Consuming

Dagligvarebloggen

Jeg liker det gode, gamle slagordet fra Minde sjokolade; Det er lov å la seg friste.
Synes det både rettferdiggjør og forsvarer sjokoladespising nesten når og hvor det måtte være, i hvilken som helst sammenheng. Ikke at jeg spiser så store mengder. Salt snacks er en mye større last hos meg enn sjokolade, men innimellom er det riktigst med søtt snop i skåla. Og før helgen syntes jeg det passet bra å spise litt julesjokolade. Nærmere bestemt JuleSjokkis fra Minde.

Minde sjokolade kom jo med både KrønsjySjokkis (her) og SofaSjokkis tidliger i høst, og jeg synes det er artig at de har fulgt opp med en JuleSjokkis nå til jul. Kanskje vi kan håpe på en PåskeSjokkis i mars også? Og en SommerSjokkis i mai?

Bitene her er hverken revolusjonerende eller nye, men det trenger de ikke være til jul. Jeg syntes blandingen var helt OK, og om noen lurer kan jeg opplyse om at posen inneholdt en variant med karamellfyll, flere figurer av ren sjokolade, runde mokkabiter, marsipanstenger, og noen hjerter fylt med gele. Bra variasjon med andre ord.

Og bitene var gode de. Jeg liker at at den mørke sjokoladen til Minde ikke er for sterk eller bitter, og jeg synes gelehjertene er supergode. Det kunne gjerne vært flere av dem. Karamellbiten og den rene sjokoladen glir også rett ned, så den eneste sorten som ble liggende igjen var marsipanen. Hverken eldstejenta, besøket eller jeg ble så begeistret for den. Vet ikke helt hvorfor, men den smakte bare ikke slik marsipan jeg liker. Synes nesten det var noe parfymert over smaken. Pussig.
Men totalt sett synes jeg det var en OK blanding.

Jeg kjøpte posen på Meny og den kosta nesten 70 kroner hvis jeg husker riktig. Ouch.

Huff, får helt vondt av at snop er så dyrt blitt. Det ødelegger nesten litt av godtegleden. Ja ja, jeg vet at det ikke er sunt og at jeg heller burde spist ei gulrot, men gulrot til kaffen når man har besøk? Rett før jul. Øøøh, blir ikke så hyggelig det altså.

Må til slutt ta med at jeg likte posen her. Deilig at noen bruker slike rene, klare primærfarger, og har så ryddig og koselig design. Vi får noen detaljer, men spares for unødvendig mikkmakk. Tommel opp til posetegneren hos Minde. Selv om julesjokolade er dyrt kan det hende jeg kjøper denne igjen. Antar at det er litt tilfeldig hvor mange biter man får av hver sort, så jeg krysser fingrene for mange hjerter og lite marsipan neste gang.

Gjenkjøp: Kan godt hende

 

En gang i 2015 avslørte jeg her på bloggen at de svindyre engangsklutene til Jif-moppen er min lille guilty pleasure innen rengjøring. 😀 Huffameg. All min logiske husmorsans og nøkterne, økonomiske fornuft sier at jeg må vaske med ordentlig klut og grønnsåpevann i bøtta, men så er det så utrolig kjapt og lettvint å bare hente fram en boks med klare moppekluter og sette i gang. Jeg liker best den som lukter som Krystallsåpen. Den duften er selve synonymet til duften av renhet.

I høst så jeg at det ble lansert en egen boks med moppekluter for badet, Jif Engangsvåtmopp Baderom. Jeg har brukt de vanlige på badegulvet flere ganger jeg altså, og synes det har fungert greit, i alle fall om man har med en sprayflaske med Krystall i tillegg for å supplere med væske. Klutene tørker jo ganske fort når det er varmekabler under flisene. Men selvfølgelig ble jeg nysgjerrig på den baderomspesifike moppekluten. Jeg slo derfor til for noen uker sidenda Rema hadde 40% på alt fra Jif. Da kosta boksen bare 44 kroner.

