Nå blir det litt mer pizzaprat her. Årsak; vi har prøvd den andre av de to nybaktvariantene fra Grandiosa. Jeg skrev om typen med skinke for tre uker siden (her), og her om dagen smakte vi den med Pepperoni også. Kunne jo ikke annet når den med skinke var så god.

I motsetning til hos veldig mange andre pizzaer, syntes jeg fyllmengden så bra ut også før steking.
Se her. Pluss for det.

Akkurat som da jeg skulle steke den med skinke, vrengte det seg instinktivt litt i magen min over å måtte steke på rist. Det føles så feil, nesten litt synonymt med å be om at bunnen forvandles til kjeks. Jeg har imidlertid forstått at det er det beste for å få perfekt sluttresultat på noen varianter og dette er åpenbart et slikt tilfelle. Og her betyr perfekt sluttresultat en bunn som hever seg under steking, slik at den blir kasende på utsiden og fersk og mjuk inni. Ikke bare en småslapp, litt dvask småstekt og halvferdig deigbunn. OK, overdriver litt altså. Det går sikkert greit å steke på plate også, men jeg tror ikke den hever seg opp like fint.

Det duftet deilig pizzasjappe på kjøkkenet fra ca halvveis i stekingen, og etter ti minutter var pizza’n klar. Nam. Det er virkelig helt topp at bunnen smaker så nybakt. Og i tilfelle noen tror det røde i fyllet sammen med pepperonien er paprika, kan jeg med en gang avkrefte det. Det er små biter av søt chili. -Ikke sterke.

Likte denne også jeg. Godt var det, og som jeg skrev sist er det vanskelig å tro at det er Grandiosa vi snakker om. Pepperonien var ikke spesielt spicy, ei heller for salt. Allikevel kom det klar tale fra begge jentene mine om at det med skinke var best. Jeg holder nok en knapp på denne, da helhetsinntrykket var noe mer voksent.

Sjansen for gjenkjøp er absolutt tilstede her, men sannsynligheten er nok noe lavere enn for skinkevarianten. Dette har ene og alene å gjøre med at barna likte skinken best. Og å kjøpe en pizza til bare meg sjøl, det kan jeg ikke huske å noen gang ha gjort. Men om en slik anledning plutselig skulle oppstå, ja da kunne jeg fint valgt denne. Med ruccula og revet parmesan på som en ekstra liten piff smakte det absolutt godkjent. Synes Grandiosautvikleren har gjort en bra jobb med denne. Og om dere ikke allerede har smakt anbefaler jeg å gi den en sjanse.

Gjenkjøp: Ja

Dette er ikke en nyhet akkurat nå (så vidt jeg vet), men jeg vil uansett nevne produktet raskt.

På lørdag kjøpte jeg en pakke med ferdig Salatkylling fra Prior, noe jeg aldri har gjort før. Jeg er litt motstander av å kjøpe slik ferdigkuttet kjøtt. Aner ikke hvor det kommer fra, om det er OK kjøtt som omhyggelig er delt opp til salatpassende biter, eller bare smuss som lå igjen på benken som er sopet oppi en boks. – For å sette det litt på spissen. Dessuten tenker jeg alltid at kiloprisen er høyere på ferdig oppdelt kjøtt enn for hele stykker man gidder å dele opp selv. Men særlig prinsippfast er jeg tydeligvis ikke. På lørdag ble fristelsen for stor. Jeg hadde fullt program hele dagen, og skulle rekke å lage salat til besøk på kvelden. – Og i slike situasjoner er det unektelig deilig å kjøpe seg ut av stress og tidsnød. Så her er boksen, 200 gram salathjelp fra Prior.

Og det jeg egentlig skal fram til her, etter den litt utbroderende innledningen, er at dette kjøttet overrasket meg positivt. Jeg hadde forestilt meg særs tørre biter, uten særlig smak, men her fikk vi saftig og velsmakende kyllingkjøtt som passet helt ypperlig i salaten.

Liker å bli positivt overrasket. Ikke noe er bedre enn når opplevelsen overgår forventningen.

