Ferdig preppa blomkålris fra Rema 1000

Frivillig, ubetalt reklame

I forrige uke dukket det opp noen nye poser med blomkålris på Rema 1000.
For en perfekt, og garantert velkalkulert timing for en nyhet i grønnsakshylla! Nå som blåmåneden januar bannlyser alle snacksposer og godteskåler, og vi møter hverdagen fulle av forsetter og gode intensjoner!
Det virker å være en populær nyhet også. Den første Remabutikken jeg kom til var allerede utsolgt, mens den neste hadde igjen én skarve pose. Den kjøpte jeg.

Blomkålris er virkelig ikke noe hokus pokus. Det er blomkål raspet på rivjern, bitene blir dermed som små riskorn. De kan både stekes, kokes, bakes eller spises rå. Jeg er veldig glad i rå blomkål, og valgte derfor å teste disse i en salat.

Akkurat smaken var ikke så mye å lure på her. Den var frisk og god, akkurat som når man rasper blomkålen selv. Jeg var mer spent på konsistens og eventuell ekkel lukt. Dere vet slik det noen ganger kommer fra posene med vasket og spiseklar salat. Heldigvis sivet det ikke ut noe sjenerende eim i det jeg klippet opp posen, her var bare fast og forbausende knasende blomkålris. Enda den hadde ligget i kjøleskapet mitt fra torsdag til mandag. Så bra! Restesalaten min fikk litt ekstra knas og jeg ble fornøyd. Kult at det funker!

All right, dette er ikke noen stor innovasjon. Mange av oss har spist raspet blomkål før, og er fullt og helt i stand til å raspe selv de gangene vi skal ha det. Men så vidt jeg vet har ikke blomkålris i fersk utgave vært i salg i noen av kjedebutikkene før, derfor syntes jeg det var litt artig. Så får det heller være opp til hver enkelt, ut i fra behov, livssituasjon, økonomi, grad av tidsklemme og eventuelle prinsipper, om man velger å kjøpe det eller ikke. Akkurat som man f.eks kan velge å kjøpe ferdigraspet ost eller raspe ostebiten sin selv. Jeg setter uansett pris på godt utvalg, og kanskje er dette en ferdigpose det er marked for? Det blir spennende å se.

Gjenkjøp: Kanskje

Mørkere melkesjokolade original fra Freia

Frivillig, ubetalt reklame

Årets første lille sjokoladenyhet i år ble Mørkere melkesjokolade original fra Freia. De har den på kampanje i Mix-kioskene akkurat nå. – Vi kjøpte to. 😊

Dette er en liten sjokoladebar på 35 gram, og selv om det kanskje ikke er den mest spenstige og innovative prelanseringen jeg har vært borti, ble jeg hoppende glad for at Freiafolkene har vært såpass rause og delt den med oss 6 uker før lanseringsvinduet.

Sjokoladen er som navnet forteller en melkesjokolade med litt høyere kakaoinnhold. Minst 40% kakao står det på baksiden. Det duftet faktisk kokesjokolade i det jeg åpnet emballasjen og jeg var dermed innstilt på at det også skulle smake slik. Heldigvis var den bedre, mildere og fyldigere enn det. Den kjentes faktisk som en litt kraftigere og voksen melkesjokolade, ganske god egentlig, og jeg fikk den der litt tjukke fløyelsfølelsen i munnen akkurat som vanlig melkesjokolade gir. Den var snillere enn premiumsjokoladene, og overraskende nok syntes også eldstejenta den var god. En bekreftelse på at den ikke er så sterk.

Noe jeg stusset over da jeg hadde pakket opp, var C’ene oppå hver sjokoldebit. Hva i alle dager? Er det Cadburylogoen som har sneket seg oppå der? Riktignok er både Cadbury og Freia under Mondelezparaplyen, men jeg skulle veldig gjerne sett en stork på hver bit i steden. Vet det er en ørliten detalj, og i aller høyeste grad en I-landskommentar, men jeg måtte bare påpeke det.

