Ekstra Rifla fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Antar at det var flere enn meg som var litt slitne på lørdag? Jeg har i alle fall bestemt meg for å aldri mer melde meg frivillig til en eneste 17. maikomité igjen. Noen gang. Puh. Men utpå kvelden kom energien tilbake, og det var klart for ESC og testing av nytt potetgull. Det kunne jo ikke passet bedre. Og her er de utvalgte; Extra Rifla i to varianter fra Maarud.

Jeg har sett på disse posene flere ganger faktisk, og fikk flere tilbakemeldinger om at det var veldig bra  chips da jeg la dem ut på Instastory. Maarud sine produkter pleier å treffe smaken min veldig bra, så jeg gledet meg så klart til å smake.

Som dere ser finnes det to varianter. En med Havsalt og en med Cheddar & Pepper som jeg vil påstå er den mest spennende smaken. Vi åpnet i alle fall den posen først. Og heisann, det var nesten så jeg fikk et snev av deja vu da jeg tittet nedi. Utformingen på flakene minnet meg en knakande god serie Maarud hadde for nesten ti år siden som het Proviant. Flere som husker dem? Mulig de hadde riflene litt lengre fra hverandre, jeg husker ikke helt, men tykkelsen så her ut til å være noe av den samme. Så herlig.

Jeg har alltid likt potetgull som har riflede, litt kraftige flak. Om ikke like tykke som en overmadrass, så i alle fall som skikkelige spekefjøler. For å overdrive litt. Nesten så det kjennes som et lite mellomåltid å spise i hvertfall. Liker det mye bedre enn slik skjøre, papiraktige flak som knuser bare man sier dipp til dem. Det blir for pinglete.

Men tilbake til Cheddar & Pepper. Jeg syntes det duftet lett osteaktig nedi posen, men smaken på chipsen var ikke først og fremst cheddar. Jeg kjente et godt krydret, helhetlig preg, bittelitt løkaktig, og lett pepret uten å være for sterkt eller brennende. Så var det som en slags ostekappe omsvøpte det hele på en mild og vag måte. Fyldig uten å være kvalmende og så svak at også folk som ikke liker ostepop eller annen snacks med ostesmak kan sette pris det. Samtidig skjønner jeg godt hvorfor det har fått navnet Cheddar & Pepper, selv om jeg like gjerne kunne beskrevet det som en slags universal kryddersmak som både små og store her ble begeistret for. Vi tømte lett hele posen og går enstemmig for gjenkjøp.

Posen med Havsalt er naturlig nok et enda tryggere valg. En forutsigbar, kjent smak, tilnærmet perfekt til dipping. Hvert flak her var såpass lite i omkrets at man ikke trenger å irritere seg over å måtte spise siste halvparten uten dipp, eller Gud forby, dobbeldippe. Veldig bra. Så lenge det er nok smak på salt chips, som det definitivt var i dette tilfellet, synes jeg det kan være veldig godt. Da stjeles ikke fokus fra dippsmaken, smatidig som man vet at alle rundt bordet liker smaken. Dermed ble dette også en het kandidat til oppføring på gjenkjøpslisten min. For en lykke. Faktisk ekte chipslykke!

Om jeg skal trekke fram noe jeg ikke var så fornøyd med, må det være størrelsen på posene. Vet at det er tidsriktig med porsjonskontroll, men 180 gram forsvinner fort når flere deler. Det kunne gjerne vært 250. Designet var heller ikke det aller sprekeste. Skjønner symbolikken med bølger og rifler, men det var kanskje litt enkelt?

Selv om jeg alltid synes det er kult med kjedespesifikke produkter, er jeg litt lei meg for at ikke andre butikker enn Rema fører disse posene. Kanskje det kan bli et allroundprodukt etter hvert? Hvis det selger veldig bra hos Rema? Eller funker det ikke sånn? Kanskje Rema da tvert i mot ønsker å beholde eksklutiviteten? Ikke vet jeg, men det blir i alle fall gjenkjøp herfra. Selv om vi må dra til Rema hver gang. Jeg sender også en tommel opp til produktutviklerne hos Maarud. Well done. 👍🏼
-Og hva med å lansere en variant med baconsmak til høsten?

