Snop / Snacks

1 2 3 72

Jeg har gått og småventet på høstchips fra både Maarud og KiMs den siste tiden, og i går var det endelig satt frem noen kartonger på Coop. Jippi! KiMs var først ute i år, og ved første øyekast trodde jeg smakene var akkurat de samme som i fjor. Posene så nemlig mistenkelig like ut. Men et raskt oppslag på bloggen avkreftet dette, det er heldigvis gjort noen små justeringer både på smak og design.

Årets smaker er Rømme & Gressløk og Høstsalsa med paprika, løk og tomat. Jeg valgte å kjøpe sistnevnte.

Akkurat som i fjor må jeg berømme KiMs for de flotte, heilnorske naturmotivene på emballasjen. Så nasjonalromantisk. Og ikke minst utradisjonelt designvalg til en chipspose.

Så var det innholdet. Det hjelper jo ikke med gnistrende høstløv og mørkeblå fjellheim hvis ikke smaken innfrir.

Det luktet ikke så mye fra posen. Jeg kjente bare en svak eim av paprika. Men smaken, den var både spennende og ganske tydelig. Eldstejenta og ei venninne mente det smakte paprika og tomatsaus og at det var godt. Og jeg var egentlig ganske enig. Hvis jeg skal utvide beskrivelsen litt, var førsteinntrykket en slags halvtørr tomatsalsa som under tygging raskt gikk over til en mer saftig, syltet og nesten syrlig paprikasmak. Så kjentes svak løk sammen med noe lett brennende på leppa, og ettersmaken var lett urtekrydret. Ikke dumt. Jeg spiste litt til og fra utover ettermiddagen, og syntes faktisk smaken kjentes litt forskjellig fra det første flaket og nedover i skåla. Slik var det hver gang jeg hadde tatt ei lita pause og så begynte på igjen.
Jeg syntes dette var godt jeg. Ble positivt overrasket, og vil absolutt kategorisere det som etanes.

Dette er så klart et sesongprodukt som kun er i salg en begrenset periode, men jeg kjøper gjerne en pose til hvis jeg rekker før den forsvinner. Tenker også etter hvert å smake varianten med Rømme & Gressløk. Slik ser den ut.

Sånn på tampen må jeg få etterlyse noe nytt på sjokoladefronten. Hva skjer? Det pleier jo alltid å dukke opp enten ei storplate eller en liten bar fra Nidar eller Freia sånn når det lir mot høst. Ei stund før selve slippet i uke 38. I år har jeg hverken sett eller hørt om noen ting. Håper det dukker opp noe snart. Noen som vet?

Gjenkjøp: Kanskje

Siden været har vært så som så de siste dagene, ble det kinotur på oss i dag. Og der, i kinokiosken, så jeg endelig den siste nyheten fra S-merke; Epleskum. Har både sett bilder og blitt tipset av dere om posen, men har altså ikke funnet den selv før i dag.

Dette er så klart samme type produkt som de andre variantene av S-merke fra Candypeople, mjuke skumputer med litt småknasende kandering på utsiden. Og at de nå er lansert med eplesmak er jo helt fantastisk. Så lenge jeg kan huske har posene med de grønne, sure epleringene fra Trolli vært blant snopefavorittene mine, men de har ikke akkurat vært lette å få tak i her til lands. Før smaking i dag krysset jeg derfor fingrene veldig for at disse skumputene skulle ha tilnærmet samme smak. Og hurra, det hadde de!

Man kjenner en svak epleduft rett før man putter en enhet i munnen og med en gang man får den på tungen er det ingen tvil. Man kjenner det sure og man kjenner eplesmaken. Ikke like intenst og surt som hos Trolli, men friskt og nesten behagelig selv om syrligheten fikk meg til å rynke brynene bitte litt helt på refleks. Etter at jeg var ferdig med å tygge unna fikk jeg straks lyst på en til, og det er alltid et godt tegn når jeg smaker på noe nytt.

Syntes disse var ganske gode jeg, men jeg orket ikke spise hele posen under kinoforestillingen. Det holder ofte med små mengder surt godteri for meg, men resten ble spist nå i kveld altså. Ingen fare for at noe skulle bli liggende og tørke inn.

