Supergrøt flerkorn fra Toro

Synes det virker svært så trendy å spise grøt om dagen. Det dukker jo opp så mange forskjellige grøtløsninger i butikkene. Jeg har spist masse grøt hele livet, -eller graut som jeg sier, og er veldig vant til å koke den selv på komfyren. Er jo gjort på et blunk. Jeg har derfor vært litt skeptisk til å kjøpe ferdiglaget grøt i ulike formater, men skal innrømme at det skjer innimellom. Det handler vel om tilgjengelighet og litt latskap. Og nå har jeg også smakt en av de nye grøtnyhetene fra Toro som har kommet, nemlig Supergrøt med bygg, havre, rug og hvete.

Supergrøt pakningen

Supergrøt er en grøt av fullkorn som skal varmes 2 minutter i micro’n. Porsjonen er ikke så stor, så den passer fint til frokost, lunsj eller som et mellommåltid. Til middag synes jeg det blir for lite mat. Inne i pakken følger det med en liten pose topping, bestående av bittesmå eplebiter, kanel og rosiner. Mmm, det virket da veldig lovende.

Supergrøt åpnet pakke

Supergrøt grøten

Jeg synes grøten så ganske melkete ut der den lå sprengt under plastikken sin. Lurte på om den kom til å kjennes veldig tynn og rennende? Jeg satte skålen i micro’n og den trengte ikke fullt 2 minutter før den begynte å pipe. Så ventet jeg de obligatoriske 30 sekundene og tok av plastikken. Det luktet som en deilig krysning av risengrynsgrøt og havregrøt. Fristende. Innholdet så fortsatt ganske glatt og melkete ut, men da jeg rørte litt rundt kom det både korn og gryn til syne. Korn og væske blandet seg fint sammen, og konsistensen var heldigvis ikke så tynn og flytende som først antatt. Det ble mer som en jevn, fin og lys havregrøt. Man kan sikkert spise grøten fra den lille beholderen den kom i, men jeg tømte den over i en egen skål. Blir litt hyggeligere sånn.

Supergrøt ferdig

Så var det bare å strø over den lille posen med topping, og hive innpå. Vet forresten ikke om det i utgangspunktet var med løs kanel i posen sammen med rosinene og eplebitene. Nå var all kanelen klistret fast på rosinene, og slike kanelrosiner var ordentlig godt.
Grøten var også god. Den smakte mest som en litt avansert havregrøt, men siden den inneholdt så mange ulike kornsorter ga den litt mer tyggemotstand enn vanlig havregrøt. Fint å få noe å tygge på. De små eplebitene i toppingen sørget for litt spredte syrlige innslag, mens rosinene sto for det søte og kanelen sørget for at grøtopplevelsen ble total.

Her kan dere forresten lese næringsinnhold, vet jo at mange er opptatte av det. (Og bildet jeg tok av emballasjens bakside ble dessverre så uklart.)

Vet ikke om det blir gjenkjøp av denne lille grøtporsjonen her. Utelukker det ikke, men tenker det er litt situasjonsavhengig. Er som nevnt veldig komfortabel med å koke min egen grøt fra bunnen, men hvis det plutselig oppstår en situasjon som krever en liten porsjon microgrøt velger jeg gjerne denne.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Chocolate & Lakkris Coconut fra Sirius Konsum

Det har vært helg, og i helgene spiser jeg snop. Det gjør sikkert dere også. Og denne helgen har jeg faktisk testet en aldri så liten godbit, nemlig Chocolate & Lakkris Coconut fra Sirius Konsum. Dere husker kanskje at jeg har skrevet om ulike varianter av disse islandske lakriskulene tidligere, og dette er tydeligvis trendje varaint som slippes på det norske markedet.

Sirius Konsum, sjokolade, kokos og lakris

Innlegg om den originale Chocolate & Lakkris kan forresten leses her, og innlegg om den med salmiakkpulver ligger her.

Dette vil jeg kalle en litt unik kombinasjon. Å blande sjokolade og lakris er blitt ganske vanlig, og sjokolade og kokos er en klassiker. Men alle tre smakene sammen hadde jeg aldri prøvd før. Og jeg kan med en gang si at dette var godt. Veldig godt.