Gjenkjøp: Ja og Ja

Chuncky Ketchup fra Idun

Frivillig, ubetalt reklame

Sjøl om det høljer ned her jeg bor akkurat i dag, tenkte jeg å tipse om en ketchup som kom i februar. Vi er jo godt i gang med grillsesongen, og da går det unna på både kjøtt, pølser og så klart tilbehør. Deriblant ketchup. Og mange av dere har sikkert sett det allerede, men Idun har altså lansert en flaske med noe som heter Chunky Ketchup, og slik ser den ut.

(Den er forresten del av en liten serie med tre andre produkter. Bilder av resten nederst i innlegget.)

Da jeg så at det sto chunky i navnet stusset jeg litt. Må innrømme det. Jeg så for meg noe som lignet på chunkt salsa, dere vet sånn med halvmjuke biter av diffuse grønnsaker, og syntes det virket litt snodig å lage en tilsvarende type ketchup. Men ingen grunn til bekymring. Det var ingen klumper her. Egentlig ikke noen merkbare ujevnheter heller, konsistensen virket å være tilnærmet helt glatt. Den kjentes bare litt ekstra fyldig, jeg gjetter det er det som er årsaken til chunkynavnet. Helt greit det.

Fargen er som dere ser litt mørkere enn hos den vanlige ketchupen fra Idun, og jeg syntes det smakte litt mer voksent. Mer rikt, totalt og helhetlig tomat, kanskje bittebittelitt i retningen tomatpuré. Det var et ganske syrlig innslag også, noe jeg synes er veldig godt i ketchup. Ikke så eddikaktig som hos Heinz sin, som jeg forøvrig synes er knallgod, men syrligere enn den vanlige Idunketchupen. Samtidig var det noe fyldig over smaken som fikk meg til å tenke at den sikkert inneholdt sukker. Syntes det hevet smaken.

Jeg har nå spist denne en del ganger, både til pølser, pommes frites og karbonader og konkludert med at jeg liker den.

Jeg har lagt ut de andre flaskene i serien (om man kan kalle det det) på Instastory noen ganger, men her er i alle fall noen bilder jeg tok hos Orkla i februar. Har sett alle fire varianter hos Coop Mega, ketchupen og BBQ-sausen synes jeg de har veldig mange steder.

Denne er jeg spent på:

Artige etiketter forresten. Tommel opp for kreativiteten.

Det kan godt hende det blir gjenkjøp av Chuncky ketchup i løpet av sommeren. Forbruket avhenger mye av grillværet, blir det mye sol går det mye ketchup også.☀🌭

Gjenkjøp: Meget mulig

Café Bakeriet Homestyle fra Sætre

Frivillig, ubetalt reklame

Det har vært mye snakk om Cookies både på Instaen min og Snapchat denne vinteren. Jeg er åpenbart inne i en cookieperiode. Supert å få så mye engasjement når man begynner å etterlyse et produkt, -takk for all god hjelp. Veldig moro.

Det at jeg de siste månedene har spist mye av en bestemt cookiesort utelukker imidlertid ikke at jeg har spist andre varianter også. (Huff, når jeg tenker etter har det visst blitt alt for mye kjeks i det siste. Ja ja.) Tenkte derfor å tipse dere om denne pakken med Café Bakeriet Homestyle fra Sætre. De er ikke helt nye lengre, de kom i februar, så mange har nok testet allerede, men gjetter at noen fortsatt bare har sett på pakken i butikken og gått forbi.

