Bare en kjapp liten post, siden jeg har fått litt mailer og kommentarer de siste ukene der dere lurer på om det er noe galt med siden min. Takk som spør, og hyggelig at dere vil lese om flere av produktene jeg tester.

Neida, siden virker som bare det, og jeg er stadig på utkikk etter nyheter i butikkhyllene. Men siden det er ferietid og vi har vært på litt turer (også til steder uten nett) og har en del besøk, + at vi pusser opp i huset, blir det ikke akkurat mye tid til overs til blogging. Men gi meg ei drøy uke, så er jeg back in business 😀

Kos dere i sola – eller regnet så lenge!

Husker dere dette innlegget om Kims Traktor Grom paprika? Jeg likte den…

I samme slengen lanserte Kims en traktorvariant til, nemlig Jovial chili. Husker jeg fikk en kommentar på det forrige innlegget mitt fra Hild Frøya om at den ikke var noe god. Og jeg må si meg hjertens enig! Blæh. 🙁

Det er bra med slik grov, tykk og kraftig kosistens på chips, men hva er greia med alt dette pulveret de strør på? Chilipulver? Rømmepulver? Krydderpulver? -Jeg vet ikke hva. Det gjør smaken for kunstig og kvalm for meg, så sorry – ingen gjenkjøp what so ever!

Hva synes dere om denne?

Kom over denne nye Eplemosten fra Union Bryggeri i forrige uke, da jeg handlet på Meny. Og nysgjerrig som jeg ble, kjøpte jeg selvsagt med ei flaske. Observerte at de faktisk hadde to varianter, en med og en uten kullsyre. Siden jeg ofte synes eplesaft og most uten bobler blir litt tamt, slo jeg til og kjøpte den med.

Jada, vet at de aller fleste jeg kjenner liker eplemost uten kullsyre, så herved utfordrere jeg dere til å prøve den uten og si meg hvorden den er. (Og neida, jeg er ikke på noen måte sposnset for å skrive dette.) Hi-hi, jeg kan jo ikke smake på alt som fins selv. 😀

Her er altså flasken… Synes det var kult design på etiketten, det så nesten ut som om de hvite bokstavene var malt rett på glasset. Selv sier produsenten at det er en  “…forfriskende most laget av ren juice fra Telemarks beste epler. Vi har tilsatt mild kullsyre som gir juicen et lett sprudlende og forfriskende preg. Nytes avkjølt, enten til mat eller som tørstedrikk.”

Det luktet veldig veldig eple fra flasken… rart gitt..

Det smakte også god eplemost, med virkelig ordentlig eplesmak. Slik som eplemost skal smake. Man får en litt syrlig smak i munnen etter at man har svelget, og jeg fikk liksom lyst til å ta en slurk til. Nå skal det sies at jeg var utrolig tørst da jeg smakte den, siden det var varmt og klamt ute, og jeg akkurat hadde vært på joggetur.
Mannen likte også smaken, men han mener at eplemost skal være uten kullsyre. Ha!- Så flaks at den finnes uten bobler også da. 🙂

Er ikke sikker på om det blir gjenkjøp eller ikke. Det var godt, men i det store og hele drikker vi ikke så mye eplemost her i huset. Det får evt bli hvis vi har gjester på grillings i sommer da. 🙂

Noen flere som har smakt?

PS. Hvis dere befinner dere i Rogaland og er glad i most er denne et godt alternativ –
Tou Eplemost 😛 Mmm, leskende…

Som nevnt var jeg en kjapp tur i Sverige i går. -Og tusen takk for tips til hva jeg burde handle med hjem. Handlet litt forskjellig, men faktisk ikke så mye mat som jeg hadde planlagt. (Og gjett om det var mye folk der en gråværslørdag i juli?!! Puh. )

-Men fikk et tips fra Tone om å prøve leverpostei i blokkform fra Arboga. Spennende altså. 😀

Og her er den: Arboga Pastej!

Så at de hadde den i 2 størrelser i butikken. Jeg prøvde den minste nå, så får jeg heller kjøpe med den store varianten neste gang vi er over en tur.

Slet litt med pakningen da jeg skulle åpne den, folien satt ltt stramt og jeg klarte å rive den i stykker i min iver, så fant ut at den nok holder seg best i en Tuppe Wareboks i kjøleskapet.

Men ja, den er i en ganske fast klump, men ikke hard altså, og jeg skar sneier av den med ostehøvel.

Synes smaken var mild og fin. Barnevennlig. Det smaker veldig, la meg kalle det, ordinær leverpostei, men heldigvis uten dette litt tørre, direkte, leverinnslaget som utvalgte varianter har.

Det som var flott var at det gikk så greit å få fordelt like mye leverpostei jevt utover hele rundstykket. Noen ganger når man smører på skiva, særlig hvis brødet er veldig ferskt, blir det så ujevt fordelt synes jeg. Den graver seg liksom litt fordypninger ned i brødet her og der. Og for småjentene blir dette faktisk litt sterkt å spise. Men med denne lure varianten unngår man problemet helt – smart!

Minstejenta på 2 syntes den var veldig god. 🙂
Er sikker på at denne står på lista neste gang vi skal til Sverige også.

Noen flere som har smakt på denne?

I morgen planlegger Consuming en aldri så liten tur over grensen til søta bror.
Kjøper alltid med noen av mine gamle favoritter, men er også klar for tips til nye ting jeg kan kjøpe med og teste ut. Kom veldig gjerne med forslag til meg 🙂

Kom over Hot Holiday dippmix fra Maarud på Rema 1000 for ikke så lenge siden. Tror ikke den er ny, men jeg  hadde ikke smakt den før.

Synes ikke posen var så fin, svartfargen gjorde den litt hard (og en smule gammeldags og utrendy), men måtte jo teste uansett. 😛

Smaken var nesten akkurat den samme som vanlig Holidaydipp. Altså løk og paprika. Synes den originale er god og tydelig i smaken. Her var det imidlertid også et klart innslag av chilli, og det synes jeg faktisk drepte litt av den totale smaken. Den var ikke spesielt sterk, men chilli kjenner ma jo stort sett i munnen etterpå, når man har svelget, men her foretrekker jeg allikevel faktisk originalen.

Kan egentlig ikke forstå hvorfor de har valgt å lage denne varianten? De burde mye heller ha beholdt Onion-smaken spør du meg 😉

Noen andre som har noen spesielle dipp-preferanser?

Selv om jeg har en udiskutabel forkjærlighet for “ordentlige” merkevarer når jeg handler, gir jeg gjerne billigmerkene en sjanse også. Det er jo ikke til å stikke under en stol at Private Labels i dagligvarehandelen er et både stort og voksende globalt fenomen.

Derfor handler dette innlegget om Salsa fra Eldorado (som du blant annet finner på Meny), og litt om tortillachips og cheddar. Rømme har også en gjesteopptreden på et av bildene 😉

I helgen koste vi oss med nachos, og da er selvfølgelig Salsa naturlig tilbehør. Noen leste kanskje innlegget mitt om Salsa på spruteflaske i februar, som var OK, men min ultimate favoritt er Thick ‘n’ Chunky Salsa fra Old El Paso (faktisk mest grunnet konsistensen). Men kanskje kunne denne nyheten fra Eldorado utfordre mesteren?

Jeg likte smaken godt, og det samme gjorde min kjære mann. Den var helt ordinær altså, absolutt vanlig salsa, men god, -og man kan like gjerne velge denne som en annen variant. