Polly Turmiks fra Nidar

I det siste har jeg sett mye reklame for Nidar sin melkesjokolade på TV. En sjokolade som utvilsomt er veldig god.
Men selv om de spiller på trolldom og magi i reklamen synes jeg ikke den er direkte magisk. Den nye platen med Polly Turmiks derimot, er farlig nær.

Jeg ble bare sånn passe nysgjerrig da jeg hørte om den første gang. Så den allerede lørdagen i uke 6 på Coop, men den er ikke nyheten jeg har vært ivrigst etter å teste til dette slippet. Sikkert fordi den ikke har verdens sprekeste innpakning. Nå angrer jeg litt på at jeg ikke prioriterte den før. Den var nemlig helt skummelt god.

Polly Turmiks er en sjokoladeplate som selvfølgelig minner veldig om den gule nøttemiksposen med samme navn. Sjokoladen inneholder små biter av cashewnøtter, pecannøtter og mandler, i tillegg er det spandert et akkurat passe raust dryss med havsalt over det hele. Det er ingen rosiner, noe jeg tenkte kanskje ville gjøre smaken litt tam, men der tok jeg heldigvis feil.

Vi tok med sjokoladen på skitur i vinterferien. Og selv om det meste smaker godt når man endelig kommer fram til turhytta og er klar for påfyll av energi, tok det ikke mange sekundene å konstatere at denne var knallgod. Virkelig. Det er fin fordeling mellom de ulike nøttesortene, bitene er passe store, og havsaltet kjennes på tungen ganske umiddelbart. Man sitter også igjen med små salte punkter i munnen etter at man har spist opp sjokoladebiten. Og selve melkesjokoladen, den vet dere hvordan smaker.

Sånn i farten kan jeg ikke komme på noen andre sjokoladeplater som inneholder en miks av ulike nøttesorter.
Lurt tenkt, Nidar. Egentlig rart ingen har kommet på det før.

Sjokolade finnes i både stor og liten plate og det synes jeg er bra. Jeg er i utgangspunktet ikke en sjokoladeperson, men denne kunne jeg faktisk tenkt meg å kjøpe når jeg en gang i mellom vil ha sjokolade i egostørrelse. Den lille passer vel egentlig også bedre enn den store å ha i sekken på tur.
Den store blir det selvfølgelig også gjenkjøp av. Begge barna, også hun som ikke er så begeistret for nøtter, syntes den var «fantastisk og supergod».

Hadde jeg vært produktansvarlig hos Nidar hadde jeg gjort mitt beste for å få pushet denne fram så folk, og da mener jeg også de som ikke er så opptatte av nyheter, blir oppmerksomme på den før påske. Så rekker de å smake først, for deretter å kjøpe inn rikelig til hytteturen. Selv om jeg ikke var så imponert over innpakningen, kan man ikke argumenter mot at den skriker påske. Ganske høyt også. Og har man først smakt denne en gang, kan jeg ikke skjønne annet enn at flere enn meg vil ønske å kjøpe den igjen. Fikk i alle fall det inntrykket ut fra kommentarene deres på Instagram.

Ser at dette ble et uvanlig positivt og begeistret innlegg, men så langt synes jeg denne sjokoladen er en av de beste nyhetene til dette slippet.

Gjenkjøp: Ja!

Peruvian Style Garlic & Tomato Sauce fra Santa Maria

På lørdag så jeg en ny serie med fargerike poser fra Santa Maria på Coop. Posene inneholdt sauser med forskjellige smaksammensetninger, og alle så ut til å være inspirert av det latinamerikanske kjøkken. Det var i alle fall det serien het.
Litt uvant med så iøynefallende og fargesterk emballasje, men det kan jo hende det er slik maten er innpakket i Latin-Amerika. Jeg har aldri vært der.

Tydelig at den til venstre, Caribbean Style Sweet & Sour Pineapple Sauce, hadde solgt best. Sikkert spennende den, men vi safet litt og har i dag smakt den lilla og grønne; Peruvian Style Garlic & Tomato Sauce.

