Peacemärke eple/lakris fra Candy People

Frivillig, ubetalt reklame
For en godbit! Har dere sett at Candy People har lansert sitt kjente Peacemerke i en ny smak?
Kombinasjonen er Eple/Lakris og slik ser posen ut.

Jeg har foreløpig bare funnet dem på Meny, men de dukker sikkert opp andre steder også etter hvert.

Det som var litt artig med disse, var at før jeg hadde funnet dem selv, kom en kollega viftende med en pose og skrøt konsistensen opp i skyene. Altså virkelig! Jeg var litt lunken. Kanskje mest fordi jeg ikke synes de røde og svarte peacemerkene er så sånn supergode. Synes ofte de er litt for harde. Tenkte disse ville være likedan. Men jeg smakte så klart allikevel, -nyhet er nyhet. Og jeg ble umiddelbart imponert. Her snakker vi perfekt konsistens! Vet ikke om Candypeople har gjort noe nytt eller om disse var så fantastiske fordi de var ferske, men her var i alle fall alt akkurat passe. De var passe mjuke, passe seige og passe faste. De minner om gelekonsistensen til ferske lakrisbåter, men overflaten er tynnere og «skallet» har påstrødd kandering.

Smaken var også veldig god. Jeg er glad i godteri med eplesmak og her var det syrlige epleinnslaget kombinert med en passe svak lakrissmak. De var ikke for sure, ikke for salte og ikke for sterke. Smakskombinasjonen i seg selv var ny for meg og det er sjelden jeg blir så overbevist når jeg smaker en nyhet. Artig opplevelse. Lurer på om konsistensen på de svarte og røde også egentlig skal være sånn? Og at de gangene jeg har smakt har jeg bare hatt skikkelig uflaks og fått noen gamle? Noen som har smakt i det siste og kan oppdatere meg? Ble litt nysgjerrig nå.

Tar visst litt av her, men en ting jeg ikke vil skryte like mye av er emballasjen. Jeg likte ikke posen så godt selv om den selvfølgelig matcher de andre to smakene med Peacemerker. Jeg synes ofte ikke svart egner seg til å pakke inn den type snilt godteri, men det er så klart smak og behag. Svart passer jo til lakris, så jeg skjønner tanken. Man ser imidlertid også lett forbi designet når smaken er så overbevisende.

Som dere skjønner blir det mange gjenkjøp av denne posen. Moro når utfordrerne lykkes med noe nytt.

Gjenkjøp: Uten tvil!

 

Mac’n Cheese fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame
Sammen med den gule Troikaen tror jeg dette er nyheten jeg har fått flest tips om til høstens lanseringsvindu.
Mac’n Cheese fra Toro. Allerede flere uker før slipp begynte det å komme snapper med bilde av posen, og jeg ble så klart nysgjerrig. Jeg fant den etterhvert på både Coop og Meny, og har i tillegg vært heldig og fått tilsendt en vareprøve.

Vi smakte her om dagen da vi skulle spise litt sent på ettermiddagen. Det hadde vært en hektisk dag med aktiviteter og litt forstyrrelser i den vanlige måltidsrytmen, så jeg fant ut at det passet bra med noe enkelt. For dette må kunne kategoriseres som enkelt. Vi snakker Toro ferdigrett i klassisk stil; tilsett væske, kok opp, la småkoke, server.

Jeg har egentlig aldri forstått den amerikanske fascinationen for macaroni and cheese. La gå, kan skjønne at retten slår an hos ungene, men hos voksne, not at all. For meg er det i alle fall bare glatt mat uten substans. I utgangspunktet i hvertfall. Allikevel var jeg spent på hvordan en norsk variant ville være, og gledet meg som alltid til å teste.

Som dere ser er dette en familiepakning, og pulveret skulle blandes med hele 12 dl væske. Jeg målte opp og satte i gang. Da jeg åpnet posen dro jeg forresten en viss kjensel på duften som strømmet ut. Den minnet om den der pastasausen Toro har med basilikum og ost, som egentlig er ganske godt. Samtidig luktet det litt løkpulver. Og selvfølgelig ganske osteaktig. Jeg var optimist.

