Nå har det virkelig gått i ett de siste ukene, med diverse avslutninger, tilstelninger og arrangementer på ettermiddagene. Synes alltid det er slik på denne tiden av året, og når man skal rekke å være på plass et nytt sted nesten før man er kommet hjem fra jobb, blir det ikke mye tid til å lage ordentlig middag. Så da velger man noe lettvint i steden, og et slikt nytt alternativ som nylig har dukket opp er Grandiosa Quesadilla med kylling.

OK, dette er vel mer en liten snack enn en middag, og ikke akkurat århundrets mest spennende produktnyhet, men siden vi hadde en passende anledning måtte den uansett testes.

Quesedilla er jo bare ei bretta tortillalefse med fyll, og fyllet i akkurat denne varianten besto av kylling, paprika, mais og ost. Oppvarming skulle egentlig skje noen minutter i mikrobølgeovnen, men siden jeg ikke lengre er noen lykkelig eier av en mikro (den har tatt kvelden), varmet jeg lefsene i 5 min på varmluft i stekeovnen i steden. Det gikk helt fint.

Det luket lett tacoaktig fra ovnen etter hvert som oppvarmingen gikk mot slutten. Kanskje ikke så overraskende. Duften var faktisk ganske god.

Så var de klare for servering og vi kunne hive innpå.

OK, det så ikke så veldig fristende ut dette her, men det smakte heldigvis helt okay. Fyllmengden var godkjent, kyllingbitene var ganske saftige og osten smeltet fint utover så det kjentes mest ut som en slag saus. For min del var det passe mye mais og paprika også, mens eldstejenta ville hatt enda mer mais. Selve lefsa kjentes litt tørr, men det kan godt bare skyldes at vi varmet de i ovnen og ikke i mikro.

Minstemor var ikke så veldig imponert. Der gikk det bare nedpå noen få biter før det sa stopp. Etter hvert som vi åt oss innover i quesedillaen sank dessverre begeistringen noen hakk hos eldstejenta og meg også. Det ble litt tørt, trist og trått. Så selv om helhetsinntrykket var greit var det ingen av oss som spiste opp alt. Sånn er det noen ganger, man kan ikke like alt nytt som kommer like godt.

Sikkert et OK produkt for tenåringer som kommer hjem fra skolen og trenger en snack før familien samles til middag dette her, men for oss var det ikke full klaff. Det blir ikke gjenkjøp, og jeg tror ikke det er en stayer.

Gjenkjøp: Nei

Blir bare et kort innlegg her i kveld siden jeg akkurat nå har en rundstykkedeig til heving. Ville bare rekke å nevne denne nye dusjsåpen fra Dr Greve. Frisk & Silkemyk. Antar at den kom i mai?

Jeg har faktisk ikke sett den i butikken, men bestilte den for noen uker siden på Marked.no. Huff, føler nesten det er å banne i kjerka å si at jeg handler mat fra Marked innimellom, jeg som synes det er såå gøy å rusle rundt i butikker og se etter nyheter. Men så var det dette med travle dager, alenemor, hektiske ettermiddager med en zillion avslutninger, og ikke minst bekvemmelighet. Og uansett anskaffelsesmetode, såpen var uprøvd og nå har vi tatt i bruk.

Det står at den er med macadamia- og jojobaolje og at den er dermatologisk testet på tørr hud. Kan jo ikke annet enn å stole på det som er oppgitt, men det viktigste er jo egen opplevelse av både duft og vask. Og jeg syntes den var superdeilig i konsistensen. Ordentlig glatt, tander og behagelig. Og så var duften så feminin. Litt blomsteraktig frisk og ren. Den når ikke helt opp til favoritten, som er den “vanlige” Mild & pleiende dusjgelen til Dr Greve (her), men plasserer seg ikke så langt unna. Så bra! Jeg er som dere allerede vet veldig fast kjøper av Dr Greve-serien, så dette var absolutt en velkommen nyhet.