Selv om denne sjokoladen var god er jeg ikke sikker på om det blir gjenkjøp. Jeg er ikke verdens ivrigste sjokoladebarspiser, og syntes kanskje den ble litt treg. Er det lov å si? Kanskje den hadde vært enda bedre med noe slags fyll i? Er dog ikke helt sikker på hva som hadde passet inni der. Størrelsen er heller ikke optimal for min del. Som dere vet liker jeg bedre snop som kan settes frem i skål og deles. Men igjen, takk for denne lille teaseren fra Freia, gleder meg til å se hva mer de vil friste oss med utover vinteren.

Gjenkjøp: Tviler

Capital Crisps

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg synes alltid det er gøy når kjente produkter kommer i ny utforming. Enten det er form, fasong, størrelse eller emballasje. Til produktslippet som var i høst dukket disse pakningene med Capital Crisps opp i snackshylla på Meny, og de skilte seg bra ut fra resten av potetgullet.

Dette er faktisk pakker med presset potetsnacks i lange flak, omtrent i samme gate som skruer, ringer og Pringles. Spennende. Selv om de ikke dukket opp her i Norge før i fjor høst, har de tydeligvis eksistert i England en stund. Som navnet Capital Crisps indikerer er smakene inspirert av ulike hovedsteder, og de to variantene de hadde her var Tangy Cheese inspirert av Paris, og Sour Cream & Onion inspirert av Berlin. (Bilder av de andre smakene her.)

Inni pakkene lå det en pen bunke flak stablet i en liten form. Jeg ble overrasket over hvor tynne flakene var. Samtidig var de litt fleksible og bøyelige og det ble ikke masse smuler og knas da jeg bet over. De var egentlig litt artige å spise.

De med ostesmak var ganske gode. Det smakte helt tydelig ost, men ikke på en slik amerikansk eller meksikansk cheddarmåte, som jeg ofte synes går igjen på ostepop, tortillachips og annen snacks med ostesmak. Det er litt vanskelig å beskrive, men det smakte mer annen ost. Litt dypere, ikke så kunstig, kanskje som osten man kunne hatt på baguetten i Paris? Jeg ble i alle fall sittende å spise flak etter flak, uten at det ble for voldsomt eller kvalmende ost.

Varianten med Sour Cream & Onion hadde så klart samme konsistens, de kjentes som tynne Pringles i munnen. Som dere vet er ikke sour cream noen favorittsmak hos meg, men denne her var ikke så dum. Løken dominerte mye mer enn hos en del annen snacks med den smakskombinasjonen, og rømmen holdt seg mer diskret i bakgrunnen. Det passet meg perfekt. De kjentes ikke for intense, og løken smakte ikke slik søtt eller kornete, det var bare akkurat nok smak til at det ikke ble kjedelig. Løkchips er godt.

Må si dette var en artig snacksoverraskelse. Pakkene kostet 20 kr på Meny og det var ikke så gæærnt synes jeg. Jeg skulle virkelig ønske pakkene med paprika og vanlig salt også fantes her, kanskje det dukker opp etter hvert? Uansett en veldig gøyal vri, og det kan godt hende jeg kjøper dem igjen.

Gjenkjøp: Kan hende

Peppes Pizza Farmer’s Meat

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg husker jeg var veldig spent til produktslippet i februar i fjor, da Peppes for første gang beveget seg inn i frysedisken i dagligvarebutikkene. De lanserte tre ulike frossenpizzaer, og jeg smakte ganske raskt en av dem. (Innlegg her.) Dessverre ble jeg ikke så veldig imponert, og vi har faktisk ikke kjøpt hverken den eller noen av de andre variantene siden da.

Men nå i høst presentere de en ny variant; Farmer’s Meat. Kanskje den kunne være noe?

Vanligvis velger vi en eller annen Grandiosa når vi skal ha frossenpizza, men her forleden lot jeg meg altså friste av den røde kartongen. Dessuten var det gått mange måneder siden forrige Peppestest. Produktutviklerne har hatt lang tid på seg, det kunne jo hende de hadde fikset opp i fuktig-dam-problematikken som flere med meg opplevde med de første utgavene.