Dette er en litt annen type cookie enn de vi er vant til fra Café Bakeriet. Både emballasjen og utførelse på kjeksene skiller seg ut. Spennende med variasjon synes jeg, og fint at Sætre tenker kreativt. De er bakt med ekte smør og ferske egg også. Rene råvarer virker på en måte betryggende.

Jeg likte den nesten kvadratisk pakningen. Videre synes jeg navnet Homestyle er ganske spot on. Da jeg smakte dem første gang tenkte jeg nettopp at slik smaker cookies bakt etter oppskriften fra noens gode, velbrukte bakebok fra husmorskolen. Konsistensen er ganske hard og knasende. Litt som når man tar ut stekebrettet i siste øyeblikk, og får sprøe, egenbakte kjeks som akkurat ikke er overstekt. Fasongen skiller seg også fra de andre sortene fra Café Bakeriet. Disse er ganske tynne og selv om de inneholder sjokoaldebiter, stikker de ikke fram like tydelig på hver enhet slik som vi er vant til. De er mer innlemmet og smeltet i kjeksene. Men sjokoladesmaken er fortsatt tydelig.

Faktisk er det noe krydret ved totalinntrykket av disse som minner meg om julebakst. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Kanskje det er sirup? Gode er de i alle fall, selv om det er litt uvant med såpass hard konsistens til å begynne med. Vi har hatt dem hjemme noen ganger, og her forleden tok vi med ei pakke som turproviant. Gråpapiret passet liksom så fint i skogen syntes jeg.

Jentene mine er litt uenige om disse her. En av dem mener de er for harde, og at de smuler og ryker for lett. Den andre mener de smaker som kjempegode, flate og gigantiske Safaricookies.
Smaken er ikke den samme som hos Safari altså, men jeg kan allikevel forstå at hun får den assosiasjonen.

Som dere skjønner er det helt trygt å prøve disse. Jeg kommer til å fortsette å kjøpe dem nå og da, og håper de blir værende i butikkhyllene. Blir spennende å se hva Sætre kommer med neste gang,

Gjenkjøp: Av og til

Biffsnadder fra Gilde

Frivillig, ubetalt reklame

Siden det er fredag og tacotid for mange i morgen, må jeg tipse om denne posen med Biffsnadder fra Gilde. Den er ikke helt ny lenger, den kom i februar, men jeg gjetter at ikke alle har prøvd den enda.

Jeg kikket på den en del ganger i butikken før jeg kjøpte. Var litt usikker på hva evt. jeg skulle bruke slike biffstrimler sammen med, selv om det sto flere forslag på posen. Men så, en dag jeg var i en ganske stor Coop Extra, sto en dame der med smaksprøver. Da ble jeg overbevist.

Som dere skjønner inneholder posen frosne, ferdig oppdelte biffbiter, som veldig raskt kan brunes i steikepanna. Rett fra frossen tilstand.

Det går virkelig veldig kjapt å få dem ferdig. På noen få minutter har man kjøtt klart til å f.eks fylle i tacolefsa, slik salgsfremmeren på Coop lagde.

Det er noe med ordet biffsnadder. Det følger liksom med en del vibes fra 90-tallet. -Eller er det bare jeg som tenker det? Artig og nostalgisk er det i hvertfall. Og dette likte vi godt. Kjøttet var både saftig og mørt, og det passe kjempefint i tacolefsen sammen med isbergsalat, agurk, guacamole, løk og rømme. Bare prøv selv.

Det er alltid fint å kunne variere fredagstaco’n litt, og dette synes jeg var et fint alternativ. Barna var heldigvis enige. Hos oss har det allerede blitt gjenkjøp, og jeg er sikker på det blir flere etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Frisk Tin Liquorice

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare komme med et kort pastillinnlegg igjen. Har dere sett at Frisk har kommet med en ny liten blikkboksvariant? Den røde med jordbær har jo eksistert en stund, men jeg kan da ikke si jeg har sett den svarte før nå i vinter? Her er den i alle fall på Kiwi.