Jeg synes det er mye vanskeligere å holde styr på alle non food-lanseringene enn mat og digg. Det er ingen nettaviser som presenterer dem, Instagram flommer ikke over av bilder av dem, og det er aldri demoer av dem i butikkene. Skjønner jo at sistnevnte er vanskelig å løse rent praktisk, men følgen blir jo at det er litt vanskeligere å holde seg oppdatert. Litt dumt. Så kom veldig gjerne med non food tips til meg om dere ser noe nytt folkens. Liker å teste det også.

Jeg kan gjerne kjøpe denne såpa igjen jeg. Ikke var den særlig dyr heller. Tommel opp.

Gjenkjøp: Ja

Da var det hverdag igjen, og på tide å skrive om noe annet enn snop og snacks. Tenkte derfor kjapt å tipse om disse små beholderne med fond fra Maggi. Eller ferdigblandet buljong eller juksekraft som jeg pleier å kalle det.

Så vidt jeg vet er ikke disse nye, men designet må da være nytt nå? Oppskriften er i alle fall ny står det, og sikkert improved også. Det pleier jo gjerne følge med en oppgradering av selve produktet også når emballasjen endres. Skal ikke påstå at jeg kan sammenligne med den gamle smaken, men det gjør jo ikke noe. Det er først nå jeg har tatt disse i bruk og blitt overbevist. Må også ta med at det bare er de siste årene jeg har blitt obs på at det i det hele tatt finnes noe som heter fond. Har alltid sverget til buljongterninger og bujongpulver, og gjetter at flere sikkert henger igjen litt der bak i 80-åra sammen med meg. Har brukt litt fond fra flaske altså, men sike små porsjonspakninger er unektelig veldig praktisk for en liten husholdning som vår.

Eskene inneholder seks små beholdere, eller kopper direkte oversatt, og hver enhet inneholder 24 gram fond. Ikke så mye, men nok. Her er kjøttvarianten.

Jeg er ingen kløpper på saus, og dermed blir det ofte til at jeg tyr til posevarianter. Det er imidlertid ikke alltid de har verdens mest spenstige smak heller, og da er det helt genialt å kunne piffe opp med en liten ampull med fond.

Her skulle vi faktisk ha biff, og sausen trengte litt mer spenst og særpreg. Rørte inn en liten dose fond, og det luktet faktisk ordentlig kjøttkraft fra væsken. Litt sånn kraftfullt og helhetlig uten å bli for salt, om dere skjønner hva jeg mener.

Tok ikke bilde av det ferdige måltidet, men sausen ble bra den, og bitte litt mørkere enn opprinnelig i fargen.

Og siden jeg nå skriver om disse fond cupsene, tar jeg like godt med en variant til. Nå ganske nylig har jeg nemlig også forsøkt kyllingsmaken. Her er den.

Akkurat som kjøttfonden er det også her seks pakker i esken. Man kan lage buljong, bruke dem i suppe eller som pakningen foreslår; tilsette smak i vannet når man koke pasta. Det gjorde jeg og begge jentene lurte på hva slags ny god pasta dette var. Helt genialt. Og til info pleier de ikke si det når jeg bare har ei skje buljongpulver i vannet.

Det duftet som en slags mild og fristende kyllingsuppe av vannet, men smaken var mye mer diskret. Bare akkurat nok til å gi et fyldigere og mer kyllingaktig middagspreg på pastaen. På en måte mer krydret. Dere vet hva jeg mener? Den der duften og smaken som egentlig bare kan beskrives som “middag”.  Middag er digg. 😀

Synes dette var fine smaksforsterkere, og kommer nok til å kjøpe flere pakker når disse er brukt opp. Tenkte også å prøve sorten med grønnsaksgrønnsaksmak etter hvert.

