Huff, vet ikke hvordan det er med dere, men jeg er ikke spesielt godt til å bedrive fotpleie gjennom vinterhalvåret. Skrubber og smører heller uregelmessig, det blir for det meste med vanlig vask og sporadiske strøk neglelakk. Som får sitte på litt for lenge. Dermed melder behovet for en skikkelig vårpuss seg hvert eneste år når den første knallvarme dagen kommer. Vinterbleke, småflaue føtter skal plutselig ut og vifte, og trenger definitivt litt oppgradering. Sprukne hæler og harde partier må vekk før føttene tåler eksponering i sandaler. I hvertfall mine. Ouch.

Og det er her disse geniale fotposene kommer inn i bildet. Jeg har prøvd en del ulike merker tidligere, og til årets finpuss har jeg faktisk forsøkt varianten fra Salvequick. Exfoliating socks som det så internasjonalt heter.

Dere har sikkert prøvd ulike slike fotposer dere også? Og for dere som aldri har forsøkt, kan jeg fortelle at det ganske enkelt er noen store plastsokker fylt med en slags spritgele.

Man tar på seg sokkene og sørger for at gelen ligger helt inntil foten alle steder. Jeg pleier å ta på et par vanlige sokker utenpå, for å klemme fotposene helt inntil huden. Så er det bare å vente da….

Man kjenner ikke noe underveis, men tro meg, en prosess starter.

Etter å ha jobbet meg gjennom diverse merker fra både parfymerier og skobutikker er jeg faktisk blitt bittelitt skeptisk til slike poser. Mulig det er innbilning, men jeg synes noen sorter har virket litt vel sterke? Eller inneholder alle merker eksakt samme blanding? Tidligere har jeg plutselig kjent både stikking og svitendenser, og det er litt skummelt. Disse her kjente jeg absolutt ingenting på -heldigvis, og det føltes veldig betryggende. Vil ikke akkurat at føttene mine skal etse helt vekk heller!

Etter at nitti avslappende minutter med behandling er over må man vaske føttene i varmt vann. Så er det bare å wait for the magic.

De første dagene skjer det ikke noe synlig. Synes kanskje det kjentes litt som om huden var tørrere på føttene, liksom mer krakelert, og at det gnisset litt inni sokkene, men jeg kunne ikke se noe. Litt ekkelt egentlig. Men så på dag 4 – wow! Da jeg kom hjem og vrengte av meg sokkene etter en veldig aktiv dag på jobb med MYE gåing, fulgte det med masse løs hud med sokkene. Og her snakker vi mengder. Ja, det var skikkelig ekkelt, og bare å få på seg et par nye sokker igjen- Ønsket ikke døde hudfiller rundtomkring på alle gulv! Skal love at det gikk med mange sokkepar i løpet av de to neste dagene. Så var det meste over og jeg satt igjen med mjuke og hakket mer delikate føtter enn før behandlingen. Verken hæler og tåballer er like besudlet med dødt skinn som de var.

Og nei, det kommer ikke noe før og etterbilde av føttene mine, men om dere googler exfoliating socks  og klikker på bilder kan jeg love at dere får mer enn nok inntrykk av hvordan de virker!

Her, på hjemmesiden til Salvequick er det også en video av hvordan de fungerer. Der sier de at hele behandlingen tar 10-15 dager, men jeg var helt fin igjen etter åtte.

Til dere som nå skal i gang med tilsvarende behandling tillater jeg meg å komme med et tips. Sov med sokker på om natten. Gjerne to par utenpå hverandre. Det gjorde jeg da flassingen sto på som verst, og så skiftet jeg sengetøy med en gang jeg var ferdig. Passet på å støvsuge madrassen godt også, man trenger jo ikke akkurat legge til rette for etagilde for midden. Det er også lurt å taime behandlingen litt, slik at man ikke risikerer å ha en anledning som krever bare føtter akkurat dag fire, fem og seks. Da ser man ikke særlig lekker ut.

Disse fotposene kan man blant annet bestille på blush.no eller kjøpe i noen dagligvarebutikker. Og ja, jeg velger gjerne dette merket igjen. 🙂

Noen andre som har erfaring med slike spritsokker?