Sirius Konsum, sjokolade, kokos og lakris åpnet

Det luktet mest sjokolade da jeg åpnet posen. Sjokolade sammen med et lite snev av lakris. For meg som ikke er så kjempeglad i lakris lovet det veldig bra. Som dere ser var det ikke så veldig mange kuler i posen, men til gjengjeld hadde hver kule nokså bra størrelse. Og de er såpass fyldige og mektige at man blir fornøyd etter en liten håndfull. I hvertfall ble jeg det. -Selv om det smakte utrolig godt.

Sirius Konsum, sjokolade, kokos og lakris i skål

Først kjenner man sjokoladen. Så kommer en fin kombinasjon av det litt faste, bestemte fra lakrisen og det mjuke, småsøte og eksotiske fra kokosen. Det blir litt som Panda lakris møter Bounty the taste of paradise. Og så gjemmer de seg inne i en liten sjokoladekapsel, og former en perfekt liten treat. Det er ikke så mye lakris i disse som i de to foregående sortene jeg har testet. Det som er ligger imidlertid som en diskret, fin liten ramme rundt kjernen av kokos. Egentlig er det ganske rikelig med sjokolade også. Men etter at man har svelget er det ettersmaken av lakris som henger igjen i munnen.

Sirius Konsum, sjokolade, kokos og lakris delt i to

Disse kan jeg fint kjøpe mange ganger igjen. Uten tvil. Og så er jeg veldig spent på om den fjerde sorten av disse kulene, den med candy shell også dukker opp i Norge etter hvert. Tips meg i så fall om dere ser den.

-Og husk at jeg har en sånn deleknapp nederst i hvert innlegg. 🙂

Gjenkjøp: Ja

 

Pizza Spices Herbs & Chili fra Santa Maria

Nå rett før helgen smakte vi en liten nyhet jeg tenkte jeg måtte tipse dere om. Nemlig det nye pizzakrydderet fra Santa Maria; Pizza Spices Herbs & Chili.
Hadde bilde av det i innlegget fra min raske butikkrunde 22. februar (her).

Pizza Spices Herbs Chili fra Santa Maria

Dette er en pizzakrydderblanding, sammensatt av oregano, persille, rosmarin og chili. Altså burde den gi litt mer smak enn det oregano gjør alene. Leste på nettsiden til Santa Maria at man skal strø et lite dryss på pizza’n etter steking, men vi var litt ivrige og strødde på litt før vi satte den i ovnen også. Men ikke mye. Her skulle nemlig en ganske ung kar feires, og hvis både store og små skulle kunne nyte pizzasmaken måtte den ikke være for sterk. Ergo var det helt perfekt for oss voksne å kunne strø på litt mer smak på våre egne stykker når vi satt til bords.

Pizza Spices Herbs Chili fra Santa Maria lett dryss

Jeg pleier alltid å lukte på produktene jeg tester, og dette her luktet slik det lukter i krydderskuffen min. Altså som en lett blanding av mye. Jeg kunne allikevel skille ut litt urteduft, og litt hvitløk. Og ja, totalen minnet om pizza. Lovet bra det.

Pizza Spices Herbs Chili fra Santa Maria foran pizzan

Så var det bare å teste, og her var det ganske mye smak. Skal innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med, jeg tenkte at her kom jeg sikkert bare til å kjenne chili, men heldigvis var totalen mye rundere og fyldigere. Det smakte urtete, litt salt og litt sterkt. -Men ikke ubehagelig sterkt. Faktisk hevet krydderdrysset den totale smaken på pizzastykket mitt mange hakk, det hadde jeg ærlig talt ikke trodd. Og jeg var ikke den eneste som likte dette her. Krydderet var faktisk såpass godt at glasset ble sendt frem og tilbake mellom oss voksne under hele måltidet. Det ble altså ikke bare smakt en gang, men spist på hvert pizzastykke av flere. Ikke verst.