Det finnes jo egentlig ikke så mye godteri med ordentlig eplesmak, så dette var et positivt tilskudd til snopebestanden. Får håpe posen blir, og at biten kanskje etter hvert blir å finne i smågodtstativer også.

Her er forresten innlegget om surt skum og her er det om salt.

Gjenkjøp: Ja

Plutselig var det gått en hel feriemåned siden forrige innlegg, og det er på høy tid å riste liv i bloggen igjen. Hadde egentlig ikke planlagt å ha så langt opphold, men ukene har bare rast avgårde. Siste ferieuke er vi hjemme, så da skal jeg prøve å få skrevet litt igjen. Ikke at det er flust med nyheter å teste enda. Og det drøyer nok enda litt før de tidlige høstnyhetene dukker opp, men enn så lenge tenkte jeg å blogge om produkter som allerede har vært å få tak i en liten stund.

Som dere kanskje så på Snap forrige uke, smakte vi på det salte potetgullet fra Goody Shop, snackserien de har begynt å selge hos Nille. Serien består av ganske mange produkter, og nå sist prøvde vi blandingen med det festlige navnet Party Mix.

Innholdet i posen er slike formpressede potetfigurer, og fasongene som er valgt er noen ganske lange rør og to typer bølgede chips. Det sto at de skulle ha smak av paprika og som dere vet er paprika en av favorittsmakene mine på snacks. Virket lovende.

Det første som slo meg var at posen kjentes utrolig lett. Den veide tilnærmet ingenting. – Eller 75 gram da, om vi skal være pirkete. Den lave vekten ga meg bange anelser i fht konsistens på snacksen, og det viste seg fort å stemme. Enhetene virket nesten vektløse, slik som lett isopor, selv om de så klart ikke var det. Smaken var helt okay. Ikke veldig sterk, men man kjente at snacksen var smaksatt med noe mer enn bare salt. Vil kalle inntrykket barnevennlig og trygt, men ikke spesielt spennende eller nyskapende. Jeg ble som dere skjønner ikke voldsomt imponert. Fikk litt følelsen av å spise en type småkrydret, annenrangs chips, hvis dere skjønner hva jeg mener. Det var slettes ikke noe galt, og flak etter flak forsvant fra skåla, men verken konsistens eller den svake smaken skrek på noen måte gourmetsnacks. -Eller party.

Noen av bitene hadde forresten en vag bismak av jord, noe jeg syntes var ganske rart. Hadde forstått det om det var ekte potetflak, men disse shapesene her er jo lage av potetmel og potetstivelse. Pussig.

Må ta med at barna mine likte denne PartyMixen veldig godt. Mye bedre enn meg. Den ene av dem fortalte at når hun ble voksen skulle hun kjøpe flere slike poser, så det kunne jeg gjerne skrive på bloggen. 🙂

Jeg kan forresten se for meg at dette er blanding som vil slå godt an i barnebursdager. Sånn sett passer det fint at produktet selges på Nille. Da kan man bare raske med seg noen poser når man allikevel er innom for å handle bursdagsstæsj.

Tror ikke jeg kjøper Party Mix flere ganger. Kanskje jeg lar meg overtale hvis en av barna velger den til lørdagskosen, men ikke ellers. Kan også nevne at posen med saltchips vi smakte forrige uke også var ganske anonym og tam. Litt sånn typisk EMV-potetgull som man spiser mest fordi det står framme og man kjeder seg, og ikke på grunn av smaksopplevelsen. Tror ikke jeg uten videre kommer til å prøve flere produkter i Goody Shop-serien heller, men si gjerne i fra dersom dere har testet noen av de andre posene og mener jeg bør smake.

Gjenkjøp: Nei

 

Når det er vareslipp har jeg en tendens til å bli litt overivrig i butikken. Jeg prøver å handle inn bare det jeg trenger, og det jeg vet vi snart får en reell anledning til å teste, men det hender jo så klart at jeg sniker en og annen snopenyhet ekstra ned i handlekurven også. -Eller handlecampingvogna som vel er en riktigere betegnelse på de digre baljene man drar etter seg hos enkelte kjeder. Og en av disse ekstranyhetene som jeg kjøpte inn for snart to måneder siden, og som bare har blitt liggende i kjøleskapet mitt, er Daim Orange Limited Edition.