Alltid fint med nye middagsretter. Her i huset blir det i alle fall veldig mye det samme om og om igjen, og jeg vet at vi ikke er de eneste. Men det vi prøver må ikke være for sært eller spesielt heller. Da blir det ikke spist ordentlige porsjoner. Dermed virket en tomatsaus med hvitløk ganske trygt på en mandag.

Framgangsmåten her var veldig enkel. Man steker 300 gram kjøtt, fisk eller et vegetaralternativ, heller over sausen og lar det småkoke, og vips er middagen klar. Altså noe alle kan klare. Det står at posen inneholder to porsjoner saus, men jeg regnet med at det ville holde fint til meg og begge barna.

Litt på sparket fikk vi imidlertid også en liten gjest til middag, men det løste jeg ved å bare steke litt mer kjøtt. Det gikk så fint så. Det er dermed litt mer kjøtt en anbefalt til mengden saus, så ha det i bakhodet når dere ser på bildene her.

Det duftet ganske intens tomatsaus da jeg åpnet posen. Man kunne heller ikke unngå å kjenne hvitløken selv om den ikke luktet direkte sterkt. Det kom egentlig en litt uvant eim fra sausen sammenlignet med mer tradisjonelle, europeiske tomatsauser, men det er litt vanskelig å forklare hvordan. Smaken var også annerledes. Den var ganske syrlig, slik som det sure i sursøt saus, samtidig var den varm, men ikke brennende slik som mat blir av chili eller mye pepper. Litt rart siden den faktisk inneholder pepper. Den smakte rundere, litt paprika og nesten fruktig, og den var overraskende god. Tror ikke jeg har spist noe som har smakt likt denne før, så det var egentlig en artig erfaring. Det var noen chunky biter hist og her også, men de var mer synlige på tallerkenen enn merkbare mellom tennene.

Jeg var selvfølgelig spent på hva barna syntes også, siden smaken tross alt var litt spesiell. Men det var ingen grunn til bekymring, Begge to, samt venninnen på besøk, åt med god apetitt. En av dem uttalte til og med at dette var den beste tomatkylinggrytedingsen hun hadde spist.

Oppsummert var dette en typisk norsk variant av mat fra et annet land. Mild og snill, men spennende og eksotisk nok til at vi kan si det smakte utenlandsk. I dette tilfellet latinamerikansk.
Moro at Santa Maria kjører på og lanserer en ny, liten serie synes jeg. Alltid tøft når noen satser. Ser det finnes tilhørende poser med ris i samme serie, tror nok de også må testes etter hvert.
Tips meg gjerne om noen har prøvde andre sauser i denne serien, og så tenker jeg at det helt sikkert blir gjenkjøp av denne om ikke så lenge.

Gjenkjøp: Gjerne

StarDust Mix fra Haribo

Veldig moro med en ny pose fra Haribo igjen. Har dere sett den? Lyseblå og lekker StarDust Mix.

Jeg har sett den både på Nille og i flere matbutikker, så det kan virke som om den har fått god listing. Det er bra. Jeg liker når nyheter er lett tilgjengelig.

Dette er en posen med mange ulike biter, og alle er overstrødd med et søtt lag stjernestøv. Eller sukker om du vil. Så dere som frykter sure biter; denne miksen er helt trygg.
Det duftet veldig fruktgodteri med tydelig ferskendominans da jeg åpnet posen. Jeg fryktet derfor et øyeblikk at det skulle være overvekt av ferskenbiter, men det var det ikke. Ikke at det er noe galt med ferskenbiten, men når man velger en blandingspose ønsker man jo en jevn fordeling mellom bitene. -Og det var det her.

Dette var faktisk en veldig god miks. I tillegg til nevnte ferskener inneholdt posen smokker, jordbær og noen runde knapper i forskjellige farger. De likte jeg best. Særlig den svarte som smakte veldig snill lakrisgele. Det står «Share Size» på posen, men jeg vet ikke om jeg er så enig i det. Jeg måtte pent dele på lørdag, men kunne lett spist opp alt alene. – Og det tror jeg eldstejenta også kunne gjort. 😀

Stardustposen er et veldig trygt valg. Søtt og godt snop med ulike fruktsmaker. Den eneste sure anelsen man kjenner er den bitte lille syrligheten som alltid følger med smågodtbiter med fruktsmak, men totalinntrykket er søtt.

