Liten sjokolade med Sørlandschips

Frivillig, ubetalt reklame

I februar lanserte som dere vet Sørlandschips sin egen sjokoladeplate med massevis av små chipsbiter. (Innlegg om den ligger her). Og nå i vår lanserte de fordundre meg en liten versjon også. Se her, en egosjokoade som jeg pleier å kalle det, på 40 gram. Spenstig.

I slutten av innlegget om storplaten, skrev jeg at selv om smaken var okay, ønsket jeg meg etter hvert en ny og forbedret versjon. Og folkens, i denne lille utgaven tror jeg faktisk ønsket mitt har blitt oppfylt. Veldig bra.

Sånn umiddelbart etter åpning syntes jeg den minnet litt om de små Kindersjokoladene i fasongen. Denne var imidlertid større og ganske mye kraftigere. Selve sjokoladen så ganske lik ut som den som er i storplaten, men den virket litt fastere da jeg bet over. Kanskje ikke riktig så mjuk. Mulig det bare hadde med temperatur på både sjokoladen og i rommet å gjøre altså. Eller er det noen av dere som har smakt som tenkte det samme?

Okay, om jeg er usikker på om sjokoladen er endret, så er jeg helt overbevist om at chipsinnholdet er det. Både mengde og størrelse på bitene. Her var det mye mer knas og krønsj og ikke minst salt. Herlig. Jeg ble salt på leppene og inni kinnene med en eneste gang, og jeg synes selve chipssmaken var mye mer fremtredende. Vil faktisk si at chipsen dominerte over sjokoladen og det løftet absolutt inntrykket fra versjon 1.0. Begge jentene mine var enige. «Veldig god, veldig crispi, og den smaker som chips. Ja til gjenkjøp», sa tenåringen. Yngstejenta mente at om man liker salt i sjokolade så liker man denne. Den ble med andre ord godkjent fra første bit.

Noe ytterligere beskrivelse tror jeg er overflødig. Dere skjønner hva dere får. Nå lurer jeg bare på om storplaten også har blitt oppgradert. Noen som vet? Jeg har spist den igjen noen ganger etter første prøverunde, men det begynner å bli en stund siden sist.

Enn så lenge konkluderer jeg med at denne vesle utgaven smakte bedre enn den store. Det er ikke ofte jeg kjøper slike småsjokolader, men om jeg skal ha det en gang er dette absolutt et alternativ jeg vil vurdere.

Gjenkjøp: Kanskje

Maryland cookies er tilbake

Frivillig, ubetalt reklame

For en gledelig overraskelse. De røde pakkene med Maryland Cookies er tilbake i norske butikker. Se her:

Noen som har savnet dem?
Jeg har egentlig ikke registrert at de har vært borte. Må innrømme det. Vi så dem i butikkhyllen for litt siden og jeg merket meg nyhetslappen, men tenkte ikke videre over det. Det var først da den yngste datteren min stoppet opp og spurte hva slags kjeks det var, jeg begynte å tenke. Og etter hvert gikk det opp for meg at det jo var fryktelig lenge side jeg hadde sett dem i butikk. Og spist dem.
Ivrig begynte jeg å forklare om smaken og sammenlignet med en kjekstype hun kjenner fra før, og så fant vi ut at vi rett og slett måtte teste.

Maryland cookies er selvfølgelig ingen nyhet i seg selv. Det vet mange av oss. Jeg vil mer betegne det som en klassiker, originalen som sikkert har fungert som inspirasjonskilde for mange tilsvarende kjekstyper. For meg er det knyttet en dæsj nostalgi til dem også, de minner meg veldig om alle turene til Storbritannia da jeg var barn. Og med det bakhodet var jeg både ivrig og litt utålmodig da de yngste i husstanden skulle smake og uttale seg. Og yes, så klart likte de dem. Puh, jeg ble nesten litt lettet. -Selv om det betyr færre kjeks til meg. Eldstejenta mente de var kjempegode, men litt små i størrelsen, og mulig de er bitte litt mindre enn Safari som det er naturlig å sammenligne med. Men små enheter er egentlig bare fint. Så får man heller ta en ekstra om man trenger mer.

Innpakningen av folie var litt glatt og klønete synes jeg. Den bare gled opp da jeg forsøkte å lukke pakken rund de siste cookiesene som lå igjen nederst . Mulig det bare er jeg som ikke har helt teken altså, eller så er intensjonen at man alltid skal spise opp hele pakken når man først har åpnet den.  Mener det var vanlig plastikk før? Eller husker jeg feil?