I dag har jeg endelig åpnet den, og det var ikke overraskende to enheter i pakken.

Kan egentlig ikke begripe hvorfor jeg ikke har spist den før, for den er veldig god. Det kan imidlertid hende det er fordi jeg har smakt Daim med appelsinsmak før, og dermed har ikke nysgjerrigheten vært så stor. Men til dere som enda ikke har testet, kan jeg berette at den har akkurat samme utforming og konsistens og utforming som ordinær Daim, men det er altså appelsinsmak på sjokoladen rundt knekken. Digg.

Satser på at jeg rekker å kjøpe den en gang eller to til, før opplaget er utsolgt.

Gjenkjøp: Ja

Det er lørdag, og derfor skal jeg komme med en rask liten sjokoladepost. For noen uker siden skrev jeg om en lys variant av de nye L’Ateliersjokoladene fra Nestlé (her), og i dag har jeg smakt den mørke utgaven også.

Akkurat som den lyse ligger denne sjokoladen i en fast liten eske. Jeg synes det gir den det lille eksklusive preget som skiller den fra en del andre sjokolader. Inni esken er herligheten pakket inn i raslende sølvpapir, og så åpenbarer det seg en mørk fristelse fylt med hasselnøtter, mandler og blåbær. Tror aldri jeg har spist sjokolade med tørkede blåbær før, så det var en ny erfaring. Det pleier jo stort sett være rosiner eller tranebær.

I utgangspunktet er jeg ikke så glad i mørk sjokolade. Foretrekker så absolutt lys, og om jeg skal ha mørk bør den være litt tynn, og ikke ha for høy prosent. I følge deklarasjonen bak esken ser denne ut til å være en 54 %’er og det er helt innafor. Da blir det verken bittert eller beskt. Og sjokoladen var all right den. Overraskende kremet i konsistensen så fort den kom i munnen, ikke slik tørr som jeg ofte synes de mørke sjokoladene kan være, og mengden nøtter og bær bidro til et fint mangfold i smaken. Nøttene og mandlene var ganske ordinære, så det unike her var blåbærene. De så mest ut som rosiner, men smaken var mye syrligere og konsistensen seigere. Det smakte skikkelig digg faktisk, fruktig og friskt, så jeg skulle ønske det vær flere bær totalt sett og litt mindre nøtter. Ok, noen av blåbærbitene satte seg litt fast i jekslene mine, men ikke på en ubehagelige måte. -Og de løsna ganske fort igjen.

Jeg kan jo nevne at det er en sånn åpne/lukkeklaff øverst på esken, sånn som det er på pastillesker. Dermed kan folk med enorm viljestyrke og sterk selvdisiplin pakke inn sjokoladen og legge den bort etter å ha tatt en bit eller to. Dem om det i så fall. Å legge bort en halvspist sjokolade er ikke et alternativ for meg på en lørdag. – Selv ikke en mørk en.

Selv om dette var en god og definitivt etanes sjokolade tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Jeg likte den lyse varianten hakket bedre, så valget faller trolig på den om jeg skal ha en slik sjokolade igjen. Men alle dere som foretrekker mørk sjokolade bør absolutt gi den en sjanse. Den var ikke dum. 🙂

Gjenkjøp: Nei

 

Da er det straks helg igjen, og jeg tenkte derfor å tipse om en nøttemiks vi prøvde forrige helg.
Se her; Talanda Luxury Mix. -I samme serie som de drasjerte kaffebønnene jeg skrev om for noen uker siden (her). Så artig.

Serien kommer fra Candy People, og som jeg skrev sist synes jeg det er artig at en slik liten leverandør satser og prøver seg inn på nye jaktmarker. Forbinder jo egentlig dem mest med diverse varianter av barnesnop og smågodt, men nå har de tydeligvis kjørt på med sin egen lille premiumserie i tillegg.

