Biffsnadder fra Gilde

Frivillig, ubetalt reklame

Siden det er fredag og tacotid for mange i morgen, må jeg tipse om denne posen med Biffsnadder fra Gilde. Den er ikke helt ny lenger, den kom i februar, men jeg gjetter at ikke alle har prøvd den enda.

Jeg kikket på den en del ganger i butikken før jeg kjøpte. Var litt usikker på hva evt. jeg skulle bruke slike biffstrimler sammen med, selv om det sto flere forslag på posen. Men så, en dag jeg var i en ganske stor Coop Extra, sto en dame der med smaksprøver. Da ble jeg overbevist.

Som dere skjønner inneholder posen frosne, ferdig oppdelte biffbiter, som veldig raskt kan brunes i steikepanna. Rett fra frossen tilstand.

Det går virkelig veldig kjapt å få dem ferdig. På noen få minutter har man kjøtt klart til å f.eks fylle i tacolefsa, slik salgsfremmeren på Coop lagde.

Det er noe med ordet biffsnadder. Det følger liksom med en del vibes fra 90-tallet. -Eller er det bare jeg som tenker det? Artig og nostalgisk er det i hvertfall. Og dette likte vi godt. Kjøttet var både saftig og mørt, og det passe kjempefint i tacolefsen sammen med isbergsalat, agurk, guacamole, løk og rømme. Bare prøv selv.

Det er alltid fint å kunne variere fredagstaco’n litt, og dette synes jeg var et fint alternativ. Barna var heldigvis enige. Hos oss har det allerede blitt gjenkjøp, og jeg er sikker på det blir flere etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Frisk Tin Liquorice

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare komme med et kort pastillinnlegg igjen. Har dere sett at Frisk har kommet med en ny liten blikkboksvariant? Den røde med jordbær har jo eksistert en stund, men jeg kan da ikke si jeg har sett den svarte før nå i vinter? Her er den i alle fall på Kiwi.

Jeg har faktisk hatt Frisk som en pastillfavoritt siden gymnaset. (Til dere under 40; det var det vi kalte videregående i gamledager. 😅) Husker jeg alltid hadde en liten boks liggende i pennalet. Den var så genial for den ble hverken flatklemt eller revnet slik pastillesker i papp ofte ble. Moro at produktet fortsatt eksisterer. -Og at det er marked for ulike smaker og emballasjevarianter.

Disse her med smak av lakris synes jeg fortsatt er ganske gode. Pastillene i denne boksen har selvfølgelig litt større størrelse enn de i de små plastboksene, og fasongen her er ikke rund, men formet som en litt avrundet trekantet. Men friskheten er den samme.
En kollega av meg mente fasongen gjorde at pastillen liksom danset litt på tungen.

Når man først får en i munnen minner den litt om Knott. Dere vet den grå varianten som smaker mest lakris og ikke så mye salmiakk. Så tiltar smaken noe i styrke og blir både friskere og sterkere. Etter hvert minnet den om både Stimorol og den der Extratyggisen med lakrissmak. Jeg spiser ikke så mye tyggis, men tror det er den som var lilla før, men som nå har svart emballasje. Totalinntrykket er bra, det setter seg liksom en slags dempet og mild, men fortsatt tydelig friskhet i hele munnen ganske fort. Om man ikke begynner å tygge mot slutten varer hver pastill ganske lenge også. Det er fint.

Oppsummert var dette en behagelig og fresh liten nyhet, og det blir helt sikkert flere gjenkjøp. 🙂

Gjenkjøp: Jepp

Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni

Frivillig, ubetalt reklame

Litt påskepizza er aldri feil, og rett før ferien smakte vi på nye Grandiosa Nybakt Dobbel Pepperoni.

Jeg stusset litt da jeg så at dette var en nyhet. Det finnes jo allerede en variant i serien som heter Nybakt Pepperoni. (Innlegg fra 2017 her.) Størrelsen her var imidlertid mindre; 325 gram, – altså enmannspizza,  mot den andre som er på 480 som passer bedre å dele. Dessuten var dette dobbel Pepperoni. Så da så. Det var bare å få på seg Grandiosabrillene og smake i vei.😎🍕

Siden jeg allerede har smakt og skrevet om mange av de andre pizzaene i Nybaktserien til Grandiosa ble jeg ikke så veldig overrasket over denne her. Som de andre skulle den stekes rett fra frossen tilstand, og den skulle stekes på rist. -Og som jeg har sagt før, lær av mine feil. Jeg liker absolutt best å steke pizza på plate, men ikke gjør det med denne her. Da får dere ikke den samme heve-seg-i-ovnen-effekten på bunnen. Og den vil dere ha. Den gjør virkelig halve opplevelsen på akkurat disse pizzaene.

