Dagligvarebloggen

Snop / Snacks

1 2 3 74

De siste ukene har jeg fått mange tips om posene med Økologisk potetchips fra Kolonihagen. De finnes i to varianter, og før helgen fant jeg dem endelig på Rema 1000 i Lommedalen. Kjøpte begge og i går tok vi en smak. Var mest spent på posen med Salt og sitron. Kan ikke huske å ha spist, eller hørt om, chips med sitronsmak før.

Jeg synes posen var litt rotete. Den står helt i stil til alle da andre Kolonihagenproduktene de har på Rema, men jeg synes egentlig ikke noe særlig om all den emballasjen heller. Vet ikke om det er etikettene eller resten av innpakningen som gjør det, men inntrykket jeg sitter igjen med er uorden og støy. -Men den gule stripa øverst og nederst var kul. Det kommer ikke helt fram på bildet her, men nyansen var nesten neongul.

Til forskjell fra innpakningen, så flakene inni posen både delikate, rene og innbydende ut. De luktet bare vanlig salt chips, så jeg tenkte at jeg sikkert ikke kom til å smake noe særlig av den lovte sitronen. Men det gjorde jeg. Først kjentes bare saltet, men til slutt kom det syrlige innslaget. Ikke så mye, mer som et hint, men det var der. Usj, så dumt. Det ødela for den rene, gode saltsmaken som kom fram først. Jeg syntes definitivt ikke sitron passet som potetgullsmak, akkurat som jeg heller ikke er så begeistret for den engelske salt and vinegar-kombinasjonen. Dette ble samme greia. Jeg synes ikke potetgull skal være syrlig, sier derfor tydelig nei til gjenkjøp. Jentene var enige med meg.

Siden den første posen ikke var noe suksess, måtte jeg raskt finne fram den andre. Det var jo lørdag og snacks ville vi ha.

Den hadde smak av paprika, løk og knust pepper, og jeg tenkte at der, der har vi en knall kombinasjon. Og jammen stemte det. Flakene var skikkelig orange og smakte kjempegodt. Jeg kjente ikke så mye til løksmaken, men den virket nok inn på totalinntrykket. Synes det kjentes som avansert paprikapotetgull med en slags omfattende, helhetlig og litt varm smak. Varmen kom helt sikkert fra det knuste pepperet. Slett ikke dumt.
Det var ikke direkte sterkt, men det smakte fyldigere enn vanlig paprikachips. Det var faktisk såpass mye smak at barna ikke ville ha noe. De mente det ikke smakte ordentlig paprikapotetgull, og for dem kjentes det nok litt sterkt. Har ikke noe problem med å se den. Vi får skylde på løken og pepperet.

Som dere skjønner blir det ikke gjenkjøp av salt og sitron, men jeg kan godt kjøpe paprika’n igjen. -Sånn hvis det passer seg. Blir spennende å se om Kolonihagen kommer med mer snacks eller snop etter hvert, og om disse posene blir værende i salg.

Gjenkjøp: Nei og ja

Det er ganske fascinerende hvor mye nytt godteri som lanseres til hvert slipp. Jeg lar meg stadig forbauset over alt produsentene klarer å både tenke ut og lage, og blir selvfølgelig imponert over pågangsmot og iherdighet når man vet hvor vanskelig der er å utvikle en stayer. Selvfølgelig det er fantastisk at det kommer så mye nytt, da blir det mer å teste for både dere og meg, men jeg må innrømme jeg er glad det ikke er meg som stadig må være kreativ og på hugget. All ære til dem som tar på seg oppgaven. En nyhet jeg har vært spent på å prøve er disse posene med VogoBears fra Candy People. Jeg så dem på Meny allerede helgen før slippet i uke 38, og nå har vi endelig smakt.

Som det ligger i navnet er dette faktisk vegansk, økologisk godteri. Jeg er ikke spesielt opptatt av at det jeg spiser er hverken vegansk eller økologisk, allikevel synes jeg absolutt det er interessant å smake produkter i den kategorien for å finne ut om de skiller seg nevneverdig fra annet godteri.