Gjenkjøp: Ja

Vi var innom Narvesen på Oslo S da det var langhelg, og der hadde de fått inn disse begrene med Urkorngrøt fra en produsent som heter Quini. Har dere sett dem? I følge nettsiden til Quini er disse produktene helt nye, og de skal være i salg utvalgte steder i en testperiode nå fram til 22. juni. -Og om de selger bra blir de å få tak i over hele landet til høsten. Så kult!

Når man er skikkelig nyhetsnørd sånn som meg, er det ekstra gøy å smake produkter omtrent i samme øyeblikk som de kommer i salg. Veldig spennende. Ser på nettsiden at grøten finnes i tre varianter, men der vi var innom hadde de bare to. Kokos & Vanilje og Mango & Havtorn.

Smakte først på den med Mango & Havtorn.

Fin fasong på boksen synes jeg, og det lå faktisk ei lita skje under etiketten på lokket. Jeg oppdaget ikke det helt med en gang, så det begynte å forme seg noen gloser i hodet mitt om at når man kjøper mat “på farten” burde man få med et lite spiseredskap, men så oppdaget jeg heldigvis den lille teksten i hjørnet på lokket.

Grøten var overraskende sterk i fargen. Ordentlig knæsj gul. Den er laget av svarthavre, quinoa, mangopuré, kokosmelk, og havtornjuice, og har selvfølgelig fargen sin fra mangoen. Kult at den er naturlig. (Mer info her.) Det luktet friskt og ganske fruktig fra grøten, og jeg fikk litt assosiasjoner til babymat på glass. Så smakte jeg, og kunne med en gang konstatere at konsistensen var langt fra babymos. Heldigvis. Det kjentes tydelig struktur og tyggemotstand, og det var nesten så quinoaen poppet litt i munnen mellom tennene. Artig. Smaken var en kombinasjon av frukt og korn og det smakte faktisk overraskende rent og godt. Ikke dumt. Grøten skal forresten ikke være tilsatt sukker, og den er helt fri for melk. Veldig bra at det kommer et melkefritt “på farten”-alternativ. Synes egentlig det kjentes litt rart å kalle dette en grøt, men ser mangelen på andre gode betegnelser å bruke.

Nå, noen dager senere, har jeg smakt den lilla med Kokos &Vanilje.

Den er laget av svarthavre, quinoa, kokosmelk, kokosblomstsukker og Tahiti vaniljepulver. (Mer info her.) Og selv om emballasjen var lekker, syntes jeg innholdet i denne så en del stussligere ut enn den med mango. Litt som grå, traust graut. Men, at det visuelle ikke ga like innbydende inntrykk som hos den gule, behøvde ikke det bety noe for smaken. Vi snakker faktisk om grøt her, og da er det innafor med ganske originalt grøtutseende. Og smaken var ikke dum den. Det kjentes ganske som “vanlig” havregrøt, men ikke bare. Det var på en måte en rundt og fin total, selv om jeg ikke så godt klarte å skille ut og identifisere kokossmaken. Det smakte mest havre og korn. Vaniljen trådte fram som en litt søt og utfyllende ettersmak når jeg hadde svelget hver munnfull, og løftet totalen. Og akkurat som hos den med mango bidro quinoaen til artig struktur og en småpoppende følelse når man spiste. Den var ikke verst denne heller, og jeg ble faktisk positivt overrasket over smaken.

Må ta med at begge disse grøtene mettet mer enn jeg hadde trodd. Særlig den siste her, den ga meg ordentlig følelsen av å ha spist et sunt mellommåltid. Den andre ga litt mer følelsen av kos.

Spennende nyheter må jeg si, og ikke minst skal det bli gøy å se om de selger så bra nå i prøveperioden at de dukker opp i kiosker og butikker fra høsten. Ser at det står mye mer fakta og info om både produksjonsprosess, innhold og selskapet på hjemmesiden til Quini. Dere kan jo evt. titte der om dere er nysgjerrige. Der står det også hvor disse selges nå i prøveperioden.

