Dagligvarebloggen

Bakst

På søndag bakte vi muffins i regnværet. Fant ut at Toros nye Bakemiks for Gulrotkake sikkert kunne fordeles i former, og etter litt googling fikk vi det bekreftet via bakebloggen til Toro (Baking for alle). Vi kunne selvfølgelig bare kjørt på uten undersøkelser også. Det var jo bare å fordele røren i flere små former fremfor en stor. Jeg synes imidlertid alltid det er greit å få  tips til steketid og temperatur når jeg avviker fra det som står bakpå slike pakker.

Fremgangsmåten var klassisk Toro. Man blander tørrmiksen med olje og vann, og selvfølgelig raspet gulrot.
Argh, lurer forresten på hvorfor ingen har funnet opp en slags fingerbeskytter man kan bruke når man rasper gulrot. Jeg ender alltid opp med å raspe opp huden min. Alltid. Jeg skulle hatt noen slags ringer med store beskyttelsesplater jeg kunne tredd på fingrene eller noe sånt. Kan ikke noen begynne å produsere det? Jeg kan umulig være den eneste i landet som harver opp skinnet mitt når jeg lager mat? Og det gjør jo vondt også.

OK, gulrot ble det, røren ble ferdig, og vi lagde ei hel plate med muffins.

Det duftet magisk da de sto i ovnen, og etter 12 minutter var de ferdige.

Smaken var heldigvis like deilig som duften. Nå er jo nesten all nylaget bakst god da. Det skal litt til å ikke passere som godkjent. Og her fikk vi saftige, passe krydrede muffins slik både gulrotkake og gulrotmuffins pleier å smake. Mmm, både jentene og jeg gaflet i oss. Det blir kanskje å banne litt  kjerka, men jeg kunne egentlig ønsket meg dem noe søtere. Ikke mye, men et hakk. Når jeg spiste dem uten glasur ble de en tanke pregløse. Men så fort glasuren kom på ordnet det seg. Det er kanskje en grunn til at de ikke er søtere? Det hadde ratt blitt for mye av et gode med både søtere muffins og søt glasur.

Jeg brukte forresten Toro sin nye Ostekrem på toppen her – eget innlegg om den kommer etter hvert.

Jeg liker egentlig å bake gulrotkake fra bunnen. Oppskriften fra Det søte liv-bloggen blir alltid vellykket, og kaken er garantert suksess. Uasnett anledning og forsamling. Men jeg ser ikke bort i fra gjenkjøp av denne miksen heller. Syntes den passet ypperlig til muffins, resultatet ble bra og ikke minst var den rask å lage.
Håper det er miks som bli værende.

Gjenkjøp: Ja

Det gøy å se at det stadig kommer nye, allergivennlige produkter på markedet. Bare til dette slippet har det blant annet duket opp flere glutenfrie bakemikser. Og selv om ingen her i huset har noen form for matintoleranse synes jeg det er interessant å innimellom teste produkter i allergikategorien. Rett som det er får man besøk av noen som evt. trenger litt tilpasninger og da er det greit å vite hva som smaker OK og ikke.

Og i går dukket det opp en anledning hvor det var perfekt å prøve en ny bakemiks uten hvetemel, så vi lagde Glutenfrie Brownies fra Toro.

Som dere vet er jeg mest tilhenger av å bake fra bunnen, men akkurat til brownies bruker jeg nesten alltid mix. Klarer bare ikke få kaken like seig når jeg baker ordentlig (som jeg pleier å kalle det), og har derfor brukt den ordinære Toromiksen mange, mange ganger. Moro å kunne sammenligne den glutenfrie med den.

Framgangsmåten her var like enkel som hos den i gul pose, og vips hadde vi ferdigstekt, velduftende brownies klar til spising.

Og dette var da godt. Jeg kunne ikke kjenne mye forskjell. Den smakte nok bittelitt annerledes, men det var vanskelig å si akkurat hva som skilte den fra originalen. Kanskje var den en anelse mørkere eller skarpere? Den fikk heller ikke like krakelert overflate som den med hvetemel, men det kan godt hende vi bare stekte denne litt lite.

