I dag er det 3 uker siden jeg plantet urtene fra The Flying Culinary Circus, og på tide med en oppdatering. Jeg synes det går litt smått, men når jeg titter tilbake på bildet fra forrige uke (her) ser jeg jo at de har vokst litt i hvertfall.

Etter 3 uker

Og nå kan jeg faktisk se at det spretter fram noen tiny ordentlige basilikumblader innimellom de andre bladene på basilikumplanten, og timianen har begynt å lukte timian. Altså hvis jeg snuser helt oppi planten. Da kan det vel ikke være så veldig lenge til jeg kan begynne å spise av dem?

Basilikum:

Timian:

Får nesten lyst til å kjøpe noen nye eksemplarer, siden det er så moro å følge med på utviklingen. Vet dere om noen butikker som har igjen? Der jeg handler oftest har nemlig ikke.

Nei, nei, nei, hva er dette for en nyhet da?!

Kjøpte denne posen med Jelly Snakes fra Basett’s på Meny helt i begynnelsen av mai, og her om dagen kom vi endelig så langt at vi åpnet den. Jeg synes det er moro når det kommer nyheter fra andre labels enn dem jeg skriver mest om, og Bassett’s har vel ikke akkurat vært overrepresentert med nyheter her på bloggen. Gledet meg derfor til å se hva de hadde fått til nå. Spesielt siden jeg alltid har likt den tradisjonelle vingummien deres veldig godt. Kjøper gjerne med en eske av den fra Tax Free’n når jeg er på reise.

Her er innholdet i posen – og ja jeg ble skuffa.

Hadde forestilt meg mange sprelske små, fargeglade slanger, kanskje på 2-3 cm pr stk, men her var det ganske få, lange slanger i heller treige, småblasse farger. Med morsomme hoder da.

Det var mjuke og fine i konsistensen, lette å bite i og passe seige. Men smaken var for kjedelig. De var helt greie, de smakte selvfølgelig ikke vondt, men de gjorde rett og slett ikke inntrykk. Ikke engang den orange fikk meg til å ønske å spise flere. Og jeg pleier alltid å like de orange bitene i en hver godtepose. Jentene mine ble heller ikke spesielt begeistret. De lot skålen stå urørt på bordet etter at de hadde tatt den første nysgjerrige smaken.

Det står på posen at slangene er laget med naturlige smaker og farger, men det hjelper ikke. De var vel ikke det man kan kalle en fryd for øyet heller, var de vel? Så ensformige i fargen. Niks, det ble for kjedelig, giddalaust og kjemisk for meg dette her altså. Ja, jeg vet at vingummi kan ha en tendens til å smake slik, og at jeg derfor ikke burde bli skuffet, men jeg hadde jo håpet at disse skulle være en visuell fristelse bursting with flavour allikevel da. Særlig siden posen var såpass frisk.

Ville jeg anbefalt dette produktet til noen; nei. Blir det gjenkjøp herfra; nei. Har jeg tro på at det kommer til å vare; nei. Beklager slakten, men dette holdt ikke for meg. Burde brukt pengene mine på et Flaxlodd i steden. 🙁

Har dere smakt disse? Og er dere enige med meg?

Gjenkjøp: Nei

Er det noen av dere som har forsøkt Manuelas Chocolate Chip Cookies fra Møllerens?
Kakemiksen kom i butikkene rett etter påske og vi har allerede bakt den to ganger. 🙂

Dette er som dere ser klassiske lyse cookies med sjokoladebiter. Esken inneholder en pose kakemixpulver og en pose sjokoladebiter, -eller chocolate chips hvis man er litt internasjonal. Man skal kun tilsette smør og melk, og det passet meg helt perfekt. Liker når det er så lettvindt!

Som dere ser er det trinnvis beskrivelse av framgangsmåten på baksiden, så her skal det litt til å feile.

Man starter med å piske 100 g romtemperert smør til det er hvitt. Det tok ikke mange minuttene med håndmixeren. Så tilsettes cookiemiksen sammen med en halv dl melk, og alt blandes godt sammen. Når røren, eller deigen om du vil, er klar, tilsettes de små sjokoladebitene. Jeg valgte å røre dem forsiktig inn med en slikkepott så de ikke skulle knuses.

Her er deigen klar for overflytting til stekebrettet. Og dere, jeg må bare fortelle at dette er en av de beste kakedeigene jeg har smakt på lenge! Det minnet veldig om deigen man kan lage lyse julekaker av, og jeg hadde virkelig ikke hatt problemer med å spise opp alt i hele bollen. Jentene mine var helt enige med meg, og mente det det var den beste kakedeigen i hele verden og verdensrommet! Vel, man kan selvfølgelig ikke maule opp all deigen, så vi måtte nøye oss med noen småsmaker.

