Dagligvarebloggen

Snop / Snacks

1 2 3 80

Snackchips Melkesjokolade

Ha ha, i følge Fitbit’en steg pulsen min noen hakk da jeg oppdaget denne sjokoladen.
Melkesjokolade med Snackchips, det måtte jo være en vinner! 🌞

Jeg kjøpte optimistisk med meg ei plate (fra Kielbåten), og her om dagen sprettet vi emballasjen.

Synes den så både ren og innbydende ut. Delikat melkesjokolade, type dansk, med forventet trykk på rutene.

Bitene av Snackchips inni sjokoladerutene var ganske små. Jeg hadde både håpet og trodd de skulle være så store at den karakteristiske kryddersmaken fra snacksen var lett å kjenne igjen, men der tok jeg feil. Så dumt. Dette kjentes bare som sjokolade med en random type krisp. Veldig skuffende. Her har man en knallidé. En innertier av en kombinasjon som i seg selv burde sikre høyt salg og et fantastisk produkt, og så klarer man ikke innfri. Lurer på om prosessen stoppet noen hakk for tidlig i produktutviklingsavdelingen? Kanskje de hadde tidsnød? For meg ble i alle fall denne totalen for ordinær. Sjokolade var vanlig god, men den hadde null og niks særpreg. Bitene av krisp burde vært mye større og mye tydeligere krydret. Da kunne vi snakket. Da hadde vi fått noe spesielt.

Forresten, hvorfor er posene med Snackchips så vanskelig å få tak i? Det er jo knallgodt. Jeg glemmer det litt bort siden ingen av butikkene jeg handler i til daglig selger det. Egentlig veldig dumt. Akkurat som prisen. Dum den også. Kriminelt høy. Får håpe posen kommer på kampanje i en av kjedene snart, – da skal jeg hamstre inn litt.

Hva gjelder sjokoladen blir det ikke gjengkjøp ved neste anledning. Velger mye heller en Crispo.

Gjenkjøp: Nei 

 

New Dark Energy fra Nidar

Bare et kort lite innlegg om denne sjokoladen; New Dark Energy fra Nidar.

Jeg kjøpte den på ren impuls på Meny for noen uker siden. De lå i en slik liten fristende eske akkurat på kassen, og jeg lot meg så klart begeistre. Kan forøvrig ikke si jeg har sett den så mange andre steder etter det. Riktignok er det en limited edition, men det er jo litt rart at så få steder har tatt den inn. Eller er det bare jeg som har hatt uflaks med butikkene jeg har vært i? Uansett, i dag smakte jeg , og ble faktisk litt overrasket. Siden den heter Dark hadde jeg forberedt meg på ordentlig mørk sjokolade, men den var slett ikke så mørk. Den virket faktisk mer som en hybridsjokolade. Midt i mellom mørk og lys. (Og her på bildet ser den litt mørkere ut enn i virkeligheten. )

Måtte ta en sjekk bakpå bakken og det var bare 17% mørk sjokolade. Med andre ord ikke veldig mørkt. Helt OK, men kanskje litt skuffende for de som foretrekker smaken av ordentlig mørk sjokolade? Jeg syntes nemlig denne smakte mest som lys.

I tillegg til den mørke sjokoladen skulle baren inneholde sprø hasselnøtter, karamell og trøffel.
Sånn bortsett fra de få, små nøttebitene i det øverste laget, synes jeg den minnet veldig om vanlig New Energy. Den kjentes muligens litt tørrere, men totalinntrykket var temmelig likt. Når det i tillegg var så liten forskjell på sjokoladelaget rundt fyllet skjønner jeg nesten ikke poenget med å lansere den. Den var god altså, uten tvil, men kanskje også en smule overflødig? Jeg holder meg til originalen.

Gjenkøp: Nei

 

Sommerpastiller fra Dent

Dette må jo være de artigste og mest kreative pastillnavnene ever! Har dere sett?

Dent on the beach og Dent and the city. Fantastisk!
Det skal ikke så mye omløp og fartstid til for å ta begge referansene.

Dent on the beach har smak av sitron og Dent and the city er en bringebærvariant. Begge er sukkerfrie og kommer kun som en limited edition nå i sommer.

Jeg synes det var forfriskende at begge sortene har kjente, trygge og rene smaker. Ikke noe eksotisk, tropisk eller kombinasjoner av noe ukjent eller uvanlig. -Eller vanlig.
Her får vi pastiller med sitron og pastiller med bringebær. Keep it simple!