Yngstejenta mente det smakte nesten helt vanlig brownies, men at det nok var noe rart oppi i tillegg. -«Men den var god, og det blir gjenkjøp.» 🙂

Er ikke mye mer å utdype, miksen var lett å bruke og browniesen ble god. Jeg hadde ikke automatisk gjettet at den var glutenfri om jeg ikke hadde visst det, og det er et godt tegn. Ofte synes jeg glutenfri bakst blir mer tett/kompakt enn den som inneholder hvete, men her reagerte jeg ikke veldig på det.
Toro er så stødig på både bakemikser og allergiprodukter så jeg hadde full tiltro til at dette blir en suksess.
Jeg kommer nok ikke til å kjøpe den mange ganger, men kan gjerne velge den igjen neste gang vi trenger et glutenfritt kakealternativ.

Gjenkjøp: Ja, til enkelte anledninger

Det har vært den store vaffeldagen i dag, og hva passet vel da bedre enn å teste ny vaffelrøremiks fra Møllerens?

Dette er som dere ser en pappboks med melblanding for vaffelrøre, og jeg oppdaget den i butikken i februar. Tenkte umiddelbart at den var helt genial!

Jeg er i utgangspunktet stor tilhenger av boksene med mel fra Møllerens, har flere stående i bakeskuffen min, men det hadde aldri falt meg inn at man kunne ha vaffelrøremiks i en slik boks også. Men det er jo utrolig lurt. Når man har blandingen i boks i stedenfor pose kan man jo bare røre sammen ønsket mengde og spare resten til en annen anledning. Man trenger ikke bruke opp alt på en gang. Blandingsforholdet er 1:1 melmiks og vann, og så må man i tillegg tilsette litt olje eller flytende margarin. Veldig enkelt.

Vi lagde ca halve boksen og som alltid smakte jeg litt på røra. Viktig med kvalitetskontroll, sant? Jeg syntes det smakte overraskende godt, det minnet nesten om muffinsrøre og det lovet bra for vaflene. Må forresten ta med at jeg syntes røra ble litt tynn. I hvertfall tynnere enn jeg pleier å lage vaffelrøre, men det kan man jo bare justere med litt vanlig hvetemel eller litt mer melmiks enn vann.

Så var det i gang med steking og det første jeg reagerte på var at det ikke sivet noe særlig vaffelduft fra jernet. Det var nesten litt snodig. Her i huser spiser vi ofte vafler, da med røre laget fra bunnen, og den pleier å avgi en mye tydeligere vaffeldunst enn hva var tilfelle i dag. Men selv om vaffelduft er helt nydelig, kan fravær av slik os faktisk være positivt. F.eks for de som ønsker å steke vafler på jobb en fredag uten å stinke ned alle andre etasjer i bygget.

Vaflene ble som dere ser ganske lyse, og i likhet med røren noe tynne. Jeg syntes de fikk en ganske typisk ferdigvaffelkonsistens, litt lette og luftige, nesten litt sprøe, men uten så mye særpreg. Smaken var grei, ikke for søt og ikke for salt, og både jentene mine og barna på besøk ga tommel opp. -Men de slår nok ikke de helt hjemmelagede altså. Og det hadde jeg heller ikke forventet. Synes alltid man må ta et produkt for det det er, og med tanke på at disse vaflene verken inneholder egg eller melk, fortjener de absolutt et godkjentstempel.

Til tross for noe anonymt resultat synes jeg dette var en god nyhet. Og emballasjen skal ha mye av æren for det. Jeg lager utrolig sjelden vafler fra ferdig bakemiks, men om jeg skal gjøre det igjen kan jeg gjerne kjøpe en slik boks.

Gjenkjøp: Usikker

Når jeg er i matbutikker i utlandet er det to hyller jeg alltid må innom. Snopehylla (selvfølgelig) og hylla med kakepynt. Synes gjerne utvalget av kakepynt og tilbehør til baking er bedre i utlandet enn her, i hvertfall annerledes, og det er gøy å kjøpe med seg div. produkter hjem for å få litt variasjon i dekoreringen. Var i Tyskland tidligere i høst og snek meg til å ta litt bilder. Se her.

kakepynt-dr-oetker-i-tyskland

kakepynt-og-glasur-dr-oetker

Men jammen har utvalget blitt bedre her i Norge også de siste årene. På lørdag så jeg at boksene med julestrøssel fra Dr.Oetker var på plass igjen på Kiwi. Jippi!

kakepynt-dr-oetker-christmas

-Og tidligere i høst ble jeg oppmerksom på en annen boks med lekker kakepynt fra samme doktor. Nemlig Dr. Oetker Black & Gold. Det var egentlig den jeg skulle skrive litt om her.