Om smaken er identisk med tidligere versjoner tør jeg ikke si med sikkerhet. Jeg prøvde hardt å hente fram eksakte smaksminner, men klarte det ikke helt. Det kjentes i alle fall som forventet. Knasende kjeks med gode sjokoladebiter og noen få, små innslag av hasselnøtter. Nøttebitene var forresten så godt innbakt, eller skal vi si anonyme, at jeg nok ikke hadde merket noe om jeg ikke visste om dem på forhånd. Eller i alle fall la en god porsjon godvilje til. Mulig de er med på å påvirke totalsmaken, men å kjenne dem isolert sett var ikke spesielt lett. Ikke at det gjorde noe. Helhetsinntrykket var bra uansett. Det er ikke nøttebitene som er utslagsgivende for om jeg kjøper slike cookies eller noe annet.

Må ta med at de ikke kjentes så søte på smak som jeg hadde forventet. Det var positivt. Synes det er helt greit å vende seg litt bort fra de aller søteste smakene.

Som dere skjønner tar jeg gjerne på meg jobben som begeistringsagent for denne skinnende, røde kjekspakken. Den ga oss noen fine øyeblikk med ettermiddagsglede. Begge jentene mente jeg skulle skrive gjenkjøp, og det er jeg sikker på at det blir. Jeg har foreløpig bare sett pakkene på Meny, vet ikke om de er i salg i flere kjeder. Tips meg gjerne om dere ser dem andre steder.
Og prøv dem med et glass iskald melk til, -helt nydelig!

Gjenkjøp: Ja

Snack Pack MagerOst Pesto fra Kavli

Frivillig, ubetalt reklame

I fjor omtrent på disse tider testet jeg nyheten Snack Pack Chili Paprika fra Kavli. Jeg lot meg lett sjarmere av konseptet, og selv om osten er bitte litt stikkende for meg har det faktisk blitt noen gjenkjøp siden da.
Og folkens, nå har Kavli lansert en ny liten Snack Pack. Denne gangen med MagerOst Pesto, noe som passer meg hakket bedre rent smaksmessig. Her er den på Coop Mega.

Første gang jeg så pakningen, tenkte jeg umiddelbart at designet var mye freshere og mer tiltrekkende enn hos de to som allerede har eksistert et år. -Selv om de også har fått oppgradert look’en sin litt siden lansering. Svartfargen på dem blir en smule kvass og sinna for meg, noe som gir et litt hardt inntrykk. Jeg skjønner at fargen antagelig er valgt for å stå i stil med ostesmakene som river litt, men jeg lot meg mye lettere friste av det klare, blå inntrykket denne nye boksen gir. Den var både lekker, mild og liksom litt mer forsiktig. I tillegg står jo fargen veldig fint i stil med både tubene og boksene i magerostserien.

For dere som ikke kjenner til produktet fra før, kan jeg fortelle ar det er en liten kombipakke med små biter av knekkebrød og et eget kammer med magerost. Men dypper knekkebrødet i osten og gumler i vei. Pakningen her er like stor som de andre to SnackPackene, men innholdet er ikke helt det samme. Denne inneholder bare seks biter knekkebrød. Hmm, litt nedtur synes jeg. Det var uten tvil nok ost til to biter til, så jeg kjente et snev av skuffelse og hadde lyst på mer da jeg hadde spist opp alt knekkebrødet. Knekkebrødet som er valgt er nemlig ordentlig godt. Det er passe mørkt, det er sprøtt uten å knase eller smule for mye, og det er laget med både gryn og kjerner. (Ingredienser her.) Ikke noe problem akkurat når jeg testet denne på jobben, jeg har alltid vanlige knekkebrød liggende i skuffen, men om jeg skal spise en SnackPack på farten, uten tilgang til noe å supplere med, vil det nok ergre meg en smule. Skjønner at man kanskje skal spare kalorier siden det er et produkt med magerost, og at det trolig er derfor man har redusert antall knekkebrødbiter, men det er jo evt. frivillig å spise opp de to siste. Jaja, ingen big deal altså.