Jeg tror dette kan bli en stayer for Haribo og det synes jeg er hyggelig. Har smakt en del produkter fra dem de siste årene som dessverre har forsvunnet ganske fort igjen, så det hadde vært gøy om de nå traff blink. Skjønte fra bildet jeg la ut på Instagram at flere av dere likte denne posen også, så det lover jo bra. 😀
Mange gjenkjøp fra oss.

Gjenkjøp: Ja

14 Cottage Cheese & Yoghurt med Jordbær og Granateple fra Tine

Det er helt utrolig hvordan produktkategorien mellommåltid har eksplodert de siste årene. Hva hadde vi for 7-8 år siden? Risifrutti og Go’morgenyoghurt? Som egentlig var en dessert og en frokost? Nå finnes det jo utallige barer, grøter, puddinger, yoghurtvarianter, påsmurte knekkebrød og jeg vet ikke hva. Og det strømmer til nye sorter ved hvert eneste produktslipp. Moro for oss forbrukere, sikkert litt slitsomt for dem som hele tiden må klekke ut nye ideer for å beholde markedsandeler og hyllecentimeter ved utsalgsstedene.

Før helgen smakte jeg et av de nye tilskuddene til Tines til 14-serie; Cottage Cheese & Yoghurt med Jordbær og Granateple.

Å blande cottage cheese og yoghurt er ikke noe nytt i seg selv. Det vet jeg mange liker. Tine har jo faktisk lansert et eget, stort beger med ferdigblandet cottage cheese og yoghurt naturell til dette slippet, så de er nok veldig klar over at folk har blandet det manuelt i lang tid. Men jeg kan ikke huske å ha sett akkurat den blandingen i slike små begre med noko attåt i siderommet tidligere? Og korriger meg gjerne om jeg husker feil. Jeg skal absolutt ikke påberope meg å ha full oversikt over kategorien.

I alle fall. Jeg bestemte meg for å teste dette begeret som et lite supplement til lunsjen på jobb forrige uke. (Derav litt ensformige bilder.)

Først tok jeg ei skje av cottage cheese- og yoghurtblandingen helt bar. Jeg er ikke en av dem som vanligvis spiser denne kombinasjonen så jeg syntes det smakte litt tamt. Og tomt. Ingen av delene smaker jo mye i seg selv, og det hjelper ikke noe særlig å blande dem. Men når jeg helte over fruktblandingen av jordbær og granateple, da ble det litt mer schwung over det hele. Fruktsausen var nemlig utrolig god! Det smakte mest jordbær, men innimellom kjentes biter av granateplet som ga en slags vag, geleaktig tyggemotstand og tilførte et litt mer syrlig, friskt preg. For en deilig kombinasjon! Noen burde jo lage et slikt syltetøy og selge i glass!

Når jeg passet på å få med litt fruktsaus (eller er det syltetøy?) på hver skje, smakte det egentlig helt all right. Det ble en slags jevn, god balanse mellom salt, søtt og syrlig, og konsistensen ble mer kremet og flytende. Mindre kornete. Joa, det funka greit.
Det var forresten en ganske lett liten rett dette her. Ikke supermettende. Mer som en liten treat for smaken skyld. For å ha noe å spise når man craver etter noe søtt.

Siden det egentlig er mye annet jeg heller kan tenke meg som mellommåltid tror jeg ikke det blir gjenkjøp av denne for min del. -Selv om den smakte helt okay. Jeg liker best cottage cheese på brødskiva jeg. Med tomat og et lite dryss pepper. Men for alle dere som liker cottage cheese med syltetøy i utgangspunktet, tror jeg denne kan slå godt an. Sausen var som nevnt veldig god. Ser forresten det finnes en variant med eple og kanel også. Gi meg et hint om den også er god da.

Gjenkjøp: Tror ikke det 

Oreoegg fra Freia

Tenkte jeg bare kjapt ville legge ut et innlegg om Oreoeggene til Freia. De som åpenbarte seg for meg på Copo Extra lørdag for snart to uker siden, og som nå er å finne i massevis av butikker rundt omkring. Regner med at de som er interessert har fått smakt selv nå, men for dere som ikke har kjøpt kan det jo være greit å se noen bilder og få en kort beskrivelse.

