Gomp i beger fra Brynild

Frivillig, ubetalt reklame

Dette er nærmest en drøm som går i oppfyllelse. Se her da, en hel boks med Gomp!

Fant den på Meny i går, og tror jeg kom med et lite gledesutbrudd da jeg gjorde oppdagelsen.
Dette er jo noen helt magiske små gelebønner og jeg har ønsket meg større bokser enn de små dropseskene veldig lenge. Etterlyste det her på bloggen allerede i februar 2013, og sendte forespørsel på mail til Brynild. Fikk da til svar at de fikk se, men at ting tok tid. Vel, over seks år senere har jeg altså fått ønsket mitt oppfylt. Tusen takk!

Boksen inneholder 145 gram, og mengden tilsvarer innholdet i seks vanlige esker med Gomp. Målgruppen skal være ungdom og voksne som ønsker mer Gomp av gangen. – Passer meg perfekt. Barna kan fortsette å få de små eskene eller posene, og så kan vi som er litt mer godteglupske kjøpe de nye boksene.

Det er sikkert flere enn meg som husker både Sport Goofy og Gomp på sylinderbokser med mjuke, røde plastlokk fra 80-tallet. Sport Goofy hadde de på danskebåten, og Gompeboksene var sesongvare til jul i matbutikkene. Håper disse nye begrene blir en helårsvare, og at de har kommet for å bli.

Sånn til slutt, om noen lurer, bønnene smakte akkurat like godt som alltid. Snill og søt tuttifrutti. Og som den eldste datteren min påpekte var det uventet mye i boksen. Veldig bra, siden den kostet 42,90.
Det blir garantert mange gjenkjøp herfra, og så håper jeg virkelig flere kjeder også har tatt den inn. Tips meg gjerne om dere ser den andre steder enn hos Meny

Gjenkjøp: Ja!

Nypotet Fire løk & rømme fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Hver høst har Maarud pleid å komme med noen potetgullvarianter av nypotet, litt før selve hovedslippet. Det liker jeg. Alltid fint med nyheter som får skinne alene og ikke må dele oppmerksomheten med hundrevis av andre nyheter som avsløres samtidig.
Til min glede og begeistring har Maarud fulgt opp tradisjonen sin i år også, og har lansert to sorter nypotetgull til oss snackshungrige forbrukere. På fredag fant jeg en fullstappet hylle på Meny, og årets smaker er Kantarell, hvitløk & chili, og Fire løk & rømme. Spennende kombinasjoner. -Og så fine poser!

Jeg er ikke noe soppmenneske, men som dere vet er jeg veldig begeistret for løk. Valget ble dermed enkelt. Jeg kjøpte den grønne posen, og det til tross for en liten skepsis rundt rømmedelen av smaken. Chips med innebygd rømme- eller sour creamsmak har aldri vært noen favoritt hos meg. Jeg vil helst ha det innslaget fra en skål med dipp. Ikke fra chipsen. Tok allikevel sjansen, og satset på at de fire løkene ville dominere smaken.

Som vanlig var flakene lyse, rene og delikate, med bølgestrukturen jeg liker så godt. Jeg tok et dypt drag for å få inn duften fra posen, og dermed danne meg den første inntrykket. Til min forbauselse kjente jeg tilnærmet ingenting. Merkelig. Kanskje det har hendt noe med luktesansen min?
Bare en ting å gjøre. Ta et flak, og håpe at det var mer smak enn duft. Og det var det.

Den fyldige rømmesmaken fylte hele munnen med en gang jeg fikk flaket i munnen. Altså akkurat det motsatte av hva jeg hadde håpet. Men det kjentes faktisk ikke så gæærnt. Helt spiselig. Ganske raskt kom også løken og tok over, og da var smaken løksaftig, nesten litt sylta, syrlig og godt. Ikke for sterk, spiss eller søt, bare god, krydret løk. Etter hvert som jeg spiste flere flak var ikke den innledende rømmesmaken så tydelig lenger heller. Fint for meg. 😀
Da jeg tok første flak hadde jeg aldri trodd jeg kom til å spise mer en enn noen få for å kunne beskrive smaken, men der tok jeg feil. Det tok ikke lang tid før jeg var langt nede i skåla.

