Dagligvarebloggen

Snop / Snacks

1 2 3 76

Ikke overraskende tilhører også årets andre nyhet snackskategorien.
I går fant jeg denne posen med Sørlandschips Havsalt & Ingefær på Coop Mega.

Ble umiddelbart litt skeptisk til smakskombinasjonen. Jeg er ikke så glad i ingefær og var derfor litt i tvil om jeg skulle kjøpe. Tenkte det antagelig kom til å være bortkastede penger. -Sånn i januar… rett etter jul… Men så ble nysgjerrigheten for stor. Det kunne jo faktisk hende det var en killer combo?

Enkelt, rent og ganske typisk sørlandschipsdesign på pakningen. De velkjente chipsflakene har gått inn i ulike OL-roller, og med norske flaggfarger i begge ender av posen kan dette lett klassifisere som OL-snacks. Smart salgstriks. Det er ikke så mye som skal til.

Tenkte det ville bli fint med et bilde av posen i snøen, men ser jeg var ute for sent på dagen. Det ble litt mørkt.

Åpnet passende nok posen da vi skulle se på Idrettsgallaen på NRK, og stakk som vanlig nesen fram for å ånde inn den første eimen. Det luktet mest vanlig chips med salt og litt ekstra krydder. I tillegg kjente jeg et snev av noe friskere og litt skarpere, og jeg fikk ganske umiddelbart assosiasjoner til duften som kommer fra sushibrettet når man tar av lokket. Mmmm, tror det må bli take away sushi neste helg.

Begynte å spise og det aller første inntrykket var salt chips med noe ekstra krydder som gjorde smaken både fyldig og litt syrlig på tungen. Videre kjentes så klart ingefærtendensen og den ble også sittende igjen som en ettersmak etter at flakene var ferdigspist. Jeg kjente ikke mye, tydelig ingefær altså. Smaken var ikke veldig markant under selve spisingen. Da kunne den mest bare anes. Syntes heller det kjentes i pusten og som en rest oppe i ganen etterpå. Egentlig ble jeg ikke helt klok på hva jeg kjente og syntes. Noen av flakene hadde mye tydeligere ingefærsmak enn andre, mens etter noen munnfuller var det ganske vanskelig å definere hva jeg faktisk hadde spist. Da smakte det nesten bare chips med løk, salt og pepper.

Denne chipsen var okay. Sånn midt på treet og helt grei. Helhetsinntrykket minnet meg på en artig måte litt mer om mat enn mange andre chipssorter gjør, men det var ikke så godt at jeg automatisk fikk lyst på et flak til, og et flak til…  Mulig det rett og slett var psykisk. Chips med et hint av sushi er liksom ikke helt min greie.

Selv om resten av denne chipsposen blir med til gutta på jobben i morra, må jeg gi litt cred til Sørlandschips for en kreativ ide. Det kan ikke være bare lett å stadig skulle trylle fram spennende kryddesammensetninger som treffer hos forbrukerne. -Videre kan det godt hende mange liker dette her.
Da jeg var yngre var jeg veldig glad i Sørlandschips, men de siste 5-6 årene har ikke smakene deres truffet meg i særlig grad. Men som så mange andre er jeg en periodespiser, så det er mulig det snur igjen med tiden? Kanskje de kommer med noe nytt og spennende til slippet i uke åtte som er mer i min gate? Vi får sjå. Denne posen blir det i alle fall ikke gjenkjøp av.

Gjenkjøp: Nei

Stort sett hvert år dukker det opp et par produktnyheter allerede  i januar. -Heldigvis. Og i år var intet unntak, årets første funn ble Taffelsticks fra Maarud på Rema 1000.

Må si dette var et gledelig gjensyn med en gammel klassiker. Mens Kims Potetsticks i årevis har vært et konstant innslag i snackshylla, har Maarud sin Taffelsticks kommet og gått litt. Moro at den er tilbake nå. Prøvde å få tatt et OK bilde av posene på Rema, men jammen var de godt gjemt der bak dippen. Om jeg ikke hadde fått tips fra en av dere om at den var i salg er det ikke sikkert jeg hadde registrert posen i det hele tatt.
Klarte i alle fall  smyge fram en pose og måtte så klart åpne den litt utpå kvelden. Ikke snakk om å vente til lørdag nei.