Vi åpnet fruktbjørnene, VegoBears Sweet først. En bekjent hadde allerede smakt dem og ble ikke veldig begeistret, jeg var derfor litt avventende og hadde sånn middels forventninger.

Som tilsvarende ikke veganske gummibjørner kommer disse i ulike farger og smaker, og det luktet ganske vanlig gummigodteri fra posen. – Det luktet ikke som grønsaker, kunne medsmakeren på 5 konstatere. -Mer som vitaminbjørner.

Jeg hadde forventet at konsistensen skulle være ganske seig, og at tennene skulle møte litt motstand og treghet, men disse bet vi ganske rett gjennom. Overraskende. De hadde altså ikke slik sen konsistens som man umiddelbart forbinder med slike gummibjørner. De var mer som f.eks mallorcablanding og lignende. Artig. De smakte absolutt helt okay, og jeg kunne like gjerne spist disse som tilsvarende gummibjørner fra andre produsenter. Eldstejenta var ikke helt enig. Hun mente de smakte litt «annerledes». Tenkte det var greit å ta med, siden hun nok har mer inngående fingerspitzgefühl enn meg hva gjelder gelegodt. Vi merket oss videre at det var tydelig forskjell i smak på de ulike fargene, og den orange var best. Den grønne var litt rar.

Femåringen (som er ganske vant til å smake og uttale seg for meg) mente disse passet fint som godteri alle dager i uken bortsett fra lørdag, og til og med som «sånn ekstra» når han var på tur med barnehagen. Spørs vel om moren hans er så enig i det. 🙂

Siden vi var så godt i gang smakte vi like gjerne på lakrisvarianten også; VegoBears Licorice.

Hadde forventet at de skulle ha samme konsistens som fruktbjørnene, men det hadde de ikke. Disse kjentes mer geleaktige ut, og hadde sånn typisk gelelakrissmak. Ikke for salte eller salmiakkaktige, men heller ikke for søte. De minnet egentlig veldig om lakrisbåter. Mmmm. Jeg er veldig glad i lakrisbåter, så dermed har jeg fått meg et nytt bilgodtalternativ. Femåringen likte disse også han, men lurte på om bjørnen på posen var trist. Fin observasjon egentlig. Jeg tenkte nemlig også at emballasjen med fordel kunne vært både friskere og gladere. Synes skogen på posene var veldig fin, men fikk litt assosiasjoner til tiden da de første miljøvennlige produktene kom for haugevis av år siden, og alt var i diverse bruntoner. Slike farger roper jo ikke akkurat om å bli kjøpt.

Kan vel konkludere med at dette er godteri på linje med uøkologisk snop, og at de helt fint kan spises om man er veganer eller ei. Ser ikke bort i fra at jeg kjøper lakrisposen igjen, den med frukt tviler jeg litt mer på. Den konkurrerer med så mange andre, gode alternativer.

Gjenkjøp: Mulig

Det begynner å bli en liten stund siden forrige snacksinnlegg her, nesten så man skulle tro jeg hadde sluttet å spise potetgull… Neida, det skjer ikke. Jeg har bare holdt meg til de vanlige favorittene noen helger.  Men nå på lørdag ble det testing igjen. Da var det virkelig på tide.

De fleste har sikkert fått med seg de fargeglade posene Maarud har rullet ut de siste ukene. En serie med Food Truck-snacks der til og med pappeskene er tilpasset konseptet. Kult.

Det finnes tre ulike varianter i serien og på lørdag prøvde vi den rosa; Food Truck Southern tasty Spareribs.

Kanskje litt ambisiøst siden jeg egentlig ikke er noe glad i ordentlige spareribs, men posen var så fin! Både fargen og resten av designet. Likte størrelsen også. 130 gram holder i massevis. I hvetfall om man skal spise alt alene.

