Makrell i tomat og chili fra King Oscar

Jeg spiser stadig makrell på maten. Synes det er et veldig greit hverdagspålegg, og i tillegg til å smake okay gir det meg litt god samvittighet i kostholdsdelen av hodet mitt. Og hver gang jeg har prøvesmakt en ny variant tenker jeg at nå, nå går det ikke an å komme på flere måter å sprite opp fisken på. Nå har de lansert alt. Men neida. Nye varianter fortsetter å dukker opp, og siste påfunn kommer fra King Oscar og er Makrell i tomat og chili. Spenstig.🌶

King Oscar med chili boksen

King Oscar boks fra siden

Selv om jeg i utgangspunktet er litt skeptisk til sterke smaker, gledet jeg meg til å prøve denne her. Tåler jo litt, og dette er tross alt et pålegg til den norske norske brødskiva. Ikke en gryterett fra en tvilsom meksikansk taverna.

Jeg var forberedt på at det skulle lukte litt kvast da jeg åpnet lokket, så jeg lente meg sakte fram og snuste relativt forsiktig inn. Mmm, så innbydende og gatt og fin.

King Oscar m chili åpnet

Og ingen fare folkens. Dette luktet bare helt vanlig makrell i tomat. Ikke noe sterkt. Jeg ble litt letta. Da var dette sikkert et av disse mange chiliproduktene der man først kjenner stikkene fra chilien etter at man har tygget og svelget unna. Akk, så feil jeg tok. Smaken reiv nemlig i med en gang jeg fikk makrellen i munnen. Fra første bit. Jeg tuller ikke. Jeg kjente det på på begge sider av tungen og egentlig i hele munnen nesten umiddelbart. Det var ikke så sterkt at det var ubehagelig eller etset i tannkjøttet, det smakte nemlig også veldig vanlig makrell, men det var mye sterkere enn jeg hadde forventet. Etter to brødbiter hadde jeg drukket opp hele melkeglasset mitt, og slik fortsatte det. Puh. -Men jeg spiste tappert videre. Det smakte jo godt også.

King Oscar med chili på rundstykke

Selv om dette ble i meste laget for min konservative, nordiske smak, ble jeg litt positivt overrasket over denne makrellen. Her får man jo faktisk det som står på boksen. Og selv om det nok ikke blir noe gjenkjøp fra min side, kan det jo hende dere liker den? Hvis dere har en litt høyere krydderterskel enn meg. Hører veldig gjerne hva dere synes om dere smaker den etter hvert.

Til slutt må jeg bare skryte litt av lokket på denne boksen. Har gjort det før og sier det igjen. Jeg liker den smoothe løsningen til King Oscar. Deilig å slippe makrellsprut på jobbklærne. Særlig de dagene jeg har på meg nystrøket skjorte. 🙂

Gjenkjøp: Nei

 

Apple & Cinnamon fra Ryvita

Så var det på tide med en knekkebrødnyhet. Har dere sett denne pakken? Apple & Cinnamon fra Ryvita. De hadde den på Mega.

Apple & Cinnamon

Dette er knekkebrød med smak av eple og kanel. Selvfølgelig. -Ellers hadde det jo hatt et annet navn. Det er laget med fullkorn fra rug og hvete, og inneholder faktisk både tørkede eplebiter og noen små korinter. Korinter får meg alltid til å tenke på hun der grusomme bestemoren i Georgs Magiske Medisin. Flere som husker den fra barndommen? Hun satt og gnålte fælt om å få et stykke korinterkake. Huffameg.

Ryvita Apple & Cinnamon

Da jeg åpnet pakken tenkte jeg umiddelbart at disse knekkebrødene duftet litt julebakst. Det kom så klart fra kanelen, og lovet da svært så positivt. Videre var konsistensen forbausende lett og fin. Siden de ser såpass grove ut hadde jeg liksom forventet at hvert knekkebrød skulle være tyngre og mer kompakt, men de veide nesten ingenting i hånden, og kjentes heller ikke tunge eller tette å bite igjennom. Jeg ble heller ikke sår i ganen av å tygge dem.

Smaken var egentlig akkurat som antatt. Kanelen kjentes svakt hele tiden, samtidig som det også smakte en kombinasjon av vanlig, grovt knekkebrød og noe litt mer søtt. Det var ikke så mange eplebiter, noe som egentlig var greit, men de som var kjentes som noen litt seigere innslag hist og her. Disse korintene trodde jeg var rosiner helt til jeg leste bak på pakka. Det var ikke mange av dem, men nok til å skape små variasjoner i smak og konsistens.