Magerosten med pesto kom på tube allerede i vinter og den er virkelig ordentlig god. Om dere ikke har testet kan jeg virkelig anbefale den. Jeg synes den smaker som en slags oppgradert magerost. Vil ikke kalle smaken trendy, det blir for kleint, men kanskje tidsriktig er dekkende? Ikke så fancy uttrykk i hvertfall. Osten smaker veldig autentisk pesto både i hovedsmak og ettersmak. Den får meg til å tenke på både pasta, focaccia, tomatsalatsalat, pinjekjerner, Italia og selvfølgelig basilikum. Egentlig masse av maten man forbinder med sommer og ferie. Bare å legge godviljen til. Snadder var det i hverfall, og jeg kunne uten tvil tenke meg en pakke til av denne godsaken nesten med en gang. Her blir det altså gjenkjøp i overskuelig fremtid.

Som jeg har skrevet før her på bloggen er ikke kald graut i boks førstevalget mitt når jeg er småsulten.  Jeg prøver derfor å finne andre alternativer når behovet for et mellommåltid melder seg. I hvertfall hvis det er litt utpå dagen. Og da synes jeg virkelig dette er et okay produkt. Da jeg skrev om varianten i fjor avsluttet jeg med at jeg ikke helt hadde trua på at den ville vare, og jeg har faktisk fortsatt mine tvil. Ikke fordi produktet ikke holder mål, men først og fremst grunnet tilgjengelighet. Eller mangel på sådan er vel riktigere å si. Jeg synes ofte det er vanskelig å finne pakkene i salg, og har oppdaget at plassering varierer veldig fra butikk til butikk. Noen steder står pakkene plassert kjølig i ostedisken sammen med annen tubeost, noen har dem sammen med alt knekkebrødet, noen i egne hyller med typisk på-farten-mat, og jeg har til og med sett dem stå sammen med vanlig snop i enden av godtehylla. Og noen har dem ikke i det hele tatt. Det er ikke alltid jeg er like gira på å gå rundt og lete, og når jeg er innom butikker hvor jeg ikke er kjent hadde det vært greit å vite at de alltid sto plassert med samme type varer. Er det innafor for Kavli å komme med en anbefalt plassering ut til butikk? Det hadde i hvertfall jeg satt pris på. Enn så lenge, hvis jeg har tid, leter jeg gjerne litt etter denne pakken. Det er den verdt. 😊

Gjenkjøp: Ja

Ekstra Rifla fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Antar at det var flere enn meg som var litt slitne på lørdag? Jeg har i alle fall bestemt meg for å aldri mer melde meg frivillig til en eneste 17. maikomité igjen. Noen gang. Puh. Men utpå kvelden kom energien tilbake, og det var klart for ESC og testing av nytt potetgull. Det kunne jo ikke passet bedre. Og her er de utvalgte; Extra Rifla i to varianter fra Maarud.

Jeg har sett på disse posene flere ganger faktisk, og fikk flere tilbakemeldinger om at det var veldig bra  chips da jeg la dem ut på Instastory. Maarud sine produkter pleier å treffe smaken min veldig bra, så jeg gledet meg så klart til å smake.

Som dere ser finnes det to varianter. En med Havsalt og en med Cheddar & Pepper som jeg vil påstå er den mest spennende smaken. Vi åpnet i alle fall den posen først. Og heisann, det var nesten så jeg fikk et snev av deja vu da jeg tittet nedi. Utformingen på flakene minnet meg en knakande god serie Maarud hadde for nesten ti år siden som het Proviant. Flere som husker dem? Mulig de hadde riflene litt lengre fra hverandre, jeg husker ikke helt, men tykkelsen så her ut til å være noe av den samme. Så herlig.

Jeg har alltid likt potetgull som har riflede, litt kraftige flak. Om ikke like tykke som en overmadrass, så i alle fall som skikkelige spekefjøler. For å overdrive litt. Nesten så det kjennes som et lite mellomåltid å spise i hvertfall. Liker det mye bedre enn slik skjøre, papiraktige flak som knuser bare man sier dipp til dem. Det blir for pinglete.

Men tilbake til Cheddar & Pepper. Jeg syntes det duftet lett osteaktig nedi posen, men smaken på chipsen var ikke først og fremst cheddar. Jeg kjente et godt krydret, helhetlig preg, bittelitt løkaktig, og lett pepret uten å være for sterkt eller brennende. Så var det som en slags ostekappe omsvøpte det hele på en mild og vag måte. Fyldig uten å være kvalmende og så svak at også folk som ikke liker ostepop eller annen snacks med ostesmak kan sette pris det. Samtidig skjønner jeg godt hvorfor det har fått navnet Cheddar & Pepper, selv om jeg like gjerne kunne beskrevet det som en slags universal kryddersmak som både små og store her ble begeistret for. Vi tømte lett hele posen og går enstemmig for gjenkjøp.