Jeg har faktisk hatt Frisk som en pastillfavoritt siden gymnaset. (Til dere under 40; det var det vi kalte videregående i gamledager. 😅) Husker jeg alltid hadde en liten boks liggende i pennalet. Den var så genial for den ble hverken flatklemt eller revnet slik pastillesker i papp ofte ble. Moro at produktet fortsatt eksisterer. -Og at det er marked for ulike smaker og emballasjevarianter.

Disse her med smak av lakris synes jeg fortsatt er ganske gode. Pastillene i denne boksen har selvfølgelig litt større størrelse enn de i de små plastboksene, og fasongen her er ikke rund, men formet som en litt avrundet trekantet. Men friskheten er den samme.
En kollega av meg mente fasongen gjorde at pastillen liksom danset litt på tungen.

Når man først får en i munnen minner den litt om Knott. Dere vet den grå varianten som smaker mest lakris og ikke så mye salmiakk. Så tiltar smaken noe i styrke og blir både friskere og sterkere. Etter hvert minnet den om både Stimorol og den der Extratyggisen med lakrissmak. Jeg spiser ikke så mye tyggis, men tror det er den som var lilla før, men som nå har svart emballasje. Totalinntrykket er bra, det setter seg liksom en slags dempet og mild, men fortsatt tydelig friskhet i hele munnen ganske fort. Om man ikke begynner å tygge mot slutten varer hver pastill ganske lenge også. Det er fint.

Oppsummert var dette en behagelig og fresh liten nyhet, og det blir helt sikkert flere gjenkjøp. 🙂

Gjenkjøp: Jepp

Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni

Frivillig, ubetalt reklame

Litt påskepizza er aldri feil, og rett før ferien smakte vi på nye Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni.

Jeg stusset litt da jeg så at dette var en nyhet. Det finnes jo allerede en variant i serien som heter Nybakt Pepperoni. (Innlegg fra 2017 her.) Størrelsen her var imidlertid mindre; 325 gram, – altså enmannspizza,  mot den andre som er på 480 som passer bedre å dele. Dessuten var dette dobbel Pepperoni. Så da så. Det var bare å få på seg Grandiosabrillene og smake i vei.😎🍕

Siden jeg allerede har smakt og skrevet om mange av de andre pizzaene i Nybaktserien til Grandiosa ble jeg ikke så veldig overrasket over denne her. Som de andre skulle den stekes rett fra frossen tilstand, og den skulle stekes på rist. -Og som jeg har sagt før, lær av mine feil. Jeg liker absolutt best å steke pizza på plate, men ikke gjør det med denne her. Da får dere ikke den samme heve-seg-i-ovnen-effekten på bunnen. Og den vil dere ha. Den gjør virkelig halve opplevelsen på akkurat disse pizzaene.

Den trengte ikke lang tid i ovnene og etter 8-9 minutter var den klar.

Og dere, denne var så klart god. Akkurat som de andre i serien.
Bunnen hevet seg opp mot slutten av steketiden og ble både mjuk og luftig. Jepp, den gir et nybakt inntrykk. Pizzaen har både pepperoniskiver og pepperonistrimler spredd utover, derav dobbelnavnet, og det gjorde at det kjentes og smakte som om fyllmengden var ganske bra, selv om det så litt glissent ut før steking.

De små pepperonistrimlene hadde litt kvassere smak enn de runde skivene, og gjorde at jeg først trodde pizzaen var for sterk. Men så forsvant det liksom igjen. Det begynte aldri å rive eller stikke i munnen – heldigvis for både meg og barna, men det var nok smak til at den ikke ble tam eller kjedelig. Tomatsausen var litt anonym synes jeg, men sammen med pølsa og osten ble totalinntrykket uansett okay.

Det er faktisk ikke så mye mer å si om denne pizzaen. Jeg har skrevet såpass mange andre, lengre innlegg om Grandiosas nybaktpizzaer at jeg tror ytterligere beskrivelse her er overflødig.

