Dagligvarebloggen

Snop / Snacks

1 2 3 84

Melkesjokolade Tutti Frutti fra Freia

Frivillig, ubetalt reklame
Dette var festlig. Nesten så jeg tror det har gått troll i ord. I går kveld satt jeg og etterlyste nyheter, for eksempel en storplate fra Freia, og hva finner jeg på Rema i dag? Jo, ny storplate fra Freia. Fantastisk!
Melkesjokolade Tutti Frutti heter den, og ser slik ut.

Ah, for en lykke. Og så lekker og frisk! Man kan ikke overse den i butikkhylla.
Dette er altså melkesjokolade som inneholder biter av gelegodteri, og jeg skjønner godt hvorfor Freia har valgt rosa som tilleggsfarge på emballasjen. Det er vel ingen annen farge som sprudler Tutti Frutti tydeligere enn den.

Jeg er en av dem som likte storplaten Frydefull Jelly Popp som kom i 2014, og ble litt trist når den forsvant. Tenkte at dette måtte være noe i samme gate, og kunne ikke la være å kjøpe. Og selvfølgelig måtte vi smake nesten umiddelbart etter at jeg kom hjem fra butikken. At det er lillelørdag er mer enn godt nok argument for å ta seg en sjokoladebit midt i uka. – I tillegg til at jeg må holde liv i bloggen selvfølgelig.

Det duftet som snilt, søtt og fruktig godteri sammen med klassisk melkesjokolade da jeg åpnet innpakningen. Veldig fristende. Som dere ser har platen klassiske Freiaruter med stork, men gelébitene som var fordelt tilfeldig i hele sjokoladen gjorde det noen steder vanskelig å bryte den opp langs linjene. Jeg måtte lure og lirke litt i den seige geleen. Helt greit, den slapp ganske lett de fleste steder. Jeg pleier alltid å holde på utsiden av papiret når jeg deler opp sjokolader, og det var ekstra lurt i dette tilfellet. Ellers hadde det nok blitt både klissete og rikelig med fingermerker på platen.

Smaksmessig innfridde sjokoladen selvfølgelig. Den kjentes typisk godterifruktig og søt på en barnevennlig måte, akkurat slik man forestiller seg at melkesjokolade med gelégodt skal smake. Den ga virkelig en gledelig munnfølelse. Gelébitene hadde forskjellig farge og for meg kjentes det som om de også hadde ulik smak. Mange av bitene var faktisk uventet store, og i konsistens minnet de litt om rosinene i Fruktnøtt. Bare noe seigere og nesten med et tynt skjørt knasende lag ytterst mot sjokoladen. Eldstejenta delte entusiasmen min og mente dette ville bli hennes nye favorittsjokolade. Minstemor var mer lunken, for henne ble det for mye gele.

Som dere skjønner blir denne fristelsen vanskelig å motstå på fremtidige handleturer. Jeg synes det var en veldig positiv nyhet og sier uten tvil ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

Potet Sticks Biff & Løk fra Kims

Frivillig, ubetalt reklame
Jeg går og ergrer meg litt om dagen. Vi er ei uke ut i januar og det har ikke dukket opp en eneste nyhet enda. Ikke noe storplate fra Freia og ikke noe snacks fra Sørlandschips. Ikke engang et lite stykke kjedespesifikk Grandiosa. Ingen prelanseringer i det hele tatt. Merkelig.
Kommer det ingenting før hovedslippet i år? Noen av dere som jobber i butikk som vet?
Vel, siden vi fortsatt må vente i spenning, tenkte jeg kort å fortelle om Kims Potet Sticks med Biff & Løk som kom i høst.

Antar at mange av dere har prøvd den for lengst, men det hadde ikke jeg. Posen jeg kjøpte i oktober har av en eller annen grunn bare blitt liggende, men i romjulen passet det å ta den fram. Da passer det jo egentlig å spise alt. Gulp. 😆 Fin og matt emballasje forresten. Synes fargene passet til oppgitt smak.

