O salige fryd – se her. Nå har Den Lille Nøttefabrikken kommet med Yoghurtcashew:

Det er ingen overdrivelse å si at jeg spiser yoghurtnøtter hver eneste uke i snitt. (Bare spør Anne på jobben, he-he.) Er nok inne i en yoghurtnøttperiode – og den har vart ganske så lenge. Gleden var dermed stor når jeg oppdaget disse på Kiwi for noen uker siden.

Som dere kanskje vet inneholder den originale posen en mix av paranøtter, røstede mandler, cashewnøtter og hasselnøtter, mens her har man altså en ren cashewvariant. Selvfølgelig overtrukket med den deilige, smoothe yoghurtdragéen. Lekre og hvite.

Det første som slo meg da jeg åpnet posen, var at her var det mange flere nøtter enn i blandingsposen. Ikke så rart, disse nøttene er mindre enn mange av de som er i mixposen, ergo går det flere enheter oppi. Bra det. Og de smaker som forventet. Yoghurtdrageen er kjent og nøttesmaken også. Man kjenner faktisk at det er cashewnøtter, en nøtt som jo er ganske i vinden om dagen. Yoghurttrekket kjennes kanskje litt tynnere enn hos mange av nøttene i blandingsposen, uten at det virker gnient. Synes det totalt sett smaker litt tørrere enn mixen gjør også, men absolutt ikke på en negativ måte. Lillemor her i heimen delte begeistringen min, og dermed har det faktisk allerede blitt gjenkjøp. Posen veier 80 gram og det synes jeg er en perfekt størrelse når man skal kose seg. Man får den gode smaksopplevelsen, men det gir ikke rom for voldsom fråtsing.

Flere som har oppdaget disse? Hva synes dere? Og tror vi de kommer til å vare? Jeg er ørlitegrann skeptisk til om det er marked for dem, men krysser så klart fingrene! 😛

Gjenkjøp: Ja

Da har det gått ei uke til, altså fjorten dager siden de ble sådd, og urtene fra The Flying Culinary Circus har vokst seg større. (Klikk her for bilde etter ei uke)

Etter 2 uker

Basilikum:

Timian:

Veldig fornøyd med at det gror så fint i begge potter, men er også litt i stuss. Ser nemlig tendenser til mugg på jorden i pottene. Iiiiik. Hva skyldes dette? Og fører det til at urtene ikke bør spises?

Er det noen andre som har fått mugg i jorden på disse vekstene?

Det er dessverre ikke til å unngå at jeg snakker litt om nye produkter når jeg er på jobb. (Selv om jeg ikke jobber med noe som har med mat å gjøre.) Og guess what; forrige uke fikk jeg jammen meg denne Dumlemuffinsen av kollega Kari! Fantastisk! Jubler når de jeg jobber sammen med også begynner å legge merke til nyheter når de handler! Juhuuuu!

I utgangspunktet er jeg ikke så glad i Dumlekaramell. Muffinsen var imidlertid ny, ergo måtte den smakes. Og jeg hadde god hjelp.

Tja, muffinsen var i utgangspunktet god den. Fersk, saftig og mjuk kjøpekake. Det er alltid en fryd å sette tennene i ferskt bakverk. 😛 Sjokoladetoppingen var relativt diskret og stjernene dekorative. Nesten litt BeckSöndergaard-aktige. Hadde muffinsen kommet for 3 år siden hadde den vært virkelig up to date! Morsomt at det var Dumletrykk på papirformen også, det ga et gjennomført inntrykk.