Så skulle deigen fordeles på platene og steke i 12-14 min. Jeg brukte faktisk to plater og fikk 18 cookies totalt. Antallet avhenger selvfølgelig av størrelsen på hver deigtopp. Hvis man ønsker tynnere cookies kan man trykke ned deigtoppene, men jeg synes det er godt at de er litt bløte i midten. Da kjenner man så godt igjen den gode smakstendensen fra deigen.

Vel, da var det bare å nyte.

Dette er ganske klassiske lyse cookies. Smaken er ikke revolusjonerende, men trygg, kjent og kjær. De er ikke for søte, men passet perfekt sammen med sjokoladebitene. Synes faktisk det var en ganske raus mengde sjokoladebiter med i pakken, og de smaker ikke så mørkt som jeg hadde trodd da jeg så dem. Og siden sjokoladebitene småsmelter litt under steking var de nydelige og litt flytende å bite i når kakene kom rett fra ovnen. Jentene mine ble superbegeistret, og det er selvfølgelig mye av grunnen til at det allerede har blitt gjenkjøp av disse.

Begynte forøvrig å tenke på en ting da jeg snek til meg små smaksprøver av deigen. Hvorfor selges ikke slike pølser med ferdig kakedeig i butikkene her til lands? Slike man bare kan skjære i tykke skiver og steke opp til cookies? Mmm, er sikker på at hvis denne deigen fantes i det formatet hadde jeg kjøpt en pakke og spist rå. Kanskje det var en ide til Møllerens for neste lanseringsvindu? 😉

Vel, her var vi åpenbart veldig fornøyde, og jeg lover at det blir mange gjenkjøp.

Er spente på om noen andre har testet denne miksen?
Og ehhm, er det flere som liker å smugspise kakedeig?

Gjenkjøp: Ja

Se her folkens, nå har jeg smakt en spennende nyhet: Frukt– og grønnsaksmoothier fra Savse.

Skal innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg fikk overlevert disse flaskene til testing. Smakskombinasjonene er nemlig det jeg vil kalle meget utradisjonelle. Men Grethe fra Lime Nordic var så entusiastisk og overbevisende at jeg bare måtte gi dem en sjanse.

Det som er spesielt med disse smoothiene er at de er kaldpresset. Det vil altså si at det ikke er benyttet noe form for varme under fremstillingen. På denne måten ivaretas både næringsinnhold og smak på en unik måte. Videre er de upasteurisert, og de er ikke tilsatt sukker eller andre søtningsstoffer. Og for de som teller kan jeg jo opplyse om at den i midten  bare inneholder 33 kalorier pr 100 ml!

Her er link til hjemmesiden til Savse, for de som vil lese mer.

Den første jeg smakte var denne, Savse Super Blue.

Som dere ser på etiketten har smoothien en ganske ganske interessant sammensetning  av smaker. Her finner vi nemlig blåbær, kål, rødbet, spinat, bjørnebær og eple. Ingrediensene gjør den selvfølgelig proppfull av antioksidanter, og jeg må si at jeg ble positivt overrasket over smaken. Den er både syrlig og frisk, og hadde jeg ikke sett hva som sto på etiketten hadde jeg faktisk gjettet at den inneholdt solbær. Det gjør den altså ikke, men smaken minnet meg veldig om den gode hjemmelagede, røde saften både mormor og mamma pleide å koke da jeg var liten. Hadde noen bedt meg oppsummere smaken med et ord ville jeg nok sagt bær. Og hvis noen (som meg) ble litt skeptiske til kålen som er nevnt på etiketten, kan jeg berolige med at den smaken ikke kjennes. Jeg klarte i alle fall ikke å isolere og identifisere den. Smoothien var riktig god den, og konsistensen var fin. Opplevde den som en litt tykk, ru fruktsaft, og av de tre var det denne jeg likte best.

Så var det Savse Super Green

Dette er en grønn juice med smakskombinasjonen brokkoli, pære, spinat, kål, kiwi, sitron og banan. Wow. Litt av en mix. Konsistensen føltes tykkere enn Super Blue, og den var også mer kornete. I smoothiesammenheng er den ikke spesielt tykk, allikevel føltes den litt voldsom for meg. Det må vel også være lov å si at fargen ikke er verdens mest tiltalende? Men nå er ikke jeg den mest erfarne innen slike raw grønnsaksdrikker heler. Antagelig er mange av dere mye mer komfortable med slik farge på drikke enn meg. 🙂
Smaken her var overraskende syrlig. Jeg hadde ikke registrert at den inneholdt sitron, jeg hadde all fokus på de grønne ingrediensene, så derfor kvakk jeg litt til da jeg fikk de første dråpene på tungen. Artig. Den er både skarp og kvass og jeg fikk en liten iling bak i halsen. Pæren kjente jeg ikke noe til, men derimot brokkolien var i høyeste grad til stede.
Vil si at kombinasjonen var helt allright, men det var litt pussig å føle at man drakk brokkoli. Men for de helsebevisste kan jeg godt forstå at denne er populær.