Så da gjenstår det å se om gjenkjøp blir mulig. Siden jeg heier på de små utfordrerne krysser jeg fingrene for det. Og om jeg ser den siste varianten noe sted, skal jeg smake på den også.

Hva tenker dere om disse? Har dere trua? Og er det behov for slike melkefrie mellommåltider?

Gjenkjøp: Ja, hvis mulig

Jeg synes alltid det er gøy når det kommer nyheter fra produsenter som ikke pleier å pøse på med nylanseringer til hvert eneste slipp. De som heller i ro og mak utvikler et produkt eller henter fram en gammel suksessoppskrift de tenker det er marked for, og tilbyr oss forbrukere når tiden er inne. Og slik tenker jeg det er litt med denne isteen fra Grans. Den må jo være ny nå, sant? Kan i alle fall ikke si jeg har sett den tidligere i vår eller i vinter.

Har sett den både med og uten sukker, og både i halvlitersflasker (over) og store på halvannen (under).

Jeg kan faktisk ikke huske å ha skrevet om noe drikke fra Grans tidligere her på bloggen. Det er liksom bare et merke som alltid har vært der. Da vi var små kjøpte vi alltid inn Gransbrus i kasser fra en egen Gransbutikk, mens nå forbinder jeg det mest med brusen de har på Rema. Og da særlig den gode Cideren deres. Den kjøper jeg veldig ofte.

Husker forresten da jeg var liten at det i bursdagsselskaper alltid var rift om flaskene med Tropo. Og den lyseste av de to gule brusvariantene de hadde. Kommer ikke på hva den het, noen som kan hjelpe meg? Jaja, det var en digresjon. Tilbake til isteen som vi faktisk har drukket i flere settinger allerede.

Det luktet så klart iste når jeg åpnet korken. Og selv om det ikke er bobler i den kom det et fint lite poff rett etter åpning. Betryggende. Fint med litt spenst. Og akkurat som duften var også smaken her ren og klar iste. Med klassisk smak av fersken. Altså helt uten tvil og uten innslag av noe annet. Den var ikke for søt, og man kjenner egentlig raskt at dette er et produkt uten sukker. Ikke fordi det ikke er nok smak eller den er for tam, stram eller sur, men fordi den mangler den der siste lille fylden som iste med sukker har. Helt greit for meg, så ble den ikke så mektig. Etter å ha slått plen i varmen var den både leskende og frisk, og helt fin som tørsteslukker. Jeg satt også igjen med en sånn typisk ettersmak av te bak i munnen etter å ha svelget unna noen munnfuller, men kjente ikke den litt beske lightettersmaken enkelte sukkerfrie produkter kan ha. Fint. Ikke dum denne her, særlig ikke tatt i betraktning at jeg i utgangspunktet ikke har iste som favorittdrikk.

Men så da, siden jeg nå skriver dette innlegget må jeg ta med at vi faktisk har smakt varianten med sukker også. Vi prøvde den nemlig til vafler for noen uker siden, og sånn for sikkerhets skyld tok jeg noen bilder. (Dere skulle forresten visst hvor mange matvarer jeg har tatt bilder av i årenes løp, som jeg aldri har rukket å skrive blogginnlegg om. Det er ikke få.) Som dere ser er flasken ganske lik den sukkerfrie varianten, men korken her er grønn, og etiketten har motsatte farger.

Også her poffet det når jeg åpnet korken, og eimen av fersken sivet raskt ut. Smaken var naturlig nok søtere og fyldigere enn den uten sukker, og ga meg mye mer inntrykk av saft. Ferskensaft så klart. Tesmaken var mindre fremtredende, men drikken var god for det. Må forresten ta et lite forbehold om at hukommelsen min er helt riktig her nå, siden jeg ikke har smakt sortene rett etter hverandre og sånn sett sammenlignet direkte. Men jeg satt ikke igjen med helt samme følelse av fylde da jeg drakk den uten sukker.

