OsteCompagniets Salatost med Soltørket Tomat

Frivillig, ubetalt reklame

I går testet jeg en ny salatost. Jeg er veldig glad i salat om sommeren, og da selvfølgelig med ostebiter i, og innimellom er det fint å kunne variere litt bort fra mozzarellakulene og bitene med Apetina classic. -Selv om begge de også er nydelige i salatbollen.
Tine
sitt selskap OsteComapgniet har lansert to beger med Salatost til oss denne sommeren. En med smak av Urter & Hvitløk og en med Soltørket Tomat. Begge virket ganske fristende i ostedisken på Coop Mega, men etter litt vurdering fram og tilbake endte jeg opp med å kjøpe sistnevnte.
Osten er som dere ser oppdelt i terninger, og disse ligger sammen med små biter av soltørket tomat i en lake av rapsolje. I følge hjemmesiden til Tine er osten produsert i Selbu i Trøndelag og kan bidra til å heve smaken på paier, ris, couscous, supper og pizza i tillegg til salater. Hørtes lovende ut. Jeg krysset fingrene for små terninger med smaksmagi og gledet meg til salaten min.

Konsistensen var veldig lik disse fetalignende ostene som finnes i så mange varianter. Fast og fin uten å være hard, og det var renskårede biter som holdt fasongen godt. De smuldret altså ikke i stykker bare man kom borti med gaffelen. Puh. Jeg liker ikke når oljen/laken blir grumsete av små ostepartikler, så det satte jeg pris på. Smaken var ikke kraftig, men jeg vil si ganske tydelig. Helt klart ikke den mildeste salatosten jeg har smakt, noe som egentlig bare er bra. Den var ganske salt, en anelse skarp i smaken når jeg spiste terningene alene, men samtidig kjentes den litt dempet i munnen og ga lite ettersmak. I alle fall blandet inn sammen med kyllingen og grønnsakene mine. Hm, det virket nesten selvmotsigende, men dere skjønner kanskje hva jeg mener om dere smaker. Jeg vet ikke om selve osten skulle smake soltørket tomat, eller om bare de medfølgende tomatbitene skulle bidra til det inntrykket, men jeg synets uansett tomatsmaken var litt anonym. De faktiske tomatbitene hadde ikke spesielt dominerende tomatsmak de heller, men mulig det skyldtes at de fleste bitene var ganske små og dermed druknet litt i resten av salatingrediensene. Jeg syntes uansett osten var okay, og mye av boksen gikk med til måltidet.
Selv om jeg hadde satt pris på enda tydeligere smak, syntes jeg oppsummert dette var en helt all right salatost. En fin sommernyhet. Terningene bidro uten tvil til å gi måltidet mer snert og spiss, og man har jo muligheten til å styre intensiteten selv ved å øke eller begrense antall biter ost.
Tror nok jeg vil teste varianten med Urter & Hvitløk også etter hvert, så gjenstår det å se om den seiler opp som favoritt, eller om det helst blir gjenkjøp av denne med tomat.

Gjenkjøp: Kanskje  

Baderinger fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Ved siden av grillmat og tilbehør, må snacks være kategorien hvor det slippes flest sesongvarianter om sommeren. Som en sann snackselsker er dette noe jeg setter pris på.