Farmer’s Meat er toppet med masse skinke og baconbiter, slik ser den ut i frossen tilstand.

Etter 11 minutter så den slik ut, og vi var spente på å smake. Heldigvis var det ingen væskedam på midten denne gangen, en klar forbedring allerede der spør du meg.

Smaksmessig da? Nja, vil vel ikke akkurat kalle det en pizzaperle. Ingen av oss ble helt overbevist denne gangen heller. Som dere ser var det bra med skinke, stort pluss for det. Den kunne gjerne vært bedre fordelt utover hele flaten, men strengt tatt klarer man å fikse det selv før man setter pizzaen i ovnen. Hva gjelder ost synes jeg de kunne spandert et litt rausere dryss. Det hadde løftet helheten mye.
Tomatsausen var også veldig ujevnt fordelt. Noen steder var det virkelig alt for mye, det var ikke godt, andre steder var den tilnærmet fraværende. Dumt, for sausen i seg sjøl var all right med ganske mye smak.

Totalsmaken her var ikke spesielt sterk, allikevel ble vi alle ganske tørste i løpet av måltidet. Jentene mente videre at det var for mye skorpe og at pizzaen var slitsom å spise.
Ingen av oss fikk den der gode Peppes-feelingen av Farmer’s Meat, og den fristet dessverre ikke til gjenkjøp. Veldig synd, siden den både i teorien og med noen små justeringer kunne vært en knallpizza.

Gjenkjøp: Nei

Nytt produktår

Godt nytt år folkens, da er vi igjen ved inngangen til et nytt, friskt produktår. Like spennende som alltid.

Som vanlig er ventetiden uendelig lang frem mot vareslipp i uke 8. Håper virkelig noen gir oss en og annen godbit før det. Vi pleier jo bestandig å få noen prelanseringer, krysser fingrene for at det er tilfelle i år også. Dere må for all del tipse meg som dere pleier dersom dere får nyss om noe.

Denne gangen vet jeg faktisk også allerede om noen av nyhetene som kommer i februar. Jippi!
Gleder meg selvfølgelig til å både se, smake og vurdere.

Hele høsten 2019 forsvant før jeg fikk sukk for meg. Det ble veldig mye jobb og lite blogging. Håper neste halvår blir litt roligere så jeg får skrevet mer regelmessig. Ellers er det for det meste på Instagram jeg er aktiv, det skjer mer der enn her på bloggen. @consumings

Tusen takk for alle tips og hyggelige meldinger i hele fjor. Bare fortsett å sende, jeg blir like glad hver gang. 😀

Bare Bra Granüsli soft baked müsli

Frivillig, ubetalt reklame

Det er desember, og egentlig har jeg bare lyst til å fråtse i all den fristende julematen som hojer på meg hver gang jeg er i butikken. Men jeg kan jo ikke det. Derfor har jeg i dag testet en av de nye variantene fra Bare Bra som kom i høst. Granüsli soft baked müsli med hasselnøttsmør, bringebær & tranebær.

Jeg syntes blandingen så ganske spennende ut, samtidig undret jeg meg litt over dette hasselnøttsmøret. Skulle det følge med i en egenliten boks eller hur? Men neida, det er bare smurt lett rundt all müslien, så man ser det ikke, men man kjenne at ikke kornet og frøene er like tørre, harde eller knasende som hos vanlig müsli. Egenlig ganske smart. Det påvirker også smaken bittelitt, man kjenner en slags vag nøttesmøraktig ettersmak. Resten av blandingen smakte også godt. Litt nøtete og krydret. Innimellom havre og frø kjentes noe litt syrlig fra de tørkede bærene, og en og annen hasselnøttbit merktes også godt mellom tennene. Den var kjempegod sammen med vaniljeyoghurt og bringebær, men funker sikkert bra kombinert med andre smaker også.