Yngstejenta, som er den i familien som er mest glad i iste og som gjerne velger dette fremfor å få brus på lørdager, likte den supergodt. Hun mente den smakte “helt iste på ekte” og at det var “riktig smak til å være iste selv om flasken ikke er slik den pleier”. -Altså at dette var en annen istevariant enn den hun vanligvis har drukket. Og den passet fint til vaffel, så vet dere det.

Tja, ikke dum denne her, og oppsummert foretrekker vi nok hver vår variant av disse isteene. Jeg sier derfor ja til gjenkjøp av begge. Synes forresten det er fint at den finnes i flasker på halvannen liter, så kan man servere det til flere i sola i sommer. For mer sol kommer vel?

Gjenkjøp: Ja

Har helt glemt å fortelle dere om en ørliten smakstest fra 17. mai. Der vi var på grilling fikk jeg nemlig prøve en type vegetarpølser fra Coop. Pølser med ost og chili het de, og her er pakka:

Disse pølsene er laget av rapsolje og eggeprotein, og inneholder selvfølgelig 0% kjøtt og fisk. Og før jeg går videre må jeg bare beklage hastverksfotograferingen. Det er ikke i alle settinger det passer like bra å ta 50 bilder av hvert motiv, så her måtte jeg bare raska på og knipse med mobilen midt oppi alt annet. Dere får evt. heller studere pakken mer inngående i kjøledisken hos Coop.

Jeg har faktisk aldri spist vegetarpølser før. Tror jeg. Har prøvd meg igjennom en del forskjellige hamburgere, og blitt imponert i ulik grad, men pølser ble en ny erfaring. Artig det.

De så da ut som ganske vanlige ferdiggrilla pølser da de kom på bordet. Har dessverre ikke noen bilder av tverrsnittet, men om man studerte innmaten så det ut som ganske alminnelige pølser med krydderinnslag og små ostebiter. Jeg kunne ikke sånn umiddelbart se på dem at det var alternative pølser.

Så smakte jeg, og tja jo, det smakte pølse. Konsistensen var en del tørrere enn hos kjøttpølser, men ellers smakte det okay. Samme reaksjon kom fra de andre som smakte dem; tørre, litt uspennende pølser, men absolutt etanes. Osten var noe anonym, og chilien ganske svak. Med andre ord en variant ungene også kunne spise.

Jeg må jo medgi at “vanlige” pølser er mye bedre. Jeg er og blir en kjøtteter. -Som så mange andre. Men det betyr ikke at man ikke kan kutte litt ned på årlig kjøttmengde, sant? Det handler bare om bevisstgjøring og innstilling, samt vilje til å gjennomføre endringer. Og selv om dette ikke ble en ny pølsefavoritt for oss, er det flott at de kjøttfrie alternativene utvikles og forbedres. Jeg skal sikket prøve flere kjøttfrie produkter i løpet av sommeren.

Gjenkjøp: Nei

Jeg synes ofte maislippet i enda større grad enn de andre to slippene er preget av godteri- og snacksnyheter. Derfor ble jeg ekstra glad for at Tine lanserte så mye spennende innen kategorien vi kan kalle mat.

Jeg har jo allerede skrevet om Østavind (her) og en av Go’morgen-barene (her), og på 17. mai benyttet vi faktisk anledningen til å teste to nyheter til. Tine Grill Tzatziki og Tine Grill Rømme.

Tzatziki fra Tine har jeg savnet. Husker at de for en del år siden hadde Tzatztiki i samme begre som rømme og matyoghurt, og de kjøpte jeg mange av. Syntes det var utrolig leit da de forsvant.  Fant til og med igjen bilder av dem i det gamle bloggarkivet mitt. He-he, sånn er det når man har blogget i 7 år.