Til å begynne med så det mest ut som suppe med makaroni, men etter hvert tyknet konsistensen. Den ferdige utgaven var mjuk og fyldig, og selv om jeg gjerne skulle sett noen lange, deilige ostetråder når jeg løftet opp sleiva, virket den relativt autentisk.

Jeg klarte bare ikke få meg til å sette kjelen på bordet uten noe tilbehør, så vi spiste med kyllingbiter ved siden av, samt litt bacon og ostehorn.

Smaken var som forventet. Jeg syntes fortsatt det minnet om tidligere nevnte pastasaus, men det var renere ostesmak her. Ikke noe voldsomt innslag av urtekrydder. Jeg kjente dog at smaken var forsterket med noe, og for min del kunne det gjerne vært enda mer sting i sausen. -Men vet så klart at en slik rett skal være mild. Ikke sterk eller spicy.

Vi burde nok revet litt ost og latt den smelte på toppen for et enda riktigere inntrykk, men det bare ble ikke til det. Dermed minnet totalen kanskje en anelse for mye om makaronistuing, og utløste ingen voldsom begeistring eller entusiasme hos meg. Det ble for tamt. Jentene var heller ikke videre imponert. De synte makaronien var «passelig kokt», men skjønte ikke helt at dette var noe barn kunne kose seg med i Amerika. Det ble for tykt og mektig sammenlignet med tradisjonelle middagsauser og de spiste ganske små porsjoner begge to. Ingen ba meg skrive gjenkjøp. Vel, da har vi prøvd.

Det er som dere skjønner svært tvilsomt om det blir gjenkjøp av denne hos oss. Allikevel synes jeg Toro har gjort en god innsats i forsøket, og det kan godt hende posen slår an hos mange. Har i hvertfall skjønt på alle tips jeg har mottatt at mange har vært nysgjerrige på retten og ønsket å prøve. Dermed gjenstår det bare å se hvor mange som velger gjenkjøp etter første smak, og om antallet er høyt nok til at produktet blir værende.

Gjenkjøp: Tvilsomt

Piano Vaniljekrem til steking fra Tine

Frivillig, ubetalt reklame

På søndag ble det baking i heimen igjen, og dermed hadde vi nok en anledning til å teste en nyhet.
Og denne gangen ble det pakken med Piano Vaniljekrem til steking fra Tine, her avbildet på Meny.

Det står på kartongen at dette er en vaniljekrem til gjærbakst som holder formen under steking. Dermed var det nærmest gitt at vi måtte prøve den i skolebrød. Det sto faktisk ei oppskrift på akkurat skolebrød på siden av kartongen, jeg fant også den samme her på nettsiden til Tine.

Dette er et produkt jeg egentlig ikke visste at jeg trengte. Men kanskje behovet er tilstede hos alle de flinke bakefolkene der ute? De som har bakeblogger og bakeprofiler, og som virkelig er eksperter på deiger og fyll? Det har jo garantert vært gjort undersøkelser i forkant av denne lanseringen. Kan ikke tro Tine er et selskap som bare peiser ut en nyhet,krysser fingre og håper på det beste?

Vel, vi gledet oss til å prøve og satte kjapt en dobbel gjærdeig. Etter heving trillet vi to brett boller, og satte til etterheving. 
Da bollene var ferdig etterhevet, lagde vi små fordypninger, og satte i gang med å fylle gropene med vaniljekremen. Som dere ser var den fast og fin i konsistensen der inni kartongen, den rant ikke akkurat, og jeg syntes faktisk den nesten var for fast. Det ble litt vanskelig å fordele den pent utover siden alle former og kanter holdt seg så på plass. Fasongen holdt seg også selv om vi prøvde å bearbeide hver lille mengde litt med skjeen før vi flyttet den over til deigen. Jeg tenkte et øyeblikk det sikkert ville jevne seg litt ut i varmen i ovnen, hvorpå det slo meg at det var nettopp det denne kremen ikke skulle gjøre. Hmm. Ja ja, vi danderte som best vi kunne og så var det bare å vente.