Selve innmaten var overraskende lys. Jeg hadde av en eller annen grunn antatt at den skulle være brun. Smaken var ganske anonym, men det gikk greit siden det var rikelig med jevnt fordelte sjokoladeinnslag i hele muffinsen. Men så var det kjernen da. Det er nemlig en overraskelsesklump med mjuk karamell i midten. Det var vel nesten obligatorisk i et slikt produkt, men det gjorde muffinsen litt klissete å spise. Litt synd at kjernen ikke kom med på bildet her, men jeg skal love at den kjentes. Og den smakte dumlete. Ingen tvil. 😉

For meg som  ikke er så begeistret for Dumle, ødela dessverre den sticky kjernen en ganske all right muffins. For Dumlefans kan jeg tenke meg at den er høydepunktet i hele bakverket.

Her var det ei av jentene mine som ble superbegeistret, mens den andre mente det ble for klissete. Tror derfor ikke det blir gjenkjøp. Vi velger heller noe alle liker. Lurer også på om dette er en stayer? – Har mine tvil. Når nyhetens interesse avtar, daler trolig salgstallene raskt.
Husker dere Litagomuffinsen som kom i 2011. Har ikke sett den på lenge…

Hva synes dere om Dumlemuffinsen da folkens? De har den på Kiwi om noen vil prøve.

Gjenkjøp: Skeptisk…

I dag har bloggen bursdag. Hurra!
Tro det eller ei, men nå har jeg faktisk smakt og skrevet om nye produkter i 4 år! Det hadde jeg aldri trodd da jeg startet opp i 2010.

Tusen takk til alle lesere, både nye og gamle, for at dere gidder å lese om alt jeg tester. Er ikke sikker på om jeg hadde hatt motivasjon til å holde på hvis ikke antall lesere hadde steget så jevnt og trutt. Synes også det er utrolig flott at så mange som jobber i dagligvarebransjen er innom siden min. Tusen hjertelig takk for interessen og henvendelsene.

Må også hilse til alle som har hjulpet meg med å jobbe bloggen oppover. Takk for at dere deler, linker og tipser. Blir like glad hver gang – så fantastisk snilt! 😛

Som dere vet er dette en nokså smal nisjeblogg. Jeg synes det er viktig å holde på konseptet mitt, og prøver derfor å ikke blande inn andre typer innlegg med f.eks generell matlaging/oppskrifter, eller poster om annet jeg gjør i hverdagen. Det er produktene som skal være i fokus, selv om dere nå etter hvert vet noen småting om meg som skriver om disse produktene også.

Men så lurer jeg på en liten ting da. Hvem er dere? Dere som leser det jeg skriver?
Dere som deler denne begeistringen for alt det nye som kan legges i handlevogna?
Er dere folk som kjenner meg? (Det kan jo ikke være bare det, for så mange personer kjenner jeg ikke!) Har dere også denne genuine interessen for alt det nye som dukker opp i butikkhyllene? Er dere unge eller gamle? Studenter? Pensjonister? Ansatte i dagligvarebransjen? Matbloggere? Og har noen kanskje et favorittinnlegg blant de jeg har skrevet? Er veldig nysgjerrig, så fortell, fortell 🙂

Gleder meg til å skrive om mange flere produktnyheter i tiden som kommer, og stor takk igjen til alle dere lesere!

Se her da dere! Har dere smakt? En ny potetgullvariant med rifla paprika! Nice.

Det er altså Maarud som frister med VM Gull Spansk Paprika, og vi smakte på den nå i helgen. Og jeg lover, den passet like bra til Grand Prix som til en serie fremtidige fotballkamper. 😉
Dere som leser bloggen min fast vet at jeg er meget svak for rifla paprikapotetgull. Det ruler! Og dermed er det nesten overflødig å understreke det i nok en post. Jeg gjør det imidlertid allikevel, for dette var godt. Veldig godt!