Pizza Spices Herbs Chili fra Santa Maria på pizza

Så da er dere herved tipset, dette var et okay krydder. (Og dere kjenner min voldsomme skepsis mot sterke smaker og mye chili.) Nå er det sånn at jeg har krydderglassene mine i laaaang tid. Men hvis dette fortsatt eksisterer når glasset er tomt kan jeg gjerne kjøpe det igjen.

Gjenkjøp: Ja

 

Coopmedlem

Fram til nå har jeg ikke handlet så mye på Coop. Stikker så klart innom noen butikker når jeg er på leting etter nyheter, men majoriteten av innkjøpene mine gjør jeg hos Rema og Kiwi. Det har mye med pris å gjøre, og litt med lokasjon. Men når det nå har dukket opp Coopbutikker på tilnærmet hvert gatehjørne, kan det fort bli litt hyppigere handling hos dem i tiden som kommer. Jeg har derfor har blitt Coopmedlem.

Jeg husker faktisk dette medlemskapet hos Samvirkelaget helt fra jeg var liten. Har bare ikke hatt behov for å bli medlem før nå. Men nå har jeg altså betalt inn min eierandel på 300 kr, fått medlemskort i posten og lastet ned en app. Og ganske umiddelbart tenkte jeg at Coop har sine områder med forbedringspotensiale.

Skjermbilde Coopmedlem

For det første. Hvorfor kan man ikke registrere betalingskortene sine hos Coop slik man kan når man er Trumfmedlem? Slik at beløpet man handler for automatisk registreres hos Coop når man betaler med kort? Det er vel en liten anelse gammeldags at man må ta fram kortet eller appen og fysisk scanne koden sin hver gang man handler?
Håper IT-avdelingen hos Coop kan leie inn en utvikler til å fikse dette slik Norgesgruppen har gjort. Trumf har jo hatt denne muligheten i sikkert 10 år. Vi vet altså at det lar seg gjøre rent teknisk.
Enn så lenge er det i hvertfall positivt at man får scanne kortet sitt selv, og ikke trenger å gi det til betjeningen for registrering.

Så må jeg få kommentere disse kupongene man blir lovet. Ser i appen at det er en egen plass for Nye, Aktive og Brukte. Hos meg er det tomt. Det har det vært siden jeg ble medlem for over 3 uker siden. Årsaken oppgis å være at Coop må bli kjent med mine handlevaner først. Helt greit det, jeg skjønner at det kan ta litt tid og at jeg må handle en del. Men det hadde da vært mye hyggeligere å bli møtt med noen upersonlige kuponger enn så lenge? Er dere ikke enige? Hva med en velkomst a’ la: ” Velkommen som Coopmedlem. Her får du en kupong på servelat, en på håndsåpe og en på fiskepinner. Etter hvert vil du få mer personlig tilpassede kuponger. Kos deg med disse så lenge” Da hadde jeg kanskje reist til Coop for å kjøpe fiskepinner og såpe. Og sikkert plukket med meg litt mer. Det er ikke akkurat rocket science. Bare veldig enkel kunnskap om forbrukeradferd. Og jada, jeg ser at det er noen gode felles medlemskupp til alle hver uke, men den der tomme kupongsiden har nå lyst veldig hvitt mot meg en stund. Egentlig er det bare en liten filledetalj, men det var noe med den psykologiske effekten da.

Coop medlemskuponger
Og så lurer jeg på om man kan se sin så langt opptjente bonus? Den må da stå et sted? Eller skal beløpet være en overraskelse fram til man mottar sin årlige lille utbetaling? Igjen må jeg trekke fram fleksibiliteten til Trumf. Der kan man hele tiden se opptjent utbyttebeløp i appene, og selv velge når man evt. vil ta det ut eller handle for det. Igjen, dette er bare en liten detalj, og det er ikke mange kronene det er snakk om, men som forbruker følger man jo med.

Så selv om Coop sikkert var aller først ute med medlemskort, bonus og utbytte, kan de ikke bare lene seg tilbake i stolen og slappe av. De må følge med i utviklingen og være oppdaterte. Da blir jeg som forbruker glad.