Gjenkjøp: Ja

Nå er det lenge siden jeg har skrevet om noe å drikke her på bloggen, men i dag har vi smakt den nyeste Fun Lightvarianten; Bringebær Lime.

Som dere vet lukter jeg alltid på det jeg åpner. Her kjente jeg tydelig bringebærduft, men også noe sitrusaktig som nesten minnet meg om oppvaskmiddel. Huff da, det hørtes ikke så flatterende ut, men de er virkelig ikke negativt ment. Mener bare at jeg kjente den der syrlige friskheten som selvfølgelig kommer fra limen, og det første jeg tenkte da var noe slags rengjøring. Men smaken minner definitivt ikke om oppvaskmiddel altså.

Likte at fargen var så ren, klar og transparent. Det er ikke antydning til noe grums her. Og som de andre Fun Lightene har den ikke sukker og tilnærmet ingen kalorier.

Saften smaker definitivt mest bringebær, og som så mange av de andre Fun Lightsmakene synes jeg den er overraskende søt. Uten at det blir klissete. Man kjenner imidlertid også noe fresht og syrlig fra limen akkurat i det man tar seg en slurk, noe som gjør hele inntrykket litt mer spennende. Var okay denne altså. Jeg prøvde både et glass til middag og et glass ute på verandaen etter litt hagearbeid.

Min lille saftdrikker og hennes venninne mente det smakte “skikkelig saft” og drakk som bare det i hagen.

Når det gjelder gjenkjøp er jeg imidlertid ikke helt sikker. Kunne gjerne valgt den igjen ut i fra smaken, men siden vi ikke drikker så voldsom mye saft her i huset, og vi akkurat nå har en gjeldene favoritt i Fun light sitrusfest, blir det antagelig den vi kjøper neste gang igjen. Tror jeg. Men helt sikker er jeg ikke…

Hva synes dere om denne her? Regner med at flere har smakt? 😀

Gjenkjøp: Usikker

Hurra for Meny på Kolsås som har bestilt inn Onion dipmix fra Maarud til meg. 😀

Som dere sikker har skjønt etter dette innlegget, har jeg allerede fortært en del dipporsjoner etter at den kom tilbake nå i mai. Og det er så godt! Synes bare det har vært litt tullete å skulle kjøre mange kilometer for å få tak i de små posene når det ligger massevis av matbutikker i min umiddelbare nærhet. Så dermed fikk jeg Meny på Kolsås til å bestille. De spurte til og med om de skulle holde av noen til meg!  Takker og bukker for servicen.

Har jo hørt fra flere av dere som sliter med å finne den, men da vet dere at det er mulig. Bare å springe til sin nærmeste Menybutikk og be dem bestille. Det kommer på noen dager! 😀
(Et annet tips er å saumfare hyllene på Coop – der skal de ha den!)

Lykke til!

Etter at jeg ikke lot meg imponere noe særlig over Freais Cookieglede med sjokoladefyll, fikk jeg mange tips om at den med mjuk kjerne var bedre. Vel, vi har smakt og jeg kunne ikke vært mer enig.
(Innlegget om den med sjokolade ligger her.)

Pakningene er egentlig litt for like syns jeg, lett å græbbe med seg feil fra butikkhylla.

Disse har altså da en mjuk, lys kjerne istedenfor sjokofyllet i midten. Smaker litt som ustekt kakedeig. Kjeksen rundt smakte likt den med sjokolade, typisk lys smørkjeks, og også her var det raust med små sjokoladedråper oppå. Veldig bra.

Det er bare sju i pakka og det synes jeg er for lite. I tillegg er det et dumt tall når man skal dele med andre. Kjeksene ligger i tillegg litt løst og gnisser mot hverandre, noe som gjør at det er mye smuler og bøss rundtomkring i pakka. Allikevel syntes både jentene mine og jeg at var disse såpass gode at jeg faktisk ikke ser bort i fra gjenkjøp.

Gjenkjøp: Yes

Det nærmer seg helg, så jeg sniker inn en potetgullpost igjen. Vår gode venn Maarud har jo lansert potetgull med Holidaysmak!