Lurer på om jeg tar like feil vedrørende ferdigraspet ost? Bør jeg begynne å kjøpe det også?

🙂

Siden jeg var inne på en form for salat i innlegget under her, tenkte jeg å fortsette litt i samme gate. Men nå skal det handle om en litt annen salatingrediens. Dere som følger meg på Snap så kanskje at jeg nærmest gikk på et stort stativ med nøtter fra Den Lille Nøttefabrikken i forrige uke. Og på det stativet hang det poser med Desserttopping og Salattopping.

Her er posen med Salattopping, den har jeg nå testet. Artig og kreativ nyhet, og så synes jeg de har valgt en fresh og innbydende farge på posen. Emballasjen er viktig for kjøpsavgjørelsen. Ingen tvil om det.

Den lille posen inneholder cashewnøtter, peanøtter, gresskarkjerner og pinjekjerner, og de er drysset med litt salt og sort pepper. Jeg bruker veldig ofte pinjekjerner i salater, så jeg fant ut at dette var en spennende oppgradering. Alltid allright med variasjon.

Det duftet mest peanøtt da jeg åpnet posen. Jeg tok en smak og kunne konstatere at det ikke er brukt så mye salt og pepper. Bare akkurat nok til at man kjenner tendensen i smaken. Virket lovende.

Jeg strødde en god mengde nøtter inn i salaten, og drysset i tillegg litt på toppen. Satte resten fram i en liten skål, slik at vi evt. kunne spe på med mer om ønskelig. Tok en smak, og kjente etter.

Vi merket ikke så voldsomt mye smak når nøttene var blandet inn med de andre ingrediensene. De må jeg være ærlig på. De utgjorde ikke akkurat rosinen i pølsa for å si det sånn. Men selv om de ikke de ble smaksbærere for hele salaten kjentes de. I en og annen munfull var de veldig tydelige i smaken, og konsistensmessig ga de en fin variasjon og cruch. Sånn litt i steden for å bruke krutonger.
Så ja jo. Selv om nøttene var relativt anonyme i kombinasjon med kylling og salatblader satte de en fin liten spiss på helheten. Vi likte det vi.

Kan gjerne kjøpe noen flere slike poser i løpet av sommeren. Jeg spiser mye salat i sommermånedene, og kan gjerne variere de rene pinjekjernene med denne miksen. I tillegg er posen en limited edition så da gjelder det å sikre seg før den forsvinner igjen. Bare å prøve.

Gjenkjøp: Gjerne det

Var innom Coop i går og der hadde fått inn Middelhavssalaten fra Delikat i en litt mindre boks. Så fin!

Det står nyhet på lokket, og nå heter produktet Grønnere Middag Bønner & Oliven, men dette er da unektelig det samme som Middelhavssalaten Delikat har hatt siden 2014. Innlegg fra den gang ligger her, og det er en boks jeg har kjøpt mange ganger.

Gjetter at dette er en egen pakningsstørrelse laget for Coop. Den inneholder 300 gram.
De andre stedene jeg var innom hadde de bare den opprinnelige størrelsen som inneholder 390 gram. Ikke sånn kjempestor forskjell, men litt. Og det er bra. Jeg etterlyste jo mindre pakninger for oss som er single i et eget innlegg i mars, og det var tydelig at flere var enige med meg. Vi trenger mindre pakninger av diverse varer for å få redusert matsvinnet.

Her er den “vanlige” boksen.

De hadde også Byggrynsalaten i samme størrelse, og den heter nå Grønnere Middag Bygg & Linser.

Innlegg om den fra 2015 ligger her. Veldig god den også.
Her er den store boksen. Den hadde den visst ikke fått inn med den nye etiketten enda.

Hvis dere ikke har prøvd noen av disse salatene anbefaler jeg virkelig å ta en smak. De er perfekte som tilbehør til grillmat og i salater.

Og nei, for all del. Jeg er ikke på noen måte sponsa av Delikat sjøl om jeg skryter litt av maten deres. Dette er bare tilbehørssalater jeg liker veldig godt. Kjøpte begge på Coop Mega på Holmen, og de kosta 32,50 pr stk.