Jeg spratt posen, og syntes den svake duften som som sivet ut minnet veldig om duften til originalen. -Den kjøper jeg med jevne mellomrom. Men smaken, den var ikke lik. I alle fall ikke til å begynne med. Jeg fikk meg nemlig en liten overraskelse da jeg stappet inn første munnfull. Jeg kjente noe uventet og fyldig som minnet om sour cream. Dere vet slikt rømmepulver enkelte snacksvarianter er overstrødd med. Hmm, jeg fikk ikke det helt til å stemme. Smaken skulle jo være Biff & Løk. Ikke sour cream. Jeg måtte ta en titt på innholdsdeklarasjonen og det sto ingenting om rømmepulver. Mysepulver var dog nevnt, det samme var ostepulver, så kanskje en av de var med på å utløse sour cream-assosiasjonen? Ikke vet jeg, men det gjorde at jeg ble litt skuffa. Sånn kunstig rømmepulversmak på potetsnacks synes jeg bare er kvalmende, det er ytterst sjelden jeg tenker det bidrar til å heve inntrykket. Det samme var tilfelle her. Heldigvis varte ikke rømmepreget særlig lenge, og så fort det var forduftet var sticksene ganske gode. Det smakte mye løk og lite biff. Tror egentlig ikke jeg kunne kjenne noe biff i det hele tatt, uten at det gjorde noe. Løksmaken var god og etter hvert syntes jeg nok totalinntrykket lå ganske nært originalen allikevel. Men like god var den nok ikke.

Jeg tror ikke det blir gjenkjøp av denne. -Selv om siste del av hver munnfull smakte godt.
Det nevnte førsteinntrykket ødela dessverre for mye for totalen, og da velger jeg heller noe annet.
Jeg er også spent på om posen blir værende eller om den takker for seg ganske kjapt. Synes ikke jeg ser den i så mange butikker, og er usikker på om det er marked for en ekstra smaksvariant i tillegg til originalen. Husker Kims prøvde seg med en sort sticks som smakte salt og pepper tilbake i 2014, og så vidt jeg erindrer ble den sanert etter ganske kort tid. (Innlegg her)

Før jeg avslutter må jeg kommentere en liten detalj. Bak på posen står det at den inneholder 225 g og ca 8 porsjoner. Åtte porsjoner? Ha ha, måtte glise for meg selv. Hadde jeg likt smaken her hadde jeg ikke tatt til takke med en åttendedel. Men det er mulig mitt snackskonsum avviker en del fra normalen.

Gjenkjøp: Nei

 

Vill Blåbær fra Nidar

Frivillig, ubetalt reklame
Vet jeg kanskje har gnåla i overkant mye på Snapchat om hvor gode Vill Bringebær er som bilgodt, men de har enda ikke fått noe eget blogginnlegg. Det får de ikke i dag heller, men jeg tenkte jeg skulle skrive om den nære slektningen, Vill Blåbær. Selvfølgelig også fra Nidar. Det er stor sett bringebærposen jeg ser i butikker rundt omkring, men på Rema på Bekkestua har de blåbærvarianten også. Bra! Tommel opp for godt utvalg.

For å se om den kunne måle seg med favoritten, fant jeg ut at den måtte testes i bilen. Da ville sammenligningen bli mest autentisk.

Som antatt er disse kulene tilnærmet identiske med Vill Bringebær. Vi får en geleaktig fruktkjerne i midten, dragert av mørk sjokolade med en glatt, nesten glanset finish. Kulene i posen har litt ulik størrelse, noe som bare er sjarmerende.

Jeg var så klart småspent da jeg skulle ta første smak. Kom de til å være like gode? Ville jeg kjenne noe forskjell? Ville de smake ordentlig blåbær eller bare en slags kunstig tutti frutti?

Vel, jeg kan bekrefte at ekte blåbærsmak var tilstede. Egentlig var det litt pussig, for helt først, når jeg bet igjennom kulen kjente jeg ganske tydelig preg av blåbær i pusten. Så gikk det over til å smake mer generell frukt. Fortsatt blåbæraktig, men samtidig forbausende likt bringebærkulene. Til slutt kom blåbærinntrykket tilbake og nærmest festet seg i ganen for å bli sittende godt igjen etter at enheten var oppspist. Jeg syntes de var gode, uten tvil, men jeg ble ikke like begeistret for disse som for de med bringebær. Det var ikke langt unna, og jeg kan definitivt kjøpe posen om jeg craver og ikke får tak i de med bringebær, men de manglet det siste lille ekstra. Det føltes ikke magisk. -Selv om jeg er glad i blåbær.