Posen med Havsalt er naturlig nok et enda tryggere valg. En forutsigbar, kjent smak, tilnærmet perfekt til dipping. Hvert flak her var såpass lite i omkrets at man ikke trenger å irritere seg over å måtte spise siste halvparten uten dipp, eller Gud forby, dobbeldippe. Veldig bra. Så lenge det er nok smak på salt chips, som det definitivt var i dette tilfellet, synes jeg det kan være veldig godt. Da stjeles ikke fokus fra dippsmaken, smatidig som man vet at alle rundt bordet liker smaken. Dermed ble dette også en het kandidat til oppføring på gjenkjøpslisten min. For en lykke. Faktisk ekte chipslykke!

Om jeg skal trekke fram noe jeg ikke var så fornøyd med, må det være størrelsen på posene. Vet at det er tidsriktig med porsjonskontroll, men 180 gram forsvinner fort når flere deler. Det kunne gjerne vært 250. Designet var heller ikke det aller sprekeste. Skjønner symbolikken med bølger og rifler, men det var kanskje litt enkelt?

Selv om jeg alltid synes det er kult med kjedespesifikke produkter, er jeg litt lei meg for at ikke andre butikker enn Rema fører disse posene. Kanskje det kan bli et allroundprodukt etter hvert? Hvis det selger veldig bra hos Rema? Eller funker det ikke sånn? Kanskje Rema da tvert i mot ønsker å beholde eksklutiviteten? Ikke vet jeg, men det blir i alle fall gjenkjøp herfra. Selv om vi må dra til Rema hver gang. Jeg sender også en tommel opp til produktutviklerne hos Maarud. Well done. 👍🏼
-Og hva med å lansere en variant med baconsmak til høsten?

Gjenkjøp: Ja og Ja

Manomasa White Cheddar

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren oppdaget jeg noen nye sorter tortillachips på Meny. De var fra Manomasa, noe som så ut til å være et engelsk selskap. Jeg kan ikke huske å ha hørt om merket før, men etter at jeg først ble oppmerksom på det, oppdaget jeg etter hvert at Deli de Luca også fører noen varianter. Spennende.

Jeg valgte å teste en smak som virket ganske trygg; White Cheddar. Vi pleier alltid å ha en skål med tortillachips på bordet når vi spiser taco, så første prøverunde av disse ble til et måltid.

Produsenten hevder at dette er tortillachips med spirit. Skal vi oversette det fritt til tortillachips med sjel? Eller har dere noen mer presise forslag? Det bygget uansett et visst nivå av forventninger, og jeg var selvfølgelig spent da jeg sprettet posen og snuste inn den første duften. Sto jeg fremfor en åndelig snacksopplevelse? Vel, vil ikke dra det så langt. -Men det luktet i alle fall ganske mye. Tydelig, fyldig og litt kraftig ost, med et velkjent innslag av tortillachips i bakgrunnen.

Chipsene var overraskende lyse i fargen, og etter å ha tittet bort på oppskriften nederst på posen skjønte jeg hvorfor. De er laget av hvit mais, ikke gul. Snedig. Visste ikke engang at det fantes hvit mais jeg. Fint, der fikk jeg dagens påfyll med almennkunnskap.

Fasongen på hver enhet var litt uvant oval, noe som egentlig var en fin variasjon til de vanlige, litt skarpere trekantene Smaken var også litt uventet. Ostesmaken var rund, fyldig og nesten kremet, og jeg fikk faktisk litt assosiasjoner til smør. Altså ikke som på brødskiva, men slik som man f.eks kan kjenne hintet av på nypoppet popcorn. Egentlig minnet hele smaken litt om popcorn, spesielt etter at jeg hadde tygget ferdig og var i ferd med å svelge unna. Slikt popcorn med litt avansert cheddarkrydder man f.eks kan kjøpe på utvalgte kinoer vet dere. Det var egentlig ganske godt, men jeg brukte litt tid på å venne meg til dem. Og vi kunne ganske raskt konstatere at de gjorde seg bedre som frittstående snacks, enn som tilbehør til mat. Det var både besøket, barna og jeg enige om.