Den trengte ikke lang tid i ovnene og etter 8-9 minutter var den klar.

Og dere, denne var så klart god. Akkurat som de andre i serien.
Bunnen hevet seg opp mot slutten av steketiden og ble både mjuk og luftig. Jepp, den gir et nybakt inntrykk. Pizzaen har både pepperoniskiver og pepperonistrimler spredd utover, derav dobbelnavnet, og det gjorde at det kjentes og smakte som om fyllmengden var ganske bra, selv om det så litt glissent ut før steking.

De små pepperonistrimlene hadde litt kvassere smak enn de runde skivene, og gjorde at jeg først trodde pizzaen var for sterk. Men så forsvant det liksom igjen. Det begynte aldri å rive eller stikke i munnen – heldigvis for både meg og barna, men det var nok smak til at den ikke ble tam eller kjedelig. Tomatsausen var litt anonym synes jeg, men sammen med pølsa og osten ble totalinntrykket uansett okay.

Det er faktisk ikke så mye mer å si om denne pizzaen. Jeg har skrevet såpass mange andre, lengre innlegg om Grandiosas nybaktpizzaer at jeg tror ytterligere beskrivelse her er overflødig.

Siden smaken her var helt grei kan det godt hende det blir gjenkjøp. Men aller først er jeg spent på å smake varianten den som heter Grandiosa Nybakt Tre oster. Den må jo være god?

Gjenkjøp: Kan hende

Rosiner med fruktsmak fra Sun-Maid

Frivillig, ubetalt reklame

Oi oi, har dere sett disse? Rosiner i tre nye smaker. Det var spennende!

De gule eskene har jeg observert i en del butikker siden februar, men de to andre fargene så jeg først nå helt nylig på Kiwi. Har riktignok fått ett og annet tips om at de andre to også eksisterte, men har altså ikke ikke sett dem i salg før nå denne uka.

Det er ikke så ofte det dukker opp nye rosinvaraianter. Kan egentlig ikke huske å ha skrevet noe om Sun-Maid her på bloggen tidligere i det hele tatt. Dermed var det absolutt på tide nå. -Selv om jeg må innrømme at jeg egentlig ikke er så glad i vanlige rosiner. Det jeg derimot synes er utrolig godt, er lyse rosiner, sultanas, men det er mange, mange år siden man fikk tak i dem i dagligvarebutikker. Nå må de kjøpes til blodpris hos helsekosten. Gulp.

Da jeg så disse nye eskene nå, tentes et ørlite håp i meg om at det nettopp var slike lyse rosiner som hadde returnert til butikkene. Og det er det på en måte, men disse er i tillegg tilsatt smak. Sur sitron, sur jordbær og sur vannmelon. Jeg har prøvd alle etter tur, faktisk sammen med to små hjelpere som i utgangspunktet er veldig glade i rosiner, og noen voksne som også var nysgjerrige.

Siden de gule eskene er å se i flest butikker gjetter jeg at det er varianten flest innkjøpere har tro på. Jeg er ikke enig. Det er lyse, ganske delikate rosiner, men de var også fryktelig sure. Hakket for sure for både meg og lille hjelpende 6-åring. Det smaker sitron altså, særlig i begynnelsen før den vanlige rosinsmaken kom fram, men inntrykket var litt såpete og syntetisk. En av de voksne medsmakerne mente det smakte som dårlig sitrongodteri fra ukjent produsent i utlandet, og en annen mente det kjentes som en type barnevitaminer tilsatt «morsom» smak. Ingen av oss ble helt overbeviste.

Så prøvde vi jordbær og da fikk pipa en annen låt. De var også sure, det står jo oppgitt på pakken, men ikke så sure som de med sitron. Det smakte veldig mye jordbær av dem, faktisk nesten mer jordbær enn rosin, og smaken varte gjennom hele tyggeperioden. Jeg syntes de var ganske gode, og kunne nesten latt meg overbevise om at dette var en type gelegodt med syrlig jordbærsmak. Ikke dumt. Lille 6-åring mente saften liksom kom ut fra dem, (-altså det jeg vil kalle saftig,) og at de sikkert hadde vært gode både på is og på frokostblanding. Disse gikk unna som bare det faktisk. Både store og små syntes helt klart det var den beste varianten.