Måtte ta et lite illustrasjonsbilde inne for å vise dere tverrsnitt av fruktkjernen og mengden sjokolade.

Siden Vill Blåbær og Vill Bringebær smaker forholdsvis likt, ville det dessverre ikke forundre meg om posen med blåbær forsvinner. Det er bare plass til en viss mengde godterivarianter i norsk handel og siden blåbærposen tilsynelatende har fått mye dårligere listing enn den med bringebær, gjetter jeg at den etter hvert fases ut. Leit for oss som er glad i godt utvalg og verdsetter mangfold i snopeavdelingen, men kampen om hyllecentimeter er tøff. Håper så klart jeg tar feil, at den blir, og enn så lenge blir det muligens gjenkjøp fra meg.

Gjenkjøp: Muligens 

 

Panda Choco & Lakrits

Frivillig, ubetalt reklame
Et produkt, eller rettere sagt to, jeg synes har fått ufortjent lite blest etter høstslippet, er posene med Panda Choco & Lakrits. Husker jeg så dem første gang i en Coop Extrabutikk, da to uåpnede kartongene lå lettere henslengt oppå en isdisk. Etter det har posene liksom forsvunnet litt blant andre, kanskje mer innbydende godteposer i hyllene. Vet jeg har lagt dem ut på Snap en gang også, men så har de nærmest forsvunnet fra radaren. Vet egentlig ikke hvorfor, kanskje de har vært for anonyme? Ikke godt nok eksponert? Her er de i alle fall på Coop Mega, akkurat i rett gripehøyde for meg.

Som dere ser finnes det to varianter. En med bringebær og en vi kan kalle mer ordinær med kun lakris. Begge har en myk kjerne av salt Pandalakris, omgitt av et raust lag melkesjokolade, men deretter skiller de lag. Den ene sorten er dekket med et lag rosa bringebærstøv, mens den andre rendyrker lakrissmaken og er strødd med et brunt lakrispulver.

For meg som ikke har lakris øverst på godtelista var den med bringebær mest aktuell. Lakris kombinert med andre smaker treffer meg gjerne bedre enn rene lakrisvarianter. Dessuten vet vi at lakris og bringebær er en både velprøvd og sikker kombinasjon.

Det duftet overraskende mye sjokolade av de rosa herlighetene. Spennende.

Da jeg tok en kule i munnen kjente jeg umiddelbart en fruktig, god syrlighet som forsvant nesten på et blunk. Nam, -skulle ønske den varte litt lenger. Den var så syrlig at jeg nesten måtte hente frem sinnarynken, samtidig som bringebærsmaken gjorde seg snilt, men tydelig gjeldende. Så tygde jeg igjennom både sjokoladen og lakrisen og konkluderte raskt med at her kjentes egentlig lite lakrissmak. Så herlig. Ikke at smaken var fraværende. Særlig mot slutten av tyggetiden, og i form av både ettersmak og rester i jekslene kjente jeg tydelig at jeg spiste et lakrisprodukt, men smaken var ikke så dominerende som jeg hadde forestilt meg. Sjokoladen tok like mye plass og totalen var faktisk veldig god. Nesten litt frisk. Min lille medsmaker på seks år syntes de var supergode, noe som slett ikke overrasket meg. Inntrykket er harmløst og barnevennlig. Resten av testerne jeg satt sammen med ble derimot ikke like henrykte. De syntes også kulene var gode, men hadde nok ønsket seg enda mer Pandasmak. Helt greit det, da ble det mer til meg og lille hjelper.

Siden vi var i gang smakte vi like godt den andre sorten også. Her ser dere den.

Disse kulene har som nevnt et dryss med fint lakrispulver utenpå, og jeg gjetter de appellerer til flere ekte lakrisfans der ute enn bringebærsorten gjør.

Det duftet sjokolade fra denne posen også, men ikke like markant som hos bringebærkulene. Pulveret smakte nærmest som en variant tyrkisk pepper, dundersalt eller rustne spiker. For min del kunne det gjerne hatt litt mer smak av salmiakk, sånn som f.eks hockeypulver. Her kjentes det mest som ren, finmalt lakris som omsluttet sjokoladen. Trolig til stor glede for lakrisfolket der ute.

