ballerinapakkene, men kontrasten mellom det røde og den brune sjokoladeillustrasjonen nederst ble litt for liten. Jeg måtte titte ordentlig godt etter for å oppfatte at det fantes et slags berg-og-dalbanetema på hele posen. Litt dumt det ikke kommer bedre fram, for det var egentlig ganske kult.

Som dere forstår er gjenkjøp av denne posen svært sannsynlig.
Jeg vil ikke kalle det en revolusjonerende nyhet, men Ballerina Kulekjeks duger så absolutt.

Her er forresten innlegget jeg skrev om Crispokulene fra Nidar høsten 2015. Ganske likt egentlig. 😀

Gjenkjøp: Ja

I forrige uke lot jeg meg friste til å kjøpe en pakke med Sjokoladekongler fra Nidar. Så vidt jeg vet selges de kun på Rema.

De ligner jo mistenkelig på de kremfylte påskeeggene i kartong med skje, -og Freias snøballer, men å kalle dem kongler er nytt av året. God ide. Kongler må jo kunne sies å være hakket mer julete enn egg.

Jeg likte emballasjen, selv om jeg er bittelitt skeptisk til bruk av plastikk fremfor papp. Her hadde det da vært enkelt å heller lage noe fint av resirkulerbar kartong. Men for alt jeg vet kan det jo hende plasten er resirkulerbar også? Og bortsett fra det lille undringen rundt materialvalget var jeg fornøyd. Jeg likte de klare, fine fargene på pappremsen, og den koselig juleillustrasjon. Fin julefarge på de små skjeene var det også, men selve plasten virket noe simpel.

Da jeg skrellet av folien på toppen ble jeg bitte litt skuffa. Tenkte «slurv» og «hastverksarbeid».  Var nok litt i det kritiske hjørnet, og irriterte meg derfor en smule over at disse konglene var utformet som egg. Nå smakte aldri jeg på Nidars Remapåskeegg i vår, jeg er derfor litt på gyngende grunn når jeg uttaler meg, men jeg gjetter at de var utformet akkurat som disse. Det er sikkert noen av dere som bekrefte eller avkrefte for meg? For det ser da virkelig ut som egg dette her? Ikke kongler? Hvorfor har ikke Nidar tatt seg tid til å lage noen kongleformer de kunne støpt sjokoladen i?

Greit nok, eggeformede kongler duger det også, og fasongen hadde uansett ikke noe å si for smaken. Og smaken, den var god. Veldig god. Her kjentes deilig nidarsjokolade slik man forventer og kjenner den. Jeg ble gledelig og positivt overrasket, og ingenting er bedre enn det. Spesielt med tanke på de delte meningene om både smak og konsistens dere la igjen under bildet av dem på Instagram. Dere gjorde meg så klart spent i forkant av testing.

Syntes totalinntrykket her på langt nær var så søtt og kvalmende som hos konkurrenten. Jeg klarte fint å spise opp hele egget uten problem. Det hadde jeg ikke trodd. Jentene var enige i at de var gode, og mente det smakte som en blanding av Stratos og Kinderegg. Det eneste jeg ikke ble sånn 100% begeistret for var konsistensen på melkekremen. Den var både hardere og mer kompakt enn hos Freia sine egg/snøballer, og jeg syntes den flaket seg litt opp. Den manglet den fløyelsmjuke touchen som gjør at den kan kalles krem. Dette kjentes mer som vanlig hvit sjokolade. Men den var god for det altså.

Jeg tror jeg kommer til å kjøpe disse igjen. Om ikke til meg, så i hvertfall til barna. Synes imidlertid det var litt dyrt julegodt. Boksen kostet 40 kroner, altså 10 kroner kongla, og det er ikke akkurat superbillig. Men sånn en gang i mellom kan vi vel forsvare å unne oss en boks. Og så blir det spennende å se om de kommer tilbake i ny og forbedret fasong til neste år. 😉

Gjenkjøp: Ja

Hva gjør man når man blir bedt på ost & vin, men kjører bil? Jo man tar med en six pack med julebrus så klart.

Nå er det jo veldig mange julebrusvarianter på plass i butikkene, og flere produsenter kommer også med egen lightutgave. Det synes jeg er bra. Og så orker jeg ikke hive meg inn i, eller ta noe standpunkt i diskusjonen om man bør drikke brus med sukker eller kunstig søtning. Noen liker lightbrus, noen liker vanlig, og uansett hva man foretrekker setter jeg som forbruker stor pris på stadig bedre utvalg.

