Her i huset går det lite Nugatti. Delvis fordi jeg ikke synes det er et pålegg man alltid trenger å ha i hus, og delvis fordi både barna og jeg bare er sånn passe begeistret for sjokoladepålegg. Jeg kan gjerne kjøpe en boks til f.eks jul, påske eller andre spesielle anledninger, men når den er oppspist går det alltid lang tid får det kjøpes en ny. Men når det kommer en ny variant i butikken, da sier det seg selv at man må smake.

Denne nyeste varianten heter Nugatti Søtt, Salt & Sprøtt!, og jeg synes den minner veldig om Nugatti Krønsjy som kom i 2010. Kanskje det er samme produkt som er relansert? Egentlig burde den hett Nugatti med Smash, eller Smashnugatti, for det er akkurat slik det smaker. Men det er sikkert ikke bare bare å få lov til å bruke det navnet? Gjetter at det handler om rettigheter, beskyttelse av merkenavn eller noe i den duren. Men når boksen attpåtil er gul, og det er bilder av maiscrisp dyppet i sjokolade, er det garantert flere enn meg som får smashassosiasjoner.

Det luktet ganske vanlig Nugatti når vi åpnet boksen, men man kunne ikke unngå å se alle de knasende bitene oppi sjokomassen. Det var altså en tydelig visuell forskjell fra originalen. Selve sjokoladedelen av pålegget hadde ganske vanlig nugattikonsistens, men bitene av crisp var tydelige og småhumpete under kniven når jeg smurte pålegget utover. Jeg synes også finsihen ble litt mer glansfull når jeg var ferdig.

Dere kan helt sikkert tenke dere hvordan dette smaker. Som smørbar Smash med et hint av Nugatti – eller omvendt. I tillegg til sjokoladen og crispen kjentes saltet på tungen med en gang man fikk pålegget i munnen, og det syntes jeg var bra. Da ble det nemlig ikke for søtt eller kvalmende utover i skiva. Det knaste også litt når jeg tygget, flott at ikke crispen var blitt blaut og soggy av å bade i sjokoladen. 🙂

Min lille medsmaker for anledningen mente det smakte “skikkelig godt pålegg” og han ville veldig gjerne ha på den andre halvdelen av rundstykket sitt også. Og det fikke han.
Jeg tenkte først at denne varianten kanskje passet best til de litt større barna, sogar tenåringer, men femåringen likte det altså også veldig godt. Så da passer det vel for de fleste.

Selv om jeg syntes dette smakte godt klarer jeg ikke spise så store mengder om gangen. Det blir for voldsomt. Men til en dessertskive eller på grove vafler passer det ypperlig.
Vet ikke om vi kommer til å kjøpe en boks til når denne er tom, men det kan godt hende en gang i fremtiden. Her har dere årets påskepålegg, folkens. Bare å kose seg. 😀

Gjenkjøp: Vet ikke

Vet at mange har gledet seg til å smake de nye Skyrvariantene fra Q-Meieriene, og i går så jeg at de var på plass i butikk.
I dag ble det derfor Skyr Luftig Bringebær til frokost på jobb.

Først må jeg skryte litt av Q-Meieriene som presenterte denne nyheten ganske tidlig. Jeg bruker ikke Facebook, så jeg kan jo bare anta at den ble vist der, men jeg så i hvertfall bilde av begeret på Instagram allerede før jul. Veldig bra. Så vet vi forbrukere hva vi kan glede oss til. Egentlig rart at ikke flere produsenter er litt mer rause med informasjon i forkant av slipp. Jeg har selvfølgelig forståelse for at ikke alt nytt kan røpes for tidlig, med tanke på faren for industrispionasje og kopiering, men når alt slippes samtidig i en bestemt uke, synes jeg mange produkter drukner i mylderet av andre nyheter. Det må da være fint for noen av nykommerne få skinne litt alene i ukene før release? Vel, bare en undring.
Det ble ikke så mange bilder av begeret mitt på jobben i dag tidlig. Det er heller ikke så mye spennende å sprite opp bilder med på kontorpulten min. Men slik så altså skyren ut under lokket.

Man kan lett se at konsistensen er luftig, akkurat slik mousse skal være. Overflaten så nesten perforert ut. Jeg tok en smak og kunne med en gang konstatere at her kjentes mye bringebær. Bra. Noe annet hadde selvfølgelig vært skuffende. Smaken var syrlig og frisk uten å være sur, men den var heller ikke spesielt søt. Og jeg kjente at det var Skyr jeg spiste. Den litt karakteristiske tørrheten som kjennes i munnen etter at man har svelget var tilstede selv om konsistensen ikke var så flytende som hos “vanlig” Skyr.