Åpnet posen og tittet inn som jeg pleier. Flakene var riflede og ganske knalle i fargen. Og de luktet veldig syltet. Det syltede inntrykket fulgte også med inn i smaken, slik at flakene nesten kjentes både saftige og syrlige, selv om de selvfølgelig var helt tørre. I tillegg hadde de en ganske kjøttaktig, grillet smak, så det var vel egentlig ingen tvil om at Maarud har truffet bra med krydderet sitt. Så lenge man vet hva spare ribs er og hva det smaker vel å merke. Eldstejenta, som aldri har spist en spare rib i sitt liv tok noen flak i forbifaren og utbrøt, «mmm, så godt – bacon». Og jeg kan egentlig skjønne hva hun mente. Det følger nemlig også med en ganske røkt smak helt på slutten når man har svelget unna, og den blir sittende litt igjen sammen med ettersmaken av kjøtt. Artig opplevelse. Potetgull som nesten smakte mat.

Jeg er ingen øldrikker, men det slo meg at dette sikkert passer godt ved siden av en kald halvliter.

Dette var potetgull med MYE smak. Faktisk i meste laget for meg. Jeg foretrekker heller de litt roligere smakene som ikke overtar hele munnhulen. Som jeg skrev lengre opp her er jeg heller ingen dedikert spare ribs-nyter, så det skulle litt til for at dette potetgullet skulle seile opp som ny favoritt. Har lyst ti å si ja til gjenkjøp fordi jeg synes både konsept, posestørrelse og design var kult, men vet at jeg mest sannsynlig ikke velger det igjen.

Men, -jeg skal smake de to andre variantene i serien. Det gleder jeg meg til.

Gjenkjøp: Nei

Jeg må bare si at disse Dølle dyra var ordentlig mjuke og gode. Kjøpte dem på Meny på CC Vest i helgen før vareslippet, og de ble veldig godt mottatt i heimen.

Tenkte bare sånn halvveis å blogge om dem, derfor litt halvhjerta mobilbilder, men siden de var så gode – og vi har kjøpt dem flere ganger kom jeg fram til at jeg ville tipse.

Som dere ser er det små geledyr med hvitt skum på baksiden, og for oss som savner posen med Fruktsild fra Malaco var den helt super. Mild, søt og barnevennlig fruktsmak og fersk, bløt og passe seig konsistens.

Ser at det står Grahns på posen og fant ut at det kommer fra en svensk produsent, men aner ikke hvem som er importør i Norge. Ikke at det er så veldig viktig altså.

Har ikke sett dem andre steder enn store Menybutikker så om noen i det hele tatt vet noe mer så gi meg et hint. Har ikke smakt de der bøllebokstavene som sto ved siden av, men kan godt hende vi gjør det også snart. Som dere skjønner har det blitt gjenkjøp, og det blir garantert flere.

Gjenkjøp: Ja

Når jeg nå er i gang må jeg bare kjapt skrive om en smaksvariant til fra Dents nye Crushserie.
Her er Dent Crush Fersken Jordbær.

Disse smakte vi i dag, og siden jeg allerede hadde testet esken med solbær og lakris, visste jeg hvordan konsistensen på pastillene var. Mjuke og seige, og veldig lette å tygge opp.

Og mens esken i innlegget under her kan rettferdiggjøre en plass i pastillseksjonen, -til tross for litt store enheter, er jeg mer tvilende til disse her. De smakte nemlig skikkelig godteri. Nam! Og vi som smakte dem på en mandag da gitt. Det står at de har smak av fersken og jordbær, men det er utvilsomt ferskenen som dominerer. Om man legger godviljen til kan man muligens kjenne litt jordbær som en slags ettersmak, men hadde jeg blitt bedt om å bestemme smak i en blindtest hadde jeg utvilsomt sagt fersken og bare det. De minnet ganske mye om de der litt store smågodtferskenene av gele.