Det kommer ikke så godt fram på bildet her, men vaniljekremen holdt virkelig fasong og konsistens ekstremt godt under steking. Her får vi det vi er forespeilet. Sikkert flott i mange sammenhenger, men akkurat her hadde jeg nok foretrukket at det fløt bitte litt mer utover. Da ville det visuelle inntrykket blitt jevnere. Men, hadde jeg heller bakt skolebrødstang eller kringle, tror jeg denne hadde vært perfekt. Der synes jeg nemlig ofte stripen av vaniljekrem i midten har en tendens til å velte til de grader utover sine bredder, og dermed blir totalinntrykket litt uflidd.

Uansett fasong på vaniljekremen ble baksten vår veldig god. Smaken på kremen var passe søt og fyldig, og den hadde riktig intensitet på vaniljen. Som det står på emballasjen kan man se de små vaniljefrøene og jeg kunne nok fint ha gumlet i meg noen spiseskjeer rett fra kartongen uten å bli kvalm. Synes nesten den var frisk, hvis man kan bruke det adjektivet om vaniljesmak. God var den i alle fall.

Om dette er noe som kommer til å vare er jeg derimot litt usikker på. Har en mistanke om at det er et overflødig produkt, men meget mulig jeg tar feil. Jeg tror nok jeg kjøper den igjen hvis jeg skal bake kringle, men om butikken jeg handler i ikke har den i hyllen, kommer jeg ikke til å reise rundt for å lete. De bruker jeg bare den gamle sorten.

Gjenkjøp: Kan hende

 

Salsa Dip fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Tenkte jeg bare ville fortelle kort om Salsa Dip’en fra Maarud som jeg snappet lørdag kveld. Det var flere som lurte på hvor den var fra, og jeg kjøpte den på Meny. Den er faktisk med på kassalappen i innlegget under her. 😀 

Mener jeg har sett den flere steder, men er usikker på om det bare er i diverse Menybutikker eller også i andre kjeder. Frisk og rød boks i alle fall. Med et veldig praktisk skrulokk.

Det står på boksen at den er litt sterk og passe chunky, noe som lovet veldig bra. Jeg liker ikke så veldig sterk dip, eller salsa for den saks skyld, men jo mer chunky jo bedre.

Og her er jeg enig i Maaruds beskrivelse. Den var bare litt sterk, med andre ord super for meg. -Og kanskje litt svak for de som liker kvassere smaker. Den var akkurat såpass småstikkende at man kjente det var noe der, men det ble ikke ubehagelig eller brennende i munnen. Videre var det rikelig med tydelige biter som ble med for hver gang jeg dippet. Nice. Det var absolutt godt, selv om jeg innimellom syntes smaken på sausen rundt bitene minnet ørlite grann for mye om noe ketchupaktig. Eller som et hint av pizza- og/eller pastasaus. Skjønner dere hva jeg mener? Det er jo en annen type tomatsmak enn hos en salsa. Søtere og fyldigere. Ikke så lett å forklare, og det var absolutt ikke mye, men nok til at det ikke tok helt av i stua her. Sjøl om jeg åt meg godt nedover i boksen i løpet av kvelden.  (Næringsinnhold og ingredienser her.)

Må også nevne tortillachipsen vi testet dipen med. De var Maaruds nye Tortilla Sea Salt. Dere har sikkert sett den svarte posen rundt omkring nå. Ingen revolusjonerende nyhet i så måte, det er mange som lager og selger tortillachips, men akkurat denne posen må jo være ny nå. Mener Maarud bare har hatt den der gule posen med Totrillachips tidligere og de er med ostesmak. Veldig gode var de i alle fall. Smakte liksom ekte maissnacks. Noe heeeelt annet enn de der fra Rema, First Price og tilsvarende i alle fall. De passet så klart veldig bra til dipen også, og det var heldigvis brukt nok salt! Nam. 😋 Ja, jeg vet man helst skal redusere saltinntaket, men innimellom er det så befriende å kjenne på en ordentlig tydelig saltsmak.

