Som dere kanskje husker, la jeg ut en post om Supermixen til Maarud for noen uker siden (her). Da bare med bilde av posene, for raskt å gjøre oppmerksom på at de var kommet. Nå må jeg erkjenne at jeg har falt for fristelsen. Vi har smakt. Tenkte derfor det var på sin plass med en lynkjapp post med smaksoppdatering.

Og ja, jeg kan bekrefte at de er gode. Ingen tvil. De smelter litt i munnen. De smaker akkurat slik man tror de smaker, de er som antatt tilnærmet identiske med Sprømix. Her er det i tillegg til skruer og ringer noen hule rør, akkurat som i Grillmixposen som ble solgt eksklusivt på Rema 1000 i sommer.

Så der har dere det. Et trygt kvalitetskjøp, med fortreffelig saltsmak, og jeg vet at det kommer til å bli mange gjenkjøp. Og neida, dette er ikke noe tilsendt produkt, har kjøpt det helt selv på Meny. Jeg er positiv fordi de er gode. 😛 Forøvrig perfekte sammen med denne paprikadippen. Er dere enige med meg?
På tampen må jeg ta med en liten oppfordring til Maarud; dere må bli flinkere til å oppdatere nettsiden deres.

Gjenkjøp: Drøssevis

 

De siste årene har jeg blitt veldig glad i poser med nøttemix. Og nå har jeg testet Royal Mix, tilsendt fra Den Lille Nøttefabrikken. -En nøttepose som definitivt er den lilla fargen og det majestetiske navnet verdig. Royal Mix har i følge produsenten lenge vært en vinner fra løsvektdiskene rund omkring, med svært lojale kjøpere, og nå kommer den altså i forbrukerpakning til oss. Så bra!

Posen inneholder cashewnøtter, pecannøtter, mandler, peanøtter og hasselnøtter. Og til glede for nybegynner i nøtteverdenen er alle nøttene avbildet på siden av posen, slik at man kan gå tilbake og nærmest gjøre oppslag hvis man er i tvil om hvilken nøtt man spiser. Høh, det lød en smule sarkastisk, men det er faktisk kjekt. 😛

Alle nøttene er røstet i nordisk rapsolje og drysset med krydder. Utenpå posen står det som dere ser “nøtter med en unik, røkt krydderblanding, røstet i rapsolje og tilsatt havsalt”. Og det er faktisk litt artig at det står røkt krydderblanding. Før jeg merket meg beskrivelsen nevneverdig, hadde jeg nemlig allerede begynt å spise, og tanken “dette smakte litt bacon” slo meg ganske kjapt. Det gjelder absolutt ikke alle slagene i posen, men særlig mandlene hadde et svakt snev av baconsmak. Og det var supergodt!
Hm, kanskje noen snart lanserer nøtter med baconsmak i egne poser? Kanskje det allerede finnes? Er jo stadig så trendy med bacon til alt mulig, og denne trenden ser ikke ut ti å avta. Er nøtter med baconsmak noe markedet åpenbart trenger? Jeg bare lar spørsmålet henge litt i luften…. 😉

Som det åpenbart framgår av innledningen var dette en nøtteblanding etter min smak. Noe annet hadde egentlig vært rart, så begeistret jeg er for salt snacks. Og her var det nok salt. Smaken var ikke for salt, men det er var nok. Håper dere forstår forskjellen. Ordentlig tydelig havsalt. Jeg spiste opp mandlene først – de med baconhintet, og peanøttene ble liggende igjen til sist som de mest ordinære. Cashewnøttene var nest best synes jeg, de var på en måte litt saftige og kjentes ferske.
Smaken på hele mixen var egentlig litt internasjonal, hvis man kan si det om en nøttemiks? Og mandler med salt på er kjempegodt. Jeg kan forsikre om at den der julegrøtfølelsen uteblir. Posen inneholder 160 gram, altså passe mengde til å spise opp alene. -Selv om jeg vet at der høfligst å dele med andre.

