Manomasa White Cheddar

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren oppdaget jeg noen nye sorter tortillachips på Meny. De var fra Manomasa, noe som så ut til å være et engelsk selskap. Jeg kan ikke huske å ha hørt om merket før, men etter at jeg først ble oppmerksom på det, oppdaget jeg etter hvert at Deli de Luca også fører noen varianter. Spennende.

Jeg valgte å teste en smak som virket ganske trygg; White Cheddar. Vi pleier alltid å ha en skål med tortillachips på bordet når vi spiser taco, så første prøverunde av disse ble til et måltid.

Produsenten hevder at dette er tortillachips med spirit. Skal vi oversette det fritt til tortillachips med sjel? Eller har dere noen mer presise forslag? Det bygget uansett et visst nivå av forventninger, og jeg var selvfølgelig spent da jeg sprettet posen og snuste inn den første duften. Sto jeg fremfor en åndelig snacksopplevelse? Vel, vil ikke dra det så langt. -Men det luktet i alle fall ganske mye. Tydelig, fyldig og litt kraftig ost, med et velkjent innslag av tortillachips i bakgrunnen.

Chipsene var overraskende lyse i fargen, og etter å ha tittet bort på oppskriften nederst på posen skjønte jeg hvorfor. De er laget av hvit mais, ikke gul. Snedig. Visste ikke engang at det fantes hvit mais jeg. Fint, der fikk jeg dagens påfyll med almennkunnskap.

Fasongen på hver enhet var litt uvant oval, noe som egentlig var en fin variasjon til de vanlige, litt skarpere trekantene Smaken var også litt uventet. Ostesmaken var rund, fyldig og nesten kremet, og jeg fikk faktisk litt assosiasjoner til smør. Altså ikke som på brødskiva, men slik som man f.eks kan kjenne hintet av på nypoppet popcorn. Egentlig minnet hele smaken litt om popcorn, spesielt etter at jeg hadde tygget ferdig og var i ferd med å svelge unna. Slikt popcorn med litt avansert cheddarkrydder man f.eks kan kjøpe på utvalgte kinoer vet dere. Det var egentlig ganske godt, men jeg brukte litt tid på å venne meg til dem. Og vi kunne ganske raskt konstatere at de gjorde seg bedre som frittstående snacks, enn som tilbehør til mat. Det var både besøket, barna og jeg enige om.

I motsetning til smak og fasong var ikke konsistensen spesielt overraskende Den kjentes normalt knasende og fin, og flakene hverken røk eller knuste særlig mye noe når jeg bet over. Jeg fant dessuten ut at den ovale fasongen egnet seg meget bra til dipping. Trekantede tortillachips synes jeg ofte bare baner seg vei gjennom salsaen, uten at man får med seg så mye på hver enhet. Det lille man får opp bare faller ned på sidene. Her kunne man enkelt spa opp en passende mengde på hvert flak. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er glad i dipp. 🙈

Oppsummert var dette et allright snacksalternativ, og som vanlig setter jeg pris på variasjon og godt utvalg i butikkene. Tror jeg etter hvert må teste den andre smaken de hadde på Meny også; Tomatillo Salsa. Slik ser den ut.

Noen flere som har testet disse her? Eller noen av de andre smakene? Og har dere sett flere sorter her i landet? Gi meg i så fall et hint.

Gjenkjøp: Kanskje

Kastanjer Sour fra Maoam

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg har lenge ment å skrive et lite innlegg om disse her; Kastanjer Sour fra Maoam.

Så at de dukket opp i butikkhyllene i februar, samtidig som også de originale kastanjene kom i salg i ferdige poser. De vanlige mener jeg har vært å finne i løsvekt ganske lenge, men jeg kan ikke huske å ha sett dem ferdigpakket før nå i vinter. Jeg applauderer som dere vet godteri i pose. Smågodt er okay det altså, faktisk innmari digg innimellom, men så var det dette med hygienen ved enkelte smågodtstativ som gir meg litt chills. Den sure varianten kan jeg ikke huske å ha sett noen gang før, hverken i løsvekt eller i pose, derfor måtte de testes.