På lørdag prøvde jeg for første gang Grans sin Julebrus X uten sukker på boks.

Synes forresten det er så gøy at den kommer i boks. Det blir liksom en egen schwung over det. Husker jeg prøvde den «vanlige» julebrusen deres i boks i fjor, men light’en i boks er ny av året.

Først svar på det store fargespørsmålet. Var den rød som den «vanlige» eller hadde Grans slått til med en gul lightvariant? Vi diskuterte litt rundt bordet. Artig det der. -Det er virkelig delte meninger rundt hva som er best og hva som er ekte julebrusfarge. Nesten utrolig at det kan engasjere så mye.

Ingen overraskelse, brusen var klar og rød.

Det duftet klassisk julebrus og småkilte opp mot nesen da jeg løftet glasset for å lukte. Jeg hadde ikke drukket julebrus tidligere i år, så øyeblikket var nesten litt salig. Og smaken, den var helt fin den. Jeg ble ikke veldig overrasket, den kjentes akkurat slik rød julebrus pleier å gjøre og veldig likt Grans variant med sukker. Den hadde bra med bobler, men ikke så mye at det kjentes sterkt. Jeg merket egentlig ikke så mye til at det var lightbrus. I alle fall ikke så lenge den var kald. Sånn litt etter hvert, når den ble mer romtemperert syntes jeg den mistet litt av piffen. Da kom også lightpreget tydeligere fram. -Men så lenge man klarer å fullføre boksen før den blir lunka var den både leskende og absolutt duganes.

Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Jeg drikker både vanlig og lightbrus om hverandre og synes som nevnt det er stas med brus på boks. Fine var de også, boksene altså, forfriskende med en norsk nisse i tresko. 🎅🏻

Gjenkjøp: Gjerne

Må bare kjapt følge opp innlegget om gulrotmuffinsene fra forige uke, med en post om fyllet vi brukte oppå. Testet nemlig i samme slengen Toros nye Glasurmiks til Ostekrem. Anledningen var jo ypperlig. Denne miksen kom også nå i høst, og fremgangsmåten er omtrent akkurat som når man lager ostekrem uten miks. Man bruker romtemperert smør og kremost, og blander til slutt inn posens innhold. Ganske idiotsikkert og veldig raskt og lettvint. det eneste man må huske på er å ta ut smøret fra kjøleskapet litt før det skal brukes.


Mmm, det luktet så søtt og godt fra blandingen. Man får jo unektelig lyst til å hente fram en skje og ta seg en munnfull bare man kjenner duften. Den ferdige konsistensen var glatt og luftig og kremen var lett å smøre utover muffinsene med kniv, og å sprøyte utover fra ei kremsprøyte.

Og smaken var selvfølgelig deilig. Den var åpenbart ganske søt, med et bitte lite sting av noe friskt, og sammen med smaken av gulrotmuffinsene (her), som jeg mente kunne vært hakket søtere i seg selv, fikk man en ordentlig velsmakende total. Nam. Begge jentene hadde venner på besøk, og muffinsene gikk unna som bare det. Tommel opp fra alle.

Selv om denne kremen smakte godt og var rask og enkel å lage, har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir gjenkjøp eller ei. Siden jeg allikevel må handle inn kremost og romtemperere smør, kan jeg nesten like gjerne bruke vanlig melis og noen sitrondråper og få et supert ostekremfyll. Melis har jeg jo alltid i hus. Men vi får nå se. Kan jo hende jeg faller for fristelsen og kjøper en pose. Det var en i alle fall en veldig passelig porsjon og både smak og konsistens var mer enn godkjent. Denne er det bare å prøve folkens.

Gjenkjøp: Kan hende

Endelig helg og endelig fikk jeg smakt på Onion Rings fra Maarud. Det er de i den blå posen i Food Truck-serien deres.
Jeg har sett på dem i butikken utallige ganger, og faktisk tatt flere bilder av dem også, men ikke kommet så langt at jeg har fått smakt før nå.

Som jeg skrev i innlegget om Spareribspotetgullet i samme serie (her), liker jeg størrelsen på posene i denne serien. Enhetene oppi her er ganske lette i seg selv, så totalen er på under 100 gram. Og det holder egentlig i massevis. I hvertfall om man skal spise alt selv.

Det luktet middels mye løk blandet med noe annet da jeg åpnet posen. Dette «annet» var nesten litt ostepopaktig uten ostedelen eller hvordan jeg nå skal forklare det? OK, ser at det var en litt selvmotsigende beskrivelse, men ta gjerne en sniff ned i en slik pose, så skjønner dere sikkert hva jeg mener.