 

I den grønne esken var det rosiner med flere forskjellige farger. De var oppgitt å skulle smake vannmelon, men her syntes jeg inntrykket var mer ubestemmelig. Det kan godt være at noen av rosinene hadde litt vannmelonsmak, men det kjentes like mye som generelt, småsurt fruktgodteri. Egentlig var de litt gode selv om de også var ganske syntetiske. Noe av smaken minnet meg litt om Smurfedrops – og de tror jeg ikke smaker vannmelon. Heldigvis var heller ikke disse for sure for hverken oss voksne eller barna som smakte. 6-åringen mente de lyseste rosinene nesten smakte appelsin, og fant ut at om man blandet dem inn i en smoothie ville de nok være gode uansett.

Egentlig syntes jeg dette var en ganske kul nyhet. Den med jordbærsmak kunne jeg lett hatt liggende på kotorpulten og spist tom. Tror faktisk jeg må ta med meg en eske eller to og prøve.

Tilbakemeldingen fra flere av dere på Snapchat var at i stedenfor seks like burde disse kommet i multipacks. Med to esker av hver farge i pakken. Tja, ikke så dumt innspill det altså. Spesielt ikke om man liker alle smakene like godt. Det skal uansett bli spennende å se om dette er noe som blir værende i butikkene eller om de bare skal selges en liten periode. Om man skal på skitur i påsken kan de jo være fine å ha med som bensin i sekken?

Gjenkjøp: Ja, de med jordbær

Kremet Sjokoladeglasur fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

På onsdag fant vi ut at det passet bra med ei rask sjokoladekake. Det passer jo egentlig alltid med sjokoladekake når jeg tenker meg om. Yngstejenta slang sammen en kakemix, og vips hadde vi en perfekt anledning til å teste Toros nye Kremet Sjokoladeglasur på boks.

Dette er som en boks sjokoladepålegg, bare at den inneholder kakeglasur. Helt genialt spør du meg. Og så utrolig rart at ingen har lansert det for lenge, lenge siden. Det er jo redningen for alle som i hui og hast må bake kake til dugnad, loppemarked, cup, klassefest eller hva som enn måtte dukke opp.

Se her da. -For en utrolig mjuk og glatt konsistens!

Det så virkelig ut som sjokoladepålegg da jeg tok av lokket, men konsistensen var mer fluffy og kremet. Og den var helt utrolig lett å smøre utover! Med denne går det virkelig ikke an å gjøre feil.

Konsistensmessig kjentes den litt sånn småsukret og diffust knasende som Nugatti eller melis. Videre etterlot den noe av den samme tørrheten i munnen som jeg synes ulike typer sjokoladepålegg har. -Men bare litt altså. Smaken var heldigvis også helt okay, selv om den ikke kan kalles hverken dyp eller rik. Vil heller si den smakte mild sjokolade. Søt og barnevennlig var den, uten et eneste hint av kaffe, mocca eller rom. Tenker smaken er perfekt tilpasset målgruppen. Begge barna her mente i alle fall at den var syykt god.

Jeg har egentlig ikke sett boksen i så mange butikker og det synes jeg er utrolig rart. (Bildet øverst i innlegget er fra Coop Extra i Lommedalen.) Håper virkelig flere kjeder tar den inn og at Toro kjører en kampanje for å gjøre den mer kjent. Dette er et produkt vi trenger. Interessen og tilbakemeldingene fra dere da jeg la ut vår lille bakeseanse på Snap og Instastory tidligere denne uken bekreftet virkelig det.
Butikkene burde plassere boksene i bakehylla ved siden av pakken med miks for sjokoladekake i langpanne. To komplementære produkter som fører til flere varer i kundenes handlevogner er vel ikke feil for de som driver butikk? Til og med de som sitter på toppene og bestemmer hvilke varer som skal få innpass hos de ulike kjedene må jo være enig i det? Men dette er jo mitt syn fra et forbrukerperspektiv. Det finnes helt sikkert årsaker og begrunnelser for sortimentsvalg som ikke jeg kjenner til.
Jeg er forsatt absolutt størst tilhenger av å bake ordentlig fra bunnen, og lage mitt eget kakefyll, det har jeg skrevet her mange ganger før.  -Men noen ganger strekker ikke tiden til. Og jeg vet at det gjelder flere enn meg. Hvor ofte må man ikke stille med langpannekake til diverse arrangementer og anledninger når man har barn? Det er bare å begynne å telle folkens. Dessuten kan fyllet helt sikkert brukes på runde kaker og muffins også. 🙂

Denne boksen kjøper jeg garantert igjen.