Selv om pakken var ganske liten og kompakt, inneholdt den faktisk 375 gram. Blandingen var presset tett sammen og det var lite luft mellom eske og pose. Synes Bare Bra har gjort et smart grep her. Med mindre luft i pakkene får man plass til flere pakker på hver pall som fraktes, og dermed blir klimaavtrykket litt mindre. Tommel opp for det!

Dette var en okay nyhet. Jeg spiser bare müsli i perioder, men kan definitivt tenke meg å kjøpe denne igjen. (De har den på Coop Extra på Slependen hvis noen lurer.)

Gjenkjøp: Ja

Lelles Chokladdoppade minipepparkakor fra Candy People

Frivillig, ubetalt reklame

De siste årene har Candy People dukket opp som en spennende utfordrer i godterimarkedet. Jeg har stadig funnet produkter jeg liker fra dem, nå sist posen med Sandwich Bites som kom i høst. Da  vi var innom Iceland på Bekkestua for noen uker siden fant jeg enda en spennende fristelse; Lelles Chokladdoppade minipepparkakor. Jeg følger den svenske profilen til Candy People på Instagram, det var derfor jeg dro kjensel på posen.

Dette er Candy Peoples første sesongprodukt, og så vidt jeg har skjønt kun lansert i Sverige nå i år. Jeg har i alle fall ikke sett dem i noen andre, norske butikker. Iceland har jo i hovedsak importerte varer fra England, så det er veldig artig at de har tatt inn litt svenskt godis også.
Lelles er rett og slett minipepperkaker dypet i sjokolade. Både hvit-, mørk- og melkesjokolade. Jeg har skjønt at tilsvarende produkter er svært  populære i flere andre europeiske land, så helt supert at de nå også finnes i Skandinavia. Idéen er jo både glimrende, kreativ og enkel. Hvorfor har egentlig ingen kommet med dette for lenge siden?

Her i huset var vi ivrige etter å smake, og jeg kan med en gang avsløre at de var gode. Selvfølgelig for barna, men også for meg som ikke er verdens største pepperkakefan. Størrelsen pr. lille enhet var veldig all right. Det var fullt mulig å ta flere i munnen om gangen, men for en mer dempet smaksopplevelse holdt det å ta én og én.

Pepperkakesmaken kom først. Den fylte hele munnen ganske umiddelbart. Selv om den glatte overflaten fra sjokoladen kjentes fysisk med en gang, kom ikke smaken frem før jeg hadde tygd noen gangen. Videre kjentes begge smaker litt vekselsvis helt til biten ble svelget. Ettersmaken var dominert av pepperkakekrydderet. Sjokoladesmaken forsvant så fort biten var på vei ned i magen.

Jeg likte de med hvit sjokolade best. Synes den milde, søte smaken smøg seg rundt pepperkaken på en veldig fin og dempet måte. Totalinntrykket ble veldig delikat og i godterisammenheng; utsøkt. Bitene med lys sjokolade var også allrighte, jentene mente de var best. De med mørk sjokolade var noe skarpere og egentlig litt sterke for oss alle tre.

Jeg synes dette var en veldig fin julesnopnyhet. Det kommer jo ikke så mye nytt i den kategorien fra år til år, så dette var et forfriskende tilskudd. Veldig sesongtypisk smak. Kanskje de kan lanseres for fullt her i Norge neste år? Vi kan jo ønske oss det, og da forhåpentligvis med litt friskere og sprekere emballasje i glade farger? Denne lyseblå, duse innpakningen ropte nemlig hverken «jul» eller «kom og kjøp» til meg .

Gjenkjøp: Ja, hvis vi finner

 

Her er forresten oversikt over hvor i Norge Iceland har butikker.

🎅🏻

Nye Infusosmaker fra Twinings

Frivillig, ubetalt reklame

Stort sett velger jeg kaffe fremfor te. Noen ganger frister imidlertid varmt drikke med litt annen smak, og da lager jeg en kopp rykende varm frukt-te. Særlig nå som novemberregnet stadig siler ned på sprikende svarte grener, og det er ordentlig grått og nitrist ute, er det deilig med noe varmt og smaksrikt nedover halsen. Det må til og med jeg, som aller helst drikker noe kaldt, medgi.