Til tross for det gylne, litt høstlige inntrykket man får fra esken, er det ikke noe høst over selve smaken. Jeg fikk heller assosiasjoner til vår, sommer og fest. Tenker det kanskje hadde vært mer naturlig å lansere denne smaken til et vårslipp, men for all del. Den er mer enn velkommen nå altså.

Begge jentene mine syntes disse var knallgode, så derfor skriver jeg ja på gjenkjøp. Det er nok andre pastiller enn jeg heller ville valgt til meg selv når jeg først skulle kjøpt pastiller, men som godteri – helt okay.
Tror nok jeg må prøve den tredje crushsmaken også etter hvert. Gjetter at den også er god.

Gjenkjøp: Ja, til barna 

De siste ukene er det mange som har tipset meg om den nye lille serien med Dentpastiller; Dent Crush.
Hvor kult navn er forresten ikke det? Tommel opp til navneansvarlig på pastillfabrikken. 😀

Tror samtlige har sagt at pastillene er gode, og i slutten av forrige uke kom jeg endelig så langt at jeg fikk smakt jeg også. Kom litt tidlig til et møte, så mens jeg satt og ventet på resten av folka, åpnet jeg denne lille esken.

Solbær og lakris, – ikke akkurat den vanligste smakskombinasjonen jeg kan komme på. Kreativt.

Ble litt overrasket over størrelsen på hver pastill. Hadde innbilt meg at de skulle være mer som «vanlig» Dent. Men jo, jeg er enig; de var veldig gode. Det var egentlig litt snodig smak. Først kjentes det ytterste solbærlaget veldig tydelig. Litt som klassisk husholdningssaft som satt seg i pusten i nesa. Og så, etter ganske kort tid trengte lakrisen igjennom og tok over hele plassen. Og det var en sånn god, litt salt lakris, som også sørget for en behagelig ettersmak når man hadde tygget unna. Ut i fra illustrasjonen på esken hadde jeg trodd det ytterste laget skulle være mer crispy og knasende, og skille seg tydelig fra kjernen, men det gjorde det ikke. Jeg synes det kjentes som en ganske mjuk tyggepastill tvers igjennom. For man må tygge den. Jeg klarte i alle fall ikke å la den hvile i munnen. Tennene bare satte i gang av seg sjøl.

Fin nyhet dette her, synes Dent er flinke til å fornye seg. Tok et enkelt Dentsøk bakover på bloggen og ser at de har hatt ganske mange varianter opp igjennom. Blir spennende å se hva de finner på neste gang.

Gjenkjøp: Tror det 

Jeg er veldig glad i dipp. Trur nesten jeg er litt dippoman. Potetgullopplevelsen blir liksom ikke helt komplett om jeg ikke har ei skål med fyldig, kjølig, frisk dipp ved siden av snacksbollen. I hvertfall ikke i helgene.

Som dere sikkert skjønner ble jeg derfor både begeistret og ivrig etter å teste da jeg så at Sørlandschips hadde lansert sin første pose med dipmiks. Så kult! Jeg kjøpte posen på Meny for noen uker siden, men har bare ikke rukket å lage den før nå i kveld. Forresten smart av dem å spille på gjenkjenneligheten og bruke det klassiske Sørlandschipsdesignet på pakken.

På forsiden sto det at dippen hadde smak av paprika, løk og oregano, og på baksiden var det i tillegg oppgitt hvitløk, havsalt, spisskummen og rød chili. En spennende kryddercocktail det der, så jeg tenkte alt lå til rette for en liten smakseksplosjon i dippskåla. At miksen i tillegg var fri for sukker og tilsetningsstoffer var så klart også et pluss.

Som andre dipmiksvarianter skulle også denne blandes ut med tre dl rømme eller yoghurt naturell, og deretter hvile litt i kjøleskap før bruk. Helt greit. Jeg åpnet pakken for å sette i gang, snuste inn slik jeg pleier og trakk nesa raskt tilbake. Der fikk jeg meg en overraskelse gitt. Duften av tacokrydder slo mot meg, og jeg trudde et øyeblikk jeg hadde åpna feil pakke. Så underlig. Hadde virkelig ikke forventet at pulveret skulle lukte slik. Vel, duften behøvde jo ikke være identisk med smaken, så jeg rørte dippen ferdig, satte den i kjøleskapet, og var fortsatt forsiktig optimist.