Egentlig har jeg ventet i mange år på at Freia skulle komme med slike egg. Har sett bilder av tilsvarende fra både Cadbury og Milka tidligere, så det var egentlig bare et tidsspørsmål før Freia kom med sin variant. Ser at mange av de samme produktene stadig går igjen med ulike merkenavn under Mondelezparaplyen, selv om det så klart gjøres tilpasninger til hvert enkelt land. Uansett var det som alltid moro å se noe som var helt nytt i norske butikker, og i en blanding av ren iver og gledelig overraskelse valgte jeg å kjøpe dem. -Selv om jeg ikke er så glad i hverken sjokoladeegg eller Oreo, og prisen er ganske så høy.

Dere som har meg på Snap registrerte muligens at jeg ble litt engasjert da jeg så stativet, og det er vel en av ytterst få snapper jeg måtte snakke litt på. Glemte meg visst bort et øyeblikk. 😀

Som dere ser står eggene i en lilla kartong identisk med den de ordinære påskeggene har. Selve innpakningen pr egg var dog ulik, folien på disse var lyseblå og selfølgelig merket med Oreo. Ganske lekker blåfarge må jeg få legge til.

Størrelse og fasong på sjokoladen var som forventet, så det som faktisk skilte disse fra de vanlige eggene var kremen inni. Den var nemlig godt iblandet bitte små biter av Oreokjeks tett i tett. Eller kanskje det er riktigere å kalle bitene smuler? Man kjente i alle fall lett at det var Oreo som knaste mellom tennene og jeg må gi litt skryt for konsistensen. Kjekssmulene var faktisk ordentlig krispe og småknasende til tross for at de hadde ligget godt innhyllet i melkekrem i det jeg antar er ganske så lang tid. Man skulle jo tro at de ble bløte og slappe av det, men neida. Langt i fra. Ikke dårlig akkurat det.

Selv om konsistensen til dels var imponerende, fremkalte ikke egget i sin helhet noe særlig begeistring hos oss. Hverken mine tre små hjelpere eller jeg følte behov for å juble og bare to av fire åt opp hele egget. Det var ikke noe galt med smaken, man får akkurat det man blir lovet, men jeg tror vi alle vet om mye annet påskegodt som smaker bedre. For meg har egentlig slike sjokoladeegg utspilt sin rolle, men jeg vet jo at jeg er alt for gammel til å være i målgruppen. (Og så lar jeg palmeoljedebatten gå i andre fora enn her på bloggen.)

Det blir ikke gjenkjøp av disse, men jeg gjetter på at de selger godt nok til å komme tilbake neste år.
Blir spennende å se. Hva synes dere som har smakt?

Gjenkjøp: Nei

Snapchat: consuming.no
Instagram: @consumings

Vill Mørk Melkesjokolade fra Nidar

Har dere sett at Nidar har kommet med en ny sjokoladeserie som heter Vill? En helt ny serie med flere ulike produkter, hvorav alle er mørke. Jeg synes det er så bra. Istedenfor å pøse ut nye varianter eller avarter av Stratos, Crispo eller Smash har de laget noe helt nytt. Et nytt merkenavn. Sånt liker jeg. Veldig gøy!

Jeg tenker så klart å smake alle produktene etter tur, og først ut ble denne; Vill Mørk Melkesjokolade.

Mørk sjokolade inneholder vanligvis ikke melk, så at Nidar nå lager en mørk melkesjokolade må vi da kunne kalle litt innovativt. Sjokoladen inneholder selvfølgelig masse kakao i tillegg til melken, minst 58% i følge emballasjen, og videre skal den ha 40% mindre sukker enn vanlige melkesjokolader. Høres jo veldig bra ut.

Jeg fikk meg en liten overraskelse da jeg åpnet papiret. Hadde så klart forventet å se ruter, men se her.