Selv om konsistensen var silkeaktig og lett var denne moussen nokså mektig. Jeg klarte derfor ikke fullføre hele begeret før jeg var fornøyd. Fint, så blir man i alle fall mett. Egentlig fikk jeg litt følelsen av å spise dessert der jeg satt, så det var noe snodig å ha den til frokost. Jeg tror kanskje jeg ville valgt den til andre tider på døgnet om jeg skulle spist den igjen. Men det er selvfølgelig smak og behag.

I dag har jeg faktisk sett at flere butikker allerede har hatt tomt i hyllene der denne skulle stått. Med andre ord er det en populær nyhet til dette slippet. Er det effekten av at forbrukerne har hatt tid til å vente på den og bygge opp forventninger? Eller er det bare fordi Skyr er et produkt som uansett er veldig tidsriktig? Ikke godt å si, men så langt ser det ut til at Q-Meiereien har utviklet en vinner.

Synes forresten fargene på begeret er helt nydelig sammen. Perfekt blånyanse sammen med det rødrosa bringebæret. Det irriterer meg nesten litt at det er plassert så mye skrift og info oppå det vakre bildet. Det gjør totalinntrykket av emballasjen litt mer rotete enn nødvendig.

Siden jeg er mer en vanlig yoghurtspiser enn en skyrspiser har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir gjenkjøp eller ikke av denne her. Jeg tipper uansett det blir et populært produkt som mange kommer til å like. Den smakte jo slett ikke verst. Tror jeg må prøve varianten med Mango også etter hvert.

Gjenkjøp: Kan hende

I forrige uke kom en reklamebrosjyre i posten for Norsk Hubbard fra Solvinge. En kyllingsort man får kjøpt på Rema 1000. Brosjyren ble liggende og slenge på kjøkkenbenken noen dager, og på den tiden har tydeligvis logoen klart å feste seg i hodet mitt. Kjente den nemlig straks igjen i kjøledisken da vi handlet på lørdag. Ble fristet og måtte undersøke nærmere.

Det er kanskje ikke så lett å se på bildet her, men det var mange ulike kyllingdeler og kryddervarianter å velge mellom. Nice. Liker godt utvalg.

Vi kjøpte en pose med Grillet lårfilet Amerikans BBQ og en Grillede Kyllingvinger Original. Ikke så veldig dristige valg kanskje, men vi kan sikkert prøve flere sorter etter hvert.

De ulike delene trengte hhv 20-25 og 20 minutter i ovnen, så jeg la dem på samme brett.

Synes krydderblandingen på lårfiletene var ganske mørk. Den var også ganske ujevnt fordelt på de forskjellige stykkene. Litt irriterende. Skjønner at bitene kan bli liggende og gnisse mot hverandre i posen, og kanskje miste eller få tilført ekstra krydder, men her var det så stor forskjell at det må ha vært sånn før stykkene ble emballert.

Duften fra BBQ-bitene var også noe overraskende. Om jeg ikke hadde visst smaken, og bare skulle gjettet, hadde jeg trolig landet på indisk. Ikke helt tandoori, men såpass skarpt og spisst at det luktet utenlandsk. Gjetter at det var spiskummen og chilien som sørget for akkurat det utslaget. Trodde ikke det var de vanligste kryddersortene å benytte i en BBQ-blanding, men der tok jeg åpenbart feil.

Kyllingvingene var mer anonyme og duftet helt som forventet. Veldig trygt og ordinært.

Og ikke bare duftet de som en hvilken som helst annen, gjennomsnittlig kyllingvinge, de smakte slik også. Kjent og godt, men på grensen til kjedelig. Helt greit, for all del. De heter jo “original”. En annen smak hadde dermed blitt feil. Men det kunne gjerne vært litt mer av denne alminnelige smaken. Er dere med? Selv om jeg ikke er så glad i sterke smaker på mat, liker jeg mye smak. I alle fall nok smak. Her manglet det litt, så inntrykket ble noe tamt. Eldstejenta syntes imidlertid de var kjempegode. Hun åt og koste seg som bare det. Om ikke annet vet vi da at smaken er barnevennlig og snill.

Lårfiletene smakte heldigvis bedre enn de duftet. De var ikke sterke, men dette litt kvasse fra chilien var merkbart. Sammen med tilbehør og litt rømme ble allikevel kjøttet ganske godt å spise, og jeg likte disse bedre enn vingene. Må ta med at biten med mest krydder fremsto som litt udelikat, så jeg håper det bare var litt uflaks med akkurat den ene posen jeg hadde kjøpt.