Nå er det jo noen uker siden maislippet, så jeg antar at flere allerede har smakt selv, men siden dippen med samme smak er en klassiker, må jeg bare ta med en post allikevel.

Jeg har faktisk smakt Estrella sin Holidaychips tidligere, mener det var i fjor sommer, – er som dere skjønner ofte på utkikk etter nyheter når jeg er på harrytur også. Hadde derfor en viss anelse om hva som ventet meg da jeg tok fram posen. Mener i farten å huske at Estrella sin variant var småriflet? Stemmer det? Never mind, er ikke viktig altså.

Når man åpner posen lukter det udiskutabelt Holiday! Ingen tvil. Har man luktet på og smakt dippen, kjenner man umiddelbart igjen inntrykket Ganske snodig egentlig. Og nesten så det føles som en liten kulturkræsj å spise potetgullet når smaken er så kjent, men konsistensen så uvant. Holidaysmaken skal jo liksom være mjuk, ikke knasende. Og dette potetgullet er ganske så sprøtt og knusprig.

Ved inntak av de to, tre første flakene kjennes den litt mektige rømmepulversmaken (som jeg ikke er så begeistret for) ganske tydelig. Men når man har tatt noen flere flak, i ganske rask rekkefølge, kjennes den ikke så tydelig lengre. Det er akkurat som om den viker litt unna og blir dyttet til side av de andre smaksinntrykkene. For sånn i det store og hele synes jeg dette er potetgull med mye smak. En ting er den lille runde rømmesmaken i starten, men så setter faktisk noe ganske syrlig og nesten saftig inn, noe som etter hvert også kjennes på tungen. Det er ikke sterkt, men tydelig og løkaktig. Paprikainnslaget er også ganske tydelig her, så man må nok like paprika for å like dette. Synes bildet på posen gir en utrolig god beskrivelse, skulle nesten tro noen hadde tømt en pose dipp over vanlig potetgull for å smaksette det.

Selv om smaken her er ganske fiffig og konsistensen veldig bra, tror jeg ikke det blir gjenkjøp. Ikke noe å utsette, men jeg foretrekker nok holidaysmaken i kombinasjon med dipkonsistens. Mest av gammel vane tror jeg. 😛

Hva med dere? None som har fått dette potetgullet som ny favoritt?

Gjenkjøp: Tviler

Jeg måtte jo bare teste Tines softisløsning for hjemmebruk.

Dere som er interessert i nyheter kan ikke ha unngått å legge merke til den. Enten i butikken i eller i en av reklamevariantene Tine har benyttet for å promotere den.

Konseptet er enkelt. Man heller den sauslignende substansen i en bolle, visper noen minutter og setter bollen i fryser’n. Etter ca 3,5 timer tar man bollen opp igjen, pisker et minutt og så har man ferdig softis. Genialt.

Må bare si at jeg synes det spruta voldsomt da jeg miksa sausblandingen. Jeg varierte hastigheten på miksmaster’n opp og ned, men allikevel havnet det dråper overalt på benken, veggen og meg. Note to self; ta på forkle neste gang. Etter endt visping var det bare å sette bollen i fryser’n og vente tålmodig.

Her er den nettopp hentet opp igjen fra fryseboksen i kjeller’n.

Bakpå kartongen står det at man skal vente ca 3,5 timer. Vi tok den opp etter 3 timer og 20 minutter og det var ikke lenge nok. Blandingen var fortsatt flytende i midten og ble sørpete med en gang jeg pisket den opp. Dermed var det bare å sette den tilbake for litt mer frysing. Og venting.

Da jeg tok den opp igjen gang nr to var den nesten for hard. Vi måtte la den stå og hvile litt på benken for å ikke ta livet av den stakkars håndmikser’n min. Mye handler altså om timing her. Pass klokka.

Ti slutt ble det ordnings, og jeg lot meg imponere over konsistensen. Isen ble faktisk både mjuk, smidig og luftig akkurat som softis fra maskin. Well done Tine! Så var det smaken. Og den var mye bedre enn forventet. Guri malla det smakte jo ekte softis jo! Det hedde jeg virkelig ikke forventet.
Har hørt at flere som har testet jordbærvarianten syntes den smakte ganske syntetisk, men denne her var ordentlig god!

