I utgangspunktet er jeg ingen tyggisperson. Spiser det ganske sjelden; for det meste bare hvis andre byr meg en og jeg finner ut at ja takk, kanskje det hadde vært godt.
Behovet meldte seg allikevel i forrige uke på jobben, da det ble litt vel mye rå løk i salaten til lunsj. Mmm, det var selvfølgelig veldig godt,  men for å skåne mine omgivelser i etterkant, måtet jeg sette inn et lite tiltak.

Derfor prøvde jeg altså denne Fresh Breath Gum Lemon Lime fra Läkerol.
Puh, hva med et litt kortere navn?

Den smakte umiddelbart ganske så syrlig. I tillegg til sitronen, kjenner man dette friske xylitolinnslaget med en gang, og noe litt mer beskt som gradivis og litt diskret dukket opp på tunga . Kanskje det er denne Zinken de har i sin “Optafresh active formula”? Er ikke så sikker på om jeg ønsket den velkommen… Var helt grei denne her, men ingen sensasjon. (Men den var jo ny)

Vet ikke om denne tyggegummien  fjernet all rød løk-ånden min, men jeg fikk i hvertfall friskere smak inni munnen min. Til info orket jeg ikke tygge særlig lenge, siden biten faktisk var hakket for stor. Da blir det fort litt kvalmt og klysete. Pluss for hygenisk og delikat innpakning skal de allikevel få.

Denne kommer også i en annen smak;  Läkerol Fresh Breath Gum Eucalyptus. Kanskje jeg skal prøve den neste gang jeg må iverksette strakstiltak, he-he?
Noen som vet om den er god?

Hilsen løkspiser’n 😀

Har sett denne digre posen fra Sørlandschips i butikkene noen uker nå, men har ikke hatt noe passende anledning eller grunn til å kjøpe den. Så da måtte vi bruke fredag som grunn. Ikke noe er som en slapp fredagskveld på sofaen med litt digg i ei skål på bordet. Nice!

Jeg åpnet posen litt forsiktig. Det luktet veldig sørlandschips sånn til å begynne med. Mmmm, ei lukt jeg liker!

Crispy og forbausende delikate og renslige flak. (Selv om det  jo alltid smitter av litt på fingrene fra paprikachips.) Synes også orangefargen var knall og fin. Er en anelse usikker på selve paprikasmaken. Den er for all del god, men har et litt utenlandsk preg over seg. Jeg måtet ta flere flak før jeg ble sikker på om jeg synes det var godt eller bare helt greit… Tenker fortsatt utenlandsk en del flak senere. Kanskje tysk potetgull. Synes det var godt ja, -det synes mannen også, og jeg lurer litt på hvordan det hadde vært med dipp til. Kanksje vi skal satse på det neste gang?

Ser for meg at jeg ikke kommer til å kjøpe den inn igjen selv, men at kanksje mannen gjør det. Og tenker bestemt at jeg forsyner meg ubeskjedent hvis det blir plassert på bordet foran meg ved en annen anledning.

Her er forresten andre innlegg jeg har skrevet om produkter fra Sørlandschips:
♦ Potetstikks fra Sørlandschips
♦ Heia Norge saltet chips fra Sørlandschips
♦ Sørlandschips med Grillet Italiensk Paprika
♦ Sørlandschips med Havsalt & sort pepper

(Og neida, jeg er absolutt ikke sponsa av Sørlandschips. Jeg er bare en fan, he-he ) 🙂

Siden jeg ble så positivt overrasket over Toro sin Rik Provence kyllingsuppe som vi prøvde for noen uker siden, gledet jeg meg til å prøve denne Kantarellsuppen samme serie. Dette er en kremet suppe med crème fraîche, gulrot, vårløk og timian.

Den lages med 6,5 dl vann og 1 dl fløte, men fløten kan erstattes med melk. Jeg hadde ikke fløte i huset, -har ytterst sjelden det, så jeg brukte ekstra lett melk. Fløte hadde sannsynligvis hevet smaken noen hakk, men også selvfølgelig kaloriinnholdet.

Suppa var absolutt grei den, men ikke så god som ovennevnte kyllingsuppe. Den smakte mer gjennomsnittlig posemat, og den var ganske salt. Tok meg selv i å ønske at jeg heller satt og åt Kremet Blomkålsuppe (også fra Toro) i steden. -For den er good!
Mannen etterlyste “noe oppi”, og kalte den litt “meningsløs”. Kanskje jeg burde prøvd med noen baconbiter oppi? Da hadde det blitt mer mat i den. Det hadde også vært godt med litt frisk timian på. Fant også ut at den måtte spises akkurat i balansepunktet mellom for varm og varm, ikke vente til den ble lunka. Da smakte den nemlig ørlittegrann på grensa til småkvalm. Men bare så vidt altså.