Som dere ser har de samme fasong og størrelse som originalvarianten. Men utsiden her er annerledes. Disse er strødd med et matt, fint lag, som heldigvis ikke smakte så surt som jeg fryktet. Man kjenner at det er syrlig, helt klart, men absolutt ikke slik at jeg måtte rynke brynene eller fikk vondt inne i kjakene. Det gikk helt greit å spise, og syrligheten forsvant overraskende fort. Helt fint for meg, kanskje en anelse skuffede for dem som forventer en ordentlig bombe?

Resten av konsistensen var temmelig identisk med de originale. De ulike fargene har ulike smaker og det er en liten, småbrusende kjerne i midten av hver bit.

Jeg har egentlig aldri vært noen storfan av akkurat slikt snop, så jeg måtte få litt testhjelp av noen litt mer i målgruppen. Heller ikke de ble spesielt sånn kjempeimponerte. De mente at den vanlige var best og at det var veldig liten forskjell bortsett fra på utsiden. De mente også at de vanlige hadde litt mer smak. -Og at den orange er best.

Jeg tviler på at det blir gjenkjøp av disse. Det har dere sikkert gjettet av teksten over. Om vi skal kjøpe Kastanjer, velger vi heller posen med originalen som alle her synes er hekket bedre. Men da har vi testet – og det er uansett alltid moro.

Gjenkjøp: Tvilsomt 

Dent Crush Melon Sunset

Frivillig, ubetalt reklame

I påskeuken oppdaget jeg en ny liten pastilleske rett foran kassen på Narvesen. Det var en Summer Edition av Dent Crush, med smaken Melon Sunset. Den måtte så klart prøves.

Jeg har skrevet innlegg om flere ulike Dent Crushvarainter her på bloggen tidligere. Har fått veldig sansen for disse pastillene, og synes det er kult at det lanseres nye smaker. Det er egentlig et lite hybridprodukt, litt pastill og litt godteri. Perfekt når man er småfysen og en vanlig pastill ikke duger. -Men man vil jo fortsatt være standhaftig og styre unna godteposen, sant? I hvertfall midt i uka.

Esken hadde et fresht og lekent design. Det fremkalte definitivt sommerlige vibber, og allerede før vi smakte pastillen fikk vi lyst til å kjøpe inn en ordentlig vannmelon. 🍉

Selv om det er bilde av en grønn pastill på esken hadde jeg sett for meg at de skulle være svakt røde. Slik som fruktkjøttet i en vannmelon. Jeg skvatt derfor nesten litt da jeg åpnet esken og tittet nedi. Disse pastillene var definitivt ikke røde, men nesten litt mørkegrønne. Jeg burde jo egentlig skjønt det. Skallet på melonen osv. 🙈

Jeg tok en første smak, og munnen fyltes med en gang av et slik syntetisk vannmeloninntrykk som mye annet vannmelongodteri også har. Det satte seg oppe i ganen og ikke minst i pusten, og tok masse plass. Når jeg tenker etter minnet det en del om Extratyggisen med vannmelonsmak. Aner ikke om den finnes enda, men dere vet hvilken jeg mener. Pastillen var ganske søt, nesten som en type jellybeans, og jeg ble bare passe imponert. Men som hos de fleste andre Crushsorter, kom en ny smak fram når det dragerte laget var bordet. Det var syrligere, friskere og mye mer behagelig i munnen. Om det ikke akkurat smakte solnedgang fikk jeg i alle fall assosiasjoner til både sommer, frukt og ferie. Begeistringen steg noen hakk og jeg tok meg selv i å automatisk strekke meg etter en pastill til når den første var spist opp. Altså likte jeg den. Yngstejenta var enda mer entusiastisk, noe jeg kan forstå siden smaken var nokså barnevennlig. Tenker det var en fin variasjon til de litt mer tradisjonelle pastillsmakene.