Lekker og delikat utforming, men hvordan deler man egentlig en slik plate?
Tenker at enten må man spise alt selv, eller improvisere litt. Siden eldstejenta så klart var interessert i å smake sammen med meg kunne jeg ikke bare gumle i meg alt selv, vi brøt derfor opp litt på kryss og tvers, og knakk av passelig store biter å spise. Og godt var det. Smaken var slettes ikke dum den altså. Først kjentes det nesten som vanlig, lys melkesjokolade i munnen, men etter hvert merket jeg så klart at sjokoladen var mørk. Den var imidlertid ikke slik sterk mørk. Eller bitter mørk. Den var mer mjuk og snill. Jeg synes smaken kjentes litt avrundet og jeg satt igjen med en litt tjukk følelse i munnen etter at jeg hadde svelget unna. Om dere forstår hva jeg mener. Inntrykket var ikke skarpt eller smalt, slik det kan kjennes etter en del andre mørke sjokoladesorter, den ga mer følelsen av konsistensen som melkesjokolade gir i munnen, med ettersmaken av mørk sjokolade. Hvis det i det hele tatt ga noen mening. Bakpå pakningen står det blant annet at smaken er fyldig og det stemmer egentlig med min opplevelse som jeg prøvde å beskrive som litt tjukk.
Eldstejenta syntes denne var ordentlig god. Jeg ble nesten litt forbauset over begeistringen hennes, vanligvis foretrekker jo barn lys sjokolade fremfor mørk. Her måtte jeg pent dele helt likt med henne. 🙂

Ren, mørk sjokolade, -med eller uten melk, er ikke det mest spennende jeg vet om å kose meg med. Selv om smaken her absolutt var godkjent. Jeg er derfor litt usikker på om det blir gjenkjøp eller ikke. Tror i ikke det skjer med det aller første. Tenker kanskje varianten med hasselnøtter er litt mer spennende i smaken, men det gjenstår så klart å se. Uansett var dette et forfriskende tilskudd i snopehylla og det skal bli ordentlig spennende å se hvordan serien blir mottatt. Krysser fingrene for suksess.

Gjenkjøp: Kanskje

Grandiosa Nybakt Salami

Jeg antar at Nybaktserien til Grandiosa har vært med på bidra til at vi nordmenn spiser frossenpizza som aldri før. Det er gode pizzaer. Jeg skrev om både den med skinke og den med pepperoni i fjor, og siden da har det blitt flere gjenkjøp av begge. Nå har det kommet to nye sorter, i mindre størrelser denne gangen, og i dag smakte jeg Grandiosa Nybakt Salami.

Det var da en veldig gossin størrelse da. 355 gram.

Akkurat som hos de store har også denne bunn som hever under steking slik at den skal minne mer om en helt nybakt pizza. Den skal stå på rist nederst i ovnen, og mot slutten er det så moro å se hvordan kanten liksom blåser seg opp og gjør pizzaen klar til spising. Og folkens, jeg liker egentlig best å steke pizza på plate, på over- og undervarme,midt i ovnen, men tro meg, det funker ikke på denne her. Jeg har prøvd, og da ble hele pizzaen litt slapp og dvask, og man fikk absolutt ikke den der nybakteffekten på bunnen. Lær av min feil. 😀

Som dere ser var det sju hele salamiskiver og masse pølse/kjøtthakk oppå her. Jeg skulle gjerne hatt flere hele skiver og mindre hakk. Det var skivene som hadde den gode salamismaken, hakket fungerte mer som fyllmasse. Litt mer ost skulle jeg faktisk også ønsket meg på akkurat denne her. Vanligvis synes jeg ofte det ser litt glissent ut med ost når pizzaer er frosne, for så å bli fornøyd etter steking når osten har smeltet utover, men her kunne det gjerne vært et litt rausere dryss. Det tenkte jeg også etter steking. Kan godt hende det bare var jeg som hadde litt uflaks med akkurat mitt eksemplar altså, men det var i alle fall opplevelsen i dag.

Smaken var ganske som forventet. Salami på pizza minner veldig om pepperoni, men gir allikevel et litt annet inntrykk. Det dufter annerledes under steking og smaker på en måte mildere. Jeg synes det er godt. Tror jeg har nevnt det før her på bloggen at jeg smakte pizza med salami for første gang i Tyskland da jeg var liten. Husker det veldig godt. Jeg fikk et stykke fra i ei lita pizzasjappe på Sofienhof i Kiel, og det var på et vis mer eksotisk og spennende enn skinkebiter. Sjappa ligger faktisk der enda. Den gjorde i alle fall det da jeg var i Kiel i vår.