Etter 20 minutter tømte jeg den over i skåla, og så var sannhetens øyeblikk kommet. Jeg tok en passelig mengde slik jeg pleier… og ble dessverre skuffa. Vi hadde salt potetgull så ikke eventuelt chipskrydder skulle forstyrre inntrykket fra dippen, og det var virkelig ingen tvil. Det smakte tacokrydder. Ferdig snakka. Hvorfor kunne det ikke i det minste stått tacodip eller noe på pakka? Så hadde man i alle fall visst hva man fikk? Nå ble det bare kjempesprik mellom beskrivelse og opplevelse. Ettersmaken i munnen sa også taco spicemix, og siden jeg egentlig var fornøyd med dosen tacosmak etter ferdigspist middag i dag, skulle jeg virkelig ønske kryddersammensetningen hadde ført til et annet smaksbilde. Medsmakeren min mente dippen kanskje ville passet bedre til tortillachips, men det hadde jeg ikke i hus. Tror uansett ikke det ville spilt noen rolle, dette var ikke noe for meg. Var ikke innstilt på tex-mex.

Skjønte på Snap at flere hadde blitt småskuffet over denne her, så det skal bli interessant å se om den overlever vinter’n. Vi får se. Og fortell meg gjerne hvis noen likte den da. Hva er den god sammen med?

Jeg føler meg litt snytt for en god dippopplevelse, så i morgen kveld må jeg nok lage meg Maaruds holidaydipp som kompensasjon. -God helg! 😀

Gjenkjøp: Nei

Etter å ha hatt den liggende i kjøkkenskuffen i flere uker, har jeg nå endelig fått åpnet og smakt Freias nye Smakfull Toffee Helnøtt.

Dette er som de fleste sikkert vet en diger, massiv sjokoladeplate på hele 300 gram. Den er fylt med mjuk hvit melkekrem med karamellsmak, karamell og hele hasselnøtter. Ser mitt eksemplar hadde fått seg en liten bøy etter å ha ligget litt varmt, så den brakk dessverre da jeg forsøkte å presse den litt ut for å ta bilde. Jaja, den skulle jo deles opp uansett.

Lekker og innbydende å se til, det skal den ha.
Jeg snuste litt inn før jeg smakte. Det luktet nøtteaktig. Jeg liker sjokolade med nøtter, så jeg hadde ganske store forventninger til smaken. I tillegg har jeg fått mange meldinger og tips om at denne er så sinnssykt god, så jeg var sikker på at jeg kom til å kjenne en helt magisk smak. Men det gjorde jeg ikke. Jeg syntes den var alt, alt for søt jeg. Karamellsmaken på melkekremen gjorde at det kjentes for voldsomt i munnen, nesten kvalmende, og både eldstejenta og jeg klarte oss egentlig med en bit hver. Jeg tok to biter til for å liksom kjenne ordentlig etter, men tror jeg pakker inn resten og setter den fram på jobben i morgen. Kommer aldri til å klare spise den opp her hjemme. Sjokoladen i seg selv og nøttene var gode, men sammen med både melkekrem med karamell og karamell ble det for mye av det gode. Litt som å spise Nugatti rett fra boksen. Egentlig litt dumt. Synes det er lenge siden Freia har lansert en skikkelig fulltreffer.

Må innrømme at jeg ble bitte litt skuffet. Sjokoladen både ser og høres veldig god ut, men falt dessverre ikke i smak hos meg. Greit nok, helt i orden å ikke like alt nytt snop som kommer. Blir spennende å se hvor lenge den faktisk varer.

Gjenkjøp: Nei

1 2 3 74