Jeg har smakt begge og vil egentlig betegne dem som ganske ordinære, sukkerfrie pastiller. Den med bringebær hadde en fruktig og ganske gjennomsnittlig bærsmak, og det var ikke vanskelig å kjenne at den var sukkerfri. Man kunne lett identifisere det karakteristiske, litt småslappe preget produkter med kunstig søtning ofte har. Den eksploderte med andre ord ikke munnen, men var mer en behagelig, gjennomsnittlig fruktpastill man ubevisst spiser opp. Og takker ja til en en til av.

Sitronpastillen kan egentlig få mye av samme beskrivelse. Passe syrlig og citrusaktig, og veldig alminnelig. Ingen stor overraskelse der heller, men god. Absolutt, Gjennomsnittlig er ikke nødvendigvis negativt. Og til min store overraskelse synes jeg den gule var bedre enn den røde. Enda jeg ikke er spesielt glad i hverken sitrondrops eller annet sitrongodteri. Synes bare den smakte mer ekte og friskt i munnen. Ja ja, alltid gøy å bli overrasket.

Selv om dette ikke var de aller beste pastillene i verden, må Dent få massevis av kred for kreativiteten her. Og for veldekorerte esker. Synes det hadde vært moro om det fremover kom flere Dentvarianter med artige navn. Og det er helt greit med limited editions. Dent burde jo egentlig lage en konkurranse, eller bare oppfordre folk til å komme med forslag? Det må jo være drøssevis av ord, titler og ordspill som kan brukes i kombinasjon med Dent. Kanskje man også kunne bruke noen norske titler?

Jeg sier kanskje til gjenkjøp med bakgrunn i kombinasjonen navn, esker og grei smak. Totalen får en tommel opp, og høyest score går altså til Dent on the beach.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Go’morgen Müsli- og nøttebar fra Tine

Jeg synes alltid det er gøy å teste nye barer. Skjønt, det er nesten ufattelig at noen fortsatt klarer å komme på nye sammensetninger. Det finnes jo så utrolig mange varianter allerede. Den siste jeg smakte var i alle fall Tines Go’morgen Müsli- og nøttebar med sjokolade, mandel og peanøtt. Puh, litt av et navn.
Tok den med på årets første tur opp på Kolsåstoppen for noen uker siden. Selv om turen ikke er lang tenker jeg alltid at jeg fortjener en liten premie når jeg kommer opp.
Det er lov å belønne seg selv, er det ikke?

Som dere ser er undersiden dekket av et lag jevn lys sjokolade, og på den andre siden ser man resten av ingrediensene.

Det ligger egentlig i navnet at denne baren inneholder veldig mye forskjellig. Jeg var litt redd det skulle smake både møljete og rotete, men jeg satt heldigvis ikke igjen med det inntrykket etter at jeg hadde smakt. I tillegg til sjokoladen, som var overraskende søt og god, kjente jeg smaken av både peanøttene, mandlene og havregryn veldig godt. Fikk litt følelsen av at jeg spiste en slags sunn Snickers. Med litt for lite karamell. Müslien fungerte som et slags greit fyll mellom nøttene og små sjokoladebiter, og hele baren var seig nok til at den ikke smulet eller bøsset noe særlig når jeg bet over. Kjentes bra det altså. Noen av mandelbitene var overraskende store, men sammen med de spredte sjokoladebitene, og det småseige som holdt massen på plass ble det heldigvis ikke tørt. Det sto bakpå emballasjen at baren også skulle inneholde havsalt, men det kjente jeg dessverre ikke noe til. Helt greit, hadde ikke forventet saltsmak, så jeg ble ikke skuffet.

Må si jeg liker denne best av de tre Go’morgenbarene som finnes fra Tine nå. Satt imidlertid litt igjen med følelsen av å ha smakt den før, og tror den minner meg om en av Mellombarne fra Eldorado hvis jeg husker riktig. Den lilla, selv om den ikke har sjokolade. Her dro heldigvis sjokoladen totalinntrykket opp en del hakk, så jeg tror fint jeg kan kjøpe den igjen. -Til tross for at jeg synes emballasjen var relativt trist.
Det blir spennende å se om det er marked for enda en bar og om denne varer.

Gjenkjøp: Ja

 

Daim Mint er tilbake

Har fått en del tips fra dere om at det nå selges Daim Mint utvalgte steder, og jammen har jeg funnet den selv også. 😀
Her er den på Coop.