Først tenkte jeg at det smakte som Maaruds vanlige paprikapotetgull, og at det kun var formen som var annerledes her. Vi spiste i vei sammen med kjølig tortilladipp. Mmm, en optimal kombinasjon.
Men da jeg smakte på de få flakene som lå igjen nederst i bollen morgenen etter, syntes jeg det smakte litt sterkere. Akkurat som det var litt kvassere i munnen enn det klassiske potetgullet med paprika er. Det dukket nemlig opp et lite innslag av chili etter at jeg hadde tygget unna. Er det flere som har smakt og kjent det? Mye mulig jeg bare ikke kjente det da jeg spiste flakene med rikelige mengder dipp, og så kom det tydelig fram da jeg spiste det bart. Kan det være spansken som slår inn kanskje? 😛 Er det den som er sterk? Ikke vet jeg, og ikke er det så viktig heller. Godt var det åkke som.

Så at Maarud faktisk har en konkurranse på gang også, og at de deler ut 25 reisegavekort i sommer. Reisegavekortene kan man finne i posene med VM-smaker, enten Italiensk Pizza, som jeg planlegge rå smake i nærmeste fremtid, eller altså denne her med Spansk Paprika. Klikk her for regler og vilkårene til Maarud. Det var ingen reisegavekort i min pose, så jeg blir vel nødt til å prøve lykken igjen.

Her er det bare å løpe til butikken folkens. Man kan ikke vente til VM med å spise potetgull som smaker så godt!
Har dere smakt?

Gjenkjøp: Yes!

Dette var en nyhet jeg ikke hadde fått med meg. Smårettskinke Toscanakrydder fra Gilde.

Oppdaget pakken ved en tilfeldighet da jeg handlet i helgen, og siden jeg stadig bruker den originale smårettskinken til Gilde, måtte jeg så klart gi denne en sjanse også. Liker så godt når jeg blir ordentlig overrasket av en nyhet i butikkhylla. Når jeg ser noe jeg ikke har lest om eller blitt tipset om.

Og se her, så genial pakning! Den har to rom. Perfekt når man skal porsjonere ut! Håper Gilde begynner med det på den originale skinken samt baconet og småpølsene sine også. Så utrolig praktisk!

Denne varianten var god. Man kjenner at det smaker mer enn ren skinke, og det kan sees noen ganske tydelige orange innslag av krydder i hver lille strimmel. Egentlig synes jeg smaken minnet om kjøttpålegget Gilde har som heter Provenceskinke eller noe i den duren, men tør ikke påstå at smakene er helt identiske.

Jeg brukte skinken i salat, men kan tenke meg at den gjør seg både i paier, pizza, omelett og hva det nå måtte være man bruker smårettskinke til. Håper den har kommet for å bli – jeg komme til å kjøpe den igjen.

Noen av dere som visste om denne nyheten? Let me know!

Gjenkjøp: Ja

Det dukker stadig opp produkter med colasmak i varehandelen. Som dere vet kom det colagele i fjor vinter, den har vi forøvrig gjenkjøpt mange ganger, og her for litt siden fant vi denne esken med Cola minipush fra Diplom-Is i frysedisken på butikken.

Esken inneholder 6 små pushis, altså saftis, med colasmak, og jeg må si jeg likte det snertne formatet.
Ser at det har kommet mange ulike minivarianter fra Diplom-Is denne sesongen. Veldig bra, gleder meg til å skrive om flere av dem.

Enhetene er tildekket med et forseglende cover på toppen, og begge mine små smakere måtte ha hjelp til å fjerne det. Det satt ganske hardt. Men så åpenbarte altså colaherligheten seg, og jeg syntes fargen et øyeblikk minnet om pepperkakedeig. Måtte glise litt for meg selv. Men det smakte definitivt ikke pepperkake. Her var det ren og gjennomgående colasmak.

Isen løsnet ganske fort fra pappen og var lett å dytte oppover etter hvert som man spiste.

Mener forresten bestemt å huske at Diplom-Is hadde en slik pushis-variant med colamsak i salg for noen år siden? Men da i løssalg som småis, ikke i pakke? Er det flere som husker det, eller tar jeg fullstendig feil nå?