Gjenkjøp: Ja!

Mac ‘n’ Cheese ferdigrett fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

I fjor høst kom Toro med en Mac’n Cheese i pulverpose. Jeg ble ikke sånn overvettes begeistret for smaken på den, det må jeg bare si, men da jeg så at samme rett nå ble lansert som ferdigvariant, ble jeg allikevel ganske nysgjerrig. Det var jo ikke sikkert smaken ville være den samme som på pulverpakken?
Her måtte det testes.

Som de fleste andre ferdigretter kunne den varmes kjapt i micro’n, i vannbad eller tømmes over i en kjele. Jeg har som dere vet ikke mikrobølgeovn, så jeg brukte vannbad. Det tar litt lengre tid, men om man bare passer på at vannet er varmt nok går det helt fint.

Gulp, jeg er alltid bekymret for at plasten skal sprekke eller være utett når jeg varmer ferdigmat, men det går heldigvis alltid bra.

Etter en liten omrøring for å være sikker på at varmen var spredt jevnt utover, var vi klare til å smake.

Med bakgrunn i erfaringen fra forrige Mac’n cheeserunde hadde jeg baconterninger klare. Nesten alt blir jo bedre med bacon, og makaroni i ostesaus alene synes blir litt ufullstendig og nakent. Men jeg smakte så klart først en munnfull uten baconbiter, for å kunne kjenne den originale smaken ordentlig og gjøre meg opp en mening. Det samme ba jeg barna gjøre.
-Heisann, hva var dette? Hadde Bakergutten vært innom med pepperbøssa si tru? Vi reagerte alle på den litt overraskende, merkbare peppersmaken på sausen. Den var sterkere en forventet ja. Ordentlig tydelig omtrent med en gang. Og her var det nok ikke bare vi som var kryddersensitive, for jeg har fått tilbakemelding om akkurat det samme fra flere av dere som også har testet. Jaja, det gjorde ikke retten vond, og det var heller ikke brennende sterkt, men pepperen var veldig lett å identifisere.

Sånn ellers syntes jeg ostesausen var god. Totalinntrykket var uten tvil bedre enn pulvervarianten og sammen med bacon funket den veldig bra. Det var autentisk ostesmak på sausen uten at det ble for sært, spesielt eller stramt, men det smakte heller ikke slik alt for mild, anonym slapp ost som noen ferdigretter kan ha. Den ble heller ikke kvalmende etter hvert som jeg åt og retten mistet temperatur, tommel opp for det. Det tar jo litt tid å spise en hel porsjon og det er kjedelig med mat som må være helt rykende varm for å være god. Jeg var faktisk mer imponert enn barna. For dem ble det for mye av det gode med ostesausen og pepperet, og siden det så ut som fiskegrateng med all makaronien hadde de nok forestilt seg og ønsket mer tyggemotstand og substans. Det hjalp så klart med bacon, men ikke nok. Greit nok.

Med mac’n cheese fra pulverpakke som referanse, ble jeg positivt overraset over denne her. Det er ikke så ofte jeg spiser slike ferdigretter og dette må vel mer kunne kategoriseres som kosemat enn middag, men allikevel sier jeg kanskje til gjenkjøp. Retten er jo en klassiker, og hvis jeg er alene hjemme en gang kan det hende jeg unner meg en porsjon.

Gjenkjøp: Kanskje

Läkerol Apple Elderflower

Frivillig, ubetalt reklame

Så lenge jeg kan huske har jeg vært glad i pastiller. Det ligger stort sett alltid flere halvspiste esker eller poser i veska mi, det samme gjelder i bilen og i skuffen på jobben. Min ultimate favoritt er lilla Läkerol. Tror aldri noen smak kan slå den. Allikevel er det moro å prøve nyhetene som kommer, det skader jo ikke med litt variasjon i blant. At jeg har en favoritt betyr ikke at jeg ikke kan like mange andre sorter i tillegg. Og nå har det faktisk kommet en ny Läkerolsmak; Apple Elderflower. Så delikat farge på emballasjen!