Ryvita Apple & Cinnamon på fat

Jeg hadde disse her som tilbehør ved siden av havregrøt. Det passet veldig bra. Har faktisk også spist et med vanlig gulost, og det funket også helt greit. Det finnes jo noen kanelknekkebrød fra Wasa også, de pleier vi å kalle dessertknekkebrød her i huset, mens disse her smakte mye mer som hverdagsknekkebrød. Helt greit det altså.

Ryvita Apple & Cinnamon ved siden av havregrøt

Synes dette var en fin variasjon over noe så dagligdags som fullkornsknekkebrød. Tror ikke det blir noe jeg har i hus til enhver tid, men kjøper gjerne ei pakke i ny og ne for å få litt variasjon i knekkebrødboksen. God nyhet.

Gjenkjøp: Ja

 

Melkesjokolade fra Nidar

Jeg var en av dem syntes det var litt trist da Bergene Melk forsvant. Jeg ble derfor både spent og nysgjerrig da jeg hørte at Nidar skulle komme med en ny storplate. Særlig når jeg leste at de hadde brukt flere år på å utvikle sjokoladesmaken. Og så kult at det skulle komme både plate og rull.
Og kommer det en ny stor melkesjokolade fra Nidar, må den testes. Ferdig snakka.

Melkesjokolade i butikken

Jeg likte emballasjen. Allerede da jeg så bilde av den på nett, lenge før jeg fant den i virkeligheten, syntes jeg det var noe småmagisk over den. Fargesammensetningen, fonten, og konturene av bygninger i det fjerne. Det fikk meg umiddelbart til å tenke på Charlie og sjokoladefabrikken. Flere som fikk den assosiasjonen? Den var da noe Willy Wonka-aktig over det hele? Jeg så at Nidar selv også skrev en «En bit magi» på papiret, så jeg gledet meg veldig til å smake. Vi slo faktisk til og kjøpte både ei plate og en rull.

Melkesjokolade og rull fra Nidar

Så fint med husmønster på sjokoladerutene. Det er sikkert sjokoladefabrikken.

Melkesjokolade fra Nidar platen åpnet

Melkesjokolade fra Nidar i rull

Så var det bare å smake, og sjokoladen var så klart god. Konsistensen var liksom litt mjukere enn det Freia sin er, denne var mer fløyelsaktig og glatt. Den kjentes på en måte litt bløtere selv om den egentlig hadde ganske gjennomsnittlig sjokoladefasthet. Litt vanskelig å forklare, men det kjentes når den begynte å smelte i munnen. Noen som er enige? Jeg slår vel ikke stiften av begeistring over smaken, så unik var den ikke, men det smakte som søt, god melkesjokolade. Eldstejenta mi mente den var supergod. Hun sa 100 x gjenkjøp. Lillemor mente den bare var god når den var kald.

Til slutt tillater jeg meg faktisk å kommentere litt rundt prisen. Vi kjøpte jo både rull og plate, og da kom prisforskjellen veldig tydelig fram på kassalappen. Platen på 180 gram kostet kr 29,00 og rullen som inneholdt 68 gram kostet kr 17.90. Det gir en kilopris på 161,11 for sjokolade i plate og 263,24 for sjokolade i rull. Det var da veldig stor forskjell var det ikke? Greit nok at de hadde ulik emballasje, men såå stor forskjell? Dumt for meg som er mest glad i sjokolade i rull.

Melkesjkolade fra Nidar på Kassalappen Kassalapp

Vet at noen synes jeg innimellom er litt krass og direkte på denne bloggen, men jeg tenker det må være lov. Dette er en forbrukerblogg, ikke bare masse visning av produkter uten at det er lov å være kritisk. Og da tenker jeg det er helt OK at jeg er ærlig. Eller hur?

Det kan godt bli gjenkjøp av denne sjokoladen i en eller annen form. Den smakte snilt og godt. Jeg er spent på om den varer, synes det hadde vært moro om den klarte å bli en stayer.

Gjenkjøp: Ja

Grandiosa Vår Take Away

Nå har det nesten blitt slik at et produktslipp ikke er komplett uten en ny Grandiosa. Og denne gangen har vi altså fått Grandiosa Vår Take Away Skinke & Pepperoni.