Vet jeg garantert kommer til å kjøpe den svare posen med tortillachips igjen, men dip’en, som dette innlegget egentlig handler om, er jeg litt mer usikker på. Det kan godt hende, men det blir ikke et slikt produkt jeg leter etter eller som ikke kan erstattes av noe annet. Men helt okay.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Avokado i skiver fra Eldorado

Frivillig, ubetalt reklame

I går ble det taco her i huset, og dermed hadde jeg en ypperlig anledning til å teste frossen avokado i skiver fra Eldorado. Kjøpte posen på Meny Holmen forrige helg, og har gått og småtrippet litt etter å prøve.

Posen inneholder som dere ser 300 gram, noe som tilsvarer tre hele avokadoer.

Se der ja. Inni posen var det en ny pose (hvorfor det?) med avokadobiter, og det sto at de trengte 30-40 minutter på å tine før bruk. Ouch. Det var ikke med i min beregning. Jeg kom skrubbsulten hjem og ville helst lage maten ferdig med en gang. Vel, jeg tømte pliktskyldig ca halvparten av innholdet i posen på et fat, og håpet at bitene ville tine raskere enn oppgitt på posen. Men folkens, de trenger den halvtimen altså.

Når de endelig var blitt mjuke nok spiste jeg en liten bit og moste resten til guacamole. Den lille biten jeg smakte, som forresten fortsatt var ganske kald, kjentes overraskende autentisk. OK, litt salt, og kanskje med et hint av noe syntetisk og såpeaktig, men det var bare en anelse. Ellers smakte det faktisk ekte avokado. For en lettelse. 🥑🥑

Guacamolen ble også bra. Jeg kjente ikke noe særlig forskjell fra hvordan det blir med fersk avokado faktisk, men her var det jo blandet inn litt andre ingredienser også. Det påvirket så klart smaken noe. Synes konsistensen var litt seigere enn den ferske når jeg moste og rørte, men mulig dette bare skyldtes at noen av bitene fortsatt var småfrosne.

Konkluderer med at frossen avokado i skiver ikke var så verst. Det kan ikke helt ta plassen til fersk avokado, men jeg kommer til å fortsette å ha en pose liggende i fryser’n. Som en reserveløsning. Det hender jo man lager taco litt på impuls, og ikke alltid har frisk spiseklar avokado i hus. Eller man vil lage smoothie med avokado. Og i de tilfellene er dette et helt okay alternativ. De vanlige avokadoene er jo modne ca en halvtime, så denne posen krever litt mindre planlegging. Prisen var som dere ser heller ikke så ille med tanke på at innholdet i posen tilsvarer tre avokadoer.


Håper det er en nyhet som er kommet for å bli. Jeg har trua!

Gjenkjøp: Ja

 

Frivillig, ubetalt reklame

I hvert eneste innlegg jeg poster viser jeg frem produkter. På en eller annen måte. Jeg skryter eller slakter, men jeg omtaler og viser fortsatt frem produkter. Derfor kommer jeg fra nå av til å merke hvert eneste blogginnlegg med «frivillig, ubetalt reklame». Ville bare si i fra.
Det er så mye fokus på bloggere og merking om dagen at jeg tenker det er bedre å være føre var og ekstra forsiktig. -Selv om jeg bare har en bitte liten forbrukerblogg. Noen kan jo oppfatte det jeg viser fram, og evt. skryter av, som reklame, til tross for at det ikke er ment slik.