Synes det var gjennomført at pastillen var rød på innsiden. Autentisk melonlook. 😃
Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Selv om jeg synes en del av de andre Crushsmakene er bedre, er det fint med litt variasjon innimellom. Noen av dere har tipset meg om at det finnes en sommersmak til, en sunrise, men den har jeg ikke sett i salg selv enda. Skal være på leting og må helt sikkert teste den også. Legger den på Instastory når jeg finner den. ☀

Gjenkjøp: Mulig

Verdens Tynneste Sørlandschips Havsalt & Ellevill pepper

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare kort fortelle dere om litt chips. 🙂
For ca en måned siden skrev jeg et innlegg om Verdens Tynneste Sørlandschips med kvernet havsalt. (Innlegg her.) Posen kom i februar, samtidig kom det en variant med Havsalt & Ellevill pepper. Jeg ble ikke sånn voldsomt imponert over den jeg testet. -Den med salt. Den ble litt tam og pregløs for meg. Jeg var derfor ikke sånn voldsomt ivrig etter å teste posen med Havsalt & Ellevill pepper. Tenkte at den lå i samme gate. Men etter nesten mistenkelig mange kommentarer fra dere om at den pepper var utrolig god ble jeg tilstrekkelig nysgjerrig.

Posen har samme kule overflate som den med salt.

Og ja, jeg er helt enig med dere. Dette var veldig, veldig godt. Og det er ikke ofte jeg synes og skriver det om Sørlandschips. Variantene deres pleier sjelden å treffe meg sånn 100%, men her synes jeg de har utviklet en fulltreffer. Den med salt ble for anonym og nøytral, men her var det akkurat passe både knas, smak og styrke. Det kjennes ikke som vanlig chips med salt og pepper. Mer som en slags variant med både salt, et svakt løkinnslag, en anelse grillkrydder og en god, ekte peppersmak helt til slutt når flaket nesten var spist opp. Men ikke slik brennende, dominant pepper som stjeler alt for mye fokus. Chipsen passet både med dipp og alene, og at flakene var ganske tynne tenkte jeg egentlig ikke over der jeg satt og tømte skåla. For meg kjentes de veldig passe å spise.

Det var egentlig bare det jeg ville formidle.
Tusen takk for overbevisende kommentarer. Alltid greit å bli ledet mot gode produkter å teste. 😀

Gjenkjøp: Ja

 

Melkesjokolade med bringebær fra Freia

Frivillig, ubetalt reklame

Som dere så på Instagram før helgen, har det dukket opp en sjokoladenyhet fra Freia. En storplate med bringebær, som kommer i begrenset opplag. Jeg var litt usikker på om jeg skulle smake den. Det appellerte ikke sånn voldsomt til nysgjerrigheten min selv om den var ny. Men da en venninne kom på besøk fredag kveld og hadde den med seg, var det selvfølgelig ikke noe å lure på.

Som dere ser er det klassisk Freiaform på platen, og sjokoladeduften var ispedd noe svakt fruktig. Lovende.

Jeg tok en bit og kjente etter. Og her smakte det bringebær umiddelbart etter at ruten var lagt på tungen ja. Smaken tok selvsikkert plassen sin og fylte hele munnen. Man trenger altså ikke vente til man tygger og kommer borti en av de små, tørkede bringebærbitene før man kjenner bærinnslaget. Det var faktisk litt overraskende, men åpenbart positivt. Jeg var egentlig en smule forutinntatt til denne platen. Det var derfor jeg ikke slo til og kjøpte med en gang jeg så den. Jeg syntes aldri sjokoladen Freia hadde med jordbærbiter var særlig god, og forventet at denne skulle smake temmelig likt. Men her får man en helt annen frisk syrlighet sammen med sjokoladen, noe som gjorde at det slett ikke ble for søtt eller syntetisk. Venninnen min som hadde den med var helt enig, og mente at denne var ordentlig god. Fra henne måtte det bli gjenkjøp.

Siden dette er en limited edition, kjenner jeg allerede trangen til å sikre meg noen eksemplarer til før den forsvinner jeg også. Samtidig er det andre sjokolader jeg liker bedre enn denne, så vet ikke hvor mange gjenkjøp det faktisk blir. Eldstejenta mente forøvrig også at den var veldig god, så da gjetter jeg at det i alle fall blir noen plater til i løpet av sommeren.