Etter hvert som jeg tygde først bit ble jeg litt overrasket over at smaken rev såpass i munnen. Hadde ikke sett for meg at pizza med salami skulle stikke på tunga. Den var ikke direkte sterk, men kvass nok til at jeg var glad for å ha på rømmedressing til å runde av smaken med. Egentlig pleier jeg å ha ruccula på pizza også, men det hadde jeg ikke i hus i dag.

Jeg antar at dette er ment å være en porsjonsstørrelse, og som dere kanskje så på Snap var det igjen to små stykker da jeg var ferdig. Eller ca en tredjedel du vil. Jeg er ikke spesielt småspist, men den var i grunnen litt mektig, så jeg orket ikke mer.
Oppsummert satt jeg igjen med et OK inntrykk av denne pizzaen. Jeg er imidlertid litt usikker på gjenkjøp. Det har ikke så mye med smaken å gjøre, selv om jeg ikke er så glad i prikking på tunga, men mer med størrelsen. Det er ytterst sjelden jeg spiser middag alene, og denne er for liten til å dele. Men kanskje?

Gjenkjøp: Muligens

Smaksrik Base til Fløtesaus fra Toro

På fredag så jeg at massevis av hylleplass på Meny var viet Toros nye baser for middagsretter, supper og sauser.
Veldig moro at det lanseres en så omfattende serie. Jeg har smakt veldig mye nytt godteri og snacks i det siste, så nå var det gøy å finne noe middagsrelatert å teste igjen.
Den første vi valgte oss ut var denne: Smaksrik Fløtesausbase med kyllingkraft og løk.

Det sto at sausen passer til kjøtt, kylling eller kjøttboller, og tenke seg sånn flaks: i dag skulle vi ha kjøttboller til middag.

Jeg pleier alltid å lage Toros fløtesaus i pose når vi har kjøttboller, så jeg var så klart spent på om dette ville være en verdig erstatning. Lurte egentlig litt på hvorfor jeg skulle bruke base istedenfor for pulverpose. Kom det til å være stor forskjell på smaken?

Fremgangsmåten var tilnærmet identisk med posevarianten. Altså like mye/lite arbeid og like mye/lite tid. Basen skulle legges i en kjele, væske skulle tilsettes, og etter fem minutters koking skulle den være klar. Enkelt og greit.

Jeg gjorde pliktoppfyllende som jeg fikk fikk beskjed om, og gledet meg til å ta en smak. Syntes duften minnet veldig om vanlig kyllingbuljong, så jeg angret et øyeblikk litt på at jeg ikke heller prøvde sausen til et kyllingmåltid. Vel, det fikk eventuelt bli neste gang. Jeg måtte prøve litt på ei skje rett fra kjelen, og kunne kjapt konstatere at det smakte fløtesaus. En litt salt fløtesaus med et slags bakteppe av kyllingbuljong. Den var god, fløtesaus er jo godt, men jeg klarte ikke helt finne ut hva som gjorde den annerledes enn annen fløtesaus. Kanskje det var løken?

Så smakte vi den sammen med resten av måltidet, og da syntes jeg den var skikkelig god. Den var liksom så fyldig i smaken, og konsistensen var sånn mjuk, glatt og kremet.
Faktisk syntes jeg den var så god at jeg ble sittende og dryppe litt og litt på tallerkenen min og maule etter at måltidet var ferdig. Det tror jeg aldri har skjedd med saus før. Jeg er egentlig ikke et sausemenneske.

Denne blir det helt klart gjenkjøp av. Før jeg hadde smakt irriterte det meg litt at jeg måtte kjøpe fløte å tilsette. Det er så mye enklere med vann eller melk som man alltid har i hus. Men etter å ha smakt fant jeg ut at jeg nok fint skal klare å huske å handle inn den fløteskvetten. Sausen ble knallgod den, så nå gleder jeg meg til å prøve flere baser fra serien. Noen som har noen å anbefale allerede?

Gjenkjøp: Ja