I motsetning til smak og fasong var ikke konsistensen spesielt overraskende Den kjentes normalt knasende og fin, og flakene hverken røk eller knuste særlig mye noe når jeg bet over. Jeg fant dessuten ut at den ovale fasongen egnet seg meget bra til dipping. Trekantede tortillachips synes jeg ofte bare baner seg vei gjennom salsaen, uten at man får med seg så mye på hver enhet. Det lille man får opp bare faller ned på sidene. Her kunne man enkelt spa opp en passende mengde på hvert flak. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er glad i dipp. 🙈

Oppsummert var dette et allright snacksalternativ, og som vanlig setter jeg pris på variasjon og godt utvalg i butikkene. Tror jeg etter hvert må teste den andre smaken de hadde på Meny også; Tomatillo Salsa. Slik ser den ut.

Noen flere som har testet disse her? Eller noen av de andre smakene? Og har dere sett flere sorter her i landet? Gi meg i så fall et hint.

Gjenkjøp: Kanskje

Kastanjer Sour fra Maoam

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg har lenge ment å skrive et lite innlegg om disse her; Kastanjer Sour fra Maoam.

Så at de dukket opp i butikkhyllene i februar, samtidig som også de originale kastanjene kom i salg i ferdige poser. De vanlige mener jeg har vært å finne i løsvekt ganske lenge, men jeg kan ikke huske å ha sett dem ferdigpakket før nå i vinter. Jeg applauderer som dere vet godteri i pose. Smågodt er okay det altså, faktisk innmari digg innimellom, men så var det dette med hygienen ved enkelte smågodtstativ som gir meg litt chills. Den sure varianten kan jeg ikke huske å ha sett noen gang før, hverken i løsvekt eller i pose, derfor måtte de testes.

Som dere ser har de samme fasong og størrelse som originalvarianten. Men utsiden her er annerledes. Disse er strødd med et matt, fint lag, som heldigvis ikke smakte så surt som jeg fryktet. Man kjenner at det er syrlig, helt klart, men absolutt ikke slik at jeg måtte rynke brynene eller fikk vondt inne i kjakene. Det gikk helt greit å spise, og syrligheten forsvant overraskende fort. Helt fint for meg, kanskje en anelse skuffede for dem som forventer en ordentlig bombe?

Resten av konsistensen var temmelig identisk med de originale. De ulike fargene har ulike smaker og det er en liten, småbrusende kjerne i midten av hver bit.

Jeg har egentlig aldri vært noen storfan av akkurat slikt snop, så jeg måtte få litt testhjelp av noen litt mer i målgruppen. Heller ikke de ble spesielt sånn kjempeimponerte. De mente at den vanlige var best og at det var veldig liten forskjell bortsett fra på utsiden. De mente også at de vanlige hadde litt mer smak. -Og at den orange er best.

Jeg tviler på at det blir gjenkjøp av disse. Det har dere sikkert gjettet av teksten over. Om vi skal kjøpe Kastanjer, velger vi heller posen med originalen som alle her synes er hekket bedre. Men da har vi testet – og det er uansett alltid moro.

Gjenkjøp: Tvilsomt 

Chuncky Ketchup fra Idun

Frivillig, ubetalt reklame

Sjøl om det høljer ned her jeg bor akkurat i dag, tenkte jeg å tipse om en ketchup som kom i februar. Vi er jo godt i gang med grillsesongen, og da går det unna på både kjøtt, pølser og så klart tilbehør. Deriblant ketchup. Og mange av dere har sikkert sett det allerede, men Idun har altså lansert en flaske med noe som heter Chunky Ketchup, og slik ser den ut.

(Den er forresten del av en liten serie med tre andre produkter. Bilder av resten nederst i innlegget.)

Da jeg så at det sto chunky i navnet stusset jeg litt. Må innrømme det. Jeg så for meg noe som lignet på chunkt salsa, dere vet sånn med halvmjuke biter av diffuse grønnsaker, og syntes det virket litt snodig å lage en tilsvarende type ketchup. Men ingen grunn til bekymring. Det var ingen klumper her. Egentlig ikke noen merkbare ujevnheter heller, konsistensen virket å være tilnærmet helt glatt. Den kjentes bare litt ekstra fyldig, jeg gjetter det er det som er årsaken til chunkynavnet. Helt greit det.

