Frivillig, ubetalt reklame

Noen ganger blir jeg ganske overrasket over nyhetene som dukker opp i butikken. Tenker at produsentene lanserer produkter som dekker behov jeg ikke visste jeg hadde, og blir oppriktig imponert over kreativiteten. Veldig moro. (Ja, jeg er ganske lett å overbevise.)
Det var delvis slik da jeg så disse posene med små pannekaker fra Eldorado på Meny. Så klart. Slike minipannekaker man kan kjøpe på f.eks Burger King burde selvfølgelig være tilgjengelige i dagligvaren også. For lynrask oppvarming hjemme. Så enkelt og genialt!
Samtidig ble jeg litt undrende. Det var noe kjent her. Om ikke slike finnes allerede, har de i det minste vært tilgjengelige fra noen før? Lansert for lenge siden? Dette er ikke akkurat noe innovasjon nå, er det vel?
Er ikke det antatte behovet for små hjemmepannekaker identifisert og forsøkt dekket for lenge siden? Jeg tenkte så det knaket, og et nanosekund dukket Prior opp i bakhodet mitt. Jeg klarte allikevel ikke komme på noe helt konkret pakning, så mulig jeg husker feil. Noen som kan hjelpe meg?

Vel, jeg kjøpte i alle fall med meg ei pakke av Eldorado sine nå, og her for noen dager siden passet det fint å teste.
Posen inneholder 200 gram, og i vårt tilfelle var det 26 små fristelser. Det duftet veldig standard kjøpepannekaker av dem. Ikke spesielt overraskende.
Man kan enten varme dem i microen eller i stekeovnen, og etter kort tid er de klare til å inntas.
Jeg varmet våre i stekeovnen, og stusset et øyeblikk over eimen av eddik som sivet opp fra stekebrettet da jeg tok dem ut. Jeg ble en smule skeptisk, eddiksmak er jo ikke særlig godt, men det var heldigvis ingen grunn til bekymring. Ingen sur smak var å spore, jeg kjente bare gjennomsnittlige, anonyme pannekaker. Hverken mer eller mindre. Det var fluffy og fine i konsistensen, heldigvis uten å være svampete eller seige, men smaken gjorde ikke voldsomt inntrykk. På meg vel å merke. Begge jentene mine syntes de var kjempegode. Og når vi i tillegg strødde et lite dryss melis på dem, var det bare lovord å høste.
Det var ikke noe problem å få spist opp alle i pakken, og jeg måtte love at vi skulle kjøpe dem igjen. Jeg skjønner at jeg som voksen ikke er helt i målgruppen, og syntes det var gøy å se at de traff de som er yngre. Så da blir det nok gjenkjøp herfra i nær fremtid, og sikkert regelmessig så lenge produktet eksisterer.
Jeg har nok mine små tvil om pakken kommer til å vare i hyllene i veldig lang tid, men så lenge de er her skal vi støtte opp og kjøpe vår andel. 😊

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Yoghurtutvalget i Norge synes jeg er bra. Veldig bra faktisk. Vi må spise noe enormt mye Yoghurt egentlig, siden det er marked for så ufattelig mange varianter. Det dukker jo nærmest ustanselig opp nye smaker og konsistenser. Moro for oss som liker yoghurt.

Selv om jeg liker å teste mye av det som kommer, er det ikke alle nyheter innen varegruppen jeg velger å kjøpe. Det rekker jeg nesten ikke. Men en variant som appellerte såpass mye til meg i forrige uke at jeg handlet den inn, er denne sesongvarianten fra Yoplait: Double 0% Sommersitrus.
Her er den på Coop Extra.
På pakken sto det at denne yoghurten skulle ha smak av appelsin, sitron og mandarin. Siden jeg er glad i friske, syrlige smaker tenkte jeg at den kom til å være veldig god. I tillegg var det allerede flere som hadde tipset meg om at jeg måtte prøve, så da var det ikke noe å lure på.
Jeg syntes det duftet litt fyldig, søtt og nesten vaniljeaktig da jeg tok av lokket. Hmm, ja ja, det behøvde ikke bety noe. Videre var det ganske mange små orange biter nedover i hele begeret. Det lovet bra. Alltid fint med noe som bryter den glatte konsistensen. Jeg innstilte meg på å kjenne masse appelsinsmak, men ble faktisk litt forbauset etter å ha spist første skje. Det smakte da veldig mye sitron? Og veldig lite appelsin og mandarin? Litt pussig siden man skulle tro at mandarin og appelsin sammen ikke ville bli så overkjørt av sitronsmaken, men det syntes jeg de ble. Litt dumt. Ut i fra emballasjen hadde jeg også dannet meg en litt annen forestilling om hvordan smaken skulle være, men den viste seg å være feil. Vel, sånt skjer.
Det var masse syrlighet, og jeg gjorde virkelig mitt beste for å venne meg litt til smaken. -Men jeg fikk ikke helt go’følelsen. Satt med inntrykket av at noen hadde tømt en skvett sitronbrus i yoghurten min. Eller at jeg satt der med rester av en slags drink. Det ble litt feil.