Selv om ingen av disse variantene skrives inn på favorittlista mi, kommer jeg til å kjøpe vingene igjen til barna. Jeg vil også smake flere av Hubbardproduktene etter hvert. Kjøttet var saftig og godt og det gjør jo ikke noe at kyllingene har fått leve litt lengre før de blir sendt til slakting. Og så sier jeg ikke mer om dyrevelferd da det hører bedre hjemme i andre fora.

Moro med en ny kyllingserie, tips meg gjerne om dere har smakt noen varianter dere anbefaler.

Gjenkjøp kyllingvinger: Ja

Gjenkjøp lårfilet: Nei

I går var det gøy å lete etter nyheter. Som dere kanskje så på Snap (-til tross for den dustete oppdateringen) fant jeg litt her og litt der, og jeg regner med at mer vil dukke opp i uken som kommer. Veldig gøy å endelig ha mye å skrive om igjen.

På Narvesen fant vi vinneren av høstens Litagovalg; Litago smak av Kanelsnurr fra Tine.

Kjøpte likegodt to, en til hver av barna, og krysset fingrene for at de ville falle i smak.

Synes illustrasjonen på kartongen var morsom. Den seirende Litago har fått en laurbærkrans av kanelbolle rundt halsen, og den fargerike konfettien som daler ned topper hele vinnerinntrykket. Artig. Det var også en liten vinnertekst på baksiden av kartongen.

Som dere ser valgte vi å teste sammen med noen ekte kanelsnurrer, eller skillingsboller som vi kaller det her i huset. Hva passet vel bedre?

Aller først måtte jeg ta det obligatoriske sniffet ned i kartongen. Hmm… Jeg syntes egentlig ikke du luktet noe særlig. Kjente en svak duft av lys sjokolade, og kanskje noe søt bakst i tillegg, men jeg måtte virkelig legge godviljen til for å merke det. Minstemor mente det luktet rart og litt godteri.

Av en eller annen grunn hadde jeg sett for meg at melken skulle være hvit. Videre trodde jeg den skulle smake ren kanelsnurr. Jeg fikk meg derfor en liten overraskelse når jeg så at fargen var brun og at smaken var kombinert med sjokolade. Jaja, da var det bare å omstille seg og ta en smak.

Egentlig smakte det ikke så veldig mye. Jeg kjente først lys, litt svak sjokolademelk, og så, mer som en ettersmak, en noe beskjeden kanelsnurr. -Sjokolade med kanel, kom det fra suffløren i sofaen. Mest sjokolade og litt kanel.

Etter et helt glass ble det på grensen til kvalmende, så hverken jentene eller jeg kunne klart en hel kartong av denne. Eldstejenta mente det egentlig var best å holde seg til vanlig skolemelk, til tross for at hun stemte iherdig på kanelsnurrsmaken i hele høst. Minstemor ville helst valgt vanlig sjokolademelk.

Veldig moro å ha smakt denne her, det er definitivt den mest spesielle melkesmaken jeg har hørt om. Kult og dristig gjort av Tine å lansere den. Blir artig å høre hvilken mottagelse den får i ukene som kommer, og å se om folk velger å kjøpe den flere ganger eller stopper etter første kartong.

Gjenkjøp: Tror ikke det

Da kan jeg endelig skrive om en nyhet som ikke tilhører godterikategorien. I helgen fant vi nemlig to nye yoghurter fra Synnøve Finden på Rema. Se her:

Yoghurtene er økologiske og finnes i smakene fersken og jordbær. Et beger inneholder 125 g, så det er ikke store porsjonen, men det er helt okay. Det er ingen tvil om at dette produktet henvender seg til en målgruppe med små mager.

Jeg kjøpte et beger med jordbær sånn for å prøve, fant ut at det var den tryggeste smaken. Så kunne vi evt. kjøpe inn fersken senere om den med jordbær holdt mål.

Det var da noen utrolig sjarmerende kubegre. Morsomt at de har ører som kan foldes ut. Jeg fikk bitte litt Litagovibber da jeg først så dem. Må tillate meg å si det. Tenkte et øyeblikk at Synnøve Finden-folka kunne vært litt mer kreative og brukt et annet dyr. Ikke laget noe som var så likt et av Tines ikoner. Samtidig lages faktisk yoghurt fra melka fra kua, så det mest åpenbare dyrevalget er så klart ei ku. Så da er det vel greit. Og tommel opp for navnet VesleMØ, som jeg umiddelabrt tenkte var en dyrifisering av jentenavnet Veslemøy. Et navn som ikke akkurat ruver på navnetoppen i Norge om dagen, men som egentlig er ganske koselig.