Ser at jeg har dratt i vei med mye prosa her nå, har en tendens til det når jeg blir ivrig. 😉 Skal gi meg, og konkluderer med at denne mixen trygt kan anbefales til kjentfolk. 😀

Hva tror dere folkens?

Gjenkjøp: Ja

På tide med et innlegg om Reese’s, -så vidt jeg vet et veldig populært produkt over there. 🙂
-Og nå er det altså å få tak i her på nisseberget også.

Jeg var så heldig å motta prøver på disse for litt siden, men hadde faktisk allerede kjøpt inn ei pakke før jeg mottok vareprøven. Sto nemlig i betalingskø på Ultra, og rett bak meg sto noen tenåringsjenter med hver sin lille bunke (jeg overdriver ikke!) med slike pakker. Ukens lørdagsgodt kanskje? Og de gledet seg åpenbart “sykt” til å spise disse godbitene, og dermed måtte jeg jo teste jeg også. Kjedelig å miste sin plass i køen på Ultra en lørdag formiddag, men hva ofrer man ikke for en sjokolade man aldri har smakt?

Denne godt synlige, orange pakken inneholder altså to litt snodige muffinsaktige former, relativt flate sådan, med noen små sjokoladeoverraskelser oppi.

Jeg klødde meg litt i hodet. Fomlet litt og ble en smule usikker på hvordan jeg skulle servere denne herligheten til meg selv. Det var jo ikke akkurat ei kake, men litt komisk å spise som en sjokolade også. Skje var utelukket. Alt for tantete. Skulle jeg ta av hele formen med en gang, eller bite meg gradvis fremover? Er sikker på at tenåringsjentene på Ultra ikke kløna på samme måte som meg….

Dette er altså peanøttsmør med et bra sjokoladetrekk rundt. Og det smaker virkelig peanøttsmør. Man kjenner det litt salte innslaget innimellom, og sjokoladen rundt er søt og noe tørr. Konsistensen er ganske kompakt og på midten syntes jeg peanøttsmøret var litt kornete.
Ble ikke overbevist her altså. Hadde forestilt meg at det skulle smake mer karamell, spør meg ikke hvorfor, men fikk egentlig følelsen av at jeg spiste en slags smeltet Snickers. Skulle ønske sjokoladen var glattere også. Hele biten ble for voldsom og mektig for min norske gane. Antagelig passer engelsk godteri bedre enn amerikansk til min smak. 😮 Er ingen genuin fan av peanøttsmør i utgangspunktet heller, mye av forklaringen på uteblitt begeistring ligger nok der.

Uansett veldig moro å ha smakt, fikk i hvert fall stilnet nysgjerrigheten frembrakt av tenåringsjentenes sjokoladebunker på Ultra.

Hva med dere da? Vedder på at mange amerikafarere har dette som sitt favorittprodukt? 😀

Gjenkjøp: Nei

Meksikanske kjøttboller fra Toro er en liten ferdigrett som kom nå 1. september. Og i dag har jeg testet den. 😛
Alltid spennende med nyheter som skal forsøke å overleve i mylderet av raske middagsløsninger for travle mennesker.

Her er det altså kjøttboller, fullkornris, bønner og grillet paprika i en meksikansk saus, samlet sammen i en microskål. Retten skal varmes på full guffe i 4 minutter, og boksen piper når den er ferdig 🙂 Alternativt kan den varmes i vannbad eller rett i kjelen.

Jeg likte denne retten. Totalsmaken var definitivt meksikansk. Den var varm, skarp og tydelig uten å være for sterk. Det brant ikke i tannkjøttet, men jeg kjente akkurat passe stikk på tungen og et lett press opp mot nesen. Konsistensen på risblandingen var ganske fyldig, og siden jeg i utgangspunktet er veldig glad i fullkornris, må jeg faktisk si at jeg likte saus-ris-massen bedre enn selve kjøttbollene. De var også helt okay, men smakte mer som ganske ordinære kjøttboller. Siden smaken på sausmassen var så tydelig meksikansk, klarte jeg ikke skille ut om kjøttbollene i seg selv også smakte meksikansk. Egentlig ikke så viktig heller. Totalen var absolutt god og jeg kjente ingen hint av plastmatsmak. Hvis jeg skulle pirket på noe, måtte det være mengden mais kontra mengden bønner. Skulle gjerne hatt en liten neve til med bønner og kuttet litt ned på maisen. Nå skal det sies jeg er veldg glad i disse bønnene, er ikke sikkert alle er enige med meg.

