Dagligvarebloggen

Drikke

Infuso Raspberry & Pomegranate fra Twinings

For noen uker siden så jeg en hel ny serie med te fra Twinings på Coop Mega. La dem ut på Snap, men ser at jeg dessverre glemte å ta et vanlig bilde. Serien heter i alle fall Infuso, og inneholdt utrolig mange varianter. Jeg drikker ikke voldsomt mye te, så jeg skal ikke påstå at absolutt alle smakene er nye nå, men det så da unektelig slik ut. Kan ihvertfall ikke huske å ha registrert akkurat den serien før. (Dere får korrigere meg om jeg er helt på bærtur her.)

For det meste så det ut til å være smakskombinasjoner av frukt og urter, og nå i helgen prøvde jeg en med bringebær og granateple; Raspberry & Pomegranate.

Synes det duftet veldig vennlig og fruktig da teposen kom i kontakt med vann. Og for en lekker farge. Flott, klar rød som gele i et barneselskap!

For meg som ikke er sånn genuint begeistret for «vanlig» tesmak, og som stort sett velger fruktte de gangene jeg drikker te istedenfor kaffe, var dette helt flott. Det smakte nesten som varm, rød saft. Et slags voksenalternativ til toddy. -For dem som ikke er så glade i solbærsmak. Den minnet meg egentlig om en annen te, men jeg klarte ikke helt plassere hvilken. Nype og et eller annet muligens? Jeg er ikke sikker. Jeg syntes i hvertfall smaken var god. Fruktig uten å være for søt, og jeg kjente et litt syrlige sting fra granateplet.

Jeg var sammen med noen venninner i smaksøyeblikket, og flere av dem prøvde også denne her. Og der var meningene litt delte. De mest avanserte, garvede tedrikkerne ble ikke så imponerte. De likte fargen, og den var virkelig nydelig, men smaken ble for «tam og slapp». «Mye frukt og lite ordentlig te», var kommentaren. Ja ja, man må trolig sette mest pris på koselig fruktte for å falle for denne her da. Det er kanskje ikke helt innertier for de som sverger til de svarte eller grønne sortene. Så vet vi det.

Jeg må nesten ta med at Infusoserien har 100% naturlige ingrediensene, og at den er helt koffeinfri. Altså kan man fint nyte en kopp litt utpå kvelden. Og jeg kan faktisk tenke meg å kjøpe denne smaken igjen. Jeg har imidlertid skjønt at det ikke kan være den eneste sorten jeg har å sette fram om jeg skal tilby gjester en kopp te. Det kan være greit å ha et mer «vanlig» og «ordentlig» alternativ i tillegg. 🙂

Gjenkjøp: Kan godt hende

Pepsi Max Ginger

Jeg har fått både tips og spørsmål om det kommer innlegg om den nye Pepsi Max Ginger. Og til det kan jeg svare klart nei.

Jada, jeg har for lengst sett flaskene i butikk, men kommer ikke til å kjøpe. Jeg smakte og skrev om den i fjor sommer etter å ha kjøpt den i Sverige, og kommer aldri til å bruke penger på den igjen. Liker ikke smaken av ingefær så alt for godt, så utgangspunktet var kanskje ikke det beste…

Innlegget ligger her.

🙂

Litago smak av Kanelsnurr fra Tine

I går var det gøy å lete etter nyheter. Som dere kanskje så på Snap (-til tross for den dustete oppdateringen) fant jeg litt her og litt der, og jeg regner med at mer vil dukke opp i uken som kommer. Veldig gøy å endelig ha mye å skrive om igjen.

På Narvesen fant vi vinneren av høstens Litagovalg; Litago smak av Kanelsnurr fra Tine.

Kjøpte likegodt to, en til hver av barna, og krysset fingrene for at de ville falle i smak.

Synes illustrasjonen på kartongen var morsom. Den seirende Litago har fått en laurbærkrans av kanelbolle rundt halsen, og den fargerike konfettien som daler ned topper hele vinnerinntrykket. Artig. Det var også en liten vinnertekst på baksiden av kartongen.

Som dere ser valgte vi å teste sammen med noen ekte kanelsnurrer, eller skillingsboller som vi kaller det her i huset. Hva passet vel bedre?