For meg ble dette for syntetisk, klissete og søtt. Men så er trolig heller ikke jeg i målgruppen for produktet. Mine små medhjelpere i smakspanelet mente nemlig enstemmig at disse var veeeldig gode og at vi måtte kjøpe dem mange flere ganger når det ble sol. Ja, da er det vel bare å vente på godværet igjen da.

Er det flere som har smakt disse små colaisene? Og hva synes dere? Har de kommet for å bli, eller blir det med en sesong?

Gjenkjøp: Ja, skjønt ikke til meg ♥

Jeg har hatt kaffebesøk i helgen, og i den anledning bestemte jeg meg for å prøve den nye kakemixen Devil’s Food Cake fra Møllerens.
Fikk pakken tilsendt fra Møllerens rett over påske, og har ventet på en passende anledning til å prøve den. Tusen takk 😀

Devil’s Food Cake er ei kake jeg faktisk baker fra bunnen av innimellom. Har ei fantastisk god oppskrift fra min venninne Hilda, som gir ei helt nydelig kake. Det er jo egentlig ei ganske tidkrevende kake å bake, så jeg var ganske nysgjerrig på hvordan den ville bli fra en ferdig pulvermix. Veldig spennende.
Fremgangsmåten er enkelt beskrevet på baksiden.

Og her er innhodet i esken; en pose kakepulver.

Først skal man blande sammen rømme, melk, egg og olje. Og dere, det skal vispes for hånd. Egentlig synes jeg det var litt mange ingredienser å tilsette med tanke på at dette er en kakemix. Det skal jo i teorien være veldig kjapt og enkelt. Men når jeg vet hvor mye jobb det er å bake kaken fra bunnen av, var det helt greit. Det gikk helt raskt å blande sammen de eksterne ingrediensene, om man kan kalle dem det, og så skulle pulveret fra pakken tømmes oppi.

Mer pisking, og vips var mixen klar til å stekes.

Devil’s Food Cake skal være litt høy og flott å se på, og bak på pakken var det tips til ulike former man kan benytte og hvor lang steketid de ulike størrelsen krevde. Jeg bruket ei vanlig springform på 24 cm, og hadde perfekt stekeresultat etter 32 minutter på 180°. Ovnen min er litt varm

Kaken ble god den. Saftig, fyldig og litt voksen i sjokoladesmaken. Mørkere enn en vanlig sjokoladekake, akkurat slik den skal være. Den jeg lager fra bunnen blir nok litt luftigere, denne var litt mer tett, men ikke slik at den ble tung. Synes absolutt denne ferdigvarianten kan gå for en autentisk Devil’s Food Cake. Og på under halve tiden da dere. Tommel opp!

Siden jeg faktisk hadde ei pakke med ferdig sjokoladefrosting fra Møllerens liggende i bakeskuffen min, fant jeg ut at jeg skulle bruke den som fyll. Etter anbefaling bak på kake-esken. (Og for dere som automatisk måtte anta at også frostingen er tilsendt, kan jeg avkrefte det med en gang. Den har jeg egenhendig kjøpt inn på Meny for en stund siden.)

Noen ganger fyller jeg faktisk Devil’s Food Cake med vaniljekrem. Det smaker også helt nydelig. Hadde vært artig å prøve denne mixen med det i steden for sjokoladefyll. Synes vanilje og sjokolade utfyller hverandre perfekt smaksmessig. Ja ja, det får bli neste gang. 😛

Når det gjelder gjenkjøp av denne pakken er jeg litt usikker. Ikke fordi kaken ikke smakte godt nok, for det gjorde den, men fordi Devil’s Food Cake er ei kake jeg pleier å få til så fint uten å bruke mix. Jaja, vi får nå se. Det var jo veldig komfortabelt at det gikk så fort å få den ferdig. Tid er jo en ressurs det er knapphet på i våre dager. Ikke sant? 😉

Er det noen av dere som skal, eller allerede har forsøkt denne mixen? Og hva synes dere i så fall?

Gjenkjøp: Kanskje