Hmm, må være en annen formel og en annen oppskrift på vaskemiddelet i disse klutene her da. Siden de er tilpasset gulv med fliser? Noen som vet?

Uforming og funksjon var uansett akkurat som hos de andre moppeklutene, men duften var så klart annerledes. Den luktet baderomsvask ispedd noe blomstrete og nesten honningaktig, og jeg tenker jeg kategoriserer den som helt okay.

Så var det bare å sette i gang.

Kluten var som forventet helt grei å å bruke, og virket som om den inneholdt mer væske enn klutene for parkett. -Men det kan jo hende det bare virket sånn fordi boksen var helt ny. Jeg skal ikke påstå noe. I alle fall var det fint at den ikke tørket ut med en gang, før jeg var ferdig med hele «vaskingen».

Så til det viktigste, ble det rent? Tja, jo. Det ble vel så rent man kan forvente når man mopper gulvet. Altså ikke ligger på alle fire og skrubber. Helt greit vil jeg si, jeg ble fornøyd. Vanlig hverdagsfornøyd i hvertfall.

Boksen lovet et skjoldefritt resultat, og ja, jeg tror da det ble det. Siden mine baderomsfliser er gamle og matte, noen med voksrester og andre uten, er det ikke helt lett å si. Totalt sett ble jeg uansett fornøyd. Gulvet både duftet og virket rent, og det var bra nok for meg den dagen.

Må jobbe meg litt nedover i boksen og prøve flere ganger før jeg kan være helt sikker på om det blir gjenkjøp eller ikke, men etter første gangs bruk er jeg positiv. Og siden jeg allerede er fast kjøper av moppeklutene for parkett ser jeg absolutt ikke bort i fra at jeg blir fast kjøper av disse også. Slenger husmoræren borti kroken sammen med langkosten, kluten og bøtta, og  sier foreløpig ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja, tror det

For noen uke siden kom jeg over disse freshe, turkise pakningene i en Mixkiosk. Har dere sett dem?

De viste seg å inneholde noe som heter Nutcup, som nærmere bestemt er sjokolade med fyll av peanøttsmør, og siden klokken var sånn snaaart lunsj lot jeg meg friste. Utrolig hva en pakning med småshimrende finish i en litt uvanlig farge har å si for inntrykket. Jeg er jo i utgangspunktet ikke så glad godteri med peanøttsmak.

Nå ble det heldigvis til at jeg spiste matpakken min til lunsj den dagen jeg så disse her, jeg prøver jo å være litt fornuftig selv om jeg har oppdaget nytt snop, og smakte derfor ikke før en kveld noe senere.

Som dere ser er Nutcup noen kompakte, runde sjokolader, litt mindre enn Sjokoklem fra Freia i størrelse, og jeg tenkte det var ganske naturlig å sammenligne dem med Reese’s Butter Cups. Dere vet de der amerikanske sjokoladene i orange pakning. Reese’s synes jeg faktisk ikke så mye om, så jeg håpet virkelig Nutcupsmaken skulle være annerledes. -Og heldigvis, det syntes jeg den var. Disse er fra svenske Candypeople, så kanskje de er mer tilpasser skandinaviske smakspreferanser?