Aller først måtte jeg ta det obligatoriske sniffet ned i kartongen. Hmm… Jeg syntes egentlig ikke du luktet noe særlig. Kjente en svak duft av lys sjokolade, og kanskje noe søt bakst i tillegg, men jeg måtte virkelig legge godviljen til for å merke det. Minstemor mente det luktet rart og litt godteri.

Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at melken skulle være hvit. Videre trodde jeg den skulle smake ren kanelsnurr. Jeg fikk meg derfor en liten overraskelse når jeg så at fargen var brun og at smaken var kombinert med sjokolade. Jaja, da var det bare å omstille seg og ta en smak.

Egentlig smakte det ikke så veldig mye. Jeg kjente først lys, litt svak sjokolademelk, og så, mer som en ettersmak, en noe beskjeden kanelsnurr. -Sjokolade med kanel, kom det fra suffløren i sofaen. Mest sjokolade og litt kanel.

Etter et helt glass ble det på grensen til kvalmende, så hverken jentene eller jeg kunne klart en hel kartong av denne. Eldstejenta mente det egentlig var best å holde seg til vanlig skolemelk, til tross for at hun stemte iherdig på kanelsnurrsmaken i hele høst. Minstemor ville helst valgt vanlig sjokolademelk.

Veldig moro å ha smakt denne her, det er definitivt den mest spesielle melkesmaken jeg har hørt om. Kult og dristig gjort av Tine å lansere den. Blir artig å høre hvilken mottagelse den får i ukene som kommer, og å se om folk velger å kjøpe den flere ganger eller stopper etter første kartong.

Gjenkjøp: Tror ikke det

Fuze Tea Fersken og Hibiskus

I det siste har jeg flere steder lest om denne isteen, Fuze Tea, fra Coca-Cola som nå lanseres i Norge. Kult navn, Fuze -som i fusion. Isteen har visstnok eksistert ute i den store verden ganske lenge, og nå er vi også så heldige å få slurpe den i oss. Så vidt jeg har forstått er The Coca-Cola Company og Nestlé ferdige med sitt samarbeid om Nestea-merket, som da Nestlé beholder, og dermed bruker Coca-Cola en egen istevariant i kampen om markedsandelene. Så klart.

Jeg er egentlig ikke så veldig glad i iste, men blir selvfølgelig nysgjerrig når det skrives og fortelles mye om et produkt. I tillegg drikker minstejenta gjerne iste når hun vil ha noe leskende, så da jeg nylig så disse flaskene pent oppstilt på Deli de Luca måtte jeg bare kjøpe.

Isteen finnes i følge hjemmesiden til Coca-Cola i fire smaker. Der jeg var hadde de to, og jeg valgte den med Fersken og hibiskus. De andre smakene er mango og kamille, en ren fersken og en med sitron.

Ganske så klassisk istefarge, det samme kan man si om duften. Jeg kjente mye fersken og i tillegg noe søtt og fyldig som jeg gjetter kom fra hibiskusen da jeg snuste inn fra flasken.

Smaken var ganske lik duften. Det smakte uten tvil fersken, på en ganske søt, Hariboaktig måte, (-altså slik som ferskengodteriet til Haribo gjør,) og jeg syntes faktisk inntrykket tenderte mot det kvalmende. Huff da. Drikken er søtet med både sukker og stevia og de kan absolutt ikke ha vært gjerrige på mengdene når de har stått og mikset. Det er fint å være raus altså, men mest er ikke alltid best.
Alt det søte gjorde at friskheten som skiller iste fra ordinær, varm te manglet, og etter noen få slurker var jeg fornøyd. Da fikk jeg lyst på et glass vann. Smaken var ikke vond, ikke misforstå, fersken er godt, men det ble litt mye av det gode. Jeg synes ikke den fungerte særlig som den tørstedrikken jeg ønsket den skulle være.  Yngstejenta ble heller ikke videre begeistret, det meste ble stående igjen i glasset hennes også. Vel, da har vi alle fall prøvd.

Denne blir det lett å motstå i fremtiden. Mulig jeg etter hvert gir flasken med sitronsmak en sjanse, men det blir ikke med det aller første. Designet på etiketten var heller ikke det sprekeste jeg har sett. Flaskene ropte ikke akkurat veldig høyt fra hyllen. Illustrasjonen minnet om et eller annet utenlandsk helsekostprodukt, eller en slags flaske med kunstig søtningsmiddel. -Men korkene var frisk og fine.