Synes det er så fantastisk når reklamen kommer på TV – magisk når slike 80-talls hit’er trekkes fram.
Grandiosa vår take away
Det første jeg syntes var litt artig med denne var emballasjen. Nærmere bestemt pappen. Den er like tynn som en vanlig grandiosapapp, men har et mønster som gir inntrykk av at det er bølgepapp. Akkurat slik som brukes på ordentlige hentepizzaer.
Grandiosa frossen
Inne i pappen lå pizzaen innpakket i plast på en rund pappskive, som selvfølgelig skulle fjernes før steking. I kjent grandiosastil skulle man så sette den i ovnen på 225º, og vente de 13-14 lange minuttene til den var ferdigstekt. Det bredte seg en deilig duft på kjøkkenet mens stekingen pågikk.
Så var den ferdig, og jeg må jo medgi at den så ganske så fristende ut! So far, so good!
 Grandiosa vår take away stekt
Pizza med både skinke- og pepperonifyll synes jeg er bra. Liker når det er raust med topping slik som det var her.
Bunnen ga i ganske stor grad samme inntrykk som bunnene på ekte hentepizzaer. Veldig bra, der har pizzakokken lyktes. Den smakte ikke all verden synes jeg, bunnen altså, og konsistensen var kanskje litt lett. Allikevel er det bedre med en luftig bunn enn en som blir for tung og tett. Litt mer kompakt kunne denne dog ha vært. Så hadde kanskje pizzaen mettet noe mer enn den gjorde? Den var nemlig ganske liten, og man trengte noen stykker hver.
Tomatsausen var rød og fin, men ble litt anonym for meg som voksen. Barna likte den imidlertid veldig godt. De syntes også resten av fyllet smakte bra, selv om minstemor mente at pepperonien og krydderdrysset var litt sterkt. Og jeg kan forstå hva hun mente. Smaken kjentes nemlig litt kvass bak i munnen etter at man hadde svelget pizzabiten sin. Men la meg for all del understreke at dette ikke er en sterk pizza. Vil heller si den har en familievennlig pizzasmak. Den litt anonyme tomatsausen synes jeg egentlig også passet greit sammen med smaken fra skinken, pepperonien og osten, så totalen var OK.
Grandiosa vår take away stykke
Hvis jeg skal være pirkete skulle jeg ønske det var brukt litt mer ost. Slik at det ble lange tråder når jeg tok et stykke. Det hadde nok økt følelsen av å spise ekte take away pizza. Vi hadde uansett et fint pizzamåltid, og jeg tror nok det kan bli gjenkjøp av denne.
Og så må jeg ta med et bilde av journalist i Dagligvarehandelen Marit og meg på Grandiosascooteren. Huff, det er andre gang på kort tid jeg beveger meg langt utenfor komfortsonen og legger ut bilde av meg selv, så nå blir det lenge til neste gang.
grandis scooter
God helg!
 .
Gjenkjøp: Ja
.

Mild & pleiende dusjgelé fra Dr Greve

Er det flere enn meg som har sett alle de nye Dr. Greveproduktene i butikken? Det er massevis!
Tror i hvertfall jeg har sett over ti nyheter i non food-hyllene. Jeg liker når det kommer nye, hele serier. Veldig moro. Og blant alle nyheten var altså denne flasken med Mild & pleiende dusjgelé. Mener den koster 29 kr på Meny. Ikke så avskrekkende det.

Dr Greve dusjsåpei butikken

Jeg har alltid vært fornøyd med Dr Greveprodukter jeg har brukt tidligere, så denne måtte testes.

Dr Greve dusjsåpe

Fant ut på nettsiden at dette er en pH-balansert og hudvennlig dusjgele, uten parabener og fargestoffer. Videre skal den være dermatologisk testet på sensitiv hud, være såpefri, og passe godt til tørr hud. Og med vårt nordiske klima er vel ikke jeg den eneste som er ganske så knusktørr nå vinterstid? Høh, skal spare dere for bilder av mine vinterbleke legger og armer, men jeg antar at jeg ikke er alene om trenge litt pleie nå når det er kuldegrader ute.