Gjenkjøp: Kan hende

Daim Lemon limited edition fra Freia

Frivillig, ubetalt reklame

Nå begynner det å dukke opp en og annen nyhet i kiosker og butikker igjen, og det tikker inn litt tips fra dere på Snap og Insta. Veldig moro. Og det er jo faktisk nytt slipp neste uke allerede. -Noe som nesten er litt surrealistisk siden det fortsatt er masse nytt fra februar jeg ikke har fått testet enda. Gulp. Synes mai måned kommer litt brått på denne gangen og det skyldes så klart den sene påsken. Jeg sier som i fjor på disse tider, slipp i uke 8 og 18 er altfor tett. Tenk om vi kunne få spredt de tre slippene litt jevnere utover året? Det hadde vært fint.

I påskeuken fant jeg denne Daim Lemon limited edition fra Freia på Deli de Luca. Måtte så klart kjøpe.

Å tilsette Daimen litt ekstra smak er ikke revolusjonerende. Det har vært gjort noen ganger tidligere, med varierende resultat. Jeg var ikke spesielt begeistret for hverken Daim med mintsmak eller lakris, men den med appelsin som de innimellom selger både på Ikea og i Sverige synes jeg er veldig god. Tenkte at denne med sitron ville ligne litt på den og var optimist før testing.

Det duftet egentlig bare vanlig Daim da jeg tok sjokoladen ut av papiret. Første bit avslørte heldigvis raskt et lett, fint sitronpreg på smaken som fylte opp både ganen og pusten. Det var ikke veldig dominant, og jeg kjente absolutt mest sjokolade, men det friske citruspreget var der hele tiden sammen med det søte. Synes kombinasjonen gjorde seg ganske bra og tror slike singelpakkede småbiter av denne hadde vært godt. Daim i større mengder av gangen smaker også godt, men jeg føler at tennene mine jamrer seg i fortvilelse hver gang jeg spiser det. Det blir for mye konsentrert knekk, og jeg innbiller meg at Karius og Baktus hamrer fornøyd på både gruver og grotter de kan gjemme seg i for hver munnfull jeg tar.

Dette er en limited edition, så jeg gjetter den forsvinner over sommer’n. Dere som er nysgjerrige må derfor ikke drøye alt for lenge før dere tester. Hvis man liker den er det selvfølgelig lurt å sikre seg noen eksemplarer før den fjernes fra hyllene igjen.

Om det blir gjenkjøp herfra er jeg litt usikker på. Produkter som kommer i begrenset opplag er bestandig gøy, og smaken var god, men av hensyn til tennene mine styrer jeg antagelig unna. Men moro å teste uansett. 🍋🍋🍋

Gjenkjøp: Tviler

 

Frisk Tin Liquorice

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare komme med et kort pastillinnlegg igjen. Har dere sett at Frisk har kommet med en ny liten blikkboksvariant? Den røde med jordbær har jo eksistert en stund, men jeg kan da ikke si jeg har sett den svarte før nå i vinter? Her er den i alle fall på Kiwi.

Jeg har faktisk hatt Frisk som en pastillfavoritt siden gymnaset. (Til dere under 40; det var det vi kalte videregående i gamledager. 😅) Husker jeg alltid hadde en liten boks liggende i pennalet. Den var så genial for den ble hverken flatklemt eller revnet slik pastillesker i papp ofte ble. Moro at produktet fortsatt eksisterer. -Og at det er marked for ulike smaker og emballasjevarianter.

Disse her med smak av lakris synes jeg fortsatt er ganske gode. Pastillene i denne boksen har selvfølgelig litt større størrelse enn de i de små plastboksene, og fasongen her er ikke rund, men formet som en litt avrundet trekantet. Men friskheten er den samme.
En kollega av meg mente fasongen gjorde at pastillen liksom danset litt på tungen.