Pulverbelegget forsvant like fort fra denne som hos bringebærkulene, men her var det helt greit syntes jeg. Totalinntrykket var uansett mye mer lakrispreget, selv om sjokoladen heldigvis også var med på å sette smak. Konsistensmessig var den like mør og fin som den andre, og enhetene delte seg lett og fint i munnen. Den sindige, lavmælte rogalendingen, som ofte er en del av lakrispanelet mitt, mente denne absolutt var den beste og at den smakte «behagelig lakris». Jeg syntes den var helt grei.

Dette er uten tvil kvalitetsprodukter. Om man synes lakris er noenlunde okay skal det mye til for ikke å like i hvertfall en av variantene.

Det eneste jeg ikke var helt fornøyd med, var som nevnt innledningsvis emballasjen. Antar at det er Pandafolket i Finland som står for designet, men posene var da litt triste? Var de ikke? Gråpapirfargen minnet meg om slik alle resirkulerte papirprodukter så ut i sin spede begynnelse for flere titalls år siden, og de utløste ikke umiddelbart kjøperefleksen hos meg. Jeg faktisk fikk litt assosiasjoner til de første posene sjokolade- og lakriskulene til islandske Sirius Konsum hadde. De var jo gråbrune i starten, før de ble oppgradert til en freshere look, med hvite poser. (Eksempel på gammel her, og ny her).
Kanskje noe Panda burde vurdere også? Å tilsett litt farge? Siden det finnes så utrolig mange varianter av lakriskuler på markedet, holder det ikke å ha innhold med himmelsk smak. Produktene må også friste visuelt.

Hva gjelder gjenkjøp til meg selv blir det ja til bringebær og nei til lakris. Skal jeg ha besøk som liker lakris på ordentlig, eller handle inn til andre anledninger eller arrangementer, kunne jeg fint sagt ja til den andre også. Dette er produkter det definitivt er verdt å prøve. Tror sistnevnte kommer til å selge best, men det er selvfølgelig bare ren gjetning fra min side. 🙂

Gjenkjøp: Ja og Nei

 

Rivo Mints fra SweetLife

Frivillig, ubetalt reklame
Naturlig nok følger jeg drøssevis av butikker, kiosker, produsenter og varemerker innen dagligvare og lignende på Instagram. Deli de Luca er en av dem. For noen uker siden så jeg de la ut bilde av noen nye bokser med mintpastiller de hadde fått inn, og jeg ble såpass nysgjerrig at jeg lagret bildet. Nå har jeg funnet dem selv.

Disse Rivoboksene kommer fra et sveitsisk selskap som heter SweetLife, og jeg så på nettsiden deres at de har mange flere varianter. Noen med utrolig lekkert design. Kanskje de også kommer hit etterhvert? Hvis disse to blir en salgssuksess?

Den første jeg smakte var Cool Mints Icy Spearmint. Fant ut at det var tryggest.

Jeg kløna litt da jeg skulle åpne boksen, siden jeg først trodde man skulle trykke ned flaten der det står «open» og det absolutt ikke gikk. Så prøvde jeg å løfte av hele øverste del av boksen, før jeg litt tilfeldig kom til å skubbe på den og skjønte patenten. Ah, litt flaut – bra ingen så meg. Man skal altså bare skyve toppen i pilens retning, så kan man åpne et lite hull i plastikken under metallet.

Skjønner veldig godt navnevalget på disse her. De smaker så tydelig spearmint at jeg straks fikk assosiasjoner til den grønne Wrigley’s spearmint platetyggegummien. Ble nesten litt nostalgisk. Videre var de overraskende søte, samtidig ganske forfriskende og når jeg flyttet en pastill inntil kinnet og lot den ligge der og hvile, kjentes det etter hvert både kaldt og isete. Kan nesten kalle det en mild variant av følelsen man får når man på en måte brenner seg på is. Jeg syntes de var gode jeg. Fin størrelse pr enhet også.

Så sto Hot Mints Spicy Mango for tur. En noe spenstigere smakskombinasjon.