Fyllet i tilsvarende sjokolade fra Reese’s mener jeg å huske er litt kornete, i hvertfall har det litt struktur. Har var fyllet ganske glatt, litt som vanlig smør, og nesten kremet, med noen konkrete peanøttbiter til å bryte opp litt hist og her. Den klassiske konsistensen til peanøtsmør var altså ikke å spore. Bra, syntes jeg. Nå hadde riktignok pakningen min ligget fremme i stua en stund før jeg smakte, og der var det godt og varmt. Jeg kan dermed ikke utelukke at temperaturen påvirket inntrykket jeg fikk av konsistensen. Det er meget mulig de hadde kjentes litt annerledes om de f.eks kom rett fra kjøleskapet. Men romtempererte smakte de i alle fall både glatt og mjukt, og peanøttbitene var til kontrast både sprø, knasende, og tydelig salte. Sjokoladen rundt fyllet var ganske anonym. Den var hverken for søt eller mektig og jeg syntes egentlig det var greit at den ikke stjal for mye fokus fra fyllet. en var bare med å å skape en grei balanse, så ikke peanøttsmaken ble kvalmende. Yngstejenta likte dem også. Hun mente de kunne brukes både som fredagskos og lørdagsgodt. Hun sa også at de nesten bare ble borte i munnen når man spiste dem. Og ja, de var utrolig lette å fortære disse her. De gle liksom unna nesten litt for fort.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like disse såpass bra som jeg gjorde. Prøvde dem egentlig mest for gøy, fordi de hadde lekker emballasje, -og fordi jeg var småsulten da jeg så dem, men jeg må innrømme at jeg var såpass forutinntatt i fht smaken at jeg tenkte det kom til å bli «nei til gjenkjøp» på bloggen. Altså siden jeg ikke er fan av vanlig peanøttsmør. Men så feil kan man ta, nei blir det ikke, disse kan jeg nemlig fint kjøpe igjen.

Bildet øverst her er fra Mixkiosken på Bærum Sykehus av alle steder, men jeg mener jeg i farten har sett dem på Meny på CC Vest også. Noen som kan bekrefte at de også finnes i store Menybutikker?

Selv om Nutcup er svenske, ikke norske, synes jeg det er fint at det kommer reelle, litt mer «lokale»  konkurrenter til de amerikanske produktene. Kan jo også ta med at disse er uten palmeolje. Det skal bli spennende om de klarer å få innpass og bli værende i kiosk- og butikkhyller i tiden fremover. Fortell meg gjerne hva dere synes om dere smaker.

Gjenkjøp: Ja

 

Forresten; det er litt travle dager nå frem mot jul, ergo mindre tid til å skrive blogginnlegg, men jeg prøver å oppdatere på Snapchat og Instagram litt oftere enn jeg rekker her.

Instagram: @consumings
Snapchat: consuming.no

🙂  🙂

Da jeg skrev innleggene om gulrotmuffins og ostekrem her for noen uker siden, var intensjonen å også lage et innlegg om kakepynten jeg brukte. Sånn i samme slengen. Men så kom jeg aldri så langt, og svisj gikk ukene. Slik de alltid gjør før jul. Men her ser dere altså boksen med pynt; Regnbuefudge fra Mors hjemmebakte. Og den var så god!

Vanligvis synes jeg kakepynt smaker sukker og bare sukker. All right, kanskje sukker med et svakt snev av noe kunstig som minner om tutti frutti, men det er bare akkurat i det man tygger igjennom. -Om man kjenner ordentlig godt etter. Så smelter det og dunster bort og man sitter aldri igjen med noe egen tydelig smak i munnen etter at pynten er fortært. Det er eventuelt bare kaken som gir ettersmak. Slik var det ikke her. Og det er derfor denne pynten  må få et eget innlegg. Den smakte nemlig noe. Den kjentes som en form for fruktig godteri, med et litt syrlig innslag, og kunne egentlig minne om små jellybeans eller fruktpastiller. Jeg så at en av dere kommenterte på Instagram at de minnet om de gamle Tusenfrydpastillene fra Nidar og det kan jeg være enig i. Det smakte ikke helt slik, men litt i samme gate. Konsistensen var mjuk og på grensen til seig å tygge igjennom, så også den var annerledes enn «vanlig» kakestrø. Syntes det passet bra å kalle den fudge. Dette er bitte små, vanedannende fudgebiter.

Nå i kveld har jeg sikkert maula i meg ti munnfuller rett fra hånden mens jeg har skrevet dette innlegget. Måtte liksom hele tiden kjenne etter hvordan smaken er. Og jeg gjentar; den er god.

Som dere skjønner kommer jeg til å kjøpe flere slike når boksen vi har er tom. Lurer på om de duger som pynt på pepperkaker etter hvert også? Må prøve. Husker ikke om jeg har sett dem på Meny, tror det, men de har dem i alle fall både på Mega og Coop Extra.