Konsistensen var heller ikke helt innertier for meg. Jeg har spist andre smaker av Double 0% før, så jeg var godt innforstått med at det ikke kom til å kjennes slik som de fyldige yoghurtene med sukker, men denne her ble for tynn, spinkel og glassaktig for meg.
Her blir det dessverre ikke gjenkjøp. For min del var det ikke nok samsvar mellom forventning og opplevelse, og sitronsmaken fikk meg til å tenke på veldig mange andre, ikke-spiselige typer produkter med sitron, noe som gjorde det vanskelig å nyte yoghurten. Hører imidlertid mange av dere synes den er veldig frisk og god, og det er fint. Da blir nok salget i sommer bra allikevel. ☀

Gjenkjøp: Nei

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg har aldri helt forstått folks begeistring for Gifflar. Synes stadig jeg ser disse posene i diverse sammenhenger, og tenker alltid at det da må være mye bedre med ordentlige kanelboller? Som man enten baker selv, eller kjøper hos en baker? Eller i en dagligvarebutikk? Ikke disse bitene med veldig lang holdbarhet, og tilhørende E-stoffer? (Og et snev av industrismak.) Visst kan de være gode, om man er heldig og får tak i en fersk pose, men man kan også ha uflaks og få noen riktig tørre eksemplarer. Jaja, smak og behag, og det er åpenbart mange som både liker og kjøper Gifflar. Veldig flott for Pågen.
Jeg registrerte selvfølgelig at det for noen uker siden dukket opp en ny Gifflarvariant i butikkene. Med smak av sjokolade og karamell. Jeg tok et bilde, tenkte “artig”, og ruslet videre. Tenkte at selv om det var spennende ble det nok ble for mye av det gode, og jeg hadde ikke sånn voldsomt lyst til å teste den. Men så dukker det opp situasjoner, avgjørelser revurderes, og vips ble det testing allikevel. Pussig det der.
Det luktet søtlig, på grensen til kvalmende da jeg åpnet posen. Vet av erfaring at ikke det behøver bety noe for smaken, så jeg tok optimistisk en godt jafs og begynte å kjenne etter. Det smakte veldig Gifflar, men på en litt uekte måte. De kjentes ikke helt slik jeg umiddelbart forventet, selv om mye av inntrykket var som antatt. Sjokoladesmaken var tilstede, nesten som et slags sjokoladepålegg, men karamelldelen var noe mer diffus. Merket den som noe søtt attåt, som på sin måte bidro til helhetsinntrykket. Deigen smakte slik de vanlige Gifflene gjør, men allikevel synes jeg ikke alle smakene harmonerte så godt sammen som de burde for at dette skulle bli en vinner.
Jeg klarte ikke helt bestemme meg for hva jeg syntes sånn oppsummert. De var ganske all righte, og plutselig hadde jeg spist tre stykker, men brått ble det for mye av det gode. På alle måter. Jeg skal medgi at størrelsen pr. enhet kan være praktisk, og sånn sett egner posen seg greit f.eks i sekken på tur når flere skal dele, men jeg hadde nok da valgt den originale sorten med kanel i svingene fremfor denne med sjokolade og karamell.
Vet ikke om dette er en variant som selges kun en begrenset periode eller om det er et langtidsprodukt, men jeg synes som alltid det uansett er moro at vi får prøve. Bra at nye smaker også blir lansert i Norge, særlig nå når det er dårlig med handling i Sverige for en stund.
Hos oss blir det dessverre ikke gjenkjøp, men har skjønt at flere får vann i munnen bare de ser bilde av posen her. Kos dere!  🙂

Gjenkjøp: Nei

Frivillig, ubetalt reklame

Gjennom året dukker det stadig opp sesongvarianter og limitedutgaver av diverse klassiske produkter. Det liker jeg. Ofte synes jeg de har vært flinkere i andre land enn her til å tilby oss disse produktene, spesielt hvis de har kommet fra store internasjonale merker, men de siste årene har importører, butikker og kiosker også her tilbudt oss flere slike utgaver. Veldig bra. Bare ta Twixen med salt karamell jeg skrev om for litt siden (her). De hadde hatt den i Sverige en stund før den kom hit, og jeg trodde egentlig ikke at den skulle komme i våre butikker, men jammen fikk også vi muligheten til å nyte den. Ikke verst.