kakepynt-black-gold-pa-meny

Synes dette var litt uvanlige, dog utrolig lekre farger å ha på kakestrøssel. De klassiske sølvkulene har man jo hatt i alle år, så nå var det fint at noen slo et lite slag for gullpynt til baksten vår. Jeg er absolutt ikke en av disse vanvittig kreative bakerne som lager de nydeligste kunstverk ut av kakene sine. Tror vi hjemme hos oss baker og pynter ganske så gjennomsnittlig. -Slik det gjøres på de fleste kjøkken rundt omkring. Og da hjelper det godt å ha flott pynt som kan heve inntrykket. Og som det står på hjemmesiden til Dr.Oetker så kan jo slik gullpynt både bidra til å gi kaker og konfekt et eksklusivt preg, og symbolisere gullskatter på diverse sjørøverkaker. Jeg er veldig glad i å bruke strøssel på is, og ser for meg at denne her kan bli veldig dekorativ på hjemmelaget is til nyttårsaften.

kakepynt-blackgold-2-horz

Dere la kanskje merke til at vi brukte denne pynten (og julestrøsselet som jeg også selvfølgelig måtte kjøpe) på panna cottaen vi spiste i helgen, (innlegg litt lengre ned her) og i tillegg pyntet vi noen muffins til en liten sammenkomst her for ikke så lenge siden. Vi var så fornøyde så.

kakepynt-pa-muffins

kakepynt-pa-muffins-2

Smaken er forresten akkurat slik man forventer. Veldig søt og mild. Det er ikke noe sterkere eller kvassere smak enn på annen strøssel selv om uttrykket er litt mer voksent. Det kan mao trygt brukes til å lage prinsessehår også.

Ville egentlig bare tips om boksen i tilfelle ikke alle har fått den med seg. Vi går jo snart inn i kakesesongen fremfor noen, og dette var definitivt en velkommen nyhet. 🙂

Gjenkjøp: Ja

I dag har vi bakt kake i regnet. Fant ut at vi ville teste Toros siste bakemiks; Eplekake.
Posen kom i butikkene i mai, så strengt tatt kan den ikke lengre kategoriseres som en nyhet, men eplekake har alltid vært ei høstkake for meg.

Eplekakemiks fra Toro posen

Det er sikkert ikke overraskende at dette er en klassisk Toroblanding der man bare skal tilsette vann og smør. Enkel og rask framgangsmåte som alltid. Og som vanlig duftet det himmelsk, søtt og vaniljeaktig fra pulveret i posen. Det er noe eget med den fristende lille eimen som kommer fra alle Toros søte bakemikser. Skulle ønske kakene fikk akkurat samme smak. Men det gjør de ikke. Ikke helt i hvertfall.

Eplekakemiks fra Toro åpnet

Vi blandet og mikset i vei, og skar opp eplebåter som vi vendte i kanel i en pose. Lettvindt og greit, og lite søl. Så var det bare å helle røren i forma og legge utover eplebåtene. Vanligvis, når jeg baker eplekake fra bunnen, pleier jeg å pimpe kaken litt mer og bruke mer eple, strø over det hele med kanel og perlesukker og noen ganger drysse over litt hakkede nøtter. Men siden jeg liker å teste nye produkter etter anvisningen på pakken, og kaken i dag skulle deles med noen som foretrekker «eplekake uten epler», var jeg litt sparsommelig med garnityret.

Eplekakemiks fra Toro klar til steking

Man kan velge om man vil steke kaken i springform eller liten langpanne. Og obs, det er litt ulike steketider tilpasset formen man velger. Også ganske så classic Toro. Jeg brukte som dere ser springform på 24 cm, og lot den stå i ovnen i 38 minutter. Jeg kunne nok med fordel ha gitt den 2 minutter til, men jeg er livredd for å få overstekte kaker. Har alltid syntes at tørr bakst er nitrist.

Eplekakemiks fra Toro stykke

Så var det smaken. Og igjen; ingen overraskelser. Det smaker lys kake fra kakemiks, helt grei sådan, men samtidig rimelig anonymt. Det er ikke en type eplekake man går hjem fra kaffebesøk og tenker på eller snakker om, men den smakte godt sammen med vaniljeis. Og så syntes jeg det var fint at eplene holdt seg oppe på kaken gjennom stekingen. Noen rører bare sluker alle båtene så de synker til bunns og det er verken spesielt dekorativt eller like godt å spise. Pluss til Toro for konsistensen.