Vi vet hvordan taffelsticks smaker. Det er godt. Med andre ord kom det ingen overraskelser fra denne posen. Bare en kjent, småklassisk snacksopplevelse. Bak på emballasjen står det at sticksen har baconsmak, og det var vel en kombinasjons av bacon, barbeque og løk jeg også landet på etter å ha svelget unna de to-tre første munnfullene. Funderer alltid på hvordan jeg skal formidle det jeg kjenner, og noen ganger er det litt vanskelig å beskrive smaker bestemt og konkret.

Taffelsticks smaker så klart veldig likt Kims potetsticks, men jeg synes disse har noe smalere eller renere smak av bacon. Den andre smaker mer blandet krydder. Store forskjellen er det virkelig ikke, begge er gode, men ettersmaken her er nok noe mer søtlig. Videre virker det litt feil å kalle tørr snacks for juicy, men de etterlot på en måte et litt saftig og nesten syrlig inntrykk også. Snodig.

Det der med å dele snacks fra skål med andre er forresten et ganske interessant fenomen. Har dere tenkt over hvor forskjellig folk spiser / stapper i seg potetgull og tilsvarende? Det tydeligste skillet er vel mellom dem som putter enhetene «rent» i munnen hver gang, altså uten å komme borti lepper eller tungen med hånden, og de som alltid stapper fingrene halvveis inn i munnen sammen med snacksen og slikker litt på fingertuppene hver bidige gang. -Og så forsyner seg videre fra skålen. Igjen og igjen. Usj. 😣 Og så har man alle variantene i mellom. Bare tenk dere om, dere kjenner helt sikkert noen fra begge kategorier alle sammen…


OK, tilbake til Taffelsticksene, -som jeg spiste alene fra skåla her uten å dele med noen. Forhåpentligvis på en ganske renslig måte, selv om det er litt utfordrende med slike små, tette biter. 😀 De var så klart gode, nesten vanedannende og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe dem igjen. Men siden jeg vet at posen har kommet og forsvunnet fra butikkene noen ganger tidligere er jeg spent på hvordan den klarer seg i tiden fremover. Et det marked for to så like produkter som Taffelsticks og Potetsticks i snackskategorien? Vi får vente og se. Jeg setter uansett alltid pris på valgmuligheter. Lurer forresten på om produktet er lansert eksklusivt hos Rema denne gangen, eller om posen kommer til å dukke opp i andre kjeder også etter hvert? Noen som vet? Mye tyder vel på det siden den har den samme retro logoen med svart Maarud-merke slik som ostepopen de også bare hadde på Rema. Let me know.

Gjenkjøp: Ja

Det er alltid litt brutalt når januar kommer som en voldsom blåmåned etter en lun, koselig og ikke minst matrik siste del av desember. Og nærmest obligatorisk sammen med måneden har vi forsettene og planene om de gode vanene, og bestemt rydding av tomme godteskåler langt inn i skapet. Often med en intensjon om at de ikke skal fram eller fylles på en lang stund. Huffameg. Så trist. Jeg synes det er helt greit at hverdagen er tilbake, men jeg orker ikke slikt beinhardt regime med en gang. I kveld har jeg derfor smakt på en av de mørke sjokoladene fra Freia som kom i høst, Premium ØKO Havsalt.

Synes pakningen var lekker og delikat. Fin grønn- og blåfarge sammen.

I utgangspunktet er jeg bare sånn passe glad i mørk sjokolade. Blir den for mørk og besk har jeg ingen glede av den, men om ikke kakaoprosenten er for høy kan det smake ganske godt. Denne her skulle ha minst 60% kakao, så om det ikke var så mye mer enn det, passet det nok bra med mine preferanser. Synes også det var spennende at sjokoladen er økologisk, selv om jeg er en smule skuffet over at ikke Freia hadde mer info om akkurat det på hjemmesiden sin. Fant bare et stort bilde av sjokoladen, ikke noe om at «den er laget av kakaobønner av høyeste kvalitet fra nøye utvalgte kakaosorter for en intens smaksopplevelse». Det sto heller ikke noe om at Freia arbeider for en bærekraftig utvikling for bøndene som dyrker deres kakao, og at Freia ønsker å forbedre forholdene for disse bøndene og deres samfunn. Det fant jeg ut nærmest ved å bruke lupe på baksiden av emballasjen. Riktignok henvises det til en annen nettside for mer info, men for meg som forbruker er det mest nærliggende å søke direkte på Freias egen hjemmeside etter flere opplysninger. Om ikke annet burde de hatt en link til denne kakaonettsiden for de som faktisk er interessert i å vite mer.