Selv om jeg etter hvert ble fortrolig og fornøyd med denne smaken, tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Synes så mange andre potetgullsorter smaker bedre. Litt dumt, for jeg ønsker meg så veldig ny en innertier fra Maarud snart. Vel, forhåpentligvis kommer de med noen spennende overraskelser til oss i uke 38. Kanskje jeg finner en ny favoritt da?

Denne posen kommer nok uansett bare til å være i salg en begrenset periode, så hvis du er nysgjerrig må du være rask og sikre deg et eksemplar. Jeg synes uansett det er artig å ha prøvd, og siden ei venninne sa at varianten med kantarell, hvitløk & chili var veldig god, vurderer jeg faktisk sterkt å kjøpe den også.

Gjenkjøp: Nei

Biff Stroganoff fra Rema 1000

Frivillig, ubetalt reklame

Det er fortsatt litt stille før stormen hva gjelder nyheter i butikkene. Jeg er stadig på utkikk, men ser bare nyhetslapper på produkter fra februar og mai. Heldigvis nærmer uke 38 seg med stormskritt, og jeg gjetter at vi allerede om ei ukes tid finner litt flere godbiter vi ikke har sett før.

På lørdag fant jeg faktisk en serie med nye, ferdige middagsretter på Rema 1000. Kjedene slipper ofte nyheter fra egne merker litt tidligere enn den felles fastsatte slippuken for bransjen, og denne Raskt & Enkelt for 2-serien må jo nettopp ha kommet. De hadde fire ulike varianter: Kylling Chop Suey, Lam Tandoori, Marokkansk Lam, og Biff Stroganoff som vi kjøpte.

Siden mengden var tilpasset to personer, og det bare var ei av jentene hjemme til middag, passe det fint å teste i dag.

Framgangsmåten var enkel, hele formen skulle varmes i stekeovnen i 20 minutter. Perfekt for meg som ikke har mikrobølgeovn.

Jeg syntes massen så litt udelikat ut i kald tilstand, men det gjør jo tilnærmet all ferdigmat. Satset på at den både ville se og lukte bedre etter 20 minutter i ovnen. Og heldigvis, det gjorde den. Underveis i stekingen begynte duften av ordentlig middag å bre seg i kjøkkene, og da jeg tok ut formen virket retten adskillig mer lovende.

Og ja, jo, førsteinntrykket var bra. Susen hadde grei smak, ikke for sterk eller for salt, og konsistensen var passe tykk. De ulike grønnsaksbitene; løk, gulrot, paprika og sopp var ganske mjuke, men ikke helt dvaske. Noen hadde faktisk litt tyggemotstand, men de kunne med fordel vært noe fastere med mer krisp. Det ville skapt litt mer variasjon i konsistensen. Kjøttet var også helt okay, ikke slintrete eller seigt, men mørt og lett å tygge igjennom. Totalen var derfor ikke så dum, og sammen med potetmos og salat ble det absolutt en godkjent middag. Allikevel satt jeg igjen med et inntrykk av å spise noe litt anonymt og pregløst. Det smakte litt typisk ferdigmat, og jeg savnet mer karakter, snert og sting. Jeg er ikke glad i for sterk mat, men her kunne de med fordel spandert et krydderdryss.

Vi spiste opp omtrent hele formen og ble gode og mette begge to. Allikevel tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Til det var retten for kjedelig. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg å prøve noen av de andre variantene, så tips meg om dere prøver og det smaker bra. Moro å teste noe annet enn godteri og snacks var det i alle fall uansett.

Jeg fikk forresten ikke tatt noen allrighte bilder i liggende format av de andre smakene i serien, som jeg kunne limt inn her, men de ligger på Instatory (@consumings). Og om storyen har gått ut når du leser dette, finnes de under Høydepunkter, Høst 2019.

Gjenkjøp: Nei