Gjenkjøp: Ja

Okay. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at neste blogginnlegg jeg la ut skulle handle om mat, ikke snop eller snacks, men så har vi visst smakt noe nytt digg allikevel. Og ikke noe ny mat. Så da blir det enda et innlegg om noe med mye sukker i da. Nærmere bestemt Ballerina Kulekjeks fra Sætre. Jeg har gått forbi dem i butikken mange ganger i hele høst, men latt være å kjøpe. Hovedgrunnen er at vi ikke spiser så mye kjeks her i huset, og hvis jeg allikevel skal spise noe med sjokolade velger jeg helst noe fra godterihylla. Men så var en av barna med meg på handletur i går, og vi ble stående litt i kø for å benytte brødskjæremaskinen. Og like ved der vi sto hadde Kiwifolka satt opp denne sjokkselgeren:

Så da lot vi oss friste da, og la pent en pose ned i handlevogna. Husket ikke prisen, og fant heller ikke igjen kassalappen på bunn av veska nå når jeg gikk for å sjekke. Men da jeg skulle lime inn bildet her så jeg jo at prisen lyste veldig tydelig mot meg.  De kosta litt mer enn ei vanlig kjekspakke ja. Greit nok, vi veit jo at snop er dyrt. Noen ganger skulle jeg forresten ønske at Kiwiappen hadde samme funksjon som Æ-appen til Rema. Oversikt over hvilke varer du kjøpte til hvilken pris på forrige handletur. Synes det er så greit. Kanskje det kommer i en senere oppdatering?

Denne lille røde posen fra Sætre inneholder 140 gram kjekskuler dyppet i melkesjokolade. Helt sikkert fra Nidar. Noe annet hadde vært ganske unaturlig når det er snakk om et Orklaprodukt. Jeg hadde både noen små forhåpninger – og noen små mistanker før jeg smakte, og det skulle vise seg at sistnevnte stemte ganske bra. Håpet mitt var at konsistensen her skulle minne om Maltesers. Lett, porøs og samtidig seig og litt klebrig mellom tennene. Men slik var de ikke. Egentlig forståelig, det er sikkert tatt en slags patent eller lignende på akkurat den sammensetningen og strukturen. Mistanken min gikk i retning Nidars Crispokuler fra 2015. Og der syntes jeg at jeg traff bra. Skal ikke påstå at dette er samme produkt i ny innpakning, men det kan da virkelig ikke være så langt unna?

Kulene var ganske store og sjokoladen på utsiden var både blank, passe tykk, og ikke minst god. Kjeksen, som var sprø og passe hard, kjentes som en blanding av Kvikk Lunsj, Pops og det knaset som er inni sånne store maiskuler man finner i noen smågodtstativer, og jeg vil utvilsomt kalle dette godteri. Ikke kjeks. Ganske pussig at posen havner i kjekskategorien. -Og hylla. Skjønner at det er pga Ballerinanavnet, men dette smakte virkelig snop for meg. Og for jentene mine som ble veldig fornøyde når de fikk spise slik «kjeks» på en onsdag. Begge syntes de var kjempegode og siden de vet at jeg stort sett blogger sent på kvelden etter at de har lagt seg måtte jeg love dem å skrive gjenkjøp.

Kort om emballasjen til slutt. Jeg syntes posen hadde fin fasong og bra størrelse. Ser ikke bort i fra at den kan bli med i tursekken noen ganger i løpet av vinteren. 140 gram er nok til å dele, men man får ikke så mye hver at det blir kvalmende. Rødfargen de har brukt var imidlertid litt for mørk etter min smak. Skjønner så klart at den må ha akkurat den nyansen for å passe inn med de andre Ballerinapakkene, men kontrasten mellom det røde og den brune sjokoladeillustrasjonen nederst ble litt for liten. Jeg måtte titte ordentlig godt etter for å oppfatte at det fantes et slags berg-og-dalbanetema på hele posen. Litt dumt det ikke kommer bedre fram, for det var egentlig ganske kult.