Platen var som dere ser delt inn i ganske små ruter. Jeg synes det passer veldig bra når det er mørk sjokolade. Man trenger ikke så store mengder om gangen. Det gjør seg best med små munnfuller.

Siden denne platen skulle smake havsalt i tillegg til sjokolade var jeg så klart litt spent. Hvor tydelig ville det kjennes? Hos noen sjokolader med saltinnslag merkes saltet bare svakt eller sporadisk, noe som ofte er litt skuffende, mens hos andre kommer smaken helt tydelig frem. Her var heldigvis sistnevnte tilfelle. Jeg fikk faktisk saltsmak i hele munnen omtrent samtidig om jeg kjente sjokoladesmaken, – det hadde jeg ikke forventet. Ganske interessant egentlig. Jeg trengte ikke vente til jeg tygget borti et saltkorn, smaken kunne virkelig merkes på tungen ganske umiddelbart. Fint – liker at jeg får det jeg blir forespeilet. Jeg er nesten fristet til å si at det ble for litt mye av det gode, men samtidig er dette en sjokolade med havsalt, da må man tåle at totalinntrykket er preget av nettopp salt. Og ettersmaken var definitivt mest sjokolade.

Jeg trengte noen biter for å venne meg til smaken, men etter hvert syntes jeg dette var en ganske god sjokolade.
Vet ikke helt om jeg synes den slår Lindt sin mørke med havsalt, men man får en ganske totalomsluttende saltsmak som var fin og spennende.
Siden jeg ikke kjøper så mye mørk sjokolade er jeg ikke helt sikker på gjenkjøp, – dette var faktisk en julegave, men utelukker det heller ikke helt. Kan godt tenke meg at mange liker denne her.

Gjenkjøp: Kanskje

Mmm, jeg blir like glad hvert år når posen med Olaf Sands Rifla Potetflak fra Kims dukker opp i butikkene. Har nevnt den her på bloggen flere ganger tidligere, og synes det er en av de beste chipsene som finnes. Virkelig.

Men så har jeg begynt å tenke litt. Begynner ikke referansen til The Julekalender å bli litt utdatert? Serien kom i 1994. Hvor mange er det egentlig som har et forhold til den? Altså av folk som er yngre enn meg?

Synes dessuten posen har vært vanskelig å finne i år. Tror bare jeg har sett den på Coop. Er det en grunn til at ikke flere butikker vil ta den inn?

Altså, flakene er veldig, veldig gode, ikke misforstå meg, men kanskje de heller burde puttes i en ny pose neste år? Kanskje Kims burde komme på et catchy, treffende nytt navn eller nytt konsept til neste jul? Slik at alle butikker tar inn posen?

Bare en undring fra en ivrig potetgullspiser sånn rett før jul. Noen flere som har tenkt på det samme?

Gjenkjøp: Ja, så lenge den finnes

Jeg tror jeg er litt over snittet glad i juleskum. Synes det er skikkelig godt. 😋
Jeg liker både Brynild og Cloetta sitt, og det blir ikke ordentlig jul uten at jeg får fortært en pose eller fem.

Og når man er en slik juleskumentusiast, kan man ikke unngå å merke seg at Cloetta hvert år lanserer en ny smak på juleskummet sitt i Sverige. Disse spesialposene slippes dessverre aldri i Norge, vi har muligens ikke like høyt skumkonsum som søta bror, så da lønner det seg kanskje ikke rent økonomisk å selge dem her. Men når man bor slik til at man kan ta seg noen handleturer over grensa, da er det bare å benytte anledningen og sikre seg noen poser. Årets smak er Lingon, eller tyttebær å godt norsk, og ser slik ut:


Skumnissene er utformet akkurat som de vanlige, bortsett fra at skjegget er grønt og ikke hvitt.
Konsistensen er også den samme; mjuk og matt med litt støvete overflate.