Av en eller annen grunn er jeg ikke særlig glad i vanlig eplejuice i kartong. Men andre produkter med eplesmak, alt fra gummigodteri til ordentlig nypresset eplemost synes jeg er veldig godt. Tenkte derfor at dette var en pastill jeg kom til å like.

Har faktisk hatt esken liggende i vesken noen dager, og på T-banen i formiddag fristet det å ta en smak.

Det første jeg kjente var eplesmak. Ikke overraskende. Men den var ikke helt klar. Den var tydelig, men allikevel litt diskret. Smaken hadde også et tillegg. Et dempende lag med magisk blomsterstøv, for å si det litt eventyraktig. Og det gjorde smaken mer dus og mindre intens enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har aldri spist hylleblomst før, eller drukket ren saft av hyllebær, så aner ikke hvordan det skal smake, men blomsten er jo så lys og fager og dufter ganske søtlig.

Jeg vil ikke betegne pastillen som frisk. Det var heller syrlig, uten å være sur, samtidig passe søt. (Den er søtet med kunstige søtningsmidler.) En stund etter at jeg hadde spist opp satt jeg igjen med en litt sånn lun ettersmak av vinterepler i halsen også, og den var ganske behagelig. Det gjorde hele inntrykket mer epleautentisk.

(Måtte ta et ekstrabilde da jeg kom hjem.) 🙂 

Synes ikke denne pastillnyheten var så dum jeg altså. Det tilfredsstilte nok mer søtsug og godteribehov enn den refreshet munnen, men det er helt okay innimellom det også. Den ga meg et fint lite hint av sommer der jeg satt og stirret ut på de grå snørestene fra T-banevinduet, og det er jo ikke å forakte nå som vinteren er på hell. Det kan godt hende jeg kjøper esken igjen.

Gjenkjøp: Kan godt hende

Tortilla Bowls fra Old El Paso

Frivillig, ubetalt reklame

Dette synes jeg var en interessant nyhet. Et produkt med ordentlig nytteverdi.
Se her, en pose med Tortilla Bowls fra Old El Paso.

Jeg så posen litt tilfeldig på Coop Mega på Bekkestua for en stund siden. Etter det har jeg også sett flere andre steder og det er bra. God tilgjengelighet er viktig.

Begriper egentlig ikke hvorfor ingen har lansert disse for lenge siden. Da jeg la ut bilde av posen på Instastory var det flere av dere som fortalte at tilsvarende hadde eksistert i andre land i årevis. Jaja, nå har vi i hvertfall fått dem.

Egentlig er ikke dette noe hokos pokus. Det er nachochips formet som små skåler. Akkurat som om man har presset chipsene ned i små sandkakeformer før de har stivnet, og dermed har de fått et en slik liten kant og skålfasong. Så genialt når man skal lage nachos!

Hvor mange gange har vi ikke forsøkt å balansere de runde, vaklende, relativt (men ikke helt) flate nachochipsene på stekebrettet, for så å forsiktig stable på en skje kjøttdeig og litt revet ost, før vi nesten med andakt har skjøvet brettet inn i ovnen? Så varsomt som mulig for at ikke noe skulle rase utover? Det slipper vi nå. Heretter er det bare å legge en passelig mengde fyll ned i skålene, og det ramler garantert ikke ut med mindre man fyller over kantene.

Vi hadde disse bare som supplement til taco’n for en stund siden, vi lagde ikke nachos for å prøve ut ordentlig, derfor har jeg ikke bilder av en helt brett med fylte, ferdigstekte og fristende små skåler til dere. Men der skjønner tegninga. Smaken var forresten akkurat slik dere tror de er. Som annen salt tortilla- og nachochips. Ikke noe nytt der altså.

hjemmesiden sin viser Old El Paso i en liten video at disse passer ypperlig til dipping. Og ja, man kan nesten bruke dem som små spader, og lesse på med guacamole eller annet fyll. Det gjorde vi og det fungerte utmerket. Det ble litt grisete om man var for grådig, noe som lett skjer når det er plass til så mye fyll, men etter å ha knust et par stykker og sølt tilstrekkelig lærer man seg å begrense mengden noe. 😆

Som dere skjønner var dette en nyhet som umiddelbart ble en suksess rundt bordet hos oss. Jeg kommer garantert til å kjøpe posen igjen. Kan ikke tenke meg annet enn at dette er en nyhet som blir værende. Og skal vi gjette på hvor lang tid det går før butikkjedenes egne merker kommer med kopier? Ser vi det allerede i mai?

Gjenkjøp: Ja