Isen smelter ganske fort i skåla, så det er bare å hive innpå når man først har forsynt seg. Må gi et lite minus for det og for at produktet krever såpass med tidsplanlegging. Ellers er jeg strålende fornøyd og overbevist om at det blir gjenkjøp. -Og jeg er ikke noen isperson.

Hva synes dere om denne?

Gjenkjøp: Ja

Da snakker vi Pizza Topping fra Santa Maria folkens. Ikke helt nytt produkt, men siden jeg ikke hadde smakt før nå nylig, skriver jeg en liten post.

Denne har smak av hvitløk og løk, og kommer i samme snertne flasken som pizzasuasen jeg skrev om for en stund siden (her). Jeg har prøvd den både på vanlig hjemmelaget pizza og på lettvind tortillapizza.

Hmm, smaken overbeviste meg nok ikke helt her, men konsistensen var fin. På hjemmesiden til Santa Maria er sausen beskrevet som kremet, men jeg synes egentlig den var mer tynn og glatt som en gjennomsnittlig salatdressing. Og det var bra. Hvis konsistensen på pizzadressing blir for fast og fyldig synes jeg hele pizzabiten drukner i dressing og da forsvinner pizzasmaken. Og så blir alt bløtt og vassent. Med denne flasken synes jeg det var lett å fordele sausen utover og få akkurat ønsket mengde. Bra igjen. Den var imidlertid ikke så rennende at den deiset av bare man holdt pizzastykket litt på skrå.

Smaken var grei, ganske typisk rømmedressing egentlig, men allikevel en anelse for syrlig for meg. Jeg synes også hvitløksmaken ble for dominant i forhold til den vanlige løken. Jeg er absolutt veldig glad i hvitløk altså, men her ble den liksom litt for spiss og litt for utenlandsk i preget. Litt vanskelig å forklare, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Jeg liker nok bedre pizzatopping med en rundere smak av løk og grasløk hakket bedre. Venninnen min syntes den var supergod da – hun har nok ikke like sart gane som meg. 🙂

Ikke misforstå. Ikke noe gæærnt med denne her, gjetter på at mange synes den er helt topp. Tror allikevel jeg velger en annen variant når flasken er tømt.

Hva synes dere om denne her da? Må da være flere enn meg som har smakt?

Gjenkjøp: Tviler

Se på denne søte lille posen med nøtteblanding da folkens, Nutty Frutty fra Justnuts.

De hadde en hel drøss stående utenfor Sunkost på Bærums Verk og som dere ser finnes den i to varianter. Jeg har nå smakt den blå og den inneholder hasselnøtter, rosiner og rå kokosflak.

Synes dette var en veldig ryddig, lett og fin blanding. Ikke så mye forskjellig at det ble grumsete, men nok variasjon til at det ble en interessant liten miks. Passer fint som en liten treat eller mellommåltid hvis man trenger litt påfyll av energi. Alle bitene kjentes friske og ferske, og posen inneholdt en passelig mengde til å dekke det der behovet for ett eller annet som noen ganger melder seg. Kan også opplyse om at ingrediensene skal være økologiske- og fairtrade sertifiserte, siden jeg vet at mange er opptatt av slikt og her i landet distribueres den av Lime Nordic. 🙂

Dere vet hvordan de ulike ingrediensene smaker, og siden blandingen inneholdt rosiner ble den ikke tørr slik enkelte nøtteblandinger kan være. Jeg har videre alltid vært glad i kokos og syntes flakene satte en ekstra liten touch på miksen. Dessverre delte ikke de små her begeistringen min og spyttet resolutt ut kokosen. Helt greit det – her i huset er det lov å ikke like ting. Litt dumt, for jeg tenkte at posen måtte være perfekt å sende med i sekken ved anledninger der det er lov å ha med seg en liten snack. Jaja, da blir det heller gjenkjøp til meg da. For denne kommer jeg til å kose meg med igjen.

Flere av dere som har testet? Hva synes dere?

Gjenkjøp: Ja