Jeg smakte og skrev om den i 2014, så det blir nok ikke noe nytt innlegg i år. Her ligger det gamle om noen evt. vil ta en titt. Jeg likte den ikke noe særlig, det ble liksom en slags mismatch mellom smakene.
Ser emballasjen har litt andre farger denne gangen, må si jeg synes den var friskere og sprekere forrige gang.

For dere som er nysgjerrige og vil smake anbefaler jeg å være raske. Det er nemlig en limited edition.

Gjenkjøp: Nei

 

Matchball fra Maarud

Tydeligvis er det et fotball-VM i nær framtid, og i den forbindelse har det dukket opp to poser med VM-snacks fra Maarud. Jeg bryr meg overhodet ikke om fotball, (what so ever!) men ny snacks bryr jeg meg alltid om. 😀 Fram til jeg så disse posene undret jeg meg faktisk litt over at det ikke hadde dukket opp en eneste nyhet fra Maarud til dette slippet, det er jo ikke likt dem i det hele tatt, men så åpenbarte altså disse kartongene seg på Kiwi lørdag for ei uke siden. Puh. Jeg kunne pustet lettet ut.

Siden jeg var innom en kveldsåpen Kiwi i full fart ganske sent den lørdagskvelden, rimelig av i føttene etter å ha hjulpet til i en konfirmasjon hele dagen, orket jeg ikke snappe noe fra inni butikken da jeg fant dem. Men jeg kjøpte altså posen med Matchball, VM-Gullet får jeg prøve en annen gang.

Dette er altså sprø, små baller med smak av ost, bacon og chili. Helt genialt, en slags ostepop for viderekommende. Vi smakte dem til Eurovisionfinalen, derav pynten på bordet. (Nei det var ikke til ære for bloggen.)

Øh, jeg satte ikke pris på den lite flatterende odøren som sivet ut med en gang jeg åpnet posen. Den kunne like gjerne stammet fra noens føtter etter en lang fotballkamp. Men som ganske erfaren ostepopspiser har jeg for lengst lært meg at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom duft og smak fra ostesnacks. Jeg var derfor optimist da jeg forsynte meg fra skåla.

Og disse virket tilnærmet perfekte. Kombinasjonen ost og bacon er jo nærmest uslåelig, og begge deler kjentes tydelig. Det var mye, rik ostesmak, og så kom en litt røkt baconsmak i tillegg og liksom toppet det hele. Konsistensmessig var de også helt supre. Tette og fine uten å være harde, og man ble omtrent ikke bøsstene eller grisete på fingrene. Stort pluss for det! Så langt var jeg altså både glad og begeistret, men så, etter at jeg hadde svelget unna og munnen var tom, kjente jeg både stikking og prikking i ganen. Søørn. Chilien. Nei nei nei, hvorfor skulle den komme og ødelegge en slik optimal snacksopplevelse? Jeg ble nesten irritert. Smaken var ikke veldig sterk, men skarp nok til at jeg trengte noe å drikke. Dermed falt inntrykket noen hakk nedover igjen. De ble liksom ikke så behagelige å spise allikevel. Er det slik at mange som liker ostesnacks også er glad i chili? Er det bare jeg som er for snever i smakspreferansen min? Eller finnes det noen der ute som er enig med meg i at de hadde vært bedre uten den småbrennende ettersmaken?

Her blir det dessverre nei til gjenkjøp. Hadde ballene bare hatt smak av ost og bacon hadde jeg kjøpt massevis, men siden de også har innslaget av chili blir det med denne ene posen. Resten ligger fortsatt igjen her faktisk. Litt synd, siden to tredjedeler av smaken var så god, og både konsistens og størrelse var så fin. Ja ja, jeg får helle håpe Maarud kommer med slike en annen gang også, og da uten chili. Da kommer jeg til å kjøpe mange poser!

Gjenkjøp: Nei

 

Melkesjokolade med jordbær fra Freia

Nå begynner det nesten å bli pinlig mye godis her på bloggen. Huffameg. Men det er nå en gang produkter i den kategorien jeg har funnet så langt. Og på mandag lyste nok en ny forpakning mot meg fra godterihylla på Meny, og den inneholdt Melkesjokolade med jordbær fra Freia. Og jeg, svake menneske, jeg kjøpte ei plate. 🍫🙈

Jeg kan vagt huske denne fra før. Vet jeg har kjøpt den fra Marabou i Sveige, men mener bestemt at den har eksistert før i Norge også. Tror imidlertid det var før jeg startet bloggen i 2010, fant i alle fall ikke noe gammelt innlegg om den. – Så da måtte det bli innlegg nå.