Rett før helgen oppdaget jeg en typisk slik sesongnyhet på Coop. Se her; After Eight med jordbærsmak.
Siden jeg alltid har vært veldig glad i After Eight kunne jeg ikke la være å kjøpe. Selv om jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til kombinasjonen. Den kunne jo være god?
Det duftet litt ubestemmelig da jeg fjernet plastfolien. Først var jeg overbevist om at det kun var jordbær jeg kjente, men så trådte minten verdig frem. Deretter kom den ubestemmelige sammensmeltingen av de to. Kombinasjonsduften minnet meg nesten om rosiner og da forsvant noe av verdigheten igjen. Veldig merkelig.

Innpakning, form og konsistens var som original After Eight. Og dette var noen veldig ferske eksemplarer av den klassiske sjokoladen. Deilig.

Akkurat som duften var også smaken litt vanskelig å definere. Jeg kjente så klart sjokoladen, og også mye av den klassiske mintsmaken, men sammen med det kjente spøkte noe søtt og fruktig som var godt, men samtidig ikke passet helt inn med den friske minten. Allikevel var ikke jordbærpreget så intenst at sjokoladen ble kvalmende. Den var bare annerledes enn vanlig After Eight, og gjorde at jeg egentlig fikk mer lyst på noen biter av originalen. Det var vel ikke helt intensjonen? Jeg måtte spise noen til før jeg helt klarte å bestemme meg, men landet etter hvert på at det ble litt for sært. Det ble mer barnlig godterismak, enn sofistikert, voksen sjokolade. Dessuten syntes jeg dette rosinpreget fra duften også kunne merkes litt i smaken, og jeg synes definitivt ikke rosiner og mint er en killercombo.
Dette ble nok hakket for syntetisk for meg. Det er alltid spennende med sesongvarianter i limitedutgaver, men det understreker i veldig mange tilfeller at originalen er best. Helt greit det. Ofte trenger vi den lille påminnelsen.
Som dere skjønner lader jeg ikke konfettikanonene for denne esken, men verdsetter uansett valgmuligheten vi får og bidraget til mangfold og godt utvalg i butikkene. Tommel opp for det.

Gjenkjøp: Nei

Frivillig, ubetalt reklame

Mai må jo være pavlovamåneden fremfor noen her i landet. Det er akkurat som om vi får et eget sug etter denne lette ballerinainspirerte fristelsen i takt med at løvet spretter og fuglene kvitrer. Deilig.
I den anledning har jeg testet en sjelden utgave av Gresk Gourmet Yoghurt Pavlova fra Synnøve. Den kom til slippet nå i uke 18, og jeg kjøpte den på Coop Extra.

Dette er et lite beger fyldig gresk yoghurt med jordbærsmak, og i lokket får man mange små biter av marengs. For en nydelig liten idé. Det kunne jo ikke bli feil.

Egentlig begynner jeg å bli litt oppgitt over alle de ulike yoghurtvariantene som dukker opp til hvert bidige slipp. Den ene mer kreativ enn den andre. Det er alle slags tykkelser, smakssammensetninger og toppinger, og noen i en slags kombinasjon med grøt, pudding eller kake, eller hva de nå måtte finne på. Noen med null kalorier, noen med massevis. Jeg innrømmer gladelig at jeg ikke har orket å teste meg igjennom alle varianter som er sluppet de siste årene, men akkurat denne her kunne jeg ikke gå forbi. Gjetter at det skyldes en kombinasjon av timing, og kjente, harmløse smaker.
Yoghurten alene smakte vanlig, gresk jordbæryoghurt. God og fyldig på grensen til massiv, men ikke på noe vis unik. Bitene av marengs var også ganske ordinære, men av en eller annen grunn kjentes de nesten litt magiske. Så sarte, søte og lette. Og veldig gode. Jeg kunne lett ha spist alle sammen alene i tre jafs. Nam! Selv om jeg var veldig fristet til å gjøre nettopp det, blandet jeg dem varsomt inn i yoghurten og spiste blandingen slik den var ment. Det var selvfølgelig godt det også, men det kunne gjerne vært dobbelt så mange marengsbiter. De som var forsvant litt for fort i det øverste yoghurtlaget, og så ble det bare vanlig, ren yoghurt igjen nederst. Det ble en smule kjedelig i forhold til den deilige begynnelsen. Håper de husker på det og spanderer noen ekstra biter hvis de skal lansere tilsvarende beger neste vår. -For jeg antar at dette kun er en limited edition? Den heter jo sjelden utgave.