Her for noen uker siden fant jeg en ny boks Vitaminbjørner i butikken. Den hadde gul kork og inneholdt bare bjørner med tropisk smak.

Her i huset tror jeg vi er langt over snittet begeistret for Vitaminbjørner. Vi alternere mellom det og Sana-sol i alle måneder med R, og liker nok Vitaminbjørnene aller best. Nå er vi riktignok kommet til mai, -uten R, men når boksen er en limited edition spiller det ingen rolle. Jeg måtte kjøpe.

Og nam, disse var gode. Jeg er egentlig mest glad i de røde bjørnene, men disse var heller ikke verst. Jentene mente de smakte fruktgodteri, men kanskje at de var litt surere enn de vanlige Vitaminbjørnene. Jeg syntes de smakte tropisk frukt akkurat som lovet. Dere vet gult godteri som ikke smaker sitron eller ren appelsin, men bare fruktig.

Forstår godt at man må ha barnesikring på korken på boksene med slike bjørner. Det er jo nesten så jeg har lyst til å stappe i meg en hel neve innimellom – og jeg er voksen. Gulp. 😀

Må også ta med at for hver eneste solgte boks med Vitaminbjørner gis ei krone fra Orkla til Sykehusklovnene. Så vidt jeg vet har denne kampanjen pågått noen år, og det synes jeg er veldig positivt. Mange flere produsenter og produkter burde støtte forskjellige veldedige formål. Om så bare for en periode.

Det blir sikket gjenkjøp av denne boksen, om vi rekker det før limited-perioden er over.

Gjenkjøp: Sikkert 

Dette var en uventet nyhet. Har dere sett? Tine har utvidet Go’morgenserien sin, og lansert to nye barer. Så ikke helt den komme, men overraskelser er gøy.

For meg har Go’morgen vært synonymt med yoghurtbegre med fyll i sidekammeret (og først lokket) helt siden jeg gikk på ungdomsskolen. Synes derfor det er interessant at Tine velger å bruke et så innarbeidet og solid merkenavn på et annet produkt. Vel, tiden vil vise om det er genialt eller bare helt galt.

Som skrevet tidligere her på bloggen har jeg ofte en eller annen bar liggende i veska. Innmari greit når man trenger en liten boost, og det er lenge til neste måltid. På onsdag hadde jeg et typisk slik øyeblikk på et jobbarrangement, og i en pause prøvde jeg den røde Go’morgenbaren. Den har smak av tranebær og yoghurt.

Dette altså en sammensatt müsli- og nøttebar. Den er tilsatt noen tranebær og har et lyst lag stivna yoghurt i bunnen. Hist og her er det også noen små hvite dråper, som jeg tror må være hvit sjokolade.

Det første jeg tenkte var at baren var mjukere og mindre sammenklistra i konsistensen enn antatt. Det var lett å brekke av biter, men den smuldret heldigvis ikke fra hverandre. Det ble altså ikke smuler eller griseri på bordet.

Tok en bit, og syntes den føltes litt tørr og kornete i munnen. Hadde håpet den skulle være litt saftigere i den grad det er mulig med en müslibar, eller i hvertfall noe seigere. Selvfølgelig smakte det müsli og havre, men jeg kjente mer enn det. Jeg fikk både smaken av og assosiasjoner til følelsen man får i munnen når man spiser kanel, og måtte sjekke innholdsdeklarasjonen bakpå pakken. Og ganske riktig, det var kanel. Originalt og litt uventet, men absolutt helt okay. Innimellom kjentes også noen små innslag av salt, og se det gitt, den inneholdt havsalt også. Med andre ord fikk man mange ulike smaker på en gang.

Kan tenke meg at det har tatt tid å utvikle akkurat denne sammensetningen. Allikevel var ikke dette helt innertier for meg. Det var godt med yoghurtlaget i bunnen og de bitene der man fikk med tranebær smakte adskillig mer syrlig, saftig og fruktig enn resten, men de bitene der man bare fikk korn ble litt tamme og tørre. Det var ikke noe galt, ikke misforstå, smaken var all right, men min smak foretrekker nok andre barer fremfor denne.