Denne miksen inneholder mandler, cashewnøtter, valnøtter og pekannøtter, og det står på posen at de er «dry roasted». Får vel oversette det til at de er ovnsristet uten olje, i steden for fritert. Forresten kult at miksen ikke inneholder peanøtter. Synes nesten alle nøttemikser har en ganske stor andel peanøtter, og da forsvinner fort noe av eksklusiviteten. Peanøtter er jo en litt sånn billignøtt,  (gulp – er det lov å kalle den det?) som brukes for å fylle opp i mange nøtteposer. Greit nok, her fant vi i hvertfall ikke en eneste peanøtt.

Må si det var bra størrelse på alle nøttene her. Kanskje ikke så lett å se på bildene, men det var litt jumbostørrelse over mange av dem. Og blandingen var ordentlig god den. Passe saltmengde og fin variasjon fra munnfull til munnfull. Jeg er ikke så glad i valnøtter, så jeg var litt skeptisk til akkurat dem. Noen ganger synes jeg nemlig de kan være litt bitre og beske, og gi en slags ekkel ettersmak bak i munnen. Huff, husker forresten da jeg var liten og det var så «fint» å pynte bløtkaker med valnøtter. Hallo? Hvem fant egentlig på det? Flere som huske det? Vel, disse valnøttene hadde heldigvis en passe intensiv smak, og de blandet seg fint inn med de andre smakene i miksen. Altså ikke noe å bekymre seg for om man deler min valnøttskepsis. Ellers må jeg trekke cashewsene. Digre eksemplarer med tilnærme perfekt smak. Det er en av de beste nøttesortene jeg vet.

Synes dette var en bra miks jeg. Saftige og gode nøtter, som man ikke ble så fettete på fingertuppene av. Medsmakeren min åt som bare det, og sa hun gjerne kunne ønske at de var enda litt saltere. Tror egentlig det mest skyldtes dagsformen, noen dager har vi jo større saltcraving enn andre.

Må til slutt kommentere posen til disse nøttene. Likte materialet og tykkelsen, men synes fargen var litt blass. Skulle gjerne sett enda litt mer royale fargetoner, og noe tydeligere kontrast mellom gullskriften og bakgrunnsfargen. Men ja, vet at dette bare er flisespikkeri altså.

Skal bli moro å følge med på Talandaserien framover, disse kjøper jeg gjerne igjen.

Gjenkjøp: Ja, gjerne det

 

Vi vet alle at skinnet kan bedra, og i går gjorde jeg meg definitivt en slik erfaring. Jeg hadde besøk av en venninne, og vi fant ut at vi skulle teste potetgullet med smak av Saftig Biff fra Maarud som kom i mai. Dere har sikkert sett det i butikken alle sammen.

Jeg har faktisk hatt posen liggende her en stund, men har utsatt å åpne siden jeg synes emballasjen har vært så kjedelig og trist. Og akkurat det samme mente venninnen min, hun ordla seg bare enda tydeligere. Litt dumt når innpakningen har den effekten på en nyhet, at man rett og slett ikke blir fristet til å åpne. Kan ikke akkurat si at posen er noe blikkfang i snackshylla.

Men i går åpnet vi altså, og jeg ble litt overrasket over orangefargen på de riflede flakene. Jeg hadde sett for meg at de skulle være lysere og gulere, med et lett, brunt krydderdryss over, men det var de jo ikke. Rart hvordan vi så lett lager oss slike forestillinger i hodet.

Som dere ser minnet dette potetgullet heller om en slags mild paprikavaiant i fargen, kombinert med et lett innslag av grillkrydder. Og det var akkurat grillkrydder det smakte også. Det var det første vi utbrøt begge to. Og det var kjempegodt! Kan ikke påstå at jeg kjente så mye av den lovte saftige biffen, men det gjorde absolutt ingenting. Ok, kanskje det gjør litt for de som vil ha tydelig og ren biffsmak på potetgullet sitt, men for oss barbequefolk som liker litt sånn smårøkt, kjøttinspirert grillkryddersmak på potetgullet var dette perfekt. Det var ikke for mye eller for sterk smak, bare akkurat passe, og konsistensen var knasende og sprø. Helt innertier!

Kunne lett spist dette med begge hender, og håper at posen etter hvert får en face lift slik at den blir hakket mer innbydende. Dette potetgullet fortjener å skinne litt mer. Synes forresten smaken minnet en del om det der gammeldagse, originalpotetgullet til Maarud med smak av biff og løk (til høyre på bildet under her), men der er vel biffsmaken noe mer tydelig. Det har jeg aldri skrevet om, merkelig nok, men det er også knallgodt.

