Syltetøy med eple og kanel fra AS Lisa

Nå blir det jammen meg en post til om et epleprodukt. Og denne gangen er det faktisk en spennende sort syltetøy; Eplemos med kanel fra AS Lisa. -Eller Lisa Syltetøy som jeg pleier å kalle det. De har det på Meny på Kolsås.

Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i eplemos, men da helst med glatt konsistens. Jeg var derfor ganske spent da dette skulle smakes. Her var det jo svært tydelige biter. Hvordan ville det kjennes? En liten del av meg kan nemlig veldig godt forstå hva barn mener når de sier de ikke vil ha «ekle klumper» i syltetøyet sitt. En annen del av meg er heldigvis hakket voksnere og setter pris på litt tyggemotstand mellom tennene. Og her var det ingen fare. Eplebitene passet veldig fint inn med resten av massen og var akkurat passe mjuke. Med andre ord ingenting å si på konsistensen.

Smaken var overraskende søt, og innslaget av kanel var svært tydelig. Også i duften man kjente med en gang man fjernet lokket. Det var absolutt ingen tvil om hvilket krydder som var brukt sammen med eplene, og selve eplesmaken ble nesten litt forringet fordi kanelen var så dominant. Lukten minnet meg litt om julebakst, noe som var ganske pussig å kjenne nå midt på sommer’n. Jeg spiste syltetøyet på brødskiva og må nok si at selv om det var godt ble totalinntrykket hakket for søtt for meg. Jeg savnet både friskhet og litt syrlighet fra eplene, noe som fint kunne vært med uten at det hadde gjort smaken direkte sur. Men det er nå bare min mening, det overrasker meg ikke om mange synes dette er godt. Og så kan det jo hende det passer enda bedre f.eks oppi frokostblanding enn på brødskiva? Eller oppå havregrøten? Eller i noe bakst? Eller på kjeks eller knekkebrød? Bare å prøve i vei. 🙂

Dette blir et ganske lokalt produkt for meg, siden jeg nesten ser taket på fabrikken fra huset mitt, men syltetøy fra Lisa selges mange flere steder enn her. Jeg så at de hadde en forhandlerliste på hjemmesiden sin (her), men vet jo ikke hvilke utsalgssteder som fører hvilke varianter.

Når det gjelder gjenkjøp her i huset er jeg litt tvilende. Kan imidlertid ikke utelukke det helt.
Kombinasjonen er klassisk og trygg og det smakte slett ikke dumt.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Cider X fra Grans

Det er ordentlig feriestille her på bloggen om dagen. Har tatt litt pause fra både iherdig butikkleiting, smaking og fotografering. Og det blir nok rolig noen uker til. ☀
Men innimellom, om noe dukker opp, må det bli en liten post.
Og nå kom jeg på at jeg skulle tipse om denne; Cider X fra Grans.

Oppdaget jo tidligere i vår at både champagnebrusen og sitronbrusen fra Grans var kommet i lightvarianter (her), og jammen gjelder det cideren deres også. Veldig bra. Den vanlige varianten har jeg nemlig brukt fast i mange år, så spennende at det endelig dukket opp et sukkerfritt alternativ av akkurat den.

Det er ikke alle Remabutikker jeg har sett den i, og første gang jeg smakte den var jeg i besøk, men senere har jeg blant annet kjøpt den på Rema i Lommedalen. Gjetter at i hvertfall de største Remaene har den i sortimentet sitt.

Jeg synes den smaker helt okay. Eplesmaken er den samme, men om man er vant til å drikke sorten med sukker kjenner man at denne er litt slappere. Sånn som lightdrikke noen ganger kan være. -Selv om futt og mengden bobler virker å være tilnærmet lik. Men det betyr ikke at den ikke er god altså. Man må liksom bare fjerne seg litt fra inntrykket man har fra den originale cideren og starte på nytt med denne. Ikke sammenligne direkte. Da duger den.
(Om dere skjønner hva jeg mener.) 😀

Noe ytterligere beskrivelse tror jeg ikke trengs, ville egentlig bare tipse kjapt om at den eksisterer.
Som dere skjønner har det allerede biltt gjenkjøp, og det blir garantert flere.

Gjenkjøp: Ja