Og folkens, denne dusjgeleen luktet fantastisk godt! Det er lenge siden jeg har blitt såå begeistret for en duft på en dusjgele fra en matbutikk. Den lukter såpete og veldig rent. Tenker liksom definisjonen på ekstrem renhet. Litt vanskelig å forklare, men synes den minnet veldig mye om duften til den der Vaseline Intensive Care som finnes i tilsvarende flaske. Den har jeg også alltid likt duften utrolig godt på.

Dr Greve dusjsåpe på hånden

Ellers kan jeg ta med at geleen kjennes glatt, mjuk og behagelig å bruke. -Dere vet hvordan dusjgele funker. Om jeg har blitt noe mer smidig eller mindre tørr i huden er ikke godt å si, men jeg har i hvertfall blitt ren.

Jeg har forresten sett at det finnes refill til flasken også, og faste såpestykker i samme serie. Noen som har testa?

Dr Greve dusjsåpe refill

Dr Greve såpestykke

Er det forresten ikke utrolig? Da jeg vokste opp var flytende såpe liksom litt dyr luksus. Vi hadde for det aller meste faste såper. Men i dag syns barna mine det er kjempestas hvis vi en gang i mellom har et såpestykke. De er jo vokst opp med bare flytende varianter.

Denne dusjgeleen var både velkommen og velduftende – det blir garantert mange gjenkjøp. -Altså av refillen.

Gjenkjøp: Ja

 

Flow bringebærdrøm fra Synnøve Finden

I dag prøvde jeg nye Flow Bringebærdrøm til frokost på jobb. Flow er et lite beger gresk yoghurt fra Synnøve Finden, og ref navnet er det altså bringebærsmak på herligheten. I lokket følger det med topping bestående av frysetørkede bringebærbiter og små sjokoladedråper. Veldig kult navn forresten.

Flow bringebærdrøm

Jeg smakte først på bringebæryoghurten alene. Altså før jeg blandet inn toppingen. Synes den var overraskende god. Fyldig, syrlig og frisk. Fikk egentlig lyst til å spise opp alt innholdet i begeret uten fyllet. Noen som vet om det finnes små begre med gresk (ikke ordinær) bringebæryoghurt? Som selges for seg selv? Vel, det hadde ikke blitt helt fullverdig testing om jeg bare åt yoghurten bar, så jeg åpnet lokket for å helle over toppingen. Men først tjuvsmakte jeg litt på bitene. Bringebærene var i likhet med yoghurten overraskende syrlige og friske. Veldig bra. Sjokoladen var litt mørk og smakte ganske gjennomsnittlig.

Flow bringebærdrøm begge deler

Flow bringebærdrøm uten lokk

Jeg var egentlig ganske forhåndsinnstilt på at dette ikke skulle være så godt, men det var det! Jeg hadde nok ønsket meg blandingen uten sjokoladebiter, for de gjorde at totalen fikk litt mye dessertpreg, men det er ikke så mange sjokoladebiter at det kommer med i hver munnfull. Ellers smakte det syrlig, fruktig og godt. Jeg synes også den fyldige greske yoghurtkonsistensen passet bra sammen med smaken.

Flow bringebærdrøm blandet

Hvis jeg kjøper Bringebærdrøm igjen, tror jeg nok at jeg kommer til å pille ut flest mulig av sjokoladedråpene. I hvertfall hvis jeg skal spise den til frokost. Totalen ble nemlig litt i mektigste laget sånn på morgenkvisten. Slet litt når jeg kom et stykke ned i begeret. Men på et annet tidspunkt av døgnet hadde det kanskje vært helt på sin plass med sjokoladene? Uansett ble jeg positivt overrasket over denne Flow’en, og ser ikke bort fra gjenkjøp.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Farris & Juice Bringebær

Jeg var en rask tur innom Coop i ettermiddag, og så at de hadde fått inn Farris & Juice med smak av bringebær. Jeg kan virkelig ikke huske å ha sett den noe sted før, den må da være ny?

Farris & Juice Bringebær på Coop

Med utgangspunkt i at den var ny, kjøpte jeg med ei flaske for å teste. Hadde ikke tenkt å åpne den før i morgen, men siden en av dere kommenterte på Instagram at den smakte litt som rosa smurfepastiller, sprettet jeg like godt korken nå i kveld.