Sier så klart ja til gjenkjøp av posen med Saftig biff, og tenker at Maarudbalansen nå er gjenopprettet etter den lille nedturen med skinkepotetgullet (her) forrige helg.

Gjenkjøp: Ja

I dag har vi testet de to Labanvariantene som stiller til valg. Har dere sett posene? Jeg brukte litt tid på å finne dem, men på Coop Prix inne i Oslo hadde de heldigvis et digert berg like ved inngangen. Jeg liker sånne store kampanjetorg som gir tidsbegrenset variasjon i butikkene. Det skaper liksom litt liv.

Vi kjøpte en pose med de blå, den røde fikk jeg bestilt på Marked.no for noen uker siden (der var den blå allerede utsolgt). Og nå som begge sorter var i hus lå alt til rette for valgduell.

Men hallo. Hva tenker vi egentlig om dette her? Røde og blå seigmenn? Er det grunnet stortingsvalget til høsten? Snakk om polarisering av politikken vår!
Eller er fargene helt tilfeldig valgt? Det tror jeg egentlig ikke, men det er uansett ganske underordnet i denne sammenheng. Vi er jo mest interessert i smakene.

Åpnet de blå først. Seigmennene her så ut til å lide av en særdeles syntetisk blåturkis farge, nesten slik som den blå brusen man fikk kjøpt i Sverige da jeg var liten, men det sto faktisk «100% naturlige farger» på posen. Så da får vi tro på det. Undres hvordan Nidar har fått det til? Uansett festlig med blått godteri, og seigmennene duftet og kjentes akkurat slik de så ut. De er oppgitt å ha smak av tutti frutti, og det hadde de jammen. Vi kjente ordentlig ubestemmelig godterifruktsmak, hvis det er noe som heter det. Begge jentene syntes denne var den beste sorten, og det kan jeg forstå. Det var et typisk barnepreg på dem. Må også nevne fantastisk fersk konsistens.

Så åpnet vi de røde seigmennene, de skulle ha smak av lakris og bringebær. Jeg ba en stille bønn om at de skulle være som de salte rockerne siden lakris var innblandet, men hadde mine tvil side de var røde. Ikke svarte. Hvorfor dukker ikke de salte rockerne opp igjen? Beste Laban noensinne (innlegg her). Disse luktet bringebærgele med noko attåt, og slik var også smaken. Først kjente vi bare bringebær, sånn typisk rød godtesmak, så kom det lille lakrispreget fram og gjorde totalen litt mer interessnt. Jeg syntes de var de beste, smaken her plasserte seg nemlig noen hakk lengre opp på voksenskalaen enn de blå. Og også her var konsistensen mjuk og god. Det er noe eget med ferskt godteri. 😛

Må forresten ta med valgløftene til begge kandidater. Fine de. Og er man enig med begge kan man stemme på begge. Tenk om det var så enkelt i det virkelige liv? Så slapp man ta noe standpunkt. Hadde vært jo vært helt ypperlig for alle som har beslutningsvegring.  Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stemme i det hele tatt, men når jeg så at man kunne vinne en eske med sin favoritt, måtte jeg gjøre det allikevel. (Her)

Artig gimmick dette her, og gøy med et slikt valg igjen. Husker for noen år siden var det jo støtt og stadig slike valg. Solovalg, pizzavalg og jeg husker ikke hva, men nå er det en liten stund siden sist.

Både barna og jeg synes vanlige Laban seigmenn smaker bedre enn disse her, så det blir antagelig ikke gjenkjøp. Men moro å ha smakt. Ønsker begge kandidater lykke til, ser at særlig han røde trenger det.

Gjenkjøp: Kanskje

1 2 3 72

Ivrig og engasjert forbruker, med en godt over gjennomsnittlig begeistring for dagligvarebransjen. Fryder meg når det lanseres nye produkter jeg kan teste. Prøver selvfølgelig også andre varetyper og nyheter hvis jeg ser noe fristende!
Bloglovin
Follow on Bloglovin
Kategorier
Arkiv