Når man først får en i munnen minner den litt om Knott. Dere vet den grå varianten som smaker mest lakris og ikke så mye salmiakk. Så tiltar smaken noe i styrke og blir både friskere og sterkere. Etter hvert minnet den om både Stimorol og den der Extratyggisen med lakrissmak. Jeg spiser ikke så mye tyggis, men tror det er den som var lilla før, men som nå har svart emballasje. Totalinntrykket er bra, det setter seg liksom en slags dempet og mild, men fortsatt tydelig friskhet i hele munnen ganske fort. Om man ikke begynner å tygge mot slutten varer hver pastill ganske lenge også. Det er fint.

Oppsummert var dette en behagelig og fresh liten nyhet, og det blir helt sikkert flere gjenkjøp. 🙂

Gjenkjøp: Jepp

Candy Kittens Eton Mezz og Peach Fizz

Frivillig, ubetalt reklame

Se på disse utrolig søte posene med Candy Kittens de hadde på Deli de Luca. Nå synes jeg de har begynt å ta seg opp hva gjelder spennende utvalg i den kjeden igjen altså. Det er bra. Håper det fortsetter.

I følge nettsiden skal Candy Kittens være en engelsk serie med gourmetgodteri, laget av de beste ingredienser for å få gi oss best mulig smak. Ser ut som om det er vegetarisk også, og glutenfritt.
Serien skal dekket behovet for litt mer voksent godteri, og plasserer seg mellom det helt søte barnegodteriet med regnbuefarger og ultrasøt smak, og de mer kjedelige dropsvariantene man typisk finner i diverse besteforeldres biler. Fint det. Kanskje det har manglet litt snop for akkurat den målgruppen? Tydeligvis har folkene bak Candy Kittens funnet en nisje.

Kul emballasje egentlig. Posene har en ganske fast utforming og kan stå av seg selv. De inneholder 54 gram snop hver.

Først prøvde vi den som heter Eton Mess.

Det luktet veldig jordbærgodteri da jeg åpnet posen, og det minnet meg om snop man kjøper på ferietur. Figurene var naturlig nok formet som kattehoder og konsistensen var mjuk samtidig som fasongen var fast. Det er et slags geleaktig skumgodt, vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det annerledes. Dere får evt. teste selv. Figurene smakte som fruktkarameller med jordbær, a la Fruitella eller lignende, og de kjentes både fyldige og saftige uten å være for søte.

Jeg likte dem faktisk veldig godt, men det gjorde ikke barna. De syntes det minnet om noe smågodt de hadde tatt ved en feiltagelse en gang, og var ikke så veldig imponerte. Greit det, -da blir det mer til a mor. Og egentlig er det helt i tråd forretningsiden og intensjonen til produsenten. Smaken skal være litt voksen selv om det fortsatt smaker som ekte, fruktig godteri.

Posen med Peach Fizz smakte vi som bilgodt.

Jeg ble litt forundret da jeg åpnet posen egentlig. Syntes nesten det luktet litt fest, men yngstejenta mente det det luktet litt fersken og litt såpe. Og ja, duften virket nok en smule parfymert, men det behøvde jo ikke bety noe for smaken.

Disse enhetene var også utformet som kattehoder og hadde en litt matt geleaktig konsistens. I tillegg var de strødd med en finkornet, småsur kandering på utsiden, men den var ikke verre enn at man som voksen fint klarer å spise den. Smaken var så klart dominert av fersken, men i tillegg var det en ettersmak og et slags tørrere preg av noe annet som satt igjen i munnen etter at jeg hadde spist. Det var nok det som ga duften av fest jeg hadde kjent innledningsvis. Og nei nei, de smaker selvfølgelig ikke alkohol, men ferskensmaken var ikke så søt som ferskengodteriet til f.eks Trolli og Haribo. Selv om også disse var både fruktige og saftige.
Jeg ble nok ikke like begeistret for denne varianten som jeg ble for de med jordbærsmak, men begge barna likte faktisk denne best. Så da var den nok litt barnevennlig allikevel.

Det kan faktisk hende jeg kjøper disse igjen. Jordbærposen til meg og ferskenposen til barna.
På nettsiden ser man at det faktisk finnes flere andre spennende smaker også, så kanskje det dukker enda flere varianter her etter hvert? Vi får følge med.

Gjenkjøp: Kan hende