 

Kornmo Bakte Knekkebrød Urter & Havsalt

Har dere sett de nye lekre pakkene med Kornmo Bakte Knekkebrød i butikken? De er så lyseblå og fine.
Det har faktisk kommet to sorter, og jeg har testet den med smak av urter og havsalt.

Kornmo med urter og havsalt

Pakken inneholder ti knekkebrød og det første jeg tenkte da jeg åpnet cellofanen og snuste inn, var at her var det urter ja. Uten tvil. Det luktet også litt frø og vanlig knekkebrødaktig, og jeg var spent på å kjenne hvor grove disse var å spise. Jeg synes det finnes mange gode varianter av denne typen knekkebrød, men noen blir faktisk i grøvste laget for meg. De skygger jeg unna. Det er både tidsriktig og flott at maten er sunn og næringsrik, med massevis av gryn og frø, med når det kjennes som om man spiser fuglemat med sement som bindemiddel forsvinner matgleden. Og det vil vi jo ikke ha noe av. Men ingen fare, her var både smak og konsistens på stell.

Kornmo med urter og havsalt pakken

Det første jeg kjente var havsaltet fra undersiden av knekkebrødet. Når jeg så hadde tatt en bit og tygget litt, kom urtesmaken fram. Den var ganske diskret sammenlignet med smaken av alle frøene, men var allikevel tydelig og kunne kjennes gjennom pålegget. Synes den passet fint sammen med havsaltet. Jeg satt også igjen med en ettersmak av urter da jeg var ferdig med å spise. Den var heldigvis ikke irriterende, bare behagelig og på en måte litt frisk. Kan man si frisk om urter?

Konsistensen var ikke så voldsom som jeg hadde trodd. Knekkebrødene var ganske lette å både brekke og bite over. Jeg ble heller ikke sår i munnen eller ganen av å tygge dem. Heldigvis. Jeg likte disse her jeg, og de mettet også ganske bra. Siden jeg har et rykte som potetgullspiser å ivareta var jeg litt usikker på om jeg skulle innrømme det, men jeg har faktisk sittet og gnasket på noen slike uten pålegg noen kvelder her. Forbausende nok har jeg fått lyst på en liten bit til og en til. Tror det sier det meste om disse knekkebrødene.

Kornmo med urter og havsalt med pålegg

Og se her, man får oppskriften på baksiden av pakken! Utrolig snilt av Kornmobakeren å dele hemmeligheten sin med oss. Så da er det fritt fram for alle med massevis av husmorære, bakelyst og tid å forsøke seg på sine egne knekkebrød.

Kornmo med urter og havsalt baksiden

For meg har Kornmo alltid vært synonymt med havrekjeks. Hodet mitt må derfor gjøre en liten omstillingsjobb for å bli fortrolig med at navnet også kan tilhøre knekkebrød. Skal nok venne meg til det etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

 

NÅ Middagsbase Arrabbiata fra Tine

Her om dagen smakte vi på en av de nye NÅ middagsbasene fra Tine. Dere har sikkert sett at de har lansert tre ulike varianter, og vi smakte på den som heter Middagsbase Arrabbiata.

Tine NÅ Arrabbiata på Rema

Synes dette var en artig nyhet. En liten bøtte med ferdig, tomatbasert saus. Det burde da duge?
Basen inneholder blant annet paprika, squash, gulrot, løk og bacon, og den er selvfølgelig smaksatt med litt chili. Jeg har alltid tenkt på arrabbiata som en ganske sterk og litt sinna middagsrett, men det luktet ikke veldig sterkt eller mye chili da jeg åpnet lokket. Synes heller det luktet bacon. Egentlig minnet innholdet meg litt om juksebacalao.

Tine NÅ Arrabbiata

På innsiden av emballasjepappen var det en del tips for hvordan man kunne variere arrabbiataen, og en oppskrift for dem som ønsket å lag sin egen helt fra bunnen.