Denne yoghurten var ordentlig god. Nam! Yngstejenta og jeg var helt enige. Konsistensen var delikat og glatt, uten “ekle klumper” (les: bær) og tykkelsen tilnærmet perfekt. Den var småsyrlig som yoghurt skal være, samtidig frisk og barnlig søt. Og ja, den inneholder sukker, økologisk sådan i følge emballasjen, men la oss ikke bli hysteriske. Alt med måte.

Jeg er helt sikker på at det blir gjenkjøp av denne yoghurten. Tenker vi også må prøve den med ferskensmak. Ganske snart. Skjønner av emballasjen at den er laget spesielt for Rema så da kan vi vel ikke forvente å finne den i andre kjeder. Men kanskje Synnøve Finden kommer med andre yoghurter eller noe annet spennende i andre butikker til vinterslippet? La oss krysse fingrene.

Gjenkjøp: Ja 

I høst kom Diplom-Is med en nyhet som jeg har gått litt og ventet på en anledning til å teste. En ren og urørt iskake klar til pynting. Det er så enkelt at det nesten er pinlig, men samtidig så smart og morsomt. Det viser at man ikke alltid må være ekstrem eller usannsynlig kreativ når man skal lansere noe nytt. – Man må bare ha den rette ideen.

Jeg kjøpte denne på Coop Extra, men regner med at de har den flere steder hvor det selges Diplom-Is.

Jeg savnet litt info på emballasjen om hvordan man enklest mulig skulle få isblokken ut av esken. Det er et markert “lokk” man kan åpne, og klaffer på hver kortende, men allikevel kløna jeg en del når jeg skulle få blokken over på fatet. Isen satt veldig godt fast i pappen, dermed var det ikke bare å velve den over slik jeg trodde. Og om jeg hadde begynt å pirke med en kniv ville det jo blitt hakk i selve isen. Det hadde ikke blitt så pent. Etter litt forsiktig risting fikk jeg den til slutt ut, og ble overrasket over hvor fort den begynte å smelte i kontakt med fatet. Så dumt da. Kanskje man burde bruke et fat som har stått en time i fryser’n? Mitt var romtemperert.

OK, da var det bare å sette i gang. Man kan jo pynte akkurat slik man vil, og det var flere kreative forslag på esken. Vi hadde den faktisk som dessert til barna på nyttårsaften, og la derfor bare kjapt på litt juleskum og kakestrøssel. Sammen med jordbær ble det så bra så. Hadde jeg hatt bedre tid, ville jeg lagt ned litt mer innsats, men dette bare fiksa vi etter at kalkunen var fortært og alle ventet på dessert. Ikke så smart egentlig. Neste gang pynter jeg den heller på forhånd og lar den stå ferdig dekorert på fatet i fryseboksen mens vi spiser middag. Mye mindre stress for vertinnen. 😉

Kaken var god den, ingen overraskelser hva gjelder smak. Det er også et utrolig trygt valg når man skal ha barn på besøk, -de aller fleste liker ren vaniljeis. Og tenk så mye artig man kan lagt av en slik blokk eller to.
Alle fire barna som var her ble i alle fall fornøyde og det aller meste ble spist opp.

Jeg skulle ønske det var en bedre mekanisme for å få isen ut av emballasjen, men skal prøve den en gang til og se om jeg får det bedre til da. Har allerede en til i fryser’n. Før jeg har gjort et nytt forsøk er det ikke helt rettferdig å være alt for kritisk. Det kan fort hende det bare var jeg som var ekstra klumsete i testøyeblikket siden gjestene satt rundt spisebordet og ventet på desserten.  Skal innrømme at jeg var en smule stressa.

Selv om jeg har hørt diverse innvendinger mot denne blokka, f.eks at man like gjerne kan snu en toliter is på hodet og bare pynte den, synes jeg dette var en fin nyhet. Håper den blir værende i isdisken. Kaken var nett og fin i størrelsen og mye mer elegant enn jeg tror en toliters klump på fat vil være. Jeg sier ja til gjenkjøp, og gir tommel opp til produktutvikleren hos Diplom-Is som hadde denne enkle, men geniale ideen.