Som dere forstår er gjenkjøp av denne posen svært sannsynlig.
Jeg vil ikke kalle det en revolusjonerende nyhet, men Ballerina Kulekjeks duger så absolutt.

Her er forresten innlegget jeg skrev om Crispokulene fra Nidar høsten 2015. Ganske likt egentlig. 😀

Gjenkjøp: Ja

I forrige uke lot jeg meg friste til å kjøpe en pakke med Sjokoladekongler fra Nidar. Så vidt jeg vet selges de kun på Rema.

De ligner jo mistenkelig på de kremfylte påskeeggene i kartong med skje, -og Freias snøballer, men å kalle dem kongler er nytt av året. God ide. Kongler må jo kunne sies å være hakket mer julete enn egg.

Jeg likte emballasjen, selv om jeg er bittelitt skeptisk til bruk av plastikk fremfor papp. Her hadde det da vært enkelt å heller lage noe fint av resirkulerbar kartong. Men for alt jeg vet kan det jo hende plasten er resirkulerbar også? Og bortsett fra det lille undringen rundt materialvalget var jeg fornøyd. Jeg likte de klare, fine fargene på pappremsen, og den koselig juleillustrasjon. Fin julefarge på de små skjeene var det også, men selve plasten virket noe simpel.

Da jeg skrellet av folien på toppen ble jeg bitte litt skuffa. Tenkte «slurv» og «hastverksarbeid».  Var nok litt i det kritiske hjørnet, og irriterte meg derfor en smule over at disse konglene var utformet som egg. Nå smakte aldri jeg på Nidars Remapåskeegg i vår, jeg er derfor litt på gyngende grunn når jeg uttaler meg, men jeg gjetter at de var utformet akkurat som disse. Det er sikkert noen av dere som bekrefte eller avkrefte for meg? For det ser da virkelig ut som egg dette her? Ikke kongler? Hvorfor har ikke Nidar tatt seg tid til å lage noen kongleformer de kunne støpt sjokoladen i?

Greit nok, eggeformede kongler duger det også, og fasongen hadde uansett ikke noe å si for smaken. Og smaken, den var god. Veldig god. Her kjentes deilig nidarsjokolade slik man forventer og kjenner den. Jeg ble gledelig og positivt overrasket, og ingenting er bedre enn det. Spesielt med tanke på de delte meningene om både smak og konsistens dere la igjen under bildet av dem på Instagram. Dere gjorde meg så klart spent i forkant av testing.

Syntes totalinntrykket her på langt nær var så søtt og kvalmende som hos konkurrenten. Jeg klarte fint å spise opp hele egget uten problem. Det hadde jeg ikke trodd. Jentene var enige i at de var gode, og mente det smakte som en blanding av Stratos og Kinderegg. Det eneste jeg ikke ble sånn 100% begeistret for var konsistensen på melkekremen. Den var både hardere og mer kompakt enn hos Freia sine egg/snøballer, og jeg syntes den flaket seg litt opp. Den manglet den fløyelsmjuke touchen som gjør at den kan kalles krem. Dette kjentes mer som vanlig hvit sjokolade. Men den var god for det altså.

Jeg tror jeg kommer til å kjøpe disse igjen. Om ikke til meg, så i hvertfall til barna. Synes imidlertid det var litt dyrt julegodt. Boksen kostet 40 kroner, altså 10 kroner kongla, og det er ikke akkurat superbillig. Men sånn en gang i mellom kan vi vel forsvare å unne oss en boks. Og så blir det spennende å se om de kommer tilbake i ny og forbedret fasong til neste år. 😉

Gjenkjøp: Ja

Hva gjør man når man blir bedt på ost & vin, men kjører bil? Jo man tar med en six pack med julebrus så klart.