På Coop Mega har de utrolig mange varianter av Infusoserien fra Twinings og noen var nye nå i høst. Jeg har smakt to av dem. De står på hver sin side her; ginger, mango & moringa, og blackcurrant & blueberry. (Innlegg fra i fjor om varianten i midten; raspberry & pomegranate, kan forresten leses her.)

Infusoserien har 100% naturlige ingrediensene, og den er helt koffeinfri. Altså kan man fint nyte en kopp litt utpå kvelden. Greit for oss som sjelden rekker å sette oss i sofaen før etter åtte.

Den første jeg prøvde var varianten med smak av blackcurrant & blueberry.

Det duftet veldig blåbær da jeg fjernet plasten rundt esken, og jeg måtte ta en ekstra kikk for å forsikre meg om at det var en smak til sammen med blåbær slik jeg trodde. Og joda, her får vi solbær i tillegg ja. Da jeg lagde første kopp var det ingen tvil. Duften av noe som lignet mild solbærtoddy steg rolig opp fra varmen, og jeg fikk nesten assosiasjoner til skiturer i nypreparerte løyper i tre minusgrader. -Noe vi er langt unna i denne tragiske novembertåka. Duften var fristende, fruktig og innbydende, og faktisk litt fyldigere enn smaken. Smaken var god den også altså, dog nye tynnere enn lukten. Og for ordens skyld; det smakte te, ikke saft. Begge bærene kjentes godt, kanskje mest solbær til å begynne med, og blåbær som en fin ettersmak. Uten søtning var teen litt syrlig mot slutten av hver slurk, med søtning var den rund og god, og perfekt for meg som foretrekker frukt-te fremfor andre sorter. Jeg har til nå bare drukket den med suketter, men kanskje den hadde gjort seg med litt honning også? Her blir det i alle fall gjenkjøp så fort denne esken er oppbrukt.

Den andre sorten ginger, mango & moringa var jeg bitte litt mer skeptisk til. Jeg er ikke så glad i ingefær, men har flere ganger erfart at smaken gjør seg godt i kombinasjon med andre. Mango er dessuten en av mine favorittfrukter, og derfor lot jeg meg friste.

Det duftet svakt ingefær, nesten på grensen til gjær mot slutten av hevetiden til en søt gjærdeig da jeg fjernet plasten. Det varte imidlertid ikke særlig lenge. Jeg åpnet en pose og la den i koppen, og et øyeblikk dominerte noe krydret inntrykket. Heller ikke dette varte særlig lenge, og da jeg helte på vann kjentes en svak eim av mango. Lovende. Jeg ventet de anbefalte 3-5 minuttene før jeg tok første, forsiktige slurk.

Som både håpet og forventet smakte det mest mango. Men ikke helt rent. Det var mango akkompagnert av noe, som jeg aldri i verden ville klart å identifisere bare ved hjelp av smakssansen. Jeg kjente noe litt sterkere, litt krydret, og totalinntrykket var mer «vanlig» te enn varianten med solbær og blåbær. Moringa visste jeg ikke hva var, så jeg googlet meg frem til at det er en plante brukt i tusenvis av år til medisinske og helbredende formål. Her gjetter jeg at den utelukkende er med som smaksforsterker. Teen kjentes faktisk litt lindrende nedover halsen (sikkert bare innbilning), og ettersmaken minnet om et passe sterkt urtedrops. God denne her også ja, men ikke så god og fruktig som varianten med blåbær og solbær.

Kan til slutt ta med at det også kom en eske med smak av ginger chai til slippet i høst.
Her er den også på Coop Mega. Tips meg gjerne om den er god.

Fint å prøve litt nye tesorter, det er ikke så ofte jeg gjør det. Har en tendens til å velge det samme gamle.
Dere har sikkert allerede gjettet det, men jeg bekrefter gjerne at det blir gjenkjøp av den første, men antagelig ikke den andre.

Gjenkjøp: Ja, den med solbær og blåbær