Hva gjør man når begge barna tripper avgårde i bursdag rundt middagstid på en søndag? Og man sitter der alene og er sulten? Jo, man åpner en pakke Fjordland. For søndagsmiddag vil jeg ha, selv om det bare er meg hjemme. Det passet selvfølgelig bra at Fjordland også har kommet med noen nyheter nå i september, blant annet denne esken med Langtidskokt Svinenakke med eple, tranebær og potetstappe. Da ble det jammen meg en bloggpost ut av måltidet også. Interessant kombinasjon forresten.
Pakken inneholder to poser, en med potetstappe og en med kjøttretten. Veldig bra at ikke alt var stuet sammen i én pose.
Jeg er en relativt uerfaren Fjordlandspiser, men heldigvis var det greie instrukser for tilbereding på baksiden av esken.
Jeg velger forresten alltid oppvarming i vannbad fremfor micro hvis det er mulig på mat som bare skal varmes. Innbiller meg at varmen holder seg bedre i maten da.
Etter ti minutter var det klart for anretning. Jeg kløna skikkelig da jeg skulle få innholdet ut av posene og over på tallerkenen. Det var jo så varmt! Gummihansker ble til slutt løsningen og så var det klart for innhugg.
Synes det hele luktet forbausende fristende. -Men det gjør jo nesten all mat når man er veldig sulten. Begynte å tenke på middager man kunne kjøpe på kafeteria da jeg var liten. Høh – nå er det vel ingen som bruker ordet kafeteria lengre.
Smaken på maten var slett ikke dum. Skjønner at jeg må legge bort mine gamle Fjordlandfordommer, for dette var en helt duganes middag. Potetstappen var luftig og lett, og ikke for salt. Tror jammen meg den var laget av ordentlige poteter også! Antok at de brukte en pulverløsning, men rett som det var støtte tennene mine på noen hele potetbiter i mosen. Et fint bevis på ekte vare. Den var virkelig god.
Selve svinenakkedelen var også okay. Den fruktige smakskombinasjonen med epler og tranebær i sausen blir nok ikke noen favoritt hos meg, den var litt for syrlig til det, men samtidig var det hele fint krydret og heller ikke sausen var for salt. Bra! Raust med både tranebær og små eplebiter var det også. Konsistensen på kjøttet var overraskende saftig og mør, og jeg skulle ønske det var enda flere biter. Alt i alt ble jeg positiv overrasket, og jeg liker når det skjer.
Esken inneholdt mye mat, og hele porsjonen var litt for stor for meg. Jeg ble heldigvis mett på en behagelig, god måte, ikke stappet og sigen. Gir den lette sausen æren for det. Må også gi tommel opp for mengden kjøttrett. Hadde trodd det skulle være overload av potetmos, men her var forholdet tilnærmet 1:1.
Er faktisk ikke sikker på om jeg kjøper akkurat denne igjen, selv om den var helt okay, men vet at jeg kommer til å gi flere Fjordlandretter en sjanse.
Noen andre som har smakt denne? Og som har mer Fjordlanderfaring enn meg?
Gjenkjøp: Kanskje