Tyttebær forbinder jeg med noe surt, og hadde derfor forventet meg noe ganske syrlig og kanskje litt frisk fra dette skummet. Ha, – der tok jeg feil. De smakte bare søtt og godt og nesten akkurat likt som originalen. Synes tyttebærsmaken ymtes mer enn den konstateres, og om det ikke hadde stått på posen hadde jag aldri i verden klart å gjette at det var tyttebærsmak jeg skulle kjenne. Jeg måtte faktisk ta en ekstra titt etter å ha smakt for å forvisse meg om at jeg i farten ikke hadde oppfattet feil. At det kanskje sto hallon (bringebær) og ikke lingon. Men teksten var klar den, det samme var illustrasjonene på posen. Her skulle det åpenbart være tyttebærsmak.

Skummet var godt det altså, bevares, det gikk rett ned, men med så lik smak som originalen skjønner jeg nesten ikke at Cloetta har tatt seg bryet med produksjonen. Da har det vært artigere tidligere år når skummet har hatt smak av clementin, julegrøt og pepperkake.
Må ta med at vi hadde noen rester igjen i skålen som ble liggende til dagen etter, og når skummet var blitt litt hardere var det en tanke lettere å kjenne noe syrlig langt inne i fruktsmaken. Men når skummet kom mjukt og ferskt ut fra posen var i alle fall ikke jeg i stand til å kjenne annet enn det søte, bløte rosa.

Siden jeg ikke skal på noen ny Sverigetur de nærmeste ukene, blir det ikke anledning til å kjøpe flere slike poser. Men jeg hadde nok ikke gjort det om jeg hadde hatt muligheten heller. Velger heller den klassiske og magiske originalen. Så får vi heller krysse fingre for neste års smak, – håper den blir hakket mer spenstig.

Gjenkjøp: Nei – blir ikke mulighet til det

Jeg liker det gode, gamle slagordet fra Minde sjokolade; Det er lov å la seg friste.
Synes det både rettferdiggjør og forsvarer sjokoladespising nesten når og hvor det måtte være, i hvilken som helst sammenheng. Ikke at jeg spiser så store mengder. Salt snacks er en mye større last hos meg enn sjokolade, men innimellom er det riktigst med søtt snop i skåla. Og før helgen syntes jeg det passet bra å spise litt julesjokolade. Nærmere bestemt JuleSjokkis fra Minde.

Minde sjokolade kom jo med både KrønsjySjokkis (her) og SofaSjokkis tidliger i høst, og jeg synes det er artig at de har fulgt opp med en JuleSjokkis nå til jul. Kanskje vi kan håpe på en PåskeSjokkis i mars også? Og en SommerSjokkis i mai?

Bitene her er hverken revolusjonerende eller nye, men det trenger de ikke være til jul. Jeg syntes blandingen var helt OK, og om noen lurer kan jeg opplyse om at posen inneholdt en variant med karamellfyll, flere figurer av ren sjokolade, runde mokkabiter, marsipanstenger, og noen hjerter fylt med gele. Bra variasjon med andre ord.

Og bitene var gode de. Jeg liker at at den mørke sjokoladen til Minde ikke er for sterk eller bitter, og jeg synes gelehjertene er supergode. Det kunne gjerne vært flere av dem. Karamellbiten og den rene sjokoladen glir også rett ned, så den eneste sorten som ble liggende igjen var marsipanen. Hverken eldstejenta, besøket eller jeg ble så begeistret for den. Vet ikke helt hvorfor, men den smakte bare ikke slik marsipan jeg liker. Synes nesten det var noe parfymert over smaken. Pussig.
Men totalt sett synes jeg det var en OK blanding.

Jeg kjøpte posen på Meny og den kosta nesten 70 kroner hvis jeg husker riktig. Ouch.

Huff, får helt vondt av at snop er så dyrt blitt. Det ødelegger nesten litt av godtegleden. Ja ja, jeg vet at det ikke er sunt og at jeg heller burde spist ei gulrot, men gulrot til kaffen når man har besøk? Rett før jul. Øøøh, blir ikke så hyggelig det altså.

Må til slutt ta med at jeg likte posen her. Deilig at noen bruker slike rene, klare primærfarger, og har så ryddig og koselig design. Vi får noen detaljer, men spares for unødvendig mikkmakk. Tommel opp til posetegneren hos Minde. Selv om julesjokolade er dyrt kan det hende jeg kjøper denne igjen. Antar at det er litt tilfeldig hvor mange biter man får av hver sort, så jeg krysser fingrene for mange hjerter og lite marsipan neste gang.