Jeg er veldig glad for at produktutviklerne hos Synnøve valgte en så safe og tradisjonell smak som jordbæryoghurt til dette begeret, og ikke en ukjent, eksotisk frukt med rart navn. Noen ganger holder det i massevis med det kjente og trygge.

Oppsummert var dette en vårlig og fin dessertblanding, og det kan godt hende jeg kjøper den igjen hvis anledning byr seg og jeg får tak i den. Hvis ikke håper jeg den kommer tilbake neste år.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

Siden Toro lanserte bakemixen Brownies Salt Karamell i februar hadde jeg ikke trodd de skulle komme med noe nytt til dette slippet. Overraskelsen, -og gleden, var derfor stor da jeg allikevel oppdaget en ny gul pose på Rema. Se her, Triple Chocolate Chip Muffins. Kjøperefleksen min ble så klart utløst umiddelbart, og i går passet det bra å teste.
Dette er en variant av Toros klassiske lyse muffins. Røren er imidlertid tilsatt biter av hvit, mørk og lys melkesjokolade, og skal lages i litt større former. Fantastisk.
Fremgangsmåten er utrolig enkel, (-som alltid med Toro,) man skal kun tilsette vann og olje, så er røren klar for formene.
Røren var litt mørkere enn vanlig lys kakerøre. Den så beige og nesten lett karamellaktig ut. – Og den var veldig god. 😋
Vi fordelte røren i 7 store muffinsformer. Det sto at formene skulle være mellomstore og 3/4 fulle, så de jeg hadde liggende var nok litt store. De ble bare ca halvfulle når det var tomt for røre. Men helt greit, vi får evt. prøve med litt mindre en annen gang.
Steketiden var oppgitt til ca 15 minutter bak på posen, våre var klare etter 13. Det duftet så klart deilig bakst fra stekebrettet, og vi var spente på å ta første bit.
Hmm, disse smakte godt, men samtidig litt mer anonymt enn jeg hadde håpet. Den der kjente, gode smaken til de små, lyse muffinsene til Toro var ikke der, den var erstatte av noe litt ubestemmelig plassert mellom de lyse og noe med en anelse sjokolade i deigen. En av døtrene mine mente det smakte som “sunne muffins”, selv om de ikke var det, og at det kunne vært litt flere sjokoladebiter. Jeg er litt enig. Det burde vært både større og flere sjokoladebiter, slik at man lettere kjente forskjell på de ulike sjokoladesortene. Deigen burde også hatt litt mer særpreg.
Selv om smaken ikke var helt slik vi hadde forestilt oss var det ingen problem å spise opp alle muffinsene. Det gikk faktisk ganske kjapt. -Så selvfølgelig var de gode. Det er jo det meste som er nybakt, og disse var aller best når de hadde fått avkjølt seg litt.
Egentlig var 7 stk et veldig dumt antall med tanke på deling. Det burde vært 8 eller 9. Tor jeg må tilpasse til litt andre former neste gang altså. Så blir det lettere å dele rettferdig. -For det blir nok gjenkjøp av denne posen. Vil gi den en sjanse til og eventuelt pimpe opp muffinsene med litt ekstra sjokolade selv. Eller noen bringebær. Mye som kan være godt.
Håper posen er en stayer, krysser fingrene.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Man kan vel trygt si at salt karamell er denne vårens smak. Allerede til slippet i februar spratt den ene nyheten etter den andre med akkurat den smaken frem, og jammen har det fortsatt nå til det lille sommerslippet. Jeg synes det er litt kjedelig og fantasiløst, samtidig som veldig mye er godt med smak av salt karamell. Det er derfor ikke vanskelig å la seg friste til å prøve det som kommer.
I dag fant jeg endelig Twix Xtra Salted Caramel på Kiwi. Har sett det florere bilder av den på nett fra andre land en god stund nå, og jeg ble derfor ekstremt glad for at den endelig har kommet til Norge.
Vi snakker ikke noe stor innovasjon her. Dette er vanlig Twix tilsatt salt. Men i motsetnng til mange andre produkter, som har et hint av salt, har denne ordentlig saltsmak. Virkelig. I hvertfall mitt eksemplar. Skjønte på noen av kommentarene fra dere på Instagram at ikke alle opplevde saltsmaken like tydelig, men her hos oss var vi enige om at den var ganske intens. Og det var så bra. Jeg blir fornøyd når jeg får det jeg blir lovet på emballasjen.
Vanlig Twix vet dere hvordan smaker, og her syntes jeg at jeg fikk alt det kjente i tillegg til at saltsmaken bredte seg ut fra hver eneste del av biten jeg tok og dekket innsiden av kinnene mine. Nam!
OK, mot slutten ble det kanskje litt mye. Mange smaker og mektig sjokolade. Men jeg klarte å spise opp alt, og er fast bestemt på å kjøpe den igjen. De der knasende saltkornene var virkelig magiske sammen med den veldig søte karamellen.
Alltid når jeg kjøper Twix har jeg lyst til å kalle den Raider. Det var det den het da jeg var liten. Raider the take-a-break snack. Får litt flashbacks til reklamene som gikk på SKY Channel. 😀 Ja ja, nok om det. Hvis noen vil smake denne Twix’en selges den i hvertfall på noen Kiwi’er, Coop Mega og Deli deLuca. Og sikkert flere steder også. Så vidt jeg har skjønt er det en limited edition, så det er bare å skynde seg før den forsvinner igjen.