Til slutt har vi Savse Super Purple.

Her er det smakene rødbet, eple, avokado, lime, mango og sitron som er satt sammen, og dette var den glatteste og tynneste av de tre smoothiene. For meg var det kanskje den mest anonyme, men også den som jeg tror er lettest å bare la gli nedover halsen etter en treningsøkt. Igjen syntes jeg det var vanskelig å isolere smakene, men her kjente jeg tydelig at den inneholdt rødbet. Moro. Jeg er en av de som liker rødbeter, (synes det er godt på brødskiver med leverpostei), så for meg er dette en helt okay ingrediens å benytte. Man kjenner også mange andre smaker som blender inn, så selv om den er mer diskret enn de andre to er den fortsatt særegen. Kanskje egentlig mest på lukt. Jeg lite denne også jeg.

Veldig spennende å smake på disse, og jeg må si det er spenstig at noen tør tenke litt utenfor boksen og prøve seg på slike spreke smakskombinasjoner. Enig?
Her i Norge distribueres smoothiene av Lime Nordic, og kan nå kjøpes hos Ultra, enkelte Menybutikker, samt i utlvalgte Ica Supermarked, Rimi, Ica Nær og Matkroken.
-Så da vet dere hvor dere skal lete om dere ble nysgjerrige og fikk lyst til å smake.

Lurer jo på om noen har testet dem allerede? Og hva synes der i så fall? Let me know! 😛

Tro det eller ei, men i dag har vi smakt Glutenfri Grandiosa fra Stabburet.

Her i huset er det heldigvis ingen som lider av noen form for matallergi eller matintoleranse. Allikevel var jeg så nysgjerrig på denne at den måtte smakes. Lurte jo fælt på om den smakte autentisk grandis. Det virket lovende, – esken var i hvertfall tilnærmet lik den originale varianten.

Den var også veldig lik originalen i frossen tilstand….

…og når den var ferdigstekt.

Jepp folkens, jeg kan bekrefte at dette smakte ordentlig pizza Grandiosa. Virkelig. Det var rikelig med fyll, og den særegne smaken er definitivt på plass. Bunnen kjennes nok litt tettere og tyngre enn bunnen til originalen, men det var ikke noe problem å spise den. Tenkte liksom et øyeblikk at den kunne passere for å være en classic Grandiosa med halvgrov bunn.

Greit, Grandiosa er ikke noe gourmetmåltid, ei heller det aller sunneste man kan spise. Allikevel synes jeg det er superkult at et slikt poppisprodukt lanseres i en glutenfri variant. Jeg vet at mange med cøliaki har jublet over nyheten! Tommel opp fra meg til Stabburet! 😛

Her for en stund siden fikk jeg tilsendt denne kartongen med Protein Shape fra Nutrilett. Tusen takk!

Protein Shape er en shake med sjokoladesmak som har høy mengde protein og lite sukker. En porsjon, altså en pose med shake, inneholder 20g protein og 98 kalorier. Og som dere ser er det 20 porsjonsposer i en kartong.

Å få i seg rikelig med proteiner er jo veldig tidsaktuelt, særlig i forbindelse med trening. Og kanskje spesielt nå som så mange jobber mot den berømmelige og omdiskuterte sommerkroppen? Så da er det vel bare å pøse på da. Man vil jo vedlikeholde muskelmassen, sant? Proteinene gir oss også en metthetsfølelse som varer, og det er fint. Jeg har sett en del reklame for denne shaken på TV de siste ukene faktisk, har dere? Da blir man jo automatisk litt nysgjerrig. Den skal egne seg perfekt til bruk etter trening, men kan like gjerne brukes som et mellommåltid for de som ønsker det.

Jeg hadde aldri smakt noe som helst Nutrilett før i hele mitt liv før jeg fikk denne pakken tilsendt, så dette ble en helt ny erfaring. 🙂

Først skal man fylle 2 dl kaldt vann i en shaker. Pulveret fra en pose tilsettes, og så er det bare å riste løs i 15-20 sekunder. Synes forresten pulveret luktet litt som Nesquick i gul boks fra barndommen.

Etter risting ble det en ganske fyldig og luftig shake. Som dere ser på bildene skummet det ganske bra, konsistensen var allikevel tynnere enn jeg hadde forventet.

Det er bare å beklage, men jeg klarte altså ikke å drikke opp en hel porsjon med proteinshake. For meg blir det nok aldri aktuelt å drikke et glass med dette i steden for å spise mat. Hverken etter trening eller som mellomåltid. Men kanskje jeg kan klare en Nutrilettbar? Skal forsøke det også i nærmeste fremtid. 🙂

En spennende erfaring dette her, men det blir altså ingen gjenkjøp fra min side. Men jeg hører veldig gjerne fra dere som evt. har Nutriletterfaring.