Tine NÅ Arrabbiata av med pappen

Fremgangsmåten her var superenkel. Akkurat som når man bruker pastasaus på glass. Man bruner kjøttdeig, tilsetter basen og lar det hele småkoke noen minutter. Om man ønsker en smak som river litt mer kan man så klart tilsette litt egen chili, eller annet krydder man liker. Jeg gjorde ikke det, men stekte opp litt sopp jeg hadde liggende.

Liker mat som lages så kjapt og greit. Og når man også får med såpass mye grønnsaksbiter, og konsistensen er såpass chunky, er i hvertfall utgangspunktet veldig bra.

Tine NÅ Arrabbiata i panna

Og denne retten smakte bra den. Til min store glede, og overraskelse var den ikke særlig sterk, akkurat som den heller ikke luktet sterkt før tilbereding, så dere som vil ha en mer rabiat rett bør nok tilsette litt chili selv. Men jeg må få understreke at det fortsatt var greit med smak. En litt fyldig og fint sammensatt smak. Det holdt i alle fall fint for oss. Jeg synes egentlig ikke det smakte utpreget tomatsaus, selv om tomat er hovedingrediensen. Jeg kjente like mye til baconet, og sammensetningen av alle grønnsakene. Må gi pluss for at de var såpass bra størrelse på mage av bitene og at de fleste var relativt faste i konsistensen. Synes det skal være litt tyggemotstand på en middagsrett. Barna mine åt og koste seg som bare det, og begge mente at dette var helt trygt å kjøpe igjen. Det eneste småskumle var nok bitene av squash.

Tine NÅ Arrabbiata ferdig

Det blir moro å se om dette er en serie som har kommet for å bli, og om det evt kommer enda flere varianter etter hvert. Enn så lenge ser jeg nok for meg å gi de andre to basene en sjanse også.

Gjenkjøp: Ja

 

I ♥ Hjerter Paprika fra Maarud

Nå var det virkelig på tide med en Maarudpost her igjen. Alt for lenge siden sist. Og selv om denne posen med Hjerter ikke er en nyhet tvers i gjennom, var det veldig gledelig å se den i butikken.

Hjeter fra Maarud på Rema

Dette er altså figursnacksen vi vanligvis bare får kjøpt til jul og om sommeren som har konvertert til helårsprodukt. For en lykke! Det må jo bety at de har solgt godt som sesongvare, og at de har potensiale til å bli værende i butikkhyllene i lang tid framover.

Hjerter fra Maarud

Hvis det fortsatt finnes noen der ute som ikke har latt seg friste av tilsvarende hjerter ved juletider, kan jeg fortelle et de absolutt er verdt en smak. Hjertene er lette og luftige, og det er noe med konsistensen som gjør at de nesten smelter i munnen. Smaken er ganske klassisk paprika, og de er supergode med dipp! Man blir ikke stappet eller ubehagelig mett av å spise dem, konsistensen er for lett til det, og det gjør jo at man forsyner seg med det ene hjertet etter det andre litt på autopilot. (Her er innlegget jeg skrev om dem første gang jeg smakte dem, med en litt mer utfyllende beskrivelse.)

Hjerter fra Maarud i åpen pose

Jeg likte ikke designet på emballasjen så godt. Synes både jul- og sommerposene har vært finere. Denne her ble litt fjortis for meg, og minnet mest om skribleriene i min Pusur skoledagbok fra slutten 80-tallet. Skulle ønske det var valgt en litt mer nedtonet, amorøs look, f.eks noe i samme gate som Estrellas hjerter med grill og hvitløk (her). Men, vi vet jo alle godt at vi ikke skal skue den stakkars hundene på hårene, og jeg kommer selvsagt til å kjøpe disse igjen. -Selv om jeg altså syntes posen var litt sær.

Hjerter fra Maarud i skål

Føler forresten et visst behov for å forklare pynten på bordet her. Vi spiste nemlig disse på lørdag. Og er det Grand Prix på TV, da pynter man. Og man pynter med det man har i huset som shimrer og glitrer. Jeg pleier altså ikke å kaste serpentiner utover bordet hver lørdag bare for gøy. 😏

Gjenkjøp: Ja, mange