Det finnes så mange andre sorter iste i butikken, så akkurat denne kjøper jeg ikke igjen. Den smakte faktisk nesten bedre når den var blitt litt lunka, men det er ikke nok til at den blir et naturlig førstevalg.

Gjenkjøp: Nei, ikke denne smaken 

Julebrus X fra Grans

Hva gjør man når man blir bedt på ost & vin, men kjører bil? Jo man tar med en six pack med julebrus så klart.

Nå er det jo veldig mange julebrusvarianter på plass i butikkene, og flere produsenter kommer også med egen lightutgave. Det synes jeg er bra. Og så orker jeg ikke hive meg inn i, eller ta noe standpunkt i diskusjonen om man bør drikke brus med sukker eller kunstig søtning. Noen liker lightbrus, noen liker vanlig, og uansett hva man foretrekker setter jeg som forbruker stor pris på stadig bedre utvalg.

På lørdag prøvde jeg for første gang Grans sin Julebrus X uten sukker på boks.

Synes forresten det er så gøy at den kommer i boks. Det blir liksom en egen schwung over det. Husker jeg prøvde den «vanlige» julebrusen deres i boks i fjor, men light’en i boks er ny av året.

Først svar på det store fargespørsmålet. Var den rød som den «vanlige» eller hadde Grans slått til med en gul lightvariant? Vi diskuterte litt rundt bordet. Artig det der. -Det er virkelig delte meninger rundt hva som er best og hva som er ekte julebrusfarge. Nesten utrolig at det kan engasjere så mye.

Ingen overraskelse, brusen var klar og rød.

Det duftet klassisk julebrus og småkilte opp mot nesen da jeg løftet glasset for å lukte. Jeg hadde ikke drukket julebrus tidligere i år, så øyeblikket var nesten litt salig. Og smaken, den var helt fin den. Jeg ble ikke veldig overrasket, den kjentes akkurat slik rød julebrus pleier å gjøre og veldig likt Grans variant med sukker. Den hadde bra med bobler, men ikke så mye at det kjentes sterkt. Jeg merket egentlig ikke så mye til at det var lightbrus. I alle fall ikke så lenge den var kald. Sånn litt etter hvert, når den ble mer romtemperert syntes jeg den mistet litt av piffen. Da kom også lightpreget tydeligere fram. -Men så lenge man klarer å fullføre boksen før den blir lunka var den både leskende og absolutt duganes.

Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Jeg drikker både vanlig og lightbrus om hverandre og synes som nevnt det er stas med brus på boks. Fine var de også, boksene altså, forfriskende med en norsk nisse i tresko. 🎅🏻

Gjenkjøp: Gjerne

Coca Cola Zero Sugar Lemon

Det oppsto store mengder glede og begeistring her i huset da jeg hørte at The Coca-Cola Company skulle lansere en Cola Zero variant med sitron. Jeg husker veldig godt hvor mye Pepsi Max Twist jeg drakk da den var på markedet sånn rundt 2004/2005 en gang, og håpet selvsagt at Cola Zero Sugar Lemon skulle være like god. Det er forøvrig et av produktene jeg har mottatt flest tips om til dette slippet (tusen takk!), og på lørdag fikk jeg endelig kjøpt ei flaske jeg også.

Det ble ikke til at jeg smakte den i helgen, men i dag klarte jeg ikke vente lengre. Jeg hentet den ut fra kjøleskapet, åpnet korken og snuste inn. Så måtte jeg så klart helle litt i et glass for bildenes skyld. 🙂

Det luktet helt klart sitron. Cola med sitron. Duftmessig svarte den dermed til forventningene.

Så tok jeg en slurk, smakte og smattet og begynte å danne meg et ordentlig inntrykk.
Først tenkte jeg bare wow. Her var det utvilsomt kommet en verdig erstatter for min dypt savnede Pepsi Max Twist. Så flott! Men så svelget jeg unna, og entusiasmen dalte noen hakk. Smaken var all right, men det var da noe som manglet? Litt snert og spenst? Jeg synes den var godt, men også en tanke slapp. Skulle så gjerne kjent noe mer futt og fart. Og da tenker jeg ikke på kullsyre, for det var det nok av.