Selv om retten som nevnt ikke var så sterk, fikk jeg etter noen munnfuller lyst på en dæsj formildende rømme til. Mmm, da ble det enda bedre.

Etter hvert som jeg spiste meg framover i porsjonen, kom jeg på at det hadde vært godt med en mjuk, sammenrullet hvetetortilla ved siden av. Eller kanskje jeg burde hakket opp kjøttbollene i mindre biter og rullet litt av massen inn en tortilla? Sammen med denne formildende rømmen og litt raspet cheddar? Og bitte litt vårløk?
Vel, jeg hadde verken hvetetortilla eller raspet cheddar tilgjengelig, så det for bli neste gang. For her det sannsynlig at det blir en neste gang.

Mmm, hva tror dere der ute? Har dere smakt? Eller lyst til å smake? Er dette en Tororett  som kommer til å vare på ferdigmatmarkedet? 😛

Gjenkjøp: Ja

Edit 19.09:  Folkens , dette er til info et glutenfritt produkt!

tilsendt produkt

For et artig produkt! I helgen teste Ida og jeg denne Salted Microwave Popcorn Box fra Butterkist.

Butterkist har altså en micropocornvariant som kommer i pappboks, akkurat som de man kan kjøpe på kino.

Det er like enkelt og raskt å poppe som annet micropopcorn.
Man fjerner først plasten og drar boksen forsiktig oppover. For å løfte den litt. Videre trekker man i de små flikene der det står Pull. Veldig intuitivt folkens. 😉 Så er det bare å skru på micro’n and wait for the magic to happen. Pop, pop, pop, ferdig.

Selv om det er luftegitter på begge sider, var det kun ett lite maiscorn som hadde forvillet seg ut av boksen i løpet av forvandlingstiden. Resten holdt seg lydig på innsiden og ble perfekt poppet. Mmm, det er noe med lukten av nylaget popcorn.

Selvfølgelig er det ganske varmt med en gang, så man må være forsiktig når man åpner. Fjern det lille beskyttelsespapiret og herligheten åpenbarer seg.

Ouch, vi var nok litt klønete med en gang, for vi forsto ikke umiddelbart at man skulle rive av pappbitene på sidene av boksen, de som dannet lokket. Altså etter at produktet var klart til spising. -Skjønte det heldigvis etter hvert, men ser at jeg ikke har tatt bilde av det. Argh. Ok, dere skjønner tegninga, sant? Da ble det i hvertfall en riktig så fin kinoboks med popcorn.

Det smakte godt. Ikke for salt, og konsistensen var lett og fin. Det var ikke tungt eller for fett slik mange andre popcornvarianter kan være. Vi fikk ikke glinsende fingertupper. Må derimot gi et lite minus for palmeoljen. Syntes egentlig ikke smaken skilte seg nevneverdig fra andre produsenters popcorn isolert sett, men boksen ruler definitivt. Man får kinofølelsen. Eller feelingen som vi velger å kalle det, ikke sant Ida? Og det var veldig okay å slippe den greasy posen som vanligvis omgir micropopkorn. Den blir så ekkel på innsiden så fort temperaturen begynner å synke. Enige?
Og er man smart, og kjøper en boks pr pers, kan man sitte med sin egen i fanget, lene seg tilbake i sofaen og nyte filmen -eller i vårt tilfelle “Skal vi danse”. Ja, vi er i 30-åra og av de som setter pris på slik familieunderholdning på TV… 😉

Denne magiske boksen selges nå hos Ultra og i store Meny-butikker.
Jeg har vært så heldig å få den overrakt fra Lime Nordic. Takker og bukker!