Gjenkjøp: Kan godt hende

 

For noen uke siden kom jeg over disse freshe, turkise pakningene i en Mixkiosk. Har dere sett dem?

De viste seg å inneholde noe som heter Nutcup, som nærmere bestemt er sjokolade med fyll av peanøttsmør, og siden klokken var sånn snaaart lunsj lot jeg meg friste. Utrolig hva en pakning med småshimrende finish i en litt uvanlig farge har å si for inntrykket. Jeg er jo i utgangspunktet ikke så glad godteri med peanøttsmak.

Nå ble det heldigvis til at jeg spiste matpakken min til lunsj den dagen jeg så disse her, jeg prøver jo å være litt fornuftig selv om jeg har oppdaget nytt snop, og smakte derfor ikke før en kveld noe senere.

Som dere ser er Nutcup noen kompakte, runde sjokolader, litt mindre enn Sjokoklem fra Freia i størrelse, og jeg tenkte det var ganske naturlig å sammenligne dem med Reese’s Butter Cups. Dere vet de der amerikanske sjokoladene i orange pakning. Reese’s synes jeg faktisk ikke så mye om, så jeg håpet virkelig Nutcupsmaken skulle være annerledes. -Og heldigvis, det syntes jeg den var. Disse er fra svenske Candypeople, så kanskje de er mer tilpasser skandinaviske smakspreferanser?

Fyllet i tilsvarende sjokolade fra Reese’s mener jeg å huske er litt kornete, i hvertfall har det litt struktur. Har var fyllet ganske glatt, litt som vanlig smør, og nesten kremet, med noen konkrete peanøttbiter til å bryte opp litt hist og her. Den klassiske konsistensen til peanøtsmør var altså ikke å spore. Bra, syntes jeg. Nå hadde riktignok pakningen min ligget fremme i stua en stund før jeg smakte, og der var det godt og varmt. Jeg kan dermed ikke utelukke at temperaturen påvirket inntrykket jeg fikk av konsistensen. Det er meget mulig de hadde kjentes litt annerledes om de f.eks kom rett fra kjøleskapet. Men romtempererte smakte de i alle fall både glatt og mjukt, og peanøttbitene var til kontrast både sprø, knasende, og tydelig salte. Sjokoladen rundt fyllet var ganske anonym. Den var hverken for søt eller mektig og jeg syntes egentlig det var greit at den ikke stjal for mye fokus fra fyllet. en var bare med å å skape en grei balanse, så ikke peanøttsmaken ble kvalmende. Yngstejenta likte dem også. Hun mente de kunne brukes både som fredagskos og lørdagsgodt. Hun sa også at de nesten bare ble borte i munnen når man spiste dem. Og ja, de var utrolig lette å fortære disse her. De gle liksom unna nesten litt for fort.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like disse såpass bra som jeg gjorde. Prøvde dem egentlig mest for gøy, fordi de hadde lekker emballasje, -og fordi jeg var småsulten da jeg så dem, men jeg må innrømme at jeg var såpass forutinntatt i fht smaken at jeg tenkte det kom til å bli «nei til gjenkjøp» på bloggen. Altså siden jeg ikke er fan av vanlig peanøttsmør. Men så feil kan man ta, nei blir det ikke, disse kan jeg nemlig fint kjøpe igjen.

Bildet øverst her er fra Mixkiosken på Bærum Sykehus av alle steder, men jeg mener jeg i farten har sett dem på Meny på CC Vest også. Noen som kan bekrefte at de også finnes i store Menybutikker?

Selv om Nutcup er svenske, ikke norske, synes jeg det er fint at det kommer reelle, litt mer «lokale»  konkurrenter til de amerikanske produktene. Kan jo også ta med at disse er uten palmeolje. Det skal bli spennende om de klarer å få innpass og bli værende i kiosk- og butikkhyller i tiden fremover. Fortell meg gjerne hva dere synes om dere smaker.

Gjenkjøp: Ja

 

Forresten; det er litt travle dager nå frem mot jul, ergo mindre tid til å skrive blogginnlegg, men jeg prøver å oppdatere på Snapchat og Instagram litt oftere enn jeg rekker her.