De nye begrene er litt mindre. De inneholder kun 175 gram, og det synes jeg egentlig er bra. Da er sjansen større for at man rekker å spise opp innholdet før det blir dårlig. -Selv om husholdningen er liten.

Konsistens og utseende var som forventet. Man kunne se agurkstrimlene og i den nesten magiske duften kjentes en anelse hvitløk. Smaken var som forventet, klassisk og frisk, og det lille hintet av hvitløk tror jeg vi kjente mest fordi vi visste at det skulle være der. Tzatztiken var god den, akkurat slik den skal være.
Vet at det blir drøssevis av gjenkjøp, så nå må grillværet bare komme.

Grillrømmen var jeg mer nysgjerrig på. Ikke fordi jeg liker rømme bedre enn tzatziki, -som jo er en obligatorisk klassiker til sommermåltidene, men fordi ideen og produktet var mer innovativt. Rømmen her er smakssatt med chili og koriander, og jeg kan ikke huske å ha smakt rømme med smak noen gang før. Vi åpnet lokket og jeg stusset litt over konsistensen. Den var da veldig tynn til rømme å være. Hadde forventet at det skulle være tykkere og fastere.

Fargen hadde et visst gulskjær, antagelig smittet over fra chilien og man kunne se massevis av små prikker fra urten. Og selv om den var litt tynn likte jeg denne rømmen. Nam. -Og jeg var ikek den eneste rundt bordet som ble begeistret. Syntes rett og slett den smakte som en dipp. Den var ikke sterk, bare spicy og annerledes enn all annen rømme jeg har spist før. Tror jeg må kjøpe en boks og prøve å dippe grønnsaker i den. Tipper det er digg. Yes, det blir gjenkjøp av denne også, -positiv nyhet.

Har  forresten sett at Coopkjeden har fått et eget Tineprodukt i denne serien; Tine Grill Kesam. Noen som har smakt den? Må nok testes i løpet av overskuelig framtid den også.

Dette var særs gode og velkomne produktnyheter fra Tine. Gjetter at de kun selges nå i sommersesongen, så det gjelder å nyte dem så lenge de er her. ☀️☀️

Gjenkjøp: Ja

Planen var å lage et kort innlegg om den nyeste Lanosåpen i februar, da den kom, men slik ble det visst ikke. Såpen ble kjøpt inn, satt i skapet, og litt glemt. Men nå når vi trengte ny håndsåpe hentet vi flasken fram igjen. Og selv om den nå ikke lengre er helt ny, får den en liten bloggpost.

Dere har sikkert sett både dusjsåpen og håndsåpen i butikken. Flaskene er sarte og duse, med delvis transparent plastikkork. Utseende på emballasjen er det ikke noe å si på, den babyblå fargen er både ren og delikat.

Dette er altså en helt parfymefri Lanovariant som også er fri for parabener, fargestoffer og allergener. Med andre ord en veldig mild og skånsom såpe. Fint for mange det. Uten fargestoffer betyr så klart blank og gjennomsiktig såpe, og jeg fikk litt følelsen av å ha sprutet en kladd luktfri antibac i hånden da jeg fikk første pump ned i håndflaten. Det føltes litt snodig. Man forventer gjerne litt godlukt når man vasker hender, og i alle fall en liten spriteim når man bruker antiback, men her kjente jeg absolutt ingen ting. Hmm, ble ikke helt overbevist.
For all del. Såpen var glatt og behagelig, og så vidt jeg kunne se ble hendene mine rene. (Og barnas!) Men det føltes litt kjedelig. Jeg kjente meg nesten litt snytt. Her hadde jeg akkurat skrubbet hendene mine og så dufter de ikke fioler?

Nei, dette ble for tregt altså. Jeg liker Lano, men neste gang kjøper vi den med duft. Savne de der gakk-gakkpunmpene med skum.. de var festlige. 😀 Men all ære til Lilleberg for å ha lansert et slikt alternativ i Lanoserien.

Gjenkjøp: Nei