Og dere – dette er glutenfritt. 😀

Artig? Noen andre som har prøvd?

Gjenkjøp: Gjerne

Siden jeg etterlyste gresk yoghurt med jordbærsmak i innlegget om Tine sin variant med skogsbær, måtte jeg selvsagt smake denne her. Helt ekte Gresk Yoghurt jordbær med crispy granola fra Synnøve Finden. Selv sier produsenten at den selvsagt er laget i Hellas. Jaja, hvis de sier det så… Og selvfølgelig inneholder den lite fett og er rik på proteiner.
Her er den:

Liker boksene til Synnøve. De har samme utforming som go’morgen fra Tine hadde da de kom. Ha – da gikk jeg på ungdomskolen.
Innholdet i topplokket er crispy granola, de vil si müsli som er ristet for ekstra sprøhet.

Må gi et minus med en gang for at skjeposen lå og fløt løst inne i müslien. Kanskje en smule uhygienisk å måtte grave den fram? Det hadde vært mye bedre om den var festet forsiktig på folien som danner lokket.

Selve yoghurten var lite innbydende. Den var fyldig slik gresk yoghurt skal være, men klumpete i konsistensen. Ikke glatt og delikat slik jeg hadde sett for meg. Men den smakte godt. Passe søt og tydelig jordbærsmak. Faktisk var det müslien som sto for det søteste smaksinnslaget, den var faktisk litt for søt synes jeg. Liker bedre Tine sin kornblanding. Kombinasjonen her var okay, men er likevel litt skeptisk til gjenkjøp. Jeg liker rett og slett Tine sin variant bedre, selv om Synnøve vinner beger-konkurransen. Krysser fingrene for at Tine kommer med en jordbærvariant i februar jeg. 😀

Hva foretrekker dere da? Tine eller Synøve? Eller Q?

Gjenkjøp: Njaa …tja…

Da har jeg vært på en liten handlerunde til, og sett og tatt bilde av flere nyheter. Takk for gode tips folkens! Ser at det er mange av nyhetene jeg bare har passert uten å ta bilde, søørn altså, ja ja. Det er ikke alltid det passer å dra fram telefonen inne i butikken.
Og sorry, en del av bildene er ganske dårlige. I tillegg til at jeg skynder meg som om jeg skulle hatt fandens oldemor i hælene når jeg knipser bilder, er telefonen min i ferd med å bli senil.

Freia klassikere. Her har en liten make over funnet sted for å passe inn med de andre “vennene“. Kommer ikke til å kjøpe posen.

 

Disse bollene vil jeg bake en dag. Liker ikke “helsevafler” spesielt godt, kanskje “helseboller” er bedre?

 

Mills’ leverposteier har også fått ny boks, samme gode smak.

 

Innlegg om Småknas fra Minde sjokolade kommer om ikke så lenge 😉

 

Jeg liker smaken av Provence, så dette pålegget må testes. Men så utrolig teite de nye TV-reklamene til Prior er. Der alle driver og sier unnskyld hele tiden. Idiotisk vinkling! Enige?

 

Smelt lys og mørk. Skjønner det må bli mye baking framover.

 

Et helt frokostblandingsprogram fra United Bakeries. Tja, selv med Therese Johaug som frontfigur tviler jeg på at alle disse variantene lever særlig lenge.

 

Niks, liker fortsatt ikke sjokoladepudding, så denne kjøper jeg ikke.

 

Grov hermetisk leverpostei fra Stabburet. Håper virkelig ikke den grove ferske variantene deres forsvinner for det. Det er nemlig favoritten her nå om dagen! (Som dere kanskje husker går det enorme mengder leverpostei her i huset, og hvilken type som er favoritt endrer seg stadig. Denne kommer det snart innlegg om, den står foreløpig uåpnet i kjøleskapet mitt)

 

Porsjonspakninger med gele fra Freia. 3 stk med mangosmak…

…og 3 stk med bringebærsmak. Trur ikke jeg kjøper disse.