Antagelig blir det ikke noe gjenkjøp av denne suppa.

Nå har det vært mange innlegg om mat, så det er vel på høy tid å skrive om litt snop igjen.
Snart lørdag folkens! 🙂

Forrige helg prøvde vi den nyeste bilvarianten fra Ahlgrens, nemlig Salt lakris.
Har en veldig sterk følelse av at jeg har spist disse før.  Har de vært i salg i Norge før? Noen som vet? Eller kan jeg ha kjøpt dem i Sverige tro?

Uansett, så blir man ikke veldig overrasket over smaken. De smaker akkurat så mye salt lakris og salmiakk som de ser ut som. Gode var de! Nam nam, -men ikke revolusjonerende.

Produsenten beskriver smaken slik:
“Denne modellen har en bred og akselererende smak som aldri før har vært sett.”  😀

Jeg synes de vanlige bilene fra Ahlgrens også er veldig gode, men det har mye å si hvor ferske de er. De som er nyproduserte og mjuke, gir en mye bedre helhetsopplevelse enn om man får fatt i en gammel og inntørket pose.

Kan godt hende jeg kjøper disse igjen, men det blir ikke noe nytt førstevalg innen snop altså.

Mmmm, jeg setter pris på en god pizza! 
Og i  forrige uke dristet jeg meg til å smake på en av de nye ferske variantene som har dukket opp. Og valget mitt da jeg sto på Meny falt på Pizza prosciutto fra Fersk & Ferdig. (Fant dessverre ikke noe nettside. Anyone?)

Dette er  en ganske liten pizza, så den holder nok ikke til en hel familie, men så var jeg faktisk så heldig å ha mulighet til å spise hel selv -hvis jeg orket.

Den har fyll av av mozzzarella, spekeskinke og parmesan – en lovende kombinasjon. Renslig emballasje, og greie instruksjoner hadde den også.

Da jeg så den i rå tilstand var jeg litt skeptisk til ostemengden, men etter steking viste den seg å være en ganske perfekt. Det jeg også fryktet var at det skulle danne seg en lite delikat fettdam oppå mozzarellaskivene, for det synes jeg veldig ofte det blir, men min frykt var overflødig. Puh. Denne pizzaen likte jeg nemlig veldig godt.

På områdene utenfor skinkeskivene var den veldig snill og mild i smaken. Når man fikk litt skinke på en bit, var den mer aromatisk og kjentes adskillig saltere. Ikke så rart. Tomatsausen hadde også god smak; minnet bitte litt om soltørkede tomater.  Tenkte faktisk umiddelbart at det hadde vært veldig godt med litt ruccula og noen pinjekjerner oppå! Mmm, må prøves neste gang. Sikle, sikle.

Bunnen var også ganske god. Ikke for tynn og kjeksaktig, men heller ikke noe deep pan variant. Og kanskje det aller viktigste; den var ikke seig slik enkelte andre ferske ferdigpizzaer kan slite med. 

Det som kanskje var litt negativt her, var de litt for store remsene med fett på spekeskinka. Jeg klipte bort det meste med saks før jeg stekte den. Men det kan jo hende at andre forbrukere er mer glad i hvitt spekeskinkefett enn meg?

Tror absolutt det kan bli gjenkjøp av denne.  Skal man først kjøpe ferdig pizza i butikken i steden for å bake selv, foretrekker jeg ofte  en fersk variant fremfor frossen. Fersk & ferdig har også lansert en pizza med dobbel pepperoni. Den får jeg teste neste gang. 🙂

PS. Husk forresten at dere kan følge meg på Bloglovin’  🙂

-Og på Blogglisten (hvis du er på facebook).

Smakte denne juicen fra Tine her forleden. Sunniva Original Sesong Vinter. Det er en juice av eple, appelsin, gulrot og sitron, og skal gi en god start på dagen. 🙂

Og ja, jeg fikk akkurat den følelsen. Altså at det er en frokostjuice.
(Selv om Tine sier at man kan nyte den når på døgnet man måtte trenge det, he-he.) 
Fargen er ganske orange og den smakte faktisk slik den ser ut. Mest appelsin, men også en del gulrot. Faktisk bittelitt for mye gulrot for meg. Og nok en gang får jeg konstatert at det er appelsinjuice som funker best for meg. Misforstå meg ikke altså, denne var helt okay , og jeg vet nok om flere som vil like den veldig godt (ref. div hytteturer). Men min kjære mann og jeg var ganske enige om at det nok ikke blir noe gjenkjøp her i huset.