Jeg har hele tiden vært opptatt av å ha en ikke-komersiell, ren forbrukerprofil. Jeg har aldri tjent ei krone på bloggen min, hverken på innlegg/omtale eller linking. Dette er ikke, eller skal aldri bli, noen reklameblogg. Å lete opp, teste og å synse om nye produkter er en ren hobby for meg. Kanskje en litt sær hobby, men jeg synes det er gøy. Noen liker å heie på fotball, jeg liker å løpe rundt i butikker. 🙈 Dette vet de aller fleste av dere som har fulgt meg lenge, men jeg skriver det igjen i tilfelle jeg har noen nye lesere. Videre har jeg inntrykk av at de fleste av dere som leser denne bloggen er voksne, og forstår forskjell på ren reklame og forbrukertesting, men jeg velger altså allikevel å merke innleggene framover.

Jeg kjøper mye av det jeg tester selv, men får jo også reklame og vareprøver tilsendt. Akkurat som aviser, magasiner og nettsteder får tilsendt produktprøver for redaksjonell omtale. Det er så klart gøy.
Det har allikevel ingen påvirkning på blogginnlegget jeg skriver, eller utfallet på gjenkjøpsspørsmålet, om varen er tilsendt eller selvkjøpt. Det tror jeg dere har skjønt. Det er altså ingen automatikk i at man får god omtale fra meg selv om man sender ei vareprøve i posten. Så lett er det ikke. 🙂

Jeg får jevnlig tilbakemeldinger om at jeg kan være både streng, krass og kritisk. Og ja, det kommer jeg til å fortsette og være. Det betyr ikke at jeg er sinna, for jeg er stor sett blid og fornøyd, men det å gi ærlige og tydelige beskrivelser og vurderinger, både positive og negative, er selve konseptet mitt. Hvis jeg ikke skulle sagt hva jeg mente ville hele grunnlaget for bloggen forsvunnet. Vet heldigvis at mange av dere synes det er helt i orden. 🙏🏼
For ordens skyld kan jeg jo ta med at jeg ikke jobber med noe innen dagligvare til daglig, jeg er kun en helt vanlig forbruker og kunde.

🌸

Siden jeg for en gangs skyld skriver et innlegg som ikke handler om et bestemt produkt, vil jeg benytte anledningen til å si velkommen til nye lesere og følgere. Moro at flere har interesse for matnyheter.  Og tusen takk for kommentarer og alle tips dere sender både på Snap og Instagram. Veldig gøy å se alt dere finner og hva dere tester. Bare fortsett å sende, jeg blir like glad hver gang.

Hilsen Ingvild

 

Instagram: consumings
Snapchat: consuming.no 

 

En form for baking fra Møllerens er tilbake

Måtte smile litt for meg selv da jeg så at «En form for baking» fra Møllerens var tilbake. I oppgradert  versjon sådan.
Husker utgavene fra 2015, og fortsatt synes jeg det er det mest kreative og artige ordspill av et produktnavn noen sinne.  -Tett etterfulgt av «Litt av en kylling» fra Prior som ikke selges lengre.

For dere som ikke minnes En form for baking kan jeg informere om at det er en engangs brødform med fiks ferdig melblanding oppi. Man tilsetter lunkent vann, rører rundt, hever og steker. Enklere kan det nesten ikke bli. Ingen oppmåling eller veiing, tilnærmet ingen oppvask.

Det ser ut til å ha kommet to varianter nå i høst og jeg kjøpte det som heter Saftig Kornbrød.
Næringsinnhold og ingredienser her.

Her se dere fremgangsmåten beskrevet, veldig enkelt.

Forrige gang var formene av aluminium, mens på denne utgaven var den av papp. Jeg var litt bekymret for at den skulle bli slapp og ustødig da jeg tilsatte væsken, og tendensen var nok bittelitt tilstede, men så lenge man rører rolig og forsiktig i starten går det helt greit.


Man kan velge om man vil heve deigen i ovnen på 50 grader, eller på ordinær måte på benken. Da blir hevingstiden naturlig nok noe lengre. Jeg forsøkte meg på heving i ovnen, og slik så deigen ut før og etter 35 minutter.

Så skulle temperaturen økes og brødet stekes ferdig på vanlig måte. Slik så det ut etter 25 minutter.