Selv om jeg ikke gir terningkast seks, tror jeg at jeg vil smake den gule varianten også. Det er jo en nyhet og jeg er nysgjerrig. Noen som har prøvd den? Må også ta med at baren fint gjorde nytten sin. Jeg spiste gladelig opp hele, fikk en fin mengde påfyll, og det var jo det som var meningen.

Gjenkjøp: Nei

Plutselig ble det en veldig travel uke på jobb, og dermed måtte bloggen hvile noen dager. Sånn er det bare innimellom. -Og det er typisk at det krasjer med produktslipp. Ja ja. Forrige lørdag fant jeg årets sommermønster fra Lambi i butikk. Sånn ser det ut. -Måtte så klart kjøpe noen ruller.

Er ikke helt sikker på hva jeg synes. Fine blå blomster sånn totalt sett.
Pen, konservativ farge på mønsteret og litt småromantisk blomstersort. Men er det ikke litt gammelmodig? Litt kjedelig? Eller er det bare klassisk? Burde det muligens vært litt friskere blåfarge? Får ikke bestemt meg.

Som dere kanskje skjønner gjorde ikke dette mønsteret nok inntrykk til at jeg kjøper flere pakker. -Om det ikke plutselig kommer på tilbud et sted da. Synes det er så utrolig praktisk å heller kjøpe de store pakkene på Europris, så da fortsetter jeg nok med det fram til høstmønsteret fra Lambi lanseres.

Gjenkjøp: Nei

Som alltid ved vareslipp har det de siste dagene dukket opp massevis av nyheter innen kategorien snop og snacks. Dere som følger meg på snap har sikkert sett det. Moro med godis altså, men det er deilig å teste litt fra andre kategorier også. Derfor har jeg nå smakt en ny ost. Se her.

Det er Tine som har lansert en ny gulost, Østavind, og jeg har sett den både som ostestykke og i skiver. Liker at man får valgmuligheter.

Her i huset spiser vi fryktelig mye Norvegia. Det blir lett sånn med barn i huset, sant? Den er jo familieost nummer en med sin milde og trygge smak. Men innimellom er det OK for a mor å spise noe med litt mer trøkk også, så derfor var det helt perfekt at denne kom som ferdig skivet variant. Så kunne jeg prøve dem før jeg evt. kjøper en hel klump. Ikke for det. Jeg så nemlig på nettsidene til Tine at osten hadde smaksgaranti. -Og at man får pengene tilbake om man ikke liker den. Det var ikke dårlig. Da har man virkelig trua. Fint det. Bra med selvtillit vdr. egne produkter.

Det duftet bare svakt ost fra pakken da jeg åpnet lokket. Altså steg det ikke opp noe spesiell, karakteristisk eim så jeg måtte rykke hodet opp eller rygge bakover. Fint. Jeg lot meg friste til å maule en snei før jeg ordnet meg et rundstykke, og syntes med en gang den var god. Så bra! Det smakte mer og tydeligere ost enn vanlig gulost, les: Norveigia, og den kjentes også litt saltere. Mer aromatisk. Konsistensen var ganske mjuk, samtidig som den kjentes noe fyldigere i munnen. Skivene hadde massevis av bitte små hull, nesten så de så perforerte ut, og utseendemessig minnet de litt om perleosten til Synnøve. Jeg satt faktisk igjen med litt “ostete” ettersmak bak i munnen etter at jeg hadde svelget unna. Litt sånn som når man spiser annen vellagret ost. Denne skal forresten være lagret i minst 5 måneder for å gi fylde og karakter.

Syntes Østavind smakte bra jeg. Kan godt tenke meg å kjøpe et helt ostestykke en annen gang, og f.eks skjære opp terninger til en salat. Det er sikkert godt. Eller prøve den på ostesmørbrød. Litt mer smak enn Norvegia, samtidig som den overhodet ikke er sterk eller skarp.

Fin ostenyhet, blir spennende å se om den klarer seg.

Gjenkjøp: Ja