Instagram: @consumings
Snapchat: consuming.no

🙂  🙂

Okay. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at neste blogginnlegg jeg la ut skulle handle om mat, ikke snop eller snacks, men så har vi visst smakt noe nytt digg allikevel. Og ikke noe ny mat. Så da blir det enda et innlegg om noe med mye sukker i da. Nærmere bestemt Ballerina Kulekjeks fra Sætre. Jeg har gått forbi dem i butikken mange ganger i hele høst, men latt være å kjøpe. Hovedgrunnen er at vi ikke spiser så mye kjeks her i huset, og hvis jeg allikevel skal spise noe med sjokolade velger jeg helst noe fra godterihylla. Men så var en av barna med meg på handletur i går, og vi ble stående litt i kø for å benytte brødskjæremaskinen. Og like ved der vi sto hadde Kiwifolka satt opp denne sjokkselgeren:

Så da lot vi oss friste da, og la pent en pose ned i handlevogna. Husket ikke prisen, og fant heller ikke igjen kassalappen på bunn av veska nå når jeg gikk for å sjekke. Men da jeg skulle lime inn bildet her så jeg jo at prisen lyste veldig tydelig mot meg.  De kosta litt mer enn ei vanlig kjekspakke ja. Greit nok, vi veit jo at snop er dyrt. Noen ganger skulle jeg forresten ønske at Kiwiappen hadde samme funksjon som Æ-appen til Rema. Oversikt over hvilke varer du kjøpte til hvilken pris på forrige handletur. Synes det er så greit. Kanskje det kommer i en senere oppdatering?

Denne lille røde posen fra Sætre inneholder 140 gram kjekskuler dyppet i melkesjokolade. Helt sikkert fra Nidar. Noe annet hadde vært ganske unaturlig når det er snakk om et Orklaprodukt. Jeg hadde både noen små forhåpninger – og noen små mistanker før jeg smakte, og det skulle vise seg at sistnevnte stemte ganske bra. Håpet mitt var at konsistensen her skulle minne om Maltesers. Lett, porøs og samtidig seig og litt klebrig mellom tennene. Men slik var de ikke. Egentlig forståelig, det er sikkert tatt en slags patent eller lignende på akkurat den sammensetningen og strukturen. Mistanken min gikk i retning Nidars Crispokuler fra 2015. Og der syntes jeg at jeg traff bra. Skal ikke påstå at dette er samme produkt i ny innpakning, men det kan da virkelig ikke være så langt unna?

Kulene var ganske store og sjokoladen på utsiden var både blank, passe tykk, og ikke minst god. Kjeksen, som var sprø og passe hard, kjentes som en blanding av Kvikk Lunsj, Pops og det knaset som er inni sånne store maiskuler man finner i noen smågodtstativer, og jeg vil utvilsomt kalle dette godteri. Ikke kjeks. Ganske pussig at posen havner i kjekskategorien. -Og hylla. Skjønner at det er pga Ballerinanavnet, men dette smakte virkelig snop for meg. Og for jentene mine som ble veldig fornøyde når de fikk spise slik «kjeks» på en onsdag. Begge syntes de var kjempegode og siden de vet at jeg stort sett blogger sent på kvelden etter at de har lagt seg måtte jeg love dem å skrive gjenkjøp.

Kort om emballasjen til slutt. Jeg syntes posen hadde fin fasong og bra størrelse. Ser ikke bort i fra at den kan bli med i tursekken noen ganger i løpet av vinteren. 140 gram er nok til å dele, men man får ikke så mye hver at det blir kvalmende. Rødfargen de har brukt var imidlertid litt for mørk etter min smak. Skjønner så klart at den må ha akkurat den nyansen for å passe inn med de andre Ballerinapakkene, men kontrasten mellom det røde og den brune sjokoladeillustrasjonen nederst ble litt for liten. Jeg måtte titte ordentlig godt etter for å oppfatte at det fantes et slags berg-og-dalbanetema på hele posen. Litt dumt det ikke kommer bedre fram, for det var egentlig ganske kult.

Som dere forstår er gjenkjøp av denne posen svært sannsynlig.
Jeg vil ikke kalle det en revolusjonerende nyhet, men Ballerina Kulekjeks duger så absolutt.

Her er forresten innlegget jeg skrev om Crispokulene fra Nidar høsten 2015. Ganske likt egentlig. 😀

Gjenkjøp: Ja

1 2 3 76