Dette er ikke annet enn ren melkesjokolade ispedd jordbærbiter. Helt greit, en sjokolade trenger ikke nødvendigvis være avansert for å være god. En ganske tydelig duft av jordbær sivet opp og traff neseborene mine straks jeg hadde sprettet emballasjen, og baksiden var ganske knudrete av alle de små bærbitene. Det lovet bra, da var det i alle fall en anstendig mengde jordbær og ikke bare en liten lurebit hist og her.

Smaken var veldig som forventet. Jeg kjente mye sjokolade og i tillegg noe litt søtt og fruktig som liksom omsluttet hele biten. Om jeg la godviljen til satt også en svakt syrlig og ganske god ettersmak igjen inne i kinnene mine en stund etter at jeg hadde svelget unna hver sjokoladebit. Slik man kan kjenne etter å ha spist ei brødskive med jordbærsyltetøy. Videre knaste bærbitene litt mellom tennene akkurat i starten, men ble ganske fort mjuke og glatte. Det var godt, men samtidig litt kjedelig. Og jeg ble ganske fort fornøyd. Tror det kan kjennes kvalmende om man spiser for mye på en gang. Her har vi enda ikke spist opp alt.

For min del er det helt greit at denne platen kun selges i begrenset opplag. Jeg kommer ikke til å kjøpe den igjen. Tenker den føyer seg inn i rekken av storplater Freia pumper ut for at folk av nysgjerrighet skal kjøpe en av deres sjokolader fremfor en av de mer trauste og kjente variantene fra konkurrentene, og så forsvinner den igjen uten dramatikk etter en viss periode. Helt OK det altså. Vi gjennomskuer det, men lar likevel nysgjerrigheten og interessen for nyheter styre oss såpass at de tjener en god slump. 😛

Men kjære Freia; når skal dere komme med ei plate med appelsinkrokan til oss? Det lurer jeg på. Jeg lurer også veldig på om dere kan relansere melkehjerter med crisp av cornflakes? De var så mye bedre enn de vanlige, rene som selges nå. Nesten som Noblesser. Kanskje vi kan få det til jul?
Og selv om jeg ikke ble så begeistret for akkurat denne jordbærplaten synes jeg som alltid det er moro at dere kommer med nyheter, så en glad tommel opp for det.

Gjenkjøp: Nei

 

Pollykuler fra Nidar

Disse var vanvittig gode! Virkelig. Som små lykkedråper. På en mandag.

Da jeg skulle ha ei venninne på besøk i går kveld var jeg fast bestemt på å sette fram grønnsaker og dipp. Det var jo ikke helg. Men så lå posen med Pollykuler fra Nidar og fristet på benken da. Det var allerede gått ei hel uke siden jeg kjøpte den, de burde jo testes snart. Og så tenkte jeg at det alltids er fint å høre hva andre enn barna og meg synes om en nyhet, og dermed var det gjort. Vi spretta posen – og åt opp alt.

Dette er ikke noe hokuspokusprodukt. Det er bare salte peanøtter med sjokolade på. Men de var vanvittig gode. Kan godt hende de smakte så godt fordi jeg egentlig var innstilt på grønnsaker akkurat den kvelden, men det var noe med sammensetningen av mengden nøtt og mengden sjokolade som traff veldig godt.

Peanøtter med sjokolade er ikke noe nytt produkt i seg selv. Jeg har spist det mange ganger før, og Minde sjokolade har sin lyserøde pose med Nøttekos som inneholder et tilsvarende produkt. Skrev om den for et år siden (her). Nå har jeg sett at de nøttene har kommet i små poser også, tror det var på Narvesen de hang, og det er jo helt genialt. Det er vel ikke verdens mest kalorifattige kombinasjon dette her, så små mengder er absolutt helt i orden når man ikke skal dele med noen.

Det eneste jeg ikke lot meg imponere av ved Pollykulene var emballasjen. Synes posen var litt for lik den vanlige posen med Polly peanøtter, og tenker det kan gjøre at folk ikke blir oppmerksom på at dette er et annet produkt. OK, disse posene blir sikkert plasser sammen med godteriet i butikkene, ikke sammen med snacksen, men det finnes garantert mange uoppmerksomme handlere der ute som ikke vil fange opp forskjellen. Det burde vært en annen farge på posen, eller i alle fall en annen farge på skriften? Bare en tanke.

Ja ja. jeg håper nok folk får med seg at dette er en nyhet og noe annet enn vanlige peanøtter, slik at salgsprognosene innfris. Jeg vil nemlig gjerne ha mulighet for mange gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

1 2 3 80