Allerede tidlig i vår oppdaget jeg at Coop hadde fått inn igjen den kjedespesifikke potetgullvarianten sin med Chili og Rømme fra Maarud. Jeg jublet litt i mitt stille sinn, og forventningene til resten av sommerens snacks begynte å bygge seg opp. Etter hvert fant jeg til min begeistring flere sesongposer, fra ulike produsenter, og en av dem var Baderinger fra Maarud. -En snacksvariant som med jevne mellomrom gjør en gjesteopptreden i butikkhyllene på sommerstid. Man kan nesten høre bølgeskvulp, motorbåt og måkeskrik fra emballasjen. Her er den på Kiwi.
I år har Baderingene smak av løk. Jeg vet de kom med grillkrydder for en del år siden, mulig det også har vært andre smakskombinasjoner innimellom som jeg ikke husker. Løk hørtes i alle fall lovende ut for min del, jeg liker løksmak på snacks. Håpet var så klart de ville minne om slike ordentlig dryppende, friterte løkringer, men jeg innstilte meg realistisk på at de kom til å være som andre snacksvarianter, altså adskillig lettere og mindre kompakte.
Det duftet lett løkaktig da jeg på vanlig måte sniffet ned i posen. Lukten var blandet med noe som nesten minnet om ostepop, og jeg minnes at jeg har kjent tilsvarende duft fra de tidligere variantene av Baderinger, og også fra lignende produkter fra Estrella.
Ringene var utrolig lette og porøse i konsistensen, også der minnet de om ostepop. Heldigvis hadde de ikke dette bøssete belegget på utsiden som nesten alle sorter ostepop har. Greit å slippe å bli skitten på fingertuppene når man skal gumle digg.

Smaken var kjent og som forventet. Jeg er overbevist om at denne oppskriften må ha blitt brukt før. Det er helt greit. Løkinnslaget var tydelig uten å være sterkt, og heldigvis kjentes ikke dette søtlige, nesten sukkeraktige preget som f.eks potetgull med ost & løk gjerne har. Bra. Mot slutten av tyggetiden smakte det ørlitegrann melete, men ettersmaken, som faktisk tok ganske mye plass i munnen, var av mild, jevn og god løk.

Dette er ikke verdens mest spennende snacksvariant. Ringene er tynne og smelter fort bort i munnen. Allikevel er det noe lett, greit og sommerlig over dem, som gjør at man nærmest ubevisst blir sittende å spise til posen er tom. Det er heldigvis heller ikke slik snacks man blir stappmett og stinn av.
Det blir nok ikke så veldig mange gjenkjøp, men jeg utelukker ikke en og annen gang til i løpet av sommeren.
Som dere ser på posen er det en limited edition, dere som vil smake må derfor ikke vente for lenge.

Gjenkjøp: Av og til 

 

Funny Fizz fra Look-O-Look

Frivillig, ubetalt reklame

Tror ikke jeg har skrevet om godteposene fra Look-O-Look her før, men det hender vi kjøper dem innimellom. Synes de er veldig greie å ha når vi f.eks skal ha barneselskap, siden de har så mye forskjellig, og det er poser med greit antall å dele. Her er faktisk fra en feiring vi hadde i januar.

Her forleden oppdaget min observante medsmaker at det var kommet en ny pose på stativet med Look-O-Look i butikken; Funny Fizz Dip & Lick. Må innrømme at jeg aldri i verden hadde klart å oppdage det selv, men nå i helgen har vi i alle fall testet.
Dette er små poser med bruspulver, og oppi ligger det små kjøttbein av drops som man dypper oppi pulveret og slikker av. Kjent konsept for de fleste vil jeg tro. De var fem små pakker i posen.

Kjøttbena var av hvitt drops, og de smakte søtt og kjent, sånn typisk godteri. Dere vil skjønne hva jeg mener om dere prøve dem. Smaken i seg selv var ubestemmelig og ganske svak, men jeg antar det er med hensikt, siden bruspulveret hadde tilsvarende mye smak. Det kjentes ganske syrlig, nesten sterkt med en gang de landet på tungen, og man fikk den der brusende, fizzy følelsen litt bak i munnen. Jeg ble nesten litt nostalgisk der jeg satt og spadde det i meg. Artig.
Yngstejenta, som åpenbart er mer i målgruppen enn meg, mente det var «supergodt og barnevennlig». Det var både surt og sterkt, men egentlig mest godt. Hun påpekte at det var litt dumt at man måtte stikke kjøttbenet så langt ned, altså at posen var for dyp, og så ble det en del søl på gulvteppet hver gang pulveret var på vei fra pose til munn. Ehmm. -Greit å huske på og be de små lene seg godt over bordet når spiser, for det var faktisk litt klønete at man måtte så langt ned i posen for hvert dypp.
Etter hvert som vi spiste ble hundebendropset tynnere og tynnere, og mot slutten var det både fristende og lett å tygge av et jafs og spise opp sammen med pulveret. Nam.
Må innrømme at selv for en dame langt over førti var dette ganske godt. Vi spiste lett opp hver vår pose, og jeg kommer nok helt sikkert til å kjøpe dem igjen. Om ikke med det aller første, så er det et fint snopealternativ å variere med innimellom.