Når jeg sier nei til gjenkjøp av denne miksen er det ikke fordi det er noe galt. Halve kaken forsvant herfra på et blunk. Og det kan godt hende posen selger godt nok til å blir værende i butikkhyllene i lang tid fremover. Men som dere vet er jeg utstyrt med en god porsjon husmorære og jeg liker best å bake kaker fra bunnen. Derfor.

Gjenkjøp: Nei

 

I dag bakte vi rundstykker. Toro kom jo med så mange nye bakeposer i vinter, og siden vi hadde god tid i formiddag fant vi ut at vi måtte teste en av dem. Valget falt på den som heter Grove rundstykker med havregryn.

Grove rundstykker fra Toro

Grove rundstykker fra Toro baksiden

Dette er en Toromiks med klassisk fremgangsmåte. Man tømmer posens innhold i en bakebolle, tilsetter olje og vann og blander alt sammen. Igjen står det på pakken at man skal blande alt sammen i en kjøkkenmaskin, men siden jeg fortsatt ikke har ein slek ein, måtte jeg hente fram en ny ampull med husmorkrefter. Ikke noe problem det altså.

Grove rundstykker fra Toro på vei opp i bollen

Deigen var heldigvis ikke særlig tung å elte sammen, men om man skal holde på i 10 minutter slik det står på pakken blir det ganske tungt. Jeg juksa, og holdt ikke på riktig så lenge. -Men det ble bra for det altså. Det er ikke så lett å se på bildet her, men deigen ble ganske mørk til rundstykkedeig å være, og man kunne seg at den inneholdt spredte havregryn. Lovende.

Grove rundstykker fra Toro deigen

Så var det heving i 30-60 minutter og deretter kunne man trille rundstykker.
Etter trilling var det 30 minutter med etterheving, og så var det klart for steking.
Før vi satte brettet inn i ovnen penslet vi med vann og strødde på litt frø og havregryn. Alt for  få dem til å ligne mest mulig på bildet utenpå posen, sant?

Grove rundstykker fra Toro klare for steking

Steketiden var 20 minutter og det kom ganske raskt en litt diskret nybakt-duft fra ovnen. Deilig.
Jeg stekte disse i bare 18 minutter, men allikevel ble de ganske mørke i fargen synes jeg. Jaja, det har vel sammenheng med at deigen var relativt grov.

Grove rundstykker fra Toro ferdige

Tja , hva skal man si? Dette var helt greie rundstykker. De smakte ikke sånn veldig mye, men nystekt bakst smaker vel nesten alltid godt uansett. Jeg hadde faktisk trodd det skulle være en tydeligere og dypere smak her, at man skulle kjenne litt mer enn bare konsistens i munnen, spesielt siden de var såpass grove, men greit nok. De var gode altså, bare mer anonyme enn jeg hadde forventet. Skorpen var sprø og fin og de ga faktisk en god metthetsfølelse. Stort pluss for det.

Grove rundstykker fra Toro delt i to

Selv om rundstykkene mettet bra og smaken var OK kommer jeg ikke til å kjøpe denne posen igjen. Litt av poenget med å bruke bakemikser for meg er at det skal gå kjapt, og dette var ikke en spesielt rask blanding. Det var akkurat like mye heving og elting som når man baker fra bunnen, ergo sparte jeg ikke noe tid på å bruke pose. Og siden rundstykker er superenkelt å mikse i hop, nærmest på slump uten posehjelp, fortsetter jeg nok med det fram til det evt. dukker opp en ny spennende bakemiks jeg vil teste. Allikevel må jeg gi en liten tommel opp for at det faktisk kommer mikser for grov bakst, ikke bare lys.

Til slutt må jeg ta med en liten bemerkning til Toro som har skrevet følgende på hjemmesiden sin: «Grove Rundstykker er en bakemiks til kjempe gode grove rundstykker med havregryn» Ehm, det heter kjempegode. I ett ord.

Grove rundstykker fra Toro klar

Gjenkjøp: Nei

Jeg liker at Møllerens pakke med brownies for stor langpanne kom tilbake i høst. Var den ikke borte en stund? Eller var det bare jeg som ikke fant den? Synes alltid man får tak i disse pakkene med mix for liten porsjon alle steder, men de kakene blir jo så små. De fyller jo bare en liten langpanne. Og når man får gjester er virkelig ikke det mye brownies å skryte av altså. Man må jo bjuda på når man får besøk? Finnes vel ikke noe som er mer flaut enn å ha for lite kake!?