I utgangspunktet liker jeg Pepsi Max bedre enn Cola Zero. Det er meget mulig det påvirker inntrykket mitt her. Kanskje de av dere som har motsatt preferanse, og som i tillegg liker sitron i colaen vil omfavne denne nyheten? Ikke godt å si. Brusen var god den altså. Og om jeg i en situasjon skal ha svart brus og valget står mellom vanlig Cola Zero Sugar og Cola Zero Sugar Lemon, går jeg helt klart for sitronvarianten. Setter «Av og til» på gjenkjøp, og synes uansett det er positivt med bedre utvalgt til oss forbrukere.

Gjenkjøp: Av og til

Urge uten sukker

Lot meg friste til å kjøpe den nye Urgen i dag. Den lyste så veldig orange mot meg fra brusskapet på Coop. Hadde sett noen bilder av den i forkant, men hadde ikke helt registrert at det var plasten i flasken som var så orange. Ikke selve brusen. Bitte litt skuffende, men samtidig betryggende. En så knallorange drikk hadde sikkert inneholdt en zillion E-stoffer.

Siden flasken var så tett, altså ikke gjennomsiktig, måtte jeg tømme litt i et glass for å få sett brusfargen ordentlig. Og som dere ser; den så ut som vanlig Urge. Lys gulaktig, med et lite tåkeslør over. Helt greit.

Det luktet også som vanlig Urge syntes jeg. Fruktig, søtt og småfriskt. Duften var muligens en liten prosent tammere enn originalen, eller var det bare innbilning? Kanskje jeg var litt forutinntatt? Jeg tenker ofte automatisk at produkter med kunstig søtning er litt slappere i inntrykket enn produkter som inneholder ekte sukker, selv om jeg ikke har smakt. Noen ganger stemmer det, andre ganger tar jeg helt feil.

Så tok jeg noen slurker, og tenkte med en gang at også smaken var ganske tilsvarende den opprinnelige Urgen. Den kjentes søt, syntetisk og egentlig ganske god. Den tydeligste forskjellen syntes jeg kom etter at jeg hadde svelget unna. Den søte, nesten litt honningaktige ettersmaken som er så karakteristisk hos vanlig Urge var ikke like fremtredende her. La oss skylde på fravær av sukker. Men utenom det var det riktig godt. Hadde nesten glemt hvor digg det av og til kan være med et glass Urge. Skulle hatt en bolle med ostepop ved siden av, så hadde det blitt ordentlig bra.

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe sukkerfri Urge veldig ofte i tiden som kommer, akkurat som jeg heller ikke kjøper den vanlige spesielt ofte. Men det smakte okay, så jeg setter et Kanskje på gjenkjøp.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Pepsi Max Ginger

Siden det fortsatt er stille på den norske nyhetsfronten innen dagligvare, får jeg skrive om en liten boks brus jeg nylig kjøpte i Sverige. Pepsi Max Ginger. Jeg har faktisk vært innom Sverige to ganger denne ferien, men første gangen kjøpte jeg ikke. Skulte bare litt på boksen og ruslet videre. Mener jeg la ut bilde av den på Snap, men den fenget ikke nok til at jeg gadd kjøpe. Men forrige uke seiret nysgjerrigheten. Kjøpte et brett med vanlige bokser, og en med Ginger i tillegg.

Lekkert med den bronseaktige gløden øverst på burken, sant? Synes faktisk enda større del kunne hatt den fargen. Bare for å skille den litt mer fra originalen. Greit å være helt sikker på å ikke ta feil. For tro meg, jeg ønsker virkelig ikke å oppleve å gjøre den feilen. For en skuffelse det hadde vært. Hadde jeg trodd jeg kjøpte en original Pepsi Max for så å kjenne smaken av denne hadde jeg blitt lang i maska.

For det først luktet den ikke godt. Jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til sushi, noe som er ganske naturlig siden det alltid følger med en haug med ingefær ved siden av makien, men der passer smaken greit inn. Oppi boksen her gjorden den ikke det. Ikke i nærheten en gang. Både smak og duft minnet om et slags rengjøringsmiddel, og ettersmaken var ganske kvalmende. Isj. I tillegg minnet inntrykket om slike ingefærtabletter man kan ta mot reisesyke, og de fremkaller definitivt ikke positive vibber hos meg.

Niks og nei, denne kjøper jeg ikke igjen. Tømte litt i et glass for å vise dere fargen, og rett etterpå gikk det i vasken. Aner ikke om den kommer til å bli lansert i Norge, men kan umulig tenke meg det er bryet verdt. Makan til skvip.

Gjenkjøp: Nei