Siden smaken her var helt grei kan det godt hende det blir gjenkjøp. Men aller først er jeg spent på å smake varianten den som heter Grandiosa Nybakt Tre oster. Den må jo være god?

Gjenkjøp: Kan hende

Rosiner med fruktsmak fra Sun-Maid

Frivillig, ubetalt reklame

Oi oi, har dere sett disse? Rosiner i tre nye smaker. Det var spennende!

De gule eskene har jeg observert i en del butikker siden februar, men de to andre fargene så jeg først nå helt nylig på Kiwi. Har riktignok fått ett og annet tips om at de andre to også eksisterte, men har altså ikke ikke sett dem i salg før nå denne uka.

Det er ikke så ofte det dukker opp nye rosinvaraianter. Kan egentlig ikke huske å ha skrevet noe om Sun-Maid her på bloggen tidligere i det hele tatt. Dermed var det absolutt på tide nå. -Selv om jeg må innrømme at jeg egentlig ikke er så glad i vanlige rosiner. Det jeg derimot synes er utrolig godt, er lyse rosiner, sultanas, men det er mange, mange år siden man fikk tak i dem i dagligvarebutikker. Nå må de kjøpes til blodpris hos helsekosten. Gulp.

Da jeg så disse nye eskene nå, tentes et ørlite håp i meg om at det nettopp var slike lyse rosiner som hadde returnert til butikkene. Og det er det på en måte, men disse er i tillegg tilsatt smak. Sur sitron, sur jordbær og sur vannmelon. Jeg har prøvd alle etter tur, faktisk sammen med to små hjelpere som i utgangspunktet er veldig glade i rosiner, og noen voksne som også var nysgjerrige.

Siden de gule eskene er å se i flest butikker gjetter jeg at det er varianten flest innkjøpere har tro på. Jeg er ikke enig. Det er lyse, ganske delikate rosiner, men de var også fryktelig sure. Hakket for sure for både meg og lille hjelpende 6-åring. Det smaker sitron altså, særlig i begynnelsen før den vanlige rosinsmaken kom fram, men inntrykket var litt såpete og syntetisk. En av de voksne medsmakerne mente det smakte som dårlig sitrongodteri fra ukjent produsent i utlandet, og en annen mente det kjentes som en type barnevitaminer tilsatt «morsom» smak. Ingen av oss ble helt overbeviste.

Så prøvde vi jordbær og da fikk pipa en annen låt. De var også sure, det står jo oppgitt på pakken, men ikke så sure som de med sitron. Det smakte veldig mye jordbær av dem, faktisk nesten mer jordbær enn rosin, og smaken varte gjennom hele tyggeperioden. Jeg syntes de var ganske gode, og kunne nesten latt meg overbevise om at dette var en type gelegodt med syrlig jordbærsmak. Ikke dumt. Lille 6-åring mente saften liksom kom ut fra dem, (-altså det jeg vil kalle saftig,) og at de sikkert hadde vært gode både på is og på frokostblanding. Disse gikk unna som bare det faktisk. Både store og små syntes helt klart det var den beste varianten.

 

I den grønne esken var det rosiner med flere forskjellige farger. De var oppgitt å skulle smake vannmelon, men her syntes jeg inntrykket var mer ubestemmelig. Det kan godt være at noen av rosinene hadde litt vannmelonsmak, men det kjentes like mye som generelt, småsurt fruktgodteri. Egentlig var de litt gode selv om de også var ganske syntetiske. Noe av smaken minnet meg litt om Smurfedrops – og de tror jeg ikke smaker vannmelon. Heldigvis var heller ikke disse for sure for hverken oss voksne eller barna som smakte. 6-åringen mente de lyseste rosinene nesten smakte appelsin, og fant ut at om man blandet dem inn i en smoothie ville de nok være gode uansett.