Fargen er som dere ser litt mørkere enn hos den vanlige ketchupen fra Idun, og jeg syntes det smakte litt mer voksent. Mer rikt, totalt og helhetlig tomat, kanskje bittebittelitt i retningen tomatpuré. Det var et ganske syrlig innslag også, noe jeg synes er veldig godt i ketchup. Ikke så eddikaktig som hos Heinz sin, som jeg forøvrig synes er knallgod, men syrligere enn den vanlige Idunketchupen. Samtidig var det noe fyldig over smaken som fikk meg til å tenke at den sikkert inneholdt sukker. Syntes det hevet smaken.

Jeg har nå spist denne en del ganger, både til pølser, pommes frites og karbonader og konkludert med at jeg liker den.

Jeg har lagt ut de andre flaskene i serien (om man kan kalle det det) på Instastory noen ganger, men her er i alle fall noen bilder jeg tok hos Orkla i februar. Har sett alle fire varianter hos Coop Mega, ketchupen og BBQ-sausen synes jeg de har veldig mange steder.

Denne er jeg spent på:

Artige etiketter forresten. Tommel opp for kreativiteten.

Det kan godt hende det blir gjenkjøp av Chuncky ketchup i løpet av sommeren. Forbruket avhenger mye av grillværet, blir det mye sol går det mye ketchup også.☀🌭

Gjenkjøp: Meget mulig

Dent Crush Melon Sunset

Frivillig, ubetalt reklame

I påskeuken oppdaget jeg en ny liten pastilleske rett foran kassen på Narvesen. Det var en Summer Edition av Dent Crush, med smaken Melon Sunset. Den måtte så klart prøves.

Jeg har skrevet innlegg om flere ulike Dent Crushvarainter her på bloggen tidligere. Har fått veldig sansen for disse pastillene, og synes det er kult at det lanseres nye smaker. Det er egentlig et lite hybridprodukt, litt pastill og litt godteri. Perfekt når man er småfysen og en vanlig pastill ikke duger. -Men man vil jo fortsatt være standhaftig og styre unna godteposen, sant? I hvertfall midt i uka.

Esken hadde et fresht og lekent design. Det fremkalte definitivt sommerlige vibber, og allerede før vi smakte pastillen fikk vi lyst til å kjøpe inn en ordentlig vannmelon. 🍉

Selv om det er bilde av en grønn pastill på esken hadde jeg sett for meg at de skulle være svakt røde. Slik som fruktkjøttet i en vannmelon. Jeg skvatt derfor nesten litt da jeg åpnet esken og tittet nedi. Disse pastillene var definitivt ikke røde, men nesten litt mørkegrønne. Jeg burde jo egentlig skjønt det. Skallet på melonen osv. 🙈

Jeg tok en første smak, og munnen fyltes med en gang av et slik syntetisk vannmeloninntrykk som mye annet vannmelongodteri også har. Det satte seg oppe i ganen og ikke minst i pusten, og tok masse plass. Når jeg tenker etter minnet det en del om Extratyggisen med vannmelonsmak. Aner ikke om den finnes enda, men dere vet hvilken jeg mener. Pastillen var ganske søt, nesten som en type jellybeans, og jeg ble bare passe imponert. Men som hos de fleste andre Crushsorter, kom en ny smak fram når det dragerte laget var bordet. Det var syrligere, friskere og mye mer behagelig i munnen. Om det ikke akkurat smakte solnedgang fikk jeg i alle fall assosiasjoner til både sommer, frukt og ferie. Begeistringen steg noen hakk og jeg tok meg selv i å automatisk strekke meg etter en pastill til når den første var spist opp. Altså likte jeg den. Yngstejenta var enda mer entusiastisk, noe jeg kan forstå siden smaken var nokså barnevennlig. Tenker det var en fin variasjon til de litt mer tradisjonelle pastillsmakene.

Synes det var gjennomført at pastillen var rød på innsiden. Autentisk melonlook. 😃
Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Selv om jeg synes en del av de andre Crushsmakene er bedre, er det fint med litt variasjon innimellom. Noen av dere har tipset meg om at det finnes en sommersmak til, en sunrise, men den har jeg ikke sett i salg selv enda. Skal være på leting og må helt sikkert teste den også. Legger den på Instastory når jeg finner den. ☀

Gjenkjøp: Mulig