Farris & Juice Bringebær flasken

Det luktet bringebær på en litt parfymert og nesten såpeaktig måte med en gang jeg åpnet. Når futten fra kullsyren hadde roet seg kom en mer syrlig og ganske intens duft fram. Den ga et kunstig inntrykk. Skepsisen min begynte å ulme. Fargen, og skummet som bruste opp da jeg helte væsken over i et glass minnet meg veldig om Donaldbrus. Noen som husker den?

Tok meg en slurk, og kunne fort konstatere at smaken var bedre enn duften. Den var slett ikke dum denne her. Man kjenner tydelig at det er bringebær som smaksetter drikken, men disse Farris & Juice-drikkene er jo ikke så kraftige på smak som vanlig brus. Inntrykket var videre veldig fruktig og det syrlige jeg kjente fra duften var også med på prege smaken. En ganske tydelig ettersmak satt igjen bak i munnen til slutt.

Farris & Juice Bringebær i glass

Nå er det en gang sånn at jeg er mer glad i vanlig brus enn slike hybridløsninger som Farris & Juice. Det blir derfor ikke noe gjenkjøp av denne for min del. Allikevel har jeg tro på produktet. Smaken var såpass frisk og leskende at det ikke forundrer meg om den selger bra i tiden som kommer. Blir spennende å se.

Gjenkjøp: Nei

 

Kremet Kylling & Pasta fra Toro

I dag har jeg spist ferdigmat til middag. Nærmere bestemt Toros nye Kremet Kylling & Pasta med grønnsaker. Det er så lettvint når man er alene hjemme.

Kremet kylling og pasta med grønnsaker fra Toro pakningen

Det er nesten imponerende hvor ofte det kommer nye ferdigretter. Synes jeg ser flere fra de ulike produsentene til hvert eneste produktslipp. Det må da være ganske utfordrende å stadig skulle komme på nye sammensetninger? Av mat som egner seg i en slik skål mener jeg. Greit nok, alle er tydeligvis ikke like vellykkede. Noen forsvinner relativt raskt fra kjølediskene, men like fullt presenteres det stadig nye varianter. Ja ja, spennende for oss forbrukere i hvertfall.

Dette her synes jeg var en trygg og tradisjonell blanding. Ingen skumle ingredienser og ikke noe mystisk navn. Noen ganger er det veldig behagelig. Grønnsakene i retten er store biter gulrot og brokkoli, og i tillegg er det litt løk og champignon. (Klarer ikke venne meg til å stave det Sjampinjong…)

Kremet kylling og pasta med grønnsaker fra Toro skålen

Vanligvis pleier jeg å varme slike retter i vannbad, men i dag var jeg så skrubbsulten at jeg valgte micro’n. 3 minutter var lenge nok å vente. Fløytelyden hylte som den skulle fra skålen når maten var klar – liker den løsningen der. Det høres ut som om noen slipper ut luften og piper med en ballonghals med vilje.
Jeg flyttet maten over i en egen skål før jeg spiste, og synes faktisk retten lignet ganske mye på bildet på pakningen. Positivt.
Sausen var god. Kremet, glatt og ikke for tykk. Den minnet meg litt om en slags grønnsakssuppe på smak, og det var akkurat passelig mengde i retten. Stort pluss. Liker ikke når maten er druknet i saus, men det må heller ikke være så lite at maten blir tørr. Pastaen var okay. Kanskje litt i mjukeste laget, men ikke sånn at den ble blaut. Kyllingbitene hadde fin størrelse, men de varierte litt i konsistens. Noen kjentes akkurat slik som vanlig kyllingkjøtt kjennes, mens andre var litt mer… hm, skal jeg kalle det puddingete? Smaken var uansett god. Bitene av sopp var en positiv overraskelse oppi her. Skulle virkelig ønske det var flere av dem. Gulrøttene var greie, men brokkolien var dessverre alt for mjuk. Litt synd, for brokkolismaken var godt bevart i bitene.

Kremet kylling og pasta med grønnsaker fra Toro maten

Totalt sett synes jeg denne retten smakte ganske godt, men jeg var liksom ikke helt tilfreds når jeg var ferdig. Det var akkurat som om noe manglet. Jeg ble visst ikke helt mett heller. Mulig jeg er litt glupsk?
Så selv om smaken var god, og jeg virkelig likte at retten var så ukomplisert, tror jeg altså ikke det blir gjenkjøp. Uansett moro å ha smakt. 🙂

Gjenkjøp: Nei