Og denne var spesiell. Det kan man trygt si. Først smakte det bare fruktig og friskt. Litt sterk og eksotisk mango. Men så begynte det å prikke og stikke på tungen, og jeg forsto at her var det spicy elementet ja. Det gikk rett i drøvelen. Stikkingen kom åpenbart fra chili, noe også emballasjen indikerte, og jeg syntes det gjorde hele inntrykket rart og rotete. Det ble for mange smaker på en gang for meg og jeg fikk ikke lyst på flere. Jeg syntes smaken ble sittende fast i tungen lenge etterpå også. Omtrent som når man brenner seg på litt for varm kaffe. Tror jeg vil kalle den en annerledes pastill. 😎

Jeg kan godt kjøpe spearmintvarianten igjen, men som dere skjønner styrer jeg unna spicy mango. Den hadde for mye futt for meg. Tenker det blir spennende å se om flere Rivopastiller dukker opp etter hvert, tips meg gjerne om dere ser noen.

Gjenkjøp: Ja og Nei

 

Madagaskaregg fra Zaini

Frivillig, ubetalt reklame
Tidligere i høst så jeg at Meny hadde fått inn Madagaskaregg. Altså sjokoladeegg med figurer fra animasjonsfimene Madagaskar og Madagaskar 2. Antar at de var en del av høstslippet i september, jeg hadde i alle fall ikke lagt merke til dem før. De kommer fra italienske Zaini, og i Norge distribueres de av Candy People.

Jeg har ikke sett Madagaskarfilmene, men forrige helg fikk jeg besøk av to små karer som jeg visste har full oversikt over både filmer og figurer. Jeg tenkte derfor de kunne teste eggene, og de tok oppgaven veldig på alvor.

Boksen her inneholder tre sjokoladeegg. Akkurat slik boksene med Kinderegg gjør. Lekene inni er kun relatert til Madagaskar, man risikerer altså ikke å få noe annet ræl når man egentlig bare har lyst på leker fra et bestemt tema. Pluss for det.

Gutta satte i gang og åpnet hvert sitt egg. Det falt fort en kommentar om at det kun var brun sjokolade, ikke noe hvitt på innsiden, men det var helt okay. De mente at da fikk man i alle fall bare «ekte» sjokolade.

Sjokoladen som er brukt i eggene er forøvrig en ren, italiensk melkesjokolade, og den er både glutenfri og fri for palmeolje. Greit å vite.

Så skulle det spises og begge mente så klart det smakte bra. Noe annet hadde egentlig overrasket meg. Hvilken 5-åring vil si at sjokolade ikke er godt? Fraværet av hvit innside ble ikke kommentert flere ganger, og på null komma niks hadde begge spist opp hele egget sitt. En grei bekreftelse på at de snakket sant vedrørende smaken. Deretter tok det heller ikke så lang tid før det siste egget i kartongen ble tema. Hva skulle vi gjøre med det? Det kunne jo ikke bare bli liggende. Vi fant ut at det rett og slett måtte åpnes så vi fikk se hvilken figur det inneholdt. I tillegg kunne jo jeg også få en smak. 5-åringen skrellet ivrig av papiret og ga meg et flak. Jeg ble nok ikke like begeistret for smaken som gutta, men det hadde jeg heller ikke forventet. Sjokoladen var i søteste laget for meg, og jeg syntes den minnet om slik typisk ukjent og utenlandsk sjokolade som ikke gir så mye inntrykk. Videre manglet den nok litt av fylden mye annen sjokolade har. Men hvilken rolle spiller det? Vi vet jo at voksne og barn har ulike smakspreferanser, og strengt tatt er vel ikke jeg i målgruppen for dette produktet annet enn som innkjøper. 😀

Her ser dere figurene vi fikk. Gutta kunne så klart navnene på alle tre og var strålende fornøyde.
Så vidt jeg husker er de der Moomineggene som har eksistert en stund også fra Zaini. Det virker som de har lisens på leker fra en del ulike tema og konsepter. Det sto i alle fall tilsvarende esker med egg med Shimmer and Shineleker ved siden av disse Madagaskareggene også. -Sikker til glede for mange små frøkner der ute.

Det kan godt hende jeg kjøper Madagaskareggene igjen. Eller Shimmer and Shine. Ikke til meg selv, men til små gjester. 🙂

Gjenkjøp: Mulig

 

Julegull Rifla Havsalt fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame
Vi er godt inn i november og dermed er det helt okay å sniksmake litt på julesnacksen.
Allerede forrige helg måtte vi åpne en pose med Maaruds Julegull, den var liksom litt for vanskelig å motstå.
Synes designet er så koselig. Ekte, tradisjonelt julemotiv.