Gjenkjøp: Ja

Minipannekaker fra Eldorado

Frivillig, ubetalt reklame

Noen ganger blir jeg ganske overrasket over nyhetene som dukker opp i butikken. Tenker at produsentene lanserer produkter som dekker behov jeg ikke visste jeg hadde, og blir oppriktig imponert over kreativiteten. Veldig moro. (Ja, jeg er ganske lett å overbevise.)
Det var delvis slik da jeg så disse posene med små pannekaker fra Eldorado på Meny. Så klart. Slike minipannekaker man kan kjøpe på f.eks Burger King burde selvfølgelig være tilgjengelige i dagligvaren også. For lynrask oppvarming hjemme. Så enkelt og genialt!
Samtidig ble jeg litt undrende. Det var noe kjent her. Om ikke slike finnes allerede, har de i det minste vært tilgjengelige fra noen før? Lansert for lenge siden? Dette er ikke akkurat noe innovasjon nå, er det vel?
Er ikke det antatte behovet for små hjemmepannekaker identifisert og forsøkt dekket for lenge siden? Jeg tenkte så det knaket, og et nanosekund dukket Prior opp i bakhodet mitt. Jeg klarte allikevel ikke komme på noe helt konkret pakning, så mulig jeg husker feil. Noen som kan hjelpe meg?

Vel, jeg kjøpte i alle fall med meg ei pakke av Eldorado sine nå, og her for noen dager siden passet det fint å teste.
Posen inneholder 200 gram, og i vårt tilfelle var det 26 små fristelser. Det duftet veldig standard kjøpepannekaker av dem. Ikke spesielt overraskende.
Man kan enten varme dem i microen eller i stekeovnen, og etter kort tid er de klare til å inntas.
Jeg varmet våre i stekeovnen, og stusset et øyeblikk over eimen av eddik som sivet opp fra stekebrettet da jeg tok dem ut. Jeg ble en smule skeptisk, eddiksmak er jo ikke særlig godt, men det var heldigvis ingen grunn til bekymring. Ingen sur smak var å spore, jeg kjente bare gjennomsnittlige, anonyme pannekaker. Hverken mer eller mindre. Det var fluffy og fine i konsistensen, heldigvis uten å være svampete eller seige, men smaken gjorde ikke voldsomt inntrykk. På meg vel å merke. Begge jentene mine syntes de var kjempegode. Og når vi i tillegg strødde et lite dryss melis på dem, var det bare lovord å høste.
Det var ikke noe problem å få spist opp alle i pakken, og jeg måtte love at vi skulle kjøpe dem igjen. Jeg skjønner at jeg som voksen ikke er helt i målgruppen, og syntes det var gøy å se at de traff de som er yngre. Så da blir det nok gjenkjøp herfra i nær fremtid, og sikkert regelmessig så lenge produktet eksisterer.
Jeg har nok mine små tvil om pakken kommer til å vare i hyllene i veldig lang tid, men så lenge de er her skal vi støtte opp og kjøpe vår andel. 😊

Gjenkjøp: Ja

Yoplait Double 0% Sommersitrus

Frivillig, ubetalt reklame

Yoghurtutvalget i Norge synes jeg er bra. Veldig bra faktisk. Vi må spise noe enormt mye Yoghurt egentlig, siden det er marked for så ufattelig mange varianter. Det dukker jo nærmest ustanselig opp nye smaker og konsistenser. Moro for oss som liker yoghurt.