Nå er det jo veldig mange julebrusvarianter på plass i butikkene, og flere produsenter kommer også med egen lightutgave. Det synes jeg er bra. Og så orker jeg ikke hive meg inn i, eller ta noe standpunkt i diskusjonen om man bør drikke brus med sukker eller kunstig søtning. Noen liker lightbrus, noen liker vanlig, og uansett hva man foretrekker setter jeg som forbruker stor pris på stadig bedre utvalg.

På lørdag prøvde jeg for første gang Grans sin Julebrus X uten sukker på boks.

Synes forresten det er så gøy at den kommer i boks. Det blir liksom en egen schwung over det. Husker jeg prøvde den «vanlige» julebrusen deres i boks i fjor, men light’en i boks er ny av året.

Først svar på det store fargespørsmålet. Var den rød som den «vanlige» eller hadde Grans slått til med en gul lightvariant? Vi diskuterte litt rundt bordet. Artig det der. -Det er virkelig delte meninger rundt hva som er best og hva som er ekte julebrusfarge. Nesten utrolig at det kan engasjere så mye.

Ingen overraskelse, brusen var klar og rød.

Det duftet klassisk julebrus og småkilte opp mot nesen da jeg løftet glasset for å lukte. Jeg hadde ikke drukket julebrus tidligere i år, så øyeblikket var nesten litt salig. Og smaken, den var helt fin den. Jeg ble ikke veldig overrasket, den kjentes akkurat slik rød julebrus pleier å gjøre og veldig likt Grans variant med sukker. Den hadde bra med bobler, men ikke så mye at det kjentes sterkt. Jeg merket egentlig ikke så mye til at det var lightbrus. I alle fall ikke så lenge den var kald. Sånn litt etter hvert, når den ble mer romtemperert syntes jeg den mistet litt av piffen. Da kom også lightpreget tydeligere fram. -Men så lenge man klarer å fullføre boksen før den blir lunka var den både leskende og absolutt duganes.

Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Jeg drikker både vanlig og lightbrus om hverandre og synes som nevnt det er stas med brus på boks. Fine var de også, boksene altså, forfriskende med en norsk nisse i tresko. 🎅🏻

Gjenkjøp: Gjerne

Må bare kjapt følge opp innlegget om gulrotmuffinsene fra forige uke, med en post om fyllet vi brukte oppå. Testet nemlig i samme slengen Toros nye Glasurmiks til Ostekrem. Anledningen var jo ypperlig. Denne miksen kom også nå i høst, og fremgangsmåten er omtrent akkurat som når man lager ostekrem uten miks. Man bruker romtemperert smør og kremost, og blander til slutt inn posens innhold. Ganske idiotsikkert og veldig raskt og lettvint. det eneste man må huske på er å ta ut smøret fra kjøleskapet litt før det skal brukes.


Mmm, det luktet så søtt og godt fra blandingen. Man får jo unektelig lyst til å hente fram en skje og ta seg en munnfull bare man kjenner duften. Den ferdige konsistensen var glatt og luftig og kremen var lett å smøre utover muffinsene med kniv, og å sprøyte utover fra ei kremsprøyte.

Og smaken var selvfølgelig deilig. Den var åpenbart ganske søt, med et bitte lite sting av noe friskt, og sammen med smaken av gulrotmuffinsene (her), som jeg mente kunne vært hakket søtere i seg selv, fikk man en ordentlig velsmakende total. Nam. Begge jentene hadde venner på besøk, og muffinsene gikk unna som bare det. Tommel opp fra alle.

Selv om denne kremen smakte godt og var rask og enkel å lage, har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir gjenkjøp eller ei. Siden jeg allikevel må handle inn kremost og romtemperere smør, kan jeg nesten like gjerne bruke vanlig melis og noen sitrondråper og få et supert ostekremfyll. Melis har jeg jo alltid i hus. Men vi får nå se. Kan jo hende jeg faller for fristelsen og kjøper en pose. Det var en i alle fall en veldig passelig porsjon og både smak og konsistens var mer enn godkjent. Denne er det bare å prøve folkens.

Gjenkjøp: Kan hende

1 2 3 209