Akkurat som i fjor inneholder posen rifla, salt potetgull. Veldig godt, og perfekt å dippe, men egentlig ikke noe nytt i seg selv. Det som imidlertid er nytt, er at Maarud i år donerer en del av overskuddet fra salg av Julegull til et veldedig formål. Det synes jeg er fint gjort. Absolutt i tråd med høytidens budskap. En krone pr solgte Julegull går direkte til Matsentralen, en organisasjon jeg må innrømme ikke å ha hørt om før jeg så navnet i gulltrykk på emballasjen.

Heldigvis har vi O store internett, og i tillegg står det litt informasjon trykket bakpå posen.

Slik jeg har forstått det fordeler Matsentralen mat som ellers ville gått i søpla, ut til vanskeligstilte via frivillige organisasjoner. Dermed slår de to fluer i en smekk. De bidrar til å redusere matsvinn, og hjelper mennesker som lever i en vanskelig situasjon. Matsentralen i Oslo ble etablert tilbake i 2013 og nå finnes det avdelinger flere steder i landet. Veldig bra at noen bidrar til å spare miljøet for unødige CO2-utslipp, samt å redusere kostnadene knyttet til matsvinn.
Her er link til nettsiden deres hvis noen ønsker å lese mer.

Dette er faktisk den enste Juleposen jeg har sett fra Maarud i år. Så langt i alle fall. Noen som vet om det kommer flere smaker etter hvert? Husker det var tre ulike varianter i fjor, men kanskje det bare blir denne ene i år?
Greit nok det, fra oss blir det helt sikkert gjenkjøp uansett.

Gjenkjøp: Ja

Søte Rakkere fra Brynild

Frivillig, ubetalt reklame
Jeg blir ordentlig glad når Brynild kommer med noe nytt. Mulig årsaken er at de ikke pøser på med nyheter hele tiden, og at det dermed blir litt ekstra stas når de først slipper noe, eller så skyldes det kanskje gode vibrasjoner og nostalgi knyttet til merkenavnet. Uansett årsak, posen med Søte Rakkere var en velkommen nyhet til høstslippet i år, og måtte så klart testes.

Produktet er beskrevet som søt og myk gelé med fruktige smaker. Vakre ord for en gelegodtfan.  Disse fruktige smakene er nærmere bestemt jordbær, sitron, kirsebær, fersken og ananas, og det er benyttet naturlig farge og aroma. Motivet og fargenyansene på emballasjen kommuniserer vel ganske tydelig at voksne damer på godt over 40 ikke er hovedmålgruppen, men det spiller ingen rolle. Jeg liker massevis av barnesnop like godt som de mer voksne variantene. Dessuten var det to jenter her som var mer enn klare til å hjelpe meg med testingen.

Det duftet usedvanlig mye frukt da jeg åpnet posen. Veldig lovende. Godteri med for lite smak er nærmest bortkastet bruk av sukkerkvoten, derfor håpet jeg hardt på samsvar mellom duft og smak. -Og det var det. Selv om det ikke var lett å isolere og identifisere de ulike fruktene, etterlot hver lille bit et tydelig fruktinntrykk i munnen. Heldigvis uten å kjennes for søtt og kunstig. Entusiasmen steg proporsjonalt med at vi jobbet oss nedover i skåla, og før jeg rakk å spørre hadde barna forkynt at det ble gjenkjøp.

Konsistensen var bløt/mjuk og lik hele biten igjennom. Ingen hard overflate og ingen spennende kjerne.  Helt okay, men jeg synes det ble litt slapt. Geleen var litt for veik og ryggløs til at jeg ville gitt terningkast seks, men denne innvendingen er åpenbart voksentenkt. Barna hadde ingenting å utsette. En positiv detalj var forresten at det ikke ble liggende igjen gelerester i tennene etter tygging. Noen typer gelegodt, vingummi og gumminammis har jo en tendens til å etterlate seg rester som ikke løsner på svært lang tid. Irriterende for oss med dype furer i jekslene.

Som dere skjønner kommer flere søte rakkere til å havne i handlekurven vår de nærmeste ukene. Jeg håper posen klarer seg, noe som ikke er gitt i kampen mot de utallige gelegodtsortene som allerede finnes i butikken. Vi får krysse fingre og vente og se.

Gjenkjøp: Ja

 

1 2 3 84