Selv om jeg liker å teste mye av det som kommer, er det ikke alle nyheter innen varegruppen jeg velger å kjøpe. Det rekker jeg nesten ikke. Men en variant som appellerte såpass mye til meg i forrige uke at jeg handlet den inn, er denne sesongvarianten fra Yoplait: Double 0% Sommersitrus.
Her er den på Coop Extra.
På pakken sto det at denne yoghurten skulle ha smak av appelsin, sitron og mandarin. Siden jeg er glad i friske, syrlige smaker tenkte jeg at den kom til å være veldig god. I tillegg var det allerede flere som hadde tipset meg om at jeg måtte prøve, så da var det ikke noe å lure på.
Jeg syntes det duftet litt fyldig, søtt og nesten vaniljeaktig da jeg tok av lokket. Hmm, ja ja, det behøvde ikke bety noe. Videre var det ganske mange små orange biter nedover i hele begeret. Det lovet bra. Alltid fint med noe som bryter den glatte konsistensen. Jeg innstilte meg på å kjenne masse appelsinsmak, men ble faktisk litt forbauset etter å ha spist første skje. Det smakte da veldig mye sitron? Og veldig lite appelsin og mandarin? Litt pussig siden man skulle tro at mandarin og appelsin sammen ikke ville bli så overkjørt av sitronsmaken, men det syntes jeg de ble. Litt dumt. Ut i fra emballasjen hadde jeg også dannet meg en litt annen forestilling om hvordan smaken skulle være, men den viste seg å være feil. Vel, sånt skjer.
Det var masse syrlighet, og jeg gjorde virkelig mitt beste for å venne meg litt til smaken. -Men jeg fikk ikke helt go’følelsen. Satt med inntrykket av at noen hadde tømt en skvett sitronbrus i yoghurten min. Eller at jeg satt der med rester av en slags drink. Det ble litt feil.

Konsistensen var heller ikke helt innertier for meg. Jeg har spist andre smaker av Double 0% før, så jeg var godt innforstått med at det ikke kom til å kjennes slik som de fyldige yoghurtene med sukker, men denne her ble for tynn, spinkel og glassaktig for meg.
Her blir det dessverre ikke gjenkjøp. For min del var det ikke nok samsvar mellom forventning og opplevelse, og sitronsmaken fikk meg til å tenke på veldig mange andre, ikke-spiselige typer produkter med sitron, noe som gjorde det vanskelig å nyte yoghurten. Hører imidlertid mange av dere synes den er veldig frisk og god, og det er fint. Da blir nok salget i sommer bra allikevel.

