Vi var innom Narvesen på Oslo S da det var langhelg, og der hadde de fått inn disse begrene med Urkorngrøt fra en produsent som heter Quini. Har dere sett dem? I følge nettsiden til Quini er disse produktene helt nye, og de skal være i salg utvalgte steder i en testperiode nå fram til 22. juni. -Og om de selger bra blir de å få tak i over hele landet til høsten. Så kult!

Når man er skikkelig nyhetsnørd sånn som meg, er det ekstra gøy å smake produkter omtrent i samme øyeblikk som de kommer i salg. Veldig spennende. Ser på nettsiden at grøten finnes i tre varianter, men der vi var innom hadde de bare to. Kokos & Vanilje og Mango & Havtorn.

Smakte først på den med Mango & Havtorn.

Fin fasong på boksen synes jeg, og det lå faktisk ei lita skje under etiketten på lokket. Jeg oppdaget ikke det helt med en gang, så det begynte å forme seg noen gloser i hodet mitt om at når man kjøper mat “på farten” burde man få med et lite spiseredskap, men så oppdaget jeg heldigvis den lille teksten i hjørnet på lokket.

Grøten var overraskende sterk i fargen. Ordentlig knæsj gul. Den er laget av svarthavre, quinoa, mangopuré, kokosmelk, og havtornjuice, og har selvfølgelig fargen sin fra mangoen. Kult at den er naturlig. (Mer info her.) Det luktet friskt og ganske fruktig fra grøten, og jeg fikk litt assosiasjoner til babymat på glass. Så smakte jeg, og kunne med en gang konstatere at konsistensen var langt fra babymos. Heldigvis. Det kjentes tydelig struktur og tyggemotstand, og det var nesten så quinoaen poppet litt i munnen mellom tennene. Artig. Smaken var en kombinasjon av frukt og korn og det smakte faktisk overraskende rent og godt. Ikke dumt. Grøten skal forresten ikke være tilsatt sukker, og den er helt fri for melk. Veldig bra at det kommer et melkefritt “på farten”-alternativ. Synes egentlig det kjentes litt rart å kalle dette en grøt, men ser mangelen på andre gode betegnelser å bruke.

Nå, noen dager senere, har jeg smakt den lilla med Kokos &Vanilje.

Den er laget av svarthavre, quinoa, kokosmelk, kokosblomstsukker og Tahiti vaniljepulver. (Mer info her.) Og selv om emballasjen var lekker, syntes jeg innholdet i denne så en del stussligere ut enn den med mango. Litt som grå, traust graut. Men, at det visuelle ikke ga like innbydende inntrykk som hos den gule, behøvde ikke det bety noe for smaken. Vi snakker faktisk om grøt her, og da er det innafor med ganske originalt grøtutseende. Og smaken var ikke dum den. Det kjentes ganske som “vanlig” havregrøt, men ikke bare. Det var på en måte en rundt og fin total, selv om jeg ikke så godt klarte å skille ut og identifisere kokossmaken. Det smakte mest havre og korn. Vaniljen trådte fram som en litt søt og utfyllende ettersmak når jeg hadde svelget hver munnfull, og løftet totalen. Og akkurat som hos den med mango bidro quinoaen til artig struktur og en småpoppende følelse når man spiste. Den var ikke verst denne heller, og jeg ble faktisk positivt overrasket over smaken.

Må ta med at begge disse grøtene mettet mer enn jeg hadde trodd. Særlig den siste her, den ga meg ordentlig følelsen av å ha spist et sunt mellommåltid. Den andre ga litt mer følelsen av kos.

Spennende nyheter må jeg si, og ikke minst skal det bli gøy å se om de selger så bra nå i prøveperioden at de dukker opp i kiosker og butikker fra høsten. Ser at det står mye mer fakta og info om både produksjonsprosess, innhold og selskapet på hjemmesiden til Quini. Dere kan jo evt. titte der om dere er nysgjerrige. Der står det også hvor disse selges nå i prøveperioden.

Så da gjenstår det å se om gjenkjøp blir mulig. Siden jeg heier på de små utfordrerne krysser jeg fingrene for det. Og om jeg ser den siste varianten noe sted, skal jeg smake på den også.

Hva tenker dere om disse? Har dere trua? Og er det behov for slike melkefrie mellommåltider?

Gjenkjøp: Ja, hvis mulig