Stor Brownies fra Møllerens pose

Liker dette her. En hel kilo kakemix.

Stor Brownies fra Møllerens pulver

De aller fleste av dere har garantert laget posebrownies før, så det vet dere hvordan gjøres. Og hvordan det smaker.

Browniesen ble ordentlig god, jeg har kjøpt den mange ganger. Her er et bilde fra jula.

Stor Brownies fra Møllerens ferdig

Lurer forresten hva som skjer med designet på pakkene fra Møllerens. De skiftet jo til lyseblå hovedfarge for noen år siden, men nå er det tydeligvis rødt som gjelder på nesten alle mixer. Hva hendte? Jaja, rødt er fint det altså.

Jeg pleier alltid å være veldig spent på hvilke kakemixer som dukker opp til de ulike lanseringsvinduene. Kanskje Møllerens kommer med noe spennende i uke 8? Noen som vet? Jeg blir som alltid glad for tips om hva jeg skal lete etter. ☺

 

I dag ble det fredagsmuffins på oss. Fant ut at det var på tide å teste esken med Melkesjokolade Mini-muffins fra Freia. Den har nemlig stått i bakeskuffen siden september, og egentlig blitt litt glemt.

Minimuffins fra Freia esken

Fin Freiagul eske, akkurat som eskene med Melkesjokoladecookies og Melkesjokoladebrownies. Jada, jeg skjønner at Mondelez spiller på den heilnorske nostalgien, og det virker på meg. -Sjøl om disse tre eskene er til forveksling like hverandre. Kanskje hver og en av dem burde hatt en anelse mer særpreg? Har jo sett at esker har vært blandet og stått om hverandre i butikkhyller. Ikkje bra

Her er innholdet; sjarmerende små muffinsformer, muffinsmiks og sjokoladeperler.

Minimuffins fra Freia innholdet

I utgangspunktet er fremgangsmåten på disse muffinsene enkel. Og slik skal det være når man baker med miks. Man blander sammen ett egg, tre ss melk og 85 gram smeltet margarin, og deretter rører man inn muffinsmiksen. Men hallo? Det var da et pussig mål margarin? Litt av poenget med å bruke bakemikser er at det skal være kjapt og fryktelig enkelt. Hvorfor ikke be om 100 gram og ha med en knivsodd mer melmiks? En liten detalj, men det har noe å si for helhetsinntrykket. I hvertfall om man er en litt kritisk forbruker.

Minimuffins fra Freia in the making

Det luktet utrolig godt av melmiksen. Søtt og vaniljete. Men den ferdige røren smakte egentlig veldig lite. Den var overraskende anonym, i hvertfall om man sammenligner med de lyse muffinsene fra Toro.

Før man skal fordele røre i formene skal halvparten av sjokoladedråpene blandes inn. Resten skal strøs oppå muffinsene.

Det sto at formene skulle fylles halvfulle. Jeg gjorde det først, men da var det massevis av røre igjen. Fylte dermed på litt mer i alle, og fortsatt kunne jeg nok fylt 2-3 former til. Litt rart at ikke deigporsjonen og antall former er bedre tilpasset. Må forresten gi et stort pluss for at konsistensen på røren var så fast. Den var lett å fordele uten drypping og søl.

Minimuffins fra Freia før steiking

Etter 12-13 minutter var de ferdigstekte, og de fløt selvfølgelig litt utover sine bredder. Jeg burde jo forutsett det når jeg pøste på med så mye røre i hver form, men det føltes så feil å skulle kaste det som ble til overs, og jeg hadde ikke noen flere slike små former liggende.

Minimuffins fra Freia på brett ferdig stekt

De ferdige muffinsene smakte like lite som røra. Det som var av smak var OK, men også temmelig kjedelig. Man kjenner mer konsistens enn smak. Sjokoladedråpene var imidlertid veldig gode og bidro til å løfte inntrykket en del. Men det var ikke nok. Det samme synes jeg var tilfelle med Freias Melkesjokoladebrownies. Sjokoladen løfter totalen, mens baksten utenom er pregløs.

Minimuffins fra Freia på fat

Nå er det en gang sånn at jeg ikke kjøper slike pakker med muffins for å bake bare til meg selv. Det er så klart mest for de yngre medlemmene i husstanden. Og de var åpenbart av en helt annen oppfatning enn meg. Muffinsene gikk unna på høykant, og jeg fikk beskjed om å skrive gjenkjøp…. 🙂

Gjenkjøp: Tja, kan nok hende