Gjenkjøp: Nei

Gifflar Choco Caramel fra Pågen

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg har aldri helt forstått folks begeistring for Gifflar. Synes stadig jeg ser disse posene i diverse sammenhenger, og tenker alltid at det da må være mye bedre med ordentlige kanelboller? Som man enten baker selv, eller kjøper hos en baker? Eller i en dagligvarebutikk? Ikke disse bitene med veldig lang holdbarhet, og tilhørende E-stoffer? (Og et snev av industrismak.) Visst kan de være gode, om man er heldig og får tak i en fersk pose, men man kan også ha uflaks og få noen riktig tørre eksemplarer. Jaja, smak og behag, og det er åpenbart mange som både liker og kjøper Gifflar. Veldig flott for Pågen.
Jeg registrerte selvfølgelig at det for noen uker siden dukket opp en ny Gifflarvariant i butikkene. Med smak av sjokolade og karamell. Jeg tok et bilde, tenkte «artig», og ruslet videre. Tenkte at selv om det var spennende ble det nok ble for mye av det gode, og jeg hadde ikke sånn voldsomt lyst til å teste den. Men så dukker det opp situasjoner, avgjørelser revurderes, og vips ble det testing allikevel. Pussig det der.
Det luktet søtlig, på grensen til kvalmende da jeg åpnet posen. Vet av erfaring at ikke det behøver bety noe for smaken, så jeg tok optimistisk en godt jafs og begynte å kjenne etter. Det smakte veldig Gifflar, men på en litt uekte måte. De kjentes ikke helt slik jeg umiddelbart forventet, selv om mye av inntrykket var som antatt. Sjokoladesmaken var tilstede, nesten som et slags sjokoladepålegg, men karamelldelen var noe mer diffus. Merket den som noe søtt attåt, som på sin måte bidro til helhetsinntrykket. Deigen smakte slik de vanlige Gifflene gjør, men allikevel synes jeg ikke alle smakene harmonerte så godt sammen som de burde for at dette skulle bli en vinner.
Jeg klarte ikke helt bestemme meg for hva jeg syntes sånn oppsummert. De var ganske all righte, og plutselig hadde jeg spist tre stykker, men brått ble det for mye av det gode. På alle måter. Jeg skal medgi at størrelsen pr. enhet kan være praktisk, og sånn sett egner posen seg greit f.eks i sekken på tur når flere skal dele, men jeg hadde nok da valgt den originale sorten med kanel i svingene fremfor denne med sjokolade og karamell.
Vet ikke om dette er en variant som selges kun en begrenset periode eller om det er et langtidsprodukt, men jeg synes som alltid det uansett er moro at vi får prøve. Bra at nye smaker også blir lansert i Norge, særlig nå når det er dårlig med handling i Sverige for en stund.
Hos oss blir det dessverre ikke gjenkjøp, men har skjønt at flere får vann i munnen bare de ser bilde av posen her. Kos dere!  🙂

Gjenkjøp: Nei

After Eight Strawberry & Mint Flavour

Frivillig, ubetalt reklame

Gjennom året dukker det stadig opp sesongvarianter og limitedutgaver av diverse klassiske produkter. Det liker jeg. Ofte synes jeg de har vært flinkere i andre land enn her til å tilby oss disse produktene, spesielt hvis de har kommet fra store internasjonale merker, men de siste årene har importører, butikker og kiosker også her tilbudt oss flere slike utgaver. Veldig bra. Bare ta Twixen med salt karamell jeg skrev om for litt siden (her). De hadde hatt den i Sverige en stund før den kom hit, og jeg trodde egentlig ikke at den skulle komme i våre butikker, men jammen fikk også vi muligheten til å nyte den. Ikke verst.

Rett før helgen oppdaget jeg en typisk slik sesongnyhet på Coop. Se her; After Eight med jordbærsmak.
Siden jeg alltid har vært veldig glad i After Eight kunne jeg ikke la være å kjøpe. Selv om jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til kombinasjonen. Den kunne jo være god?
Det duftet litt ubestemmelig da jeg fjernet plastfolien. Først var jeg overbevist om at det kun var jordbær jeg kjente, men så trådte minten verdig frem. Deretter kom den ubestemmelige sammensmeltingen av de to. Kombinasjonsduften minnet meg nesten om rosiner og da forsvant noe av verdigheten igjen. Veldig merkelig.

Innpakning, form og konsistens var som original After Eight. Og dette var noen veldig ferske eksemplarer av den klassiske sjokoladen. Deilig.