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Den siste uken har det kommet litt nyheter i butikkene igjen, men jeg har enda ikke sett noe ny snacks. Merkelig. Kanskje det kommer litt senere? Eller, det er litt feil. Jeg har sett at Coop har fått inn igjen en kjedespesifikk potetgullvariant de også hadde i fjor, og en og annen kjent rifla chips med sommerdesign på posen har også dukket opp hos noen av kjedene. Men ingen nye spennende smaker eller shapes. Tenkte derfor jeg ville skrive litt om en nyhet fra Maarud som kom i vinter; Lett & Sprø Salt.
Maarud lanserte faktisk to varianter av Lett & Sprø i februar. I tillegg til den salte kom Sourcream & Cracked Pepper. Siden jeg uten problem kan styre min begeistring for potetgull med sourcreampulver, har vi smakt på den med salt.

Lett & Sprø er kjelekokt potetgull, som i følge posen har 30% mindre fett. Det høres jo veldig bra ut. Alltid når jeg leser slike påstander begynner jeg imidlertid å lure litt. 30% mindre fett enn hva? Enn vanlig chips? Enn annen kjelekokt chips? Enn resten av Maaruds chips? Enn posen med ostepop jeg egentlig hadde lyst på? Skjønner at man ønsker å henvende seg til de som vil ha potetgull -og samtidig passe litt på kaloriene, og ei lang utgreiing om fettinnholdet i gjeldene produkt i forhold til andre produkt oppramset på forsiden av posen hadde sett litt voldsomt ut. Jeg skjønner det. Allikevel virker slike påstander litt sånn tilfeldig slengt ut i lufta på meg. Og når jeg ser næringsinnhold pr 100 gram og sammenligner med litt annen snacks jeg liker å spise, får jeg det heller ikke til å stemme helt. Men samme det, jeg var uansett mest interessert i smaken.

Synes forresten den hvite posen hadde et rent og delikat uttrykk, ryddig og enkelt.

Som alltid når jeg tester noe kjente jeg litt på duften fra produktet før jeg smakte. Kunne egentlig ikke kjenne så mye ut fra posen, men det luktet noe mer enn bare salt. Ja ja, da ble det spennende å smake.

Og dere, dette potetgullet var faktisk kjempegodt! En positivt overraskelse. Jeg hadde nok forestilt meg at redusert fettinnhold ville påvirke smaken, men her var det bra med smak. Faktisk kjente jeg noe mer en bare salt også. Et slags veldig fint pulver dekket flakene på en god måte og traff tungen fra hele flaten. Det var som en mild løksmak lekte litt i bakgrunnen av saltet, men heldigvis uten dette søtlige preget som noen chipstyper med løksmak har. Bra. Konsistensen var overraskende sprø og knasende, altså ganske autentisk til kettle chips å være. Jeg kunne heldigvis ikke se den samme fettglansen fra flakene som en del andre slike chipstyper har og det gjør ikke akkurat noe.
Det eneste som ikke var tipp topp var at noen av flakene var kuttet slik at de hadde ganske store deler potetskall. Det gjorde dem litt udelikate, og det ble litt bøssete i bunnen av skålen når vi åt oss nedover. Ikke noe stort problem altså.
Selv om jeg synes posen til Lett & Sprø var veldig delikat og innbydende, ropte den ikke akkurat på meg fra butikkhyllene. Den er pen, men litt anonym. Tenker dermed at den trenger litt hjelp så folk blir obs på den. Noen må løfte den litt frem, f.eks ved hjelp av god eksponering i butikk. Ellers er det lett å gå forbi. Det har allerede blitt ett gjenkjøp herfra, og bare jeg ser posen, og husker på den i tiden som kommer, blir det helt sikkert flere også.

Gjenkjøp: Ja