Duften var ikke det eneste som minnet om ostepop. Konsistensen var også som lett, sprø og porøs ostepop, men jeg fikk heldigvis ikke like mye bøss på fingrene som jeg gjør fra ostepop. Her var det bare litt. Smaken minnet heller ingenting om ost. Isteden kjente jeg ganske rendyrket løk, dog ikke sterk og helt uten det litt søtlige, nesten sukkerlignende etterpreget som f.eks potetgullet med ost & løk har. Ettersmaken man satt igjen med var av mild løk, og jeg syntes den satt i ganske lenge helt bak ved jekslene

Jeg syntes disse var gode jeg, og etter hvert som jeg åt ble jeg ganske sikker på at jeg har smakt noe lignende fra Estrella i Sverige tidligere. OK det, helt eller delvis gjenbruk av en suksessoppskrift er innafor.
Eldstejenta mente de smakte passe greit, men ville ikke ha så mange. Jeg tror muligens smaken var hakket for voksen for henne.

En fin snacksopplevelse dette her, og jeg kan godt kjøpe løkringer fra Food Trucken igjen. Det blir ikke noe jeg velger på fast basis, men som en variasjon nå og da, innimellom det vanlige potetgullet, duger de så absolutt.

Gjenkjøp: Ja

Ukene går skremmende fort for tiden, og det begynner å bli en god stund siden høstens produktslipp. Jeg blir nesten litt småstressa med tanke på alt jeg ikke har rukket å smake og blogge om. Det er jo fortsatt så mye jeg har lyst til å teste. Men så var det denna travle hverdagen da.

Et av produktene jeg har gått og hatt planer om å prøve ganske lenge er Pasta Crème Fraîche fra Tine. Har sett etter den med jevne mellomrom, men det er tydeligvis ikke så mange butikker som har tatt den inn. På tirsdag fant jeg den heldigvis igjen, på Coop Extra, og på onsdag brukte vi den til middag.

Dette er altså en liten boks krydret crème fraîche, og det sto at den skulle ha smak av steinsopp og pepper. I tillegg var det også oppgitt en del andre smakstilsetninger på baksiden av boksen.

Haddde egentlig tenkt å tømme hele boksen over pastaen og vende rundt, slik det gjøres i de oppskriftsreklamene fra Tine, men siden det ante meg at den kunne være bitte litt sterk for barna, forsynte jeg meg heller direkte fra boksen til hver porsjon.

Og vet dere hva, denne var skikkelig god! Mye bedre enn forventet. Nesten så jeg ble irritert på meg selv for at jeg ikke hadde prøvd den for lenge siden. Smaken var ganske syrlig, litt mer og annerledes enn slik crème fraîche gjerne er, og i tillegg kjente jeg en tydelig peppersmak som brant akkurat passe i munnen. Ikke så sterkt, men absolutt varmt. Steinsoppsmaken er jeg ikke så sikker på om jeg klarte å identifisere. Den var nok ikke veldig fremtredende, og i tillegg gjetter jeg at den smeltet litt sammen med smaken på sjampinjongen jeg hadde til.
Konsistensen var mjuk glatt og kremet, og holdt seg bra selv om den kom i kontakt med den varme maten. Det var nesten som en slags crème fraîchedipp. Fiks ferdig til bruk rett fra boksen. Så praktisk!

Denne kjøper jeg gjerne igjen. Jeg må nok også prøve varianten som finnes til Pizza. Skjønte fra dere på Instagram at den også er god.
Mener jeg har lest et sted at dette bare er en limited variant? Stemmer det? Håper jeg tar feil, for denne smaker sikkert godt hele året,

Gjenkjøp: Ja

På søndag bakte vi muffins i regnværet. Fant ut at Toros nye Bakemiks for Gulrotkake sikkert kunne fordeles i former, og etter litt googling fikk vi det bekreftet via bakebloggen til Toro (Baking for alle). Vi kunne selvfølgelig bare kjørt på uten undersøkelser også. Det var jo bare å fordele røren i flere små former fremfor en stor. Jeg synes imidlertid alltid det er greit å få  tips til steketid og temperatur når jeg avviker fra det som står bakpå slike pakker.