Akkurat som duften var også smaken litt vanskelig å definere. Jeg kjente så klart sjokoladen, og også mye av den klassiske mintsmaken, men sammen med det kjente spøkte noe søtt og fruktig som var godt, men samtidig ikke passet helt inn med den friske minten. Allikevel var ikke jordbærpreget så intenst at sjokoladen ble kvalmende. Den var bare annerledes enn vanlig After Eight, og gjorde at jeg egentlig fikk mer lyst på noen biter av originalen. Det var vel ikke helt intensjonen? Jeg måtte spise noen til før jeg helt klarte å bestemme meg, men landet etter hvert på at det ble litt for sært. Det ble mer barnlig godterismak, enn sofistikert, voksen sjokolade. Dessuten syntes jeg dette rosinpreget fra duften også kunne merkes litt i smaken, og jeg synes definitivt ikke rosiner og mint er en killercombo.
Dette ble nok hakket for syntetisk for meg. Det er alltid spennende med sesongvarianter i limitedutgaver, men det understreker i veldig mange tilfeller at originalen er best. Helt greit det. Ofte trenger vi den lille påminnelsen.
Som dere skjønner lader jeg ikke konfettikanonene for denne esken, men verdsetter uansett valgmuligheten vi får og bidraget til mangfold og godt utvalg i butikkene. Tommel opp for det.

Gjenkjøp: Nei

Gresk Gourmet Yoghurt Pavlova fra Synnøve

Frivillig, ubetalt reklame

Mai må jo være pavlovamåneden fremfor noen her i landet. Det er akkurat som om vi får et eget sug etter denne lette ballerinainspirerte fristelsen i takt med at løvet spretter og fuglene kvitrer. Deilig.
I den anledning har jeg testet en sjelden utgave av Gresk Gourmet Yoghurt Pavlova fra Synnøve. Den kom til slippet nå i uke 18, og jeg kjøpte den på Coop Extra.

Dette er et lite beger fyldig gresk yoghurt med jordbærsmak, og i lokket får man mange små biter av marengs. For en nydelig liten idé. Det kunne jo ikke bli feil.

Egentlig begynner jeg å bli litt oppgitt over alle de ulike yoghurtvariantene som dukker opp til hvert bidige slipp. Den ene mer kreativ enn den andre. Det er alle slags tykkelser, smakssammensetninger og toppinger, og noen i en slags kombinasjon med grøt, pudding eller kake, eller hva de nå måtte finne på. Noen med null kalorier, noen med massevis. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har orket å teste meg igjennom alle varianter som er sluppet de siste årene, men akkurat denne her kunne jeg ikke gå forbi. Gjetter at det skyldes en kombinasjon av timing, og kjente, harmløse smaker.
Yoghurten alene smakte vanlig, gresk jordbæryoghurt. God og fyldig på grensen til massiv, men ikke på noe vis unik. Bitene av marengs var også ganske ordinære, men av en eller annen grunn kjentes de nesten litt magiske. Så sarte, søte og lette. Og veldig gode. Jeg kunne lett ha spist alle sammen alene i tre jafs. Nam! Selv om jeg var veldig fristet til å gjøre nettopp det, blandet jeg dem varsomt inn i yoghurten og spiste blandingen slik den var ment. Det var selvfølgelig godt det også, men det kunne gjerne vært dobbelt så mange marengsbiter. De som var forsvant litt for fort i det øverste yoghurtlaget, og så ble det bare vanlig, ren yoghurt igjen nederst. Det ble en smule kjedelig i forhold til den deilige begynnelsen. Håper de husker på det og spanderer noen ekstra biter hvis de skal lansere tilsvarende beger neste vår. -For jeg antar at dette kun er en limited edition? Den heter jo sjelden utgave.

Jeg er veldig glad for at produktutviklerne hos Synnøve valgte en så safe og tradisjonell smak som jordbæryoghurt til dette begeret, og ikke en ukjent, eksotisk frukt med rart navn. Noen ganger holder det i massevis med det kjente og trygge.

Oppsummert var dette en vårlig og fin dessertblanding, og det kan godt hende jeg kjøper den igjen hvis anledning byr seg og jeg får tak i den. Hvis ikke håper jeg den kommer tilbake neste år.

Gjenkjøp: Kanskje