Venner man seg til å drikke en slik shake i steden for å spise?

Og har det noe effekt?

Gjenkjøp: Nei

Dette er ikke et helt nytt produkt lengre, det kom i februar, men ville nevne det her allikevel: Shiny sportsvask. Har dere sett den?

Jeg kan trygt si at jeg har vasket my fair share med treningstøy opp gjennom årene. Dere visste antagelig ikke at jeg i nesten 17 år hadde bijobb som instruktør i sal? (Eller aerobicinstruktør som det het på 90-tallet.) Da ble det MYE vask av treningstøy! Ga meg med å ha faste timer ved årsskifte 2010/2011, så nå blir det mest yoga og løping, og så er jeg så fantastisk heldig å jobbe et sted der man kan trene i arbeidstiden. Luksus! Og er det en ting som alltid har ergret meg, så er det når syntetisk treningstøy ikke blir ordentlig reint. Jeg har prøvd meg gjennom massevis av vaskemidler og ulike temperaturer, men etter en stund synes jeg det blir sittende en slags brukt lukt i klærne uansett. Og den lukten dukker opp med en gang man blir varm – selv om tøyet er nyvasket. Regner med at dette ikke bare gjelder meg? Hadde i så fall vært litt flaut. 😮

Denne flasken med Shiny Sportsvask var jeg altså så heldig å få tilsendt for en stund siden fra Ica Norge. Vaskemiddelet er beregnet for syntetiske materialer, yttertøy og mikrofiber, og inneholder en aktiv ingrediens som sikrer fjerning av lukt selv ved lave vasketemperaturer. Det skal også være laget for å motstå både gress, leire og møkk (unnskyld uttrykket), og er derfor også fint å bruke på parkdresser og turtøy. Jeg har nå brukt godt over halvparten i flasken, og er så langt veldig fornøyd. Middelet er helt blankt og flytende, det er uten fosfat, og det gir ingen type parfymelukt i klærne. Det er altså uparfymert. -Og det er veldig bra, for jeg blir helt småkvalm når folk dynker ned klærne sine med litervis av skyllemiddel. Det blir for intenst for meg. Nå skal det sies at ikke treningstøyet mitt er like innsvettet som da jeg instruerte mange timer i uken, men jeg kan fortsatt svette godt av en joggetur.
Foreløpig er jeg altså veldig fornøyd med denne sportsvasken, så tror jeg kommer til å kjøpe flere flasker når den jeg har er tom. Perfekt nå som joggesesongen er her for fullt da dere! Og så må jeg jo gi et lite pluss for den lekre fargekombinasjonen på etiketten da. 😉 Shiny selges på ICA, Rimi og Matkroken.

Er det flere som har forsøkt denne sportsvasken? Og som også har hatt treningstøy som liksom aldri blir reint…?

Gjenkjøp: Ja

Dette er egentlig ingen nyhet, men må bare nevne det i en bitte liten post for det. Det er jo tross alt et av mine absolutte favorittprodukter. Snakker selvfølgelig om Gomp – som nå faktisk blir fremstilt med bare naturlige farger og aroma. -Og i tillegg har den fått en ny liten vri på esken. Ergo er det helt innafor hva konseptet mitt gjelder, å skrive en liten notis. 😉

Se her, et litt annerledes lokk, og bakpå er det hele 16 nye Godtegomper å samle…

He-he, liker forresten så godt når Gompe-eskene selges i 3-pakk, for da er det liksom helt legitimt å kjøpe ei pakke; en til hver av barna mine, og den siste til meg. Mmm, er jo så digg når de er helt ferske!
Hvis det finnes noen der ute som ikke har smakt Gomp, kan jeg opplyse om at det er noen meget barnevennlige tyggepastiller i rosa og gult. Og jeg kan herved bekrefte at de smaker akkurat like godt selv om de nå er relansert med naturlige farger og aromaer. Jeg så at fargen var en liten nyanse blassere, men antagelig hadde jeg ikke tenkt over det hvis jeg ikke hadde visst om det på forhånd.

Tror jeg har nevnte det før, men husker dere da Gomp het Sport Goofy, og kom i gule, runde sylindere med rødt platslokk som man kunne kjøpe på danskebåten? Det var tider det!  Og en stund senere kom det samme sylinderformede bokser med Gompnavnet i butikkene. Gjerne før jul. *mimre* Skulle sååå ønske de kom tilbake igjen. Om enn så bare i en kort periode som en limited edition.

Er det flere Gompefans der ute? Som ønsker seg den store runde boksen tilbake til jul? 😉

Mmm… maaaange gjenkjøp 😛