Det står på pakken at man helst skal vente til brødet er avkjølt før man skjærer i det, men hvor lett er det når duften av nybakt brød fyller kjøkkenet?
Vi skar nok muligens i det litt for tidlig, men det får våga seg. Vi måtte smake.
Og smaken var heldigvis ordentlig god. Jeg frykte at det skulle kjennes litt tørt siden det ble stekt i ei pappform, men det var overhodet ingen grunn til bekymring. Brødet var nok litt tungt, slik hjemmebakte brød ofte kan bli (i alle fall når jeg baker), men det var saftig og mjukt i konsistensen og smakte helt nydelig. Eldstejenta mente det var det beste brødet hun hadde smakt og at frøene inni var kjempegode. Yngstejenta var mer moderat i sin beskrivelse og mente det var «ganske godt».

Vi klarte faktisk å spise opp nesten hele brødet til kveldsmat, og konkluderte med at det var litt for lite.
Jeg måtte uansett love at vi skulle kjøpe det igjen.

En form for baking er en utrolig utrolig kjapp og lettvinn måte å bake på, så jeg håper produktet er kommet for å bli denne gangen.

Innlegg om de gamle variantene her og her.

Gjenkjøp: Ja

 

Oreo Cool Mint Flavour

Rett før helgen snublet jeg nesten i et stort display med Oreo Cool Mint på Kiwi. Vet den har vært i salg hos Normalkjeden en stund allerede, men dette var første gang jeg så den i en vanlig dagligvarebutikk her i Norge. Jeg måtte så klart kjøpe.

Hverken barna mine eller jeg er superbegeistret for Oreo. Det er mange kjekspakker jeg velger før den når jeg handler. Allikevel synes jeg det er godt innimellom, og det var ingen tvil om at jeg måtte teste denne her.

Synes forresten Oreo begynner å komme opp på Grandiosanivå når det gjelder nylanseringer. Eller kanskje forbi? Det spretter fram ulike kjeksvarianter og andre type produkter med Oreosmak eller Oreoinnslag til nesten hvert eneste slipp. I vår kom Oreo Thins med sjokoladekrem (skrev aldri innlegg om den, men syntes den var ganske mild og god), til påske kom de der eggene med Oreokrem, og så har det vært diverse sjokoladevarianter etc. Gjorde et kjapt søk på Oreo her på bloggen for moro skyld og fikk fire sider med treff. Og jeg vet det har kommet produkter jeg ikke har skrevet om også.

Men tilbake til minten. Jeg åpnet pakken forsiktig og duften som sivet opp minnet mistenkelig om tannkrem. Fyllet inni kjeksen så litt tannkremaktig ut også. Dus og sart mintgrønt. Et øyeblikk virket det hele litt komisk, og jeg innrømmer at det det vokste frem en ørliten skepsis i meg til selve smaken. Kom det til å kjennes som sjokoladekjeks med tannpasta? Gulp.
Men neida. Heldigvis gjorde det ikke det. Mintsmaken på kremen var ikke av den sterke, überfriske sorten. Dere vet den som beskrives med vindkuler som fyker rundt snøkledde fjelltopper og får vanndammer til å fryse til is på et øyeblikk. Her var det mer en søt og forsiktig mintsmak. Barnevennlig og fint tilpasset selve kjeksen. Det minnet om en mild, svak After Eight, og smakte overraskende godt. Veldig bra. Begge barna likte dem også, og eldstejenta ga meg klar beskjed om å skrive gjenkjøp hvis jeg skulle blogge om kjeksene. Så da blir det vel gjenkjøp da. Om ikke til meg så til de søte små. -Som egentlig ikke er så små lengre.

Til slutt vil jeg gi et pluss for den freshe, lekre delen av emballasjen der det står Cool mint i en nesten glitrende font. Jeg synes den delen løftet helhetsinntrykket av kjekspakka mange hakk, og vi vet jo at det visuelle er viktig for kjøpsavgjørelsen. ☘🏔🌬

Fin nyhet dette her, bare å prøve. Det blir spennende å se om den slår an.

Gjenkjøp: Nja, til barna