 

Jeg er litt vaskefanatiker, så denne har jeg kjøpt. Har omtrent hele sortimentet til Lilleborg i skapet. Det er ikke tull.
Noe av det ekleste jeg vet er å komme hjem til folk som har skitne bad. Med belegg. For ikke å snakke om skitten do. Og det er ikke vanskelig å se om det er en stund siden sist doen ble skrubbet. Usj. Forbausende mange som slurver med renhold på badet.

 

Tja, må vel forsøke disse en dag også da…

 

Gilde har visst også oppgradert emballasjen sin litt. Til duse ruter i bakgrunnen. Synes egentlig denne looken var litt traust. Litt fargeløs og kjedelig. Synes ikke Gilde er så flinke til å friste meg som forbruker egentlig. Flaks for dem at de har noen klassiske, udødelige produkter vi bare MÅ ha her i huset. Og de blir ikke valgt på bakgrunn av emballasjen, det er helt sikkert. Det er smaken som gjelder.

 

Innlegg om noe av dette kommer snart. 😀

Jeg har fått ei bakepakke i posten, i dobbelt forstand. Tusen takk! 🙂
Mottok nemlig ei pakke som inneholdt den nye Mormor og de åtte ungene Bakepakke fra Toro. Dette er altså et spinn off-produkt fra filmen som går på kino i disse dager. Vi har sett filmen, og selvfølgelig var det da ekstra moro å prøve muffinsene etterpå.

Pakken inneholder det man trenger til 10 muffins med ostekrem: muffinsmiks, glasurmiks, former og figurer på pinne.

Muffinsmiksen skal blandes med vann og margarin/olje, slik som de fleste andre muffinsmikser, og det ble ei ganske tynn røre. Og dette her er sjokolademuffins folkens. En klar vinner hos de små. Som alle andre Toropakker, er dette fort gjort. Enkelt og greit.

Røren fordeles jevnt i formene, og stekes i 10-12 minutter. Akkurat passe ventetid for muffinshungrige bakere.

Så skulle glasuren lages. Posen med glasurmiks skal blandes med kremost og romtemperert margarin, og det blir til en ganske gul, glatt ostekrem. Sammenlignet med andre muffinspakker er dette et litt mer tidkrevende element, men ikke så mye pes at det skremte oss fra å evt. bake slike flere ganger. Vi var ganske ivrige der vi holdt på. Man må bare huske på å kjøpe inn kremost naturell på forhånd, dette er nemlig ikke noe jeg vanligvis har i huset. Vet ikke om dette gjelder flere?

Når muffinsene er avkjølt, kan kremen fordeles og en figur stikkes nedi til pynt.

Og hvordan ble de? Muffinsene i seg selv var gode. De smakte egentlig som ganske ordinære sjokolademuffins; mjuke, saftige og passe luftige. Det er nesten alltid godt med noe som er nybakt. Disse hadde bra med smak, altså ikke så smakløse og tamme som utvalgte andre ferdigprodusenters muffins. Men glasurmiksen var dessverre ingen høydare her. Selv om vi tok svært sparsommelige mengder på. Den smakte for mye smør, så vi endte opp med å spise opp muffinsene uten glasur og pynt. Heldigvis pyntet vi ikke alle med en gang.

Så der har vi konklusjonen folkens. Selv om sjokolademuffinsene var gode, kommer vi ikke til å lage disse igjen. Årsaken er at vi ikke trenger ei pakke glasurmiks som mest sannsynlig havner i søpla. Kjøper heller andre muffinsmikser eller baker fra bunnen. Men veldig moro å ha smakt, særlig etter at vi hadde sett filmen. Og alle muffinsene (både med og uten pynt) ble spist opp! 😛

Hva med dere? Noen andre som har smakt? Som kanskje er mer glad i ostekrem enn oss?

Gjenkjøp: Nei