Fremgangsmåten var klassisk Toro. Man blander tørrmiksen med olje og vann, og selvfølgelig raspet gulrot.
Argh, lurer forresten på hvorfor ingen har funnet opp en slags fingerbeskytter man kan bruke når man rasper gulrot. Jeg ender alltid opp med å raspe opp huden min. Alltid. Jeg skulle hatt noen slags ringer med store beskyttelsesplater jeg kunne tredd på fingrene eller noe sånt. Kan ikke noen begynne å produsere det? Jeg kan umulig være den eneste i landet som harver opp skinnet mitt når jeg lager mat? Og det gjør jo vondt også.

OK, gulrot ble det, røren ble ferdig, og vi lagde ei hel plate med muffins.

Det duftet magisk da de sto i ovnen, og etter 12 minutter var de ferdige.

Smaken var heldigvis like deilig som duften. Nå er jo nesten all nylaget bakst god da. Det skal litt til å ikke passere som godkjent. Og her fikk vi saftige, passe krydrede muffins slik både gulrotkake og gulrotmuffins pleier å smake. Mmm, både jentene og jeg gaflet i oss. Det blir kanskje å banne litt  kjerka, men jeg kunne egentlig ønsket meg dem noe søtere. Ikke mye, men et hakk. Når jeg spiste dem uten glasur ble de en tanke pregløse. Men så fort glasuren kom på ordnet det seg. Det er kanskje en grunn til at de ikke er søtere? Det hadde ratt blitt for mye av et gode med både søtere muffins og søt glasur.

Jeg brukte forresten Toro sin nye Ostekrem på toppen her – eget innlegg om den kommer etter hvert.

Jeg liker egentlig å bake gulrotkake fra bunnen. Oppskriften fra Det søte liv-bloggen blir alltid vellykket, og kaken er garantert suksess. Uasnett anledning og forsamling. Men jeg ser ikke bort i fra gjenkjøp av denne miksen heller. Syntes den passet ypperlig til muffins, resultatet ble bra og ikke minst var den rask å lage.
Håper det er miks som bli værende.

Gjenkjøp: Ja

Forrige onsdag lot jeg meg sjarmere av disse kartongene med Ballerina Pepperkaker fylt med sjokoladesmak fra Sætre.
De sto så pent oppstilt på Coop, og vi hadde tross alt bikket november…
Jeg synes selv jeg var ganske standhaftig i hele oktober og dermed kunne jeg greit forsvare et julekjøp overfor meg selv.

Stusset litt over formuleringen «fylt med sjokoladesmak». Merkelig og abstrakt måte å si det på, var det ikke? Betød det at fyllet ikke var ordentlig sjokolade? Helt greit det altså, man forventer vel ikke egentlig et lag ren sjokolade mellom to kjeks. Det ville blitt alt for fast. Jeg antok at det måtte være et slags sjokoladefyll, men burde det ikke da ha stått pepperkaker med sjokoladefyll? Ikke sjokoladesmak? OK, ser jeg blir alt for detaljorientert her, skal bevege meg vekk fra flisespikkeriet. 😛

Esken var fin. Veldig fin. Hele kartongen var dekorert som et lite pepperkakehus, og da jeg åpnet så jeg at den var like forseggjort på innsiden.

Så var det selve kjeksene. Eller pepperkakene som det kanskje er riktigere å kalle dem.
De virket litt tjukke til pepperkaker å være, og siden man fikk to sammen ble det litt intenst. Mye smak. Det smakte ekte pepperkaker, uten tvil, og de var både gode og autentiske, men jeg tillater meg også å si at de nesten kjentes litt sterke. Altså i pepperkakesammenheng.

Fyllet mellom kakene, som selvfølgelig skulle stå for den føromtalte sjokoladesmaken, minnet om et slags matt sjokoladepålegg i konsistensen. Smaken var heller svak, og jeg syntes den mer eller mindre druknet i pepperkakesmaken. Litt avhengig av hvordan jeg bet og hvor i munnen fyllet havnet så klart, men det tok definitivt ikke mye plass. Hm, var det egentlig litt overflødig?

Jeg satt ikke igjen med noen wow-følelse etter å ha spist disse her, men må absolutt gi dem et godkjentstempel. Tenkte de var helt all righte, sånn passe midt på treet, og ikke noe mer enn det. Men barna, de mente de var supergode. Beste de hadde smakt på lenge og ikke for sterke i det hele tatt. Så da ser jeg for meg at det blir gjenkjøp da. I alle fall en gang eller to før jul.

Gjenkjøp: Ja (til barna)

😀

Må ta med et lite throwback  til innlgget om Dots Pepperkaker fra 2011 (her).
Ser at jeg skrev omtrent akkurat det samme om dem. Kan det være at Sætre har brukt samme oppskrift?

1 2 3 208