Egentlig syntes jeg dette var en ganske kul nyhet. Den med jordbærsmak kunne jeg lett hatt liggende på kotorpulten og spist tom. Tror faktisk jeg må ta med meg en eske eller to og prøve.

Tilbakemeldingen fra flere av dere på Snapchat var at i stedenfor seks like burde disse kommet i multipacks. Med to esker av hver farge i pakken. Tja, ikke så dumt innspill det altså. Spesielt ikke om man liker alle smakene like godt. Det skal uansett bli spennende å se om dette er noe som blir værende i butikkene eller om de bare skal selges en liten periode. Om man skal på skitur i påsken kan de jo være fine å ha med som bensin i sekken?

Gjenkjøp: Ja, de med jordbær

Kremet Sjokoladeglasur fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

På onsdag fant vi ut at det passet bra med ei rask sjokoladekake. Det passer jo egentlig alltid med sjokoladekake når jeg tenker meg om. Yngstejenta slang sammen en kakemix, og vips hadde vi en perfekt anledning til å teste Toros nye Kremet Sjokoladeglasur på boks.

Dette er som en boks sjokoladepålegg, bare at den inneholder kakeglasur. Helt genialt spør du meg. Og så utrolig rart at ingen har lansert det for lenge, lenge siden. Det er jo redningen for alle som i hui og hast må bake kake til dugnad, loppemarked, cup, klassefest eller hva som enn måtte dukke opp.

Se her da. -For en utrolig mjuk og glatt konsistens!

Det så virkelig ut som sjokoladepålegg da jeg tok av lokket, men konsistensen var mer fluffy og kremet. Og den var helt utrolig lett å smøre utover! Med denne går det virkelig ikke an å gjøre feil.

Konsistensmessig kjentes den litt sånn småsukret og diffust knasende som Nugatti eller melis. Videre etterlot den noe av den samme tørrheten i munnen som jeg synes ulike typer sjokoladepålegg har. -Men bare litt altså. Smaken var heldigvis også helt okay, selv om den ikke kan kalles hverken dyp eller rik. Vil heller si den smakte mild sjokolade. Søt og barnevennlig var den, uten et eneste hint av kaffe, mocca eller rom. Tenker smaken er perfekt tilpasset målgruppen. Begge barna her mente i alle fall at den var syykt god.

Jeg har egentlig ikke sett boksen i så mange butikker og det synes jeg er utrolig rart. (Bildet øverst i innlegget er fra Coop Extra i Lommedalen.) Håper virkelig flere kjeder tar den inn og at Toro kjører en kampanje for å gjøre den mer kjent. Dette er et produkt vi trenger. Interessen og tilbakemeldingene fra dere da jeg la ut vår lille bakeseanse på Snap og Instastory tidligere denne uken bekreftet virkelig det.
Butikkene burde plassere boksene i bakehylla ved siden av pakken med miks for sjokoladekake i langpanne. To komplementære produkter som fører til flere varer i kundenes handlevogner er vel ikke feil for de som driver butikk? Til og med de som sitter på toppene og bestemmer hvilke varer som skal få innpass hos de ulike kjedene må jo være enig i det? Men dette er jo mitt syn fra et forbrukerperspektiv. Det finnes helt sikkert årsaker og begrunnelser for sortimentsvalg som ikke jeg kjenner til.
Jeg er forsatt absolutt størst tilhenger av å bake ordentlig fra bunnen, og lage mitt eget kakefyll, det har jeg skrevet her mange ganger før.  -Men noen ganger strekker ikke tiden til. Og jeg vet at det gjelder flere enn meg. Hvor ofte må man ikke stille med langpannekake til diverse arrangementer og anledninger når man har barn? Det er bare å begynne å telle folkens. Dessuten kan fyllet helt sikkert brukes på runde kaker og muffins også. 🙂

Denne boksen kjøper jeg garantert igjen.

Gjenkjøp: Ja!