Synes også konsistensen ble litt for tynn og vannaktig, og det samsvarte ikke helt med forventningen jeg fikk da jeg så fargen. Rart det der med forestillingene våre altså. 😉

Noen andre som har smakt på denne?

Har gledet meg lenge til å prøve disse nye ferdig Originiale-pastarettene fra Stabburet , og har siden 1. februar egentlig bare ventet på en passende anledning. Og den kom i forrige uke da jeg ble sittende litt lenge på jobben en ettermiddag, og kom hjem etter at mann og barn hadde spist opp fiskepinnene. Ååå, så leit….

Liker Originale-pizzaene ganske godt, så hadde litt forventninger i forkant. Skal medgi det. 🙂
Dette er altså fiks ferdige frosne pastaretter, og de kommer i 4 varianter ; Tagliatelle Bolognese, Penne Mozzarella, Penne Paprika Pikante og Tagliatelle Prosciutto (Skinke), som er den jeg prøvde. Den inneholder pasta og skinke, sammen med brokkoli, soltørket tomat og artisjokk i en kremet ostesaus. Høres jo digg ut da!

Den skulle varmes i micro’n i ca 6 min, rett fra frossen tilstand. Så måtte jeg røre rundt og vente litt igjen slik at varmen fikk fordelt seg. Så var det bare å dig in!
Og mmmmmm, nam nam. Jeg ble gledelig overrasket her altså. Selv om jeg var positiv i forkant er jeg realistik også, og hadde derfor forventet et godt snev av sånn fabrikkmatsmak som veldig mye ferdiglaget mat har. Mern den smaken var faktisk ikke tilstede her.

Sausen var veldig, veldig god. Den skulle jeg gjerne hatt oppskriften på! Var bra krydret og hadde noe småsterkt i seg som man kjente i munenn etter at man hadde svelget. Den minnet faktisk om sausen på Chicken Diana-retten som man kunne kjøpe på Jimmy’s på Aker Brygge for ca 10 år siden. Noen flere som husker den? Hvis noen av dere matbloggere der ute smaker retten og klarer å lage en saus som er like god, så send meg veldig gjerne oppskriften! 😛

Grønnsakene var også gode. Brokkolien var ikke dau eller vassen og det var kledelig store biter artisjokk. Pastaen var heller ikke dvask eller slapp, men akkurat passe i konsistensen. Og det er jo ikke alltid en selvfølge på sånn micromat.

Et lite aber var det  da. Jeg synes absolutt alle ferdigretter som inneholder kjøtt, enten det er kylling, skinke, bacon eller hva, inneholder minimalt med kjøttbiter. Og dette var også tilfellet her. Tror jeg fant fem små biter som lignet på noe oppdelt kjøttpålegg, så dette er nok ikke retten hvis man er kjøttsulten. Men siden resten var så godt, lot jeg det ikke irritere meg en smule. Det kunne faktisk også vært litt større porsjon, for jeg ble ikke akkurat stappmett. Men så var jeg veeeldig sulten da. Hadde ikke spist siden lunsj og den besto bare av en kjapp salat.

Det frister absolutt til gjenkjøp av denne, skulle f.eks ønske jeg hadde en i fryser’n akkurat nå…
Skal også se om jeg får prøvd de ndre variantene – og lover selvsagt å skrive innlegg om dem.  🙂
Noen flere som har testet denne eller de andre variantene?

Vet det er flere enn meg som setter pris på mat av type Tex Mex sammen med gullrekka på fredager. 🙂
Og nå på fredag testet vi ut en liten, snerten nyhet fra Santa Maria. Nemlig salsa på spruteflaske.

Jeg har sett den i to varianter, en Medium og en Kids Style. Siden vi spiste etter leggetid for de små, ble det til at vi testet Medium-varianten.

Var først litt redd for at den skulle være veldig tynn og flytende, men den hadde fin og litt småchunky konsistens. Sprutehullet i flasken var stort nok til at klumpene  kom ut, det var ikke noen som satte seg fast eller sperret veien.

Smaken var som salsavarianter flest; altså god, og medium er perfekt for våre litt sarte og trauste, norske ganer. Regner med at dere alle vet hvordan salsa smaker… Vi hadde den til nachos med cheddar, mmmmm, sikle sikle… 😛

Hadde forresten vært artig å teste ut Kids-varianten også – si i fra hvis noen av dere / deres barn har smakt den.

Synes faktisk ideen med en slik flaske var veldig god.
Og siden det stadig kommer nye fredager, der vi trenger tilbehør til den tidligere nevnte gullrekka, blir det ganske sikkert gjenkjøp av denne. 🙂