Gjenkjøp: Ja 

I alle dager, hva skjedde her på bloggen i går? Av en eller annen grunn har posten om Marsipan i tynne skiver fra oktober i fjor hatt en drøss med visninger. Har noen linket til den et eller annet sted? 37% av gårsdagens visninger var av det innlegget. Fortell meg gjerne hvis noen vet, jeg ble litt nysgjerrig. 😀

Kom på at jeg ikke hadde skrevet noe om den nyeste kakepynten fra Rema. Vi prøvde den da vi pyntet pepperkaker tidligere i måneden, og jeg la den ut på Snap, men vet jo at ikke alle som leser bloggen er på Snap. I alle fall. Tidligere i høst dukket disse to posene opp i bakehyllen på Rema. Rainbow Dots og Sweet Bubbles.

Jeg kjøpte, og husket heldigvis å ta dem fram de pepperkakene skulle dekoreres. Det er egentlig lett å tro at disse er plassert over isdisken, sammen med all ispynt og istilbehør med samme type emballasje,  en de sto altså sammen med bakevarene og resten av kakepynten.
Rainbow Dots er små sjokoladelinser, slike som er inni Spragleknas og tilsvarende sjokoladebiter i smågodtstativet, og Sweet Bubbles er runde gelebønner.

Synes det var perfekt størrelse på sjokoladelinsene. Veldig små og søte. De er et godt alternativ til NonStop, ikke bare på pepperkaker, men til muffins, bursdagskaker og hva det måtte være. Husker de fantes tilsvarende mini M&Ms tidligere, men har ikke sett dem på lenge. Disse smakte helt okay, så håper posen er kommet for å bli.

Jeg tok visst ikke noen ordentlige bilder etter pyntingen, men fant dette ene jeg hadde snappet.
(Brukernavnet mitt på snap er consuming.no)

Sweet Bubbles er som jeg skrev runde jellybeans og smakte akkurat slik. De var ganske gode, men jeg mistenker at posen på akkurat de jeg kjøpte ikke hadde vært helt tett eller noe, for det var en litt gammel bismak på bitene. – Selv om posen var holdbar langt ut i 2018. Tror de er veldig gode om man får en bra pose. Jeg er imidlertid litt usikker på hvor godt de passet på pepperkaker, men på muffins hadde de sikkert gjort seg veldig bra. Jeg skulle egentlig ønske de også kom i små dropsesker også, for de smakte faktisk mest som godteri. 😛

Søte og fargeglade nyheter dette her, og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe begge igjen.

Gjenkjøp: Ja

Da jeg skrev innleggene om gulrotmuffins og ostekrem her for noen uker siden, var intensjonen å også lage et innlegg om kakepynten jeg brukte. Sånn i samme slengen. Men så kom jeg aldri så langt, og svisj gikk ukene. Slik de alltid gjør før jul. Men her ser dere altså boksen med pynt; Regnbuefudge fra Mors hjemmebakte. Og den var så god!

Vanligvis synes jeg kakepynt smaker sukker og bare sukker. All right, kanskje sukker med et svakt snev av noe kunstig som minner om tutti frutti, men det er bare akkurat i det man tygger igjennom. -Om man kjenner ordentlig godt etter. Så smelter det og dunster bort og man sitter aldri igjen med noe egen tydelig smak i munnen etter at pynten er fortært. Det er eventuelt bare kaken som gir ettersmak. Slik var det ikke her. Og det er derfor denne pynten  må få et eget innlegg. Den smakte nemlig noe. Den kjentes som en form for fruktig godteri, med et litt syrlig innslag, og kunne egentlig minne om små jellybeans eller fruktpastiller. Jeg så at en av dere kommenterte på Instagram at de minnet om de gamle Tusenfrydpastillene fra Nidar og det kan jeg være enig i. Det smakte ikke helt slik, men litt i samme gate. Konsistensen var mjuk og på grensen til seig å tygge igjennom, så også den var annerledes enn “vanlig” kakestrø. Syntes det passet bra å kalle den fudge. Dette er bitte små, vanedannende fudgebiter.

Nå i kveld har jeg sikkert maula i meg ti munnfuller rett fra hånden mens jeg har skrevet dette innlegget. Måtte liksom hele tiden kjenne etter hvordan smaken er. Og jeg gjentar; den er god.

Som dere skjønner kommer jeg til å kjøpe flere slike når boksen vi har er tom. Lurer på om de duger som pynt på pepperkaker etter hvert også? Må prøve. Husker ikke om jeg har sett dem på Meny, tror det, men de har dem i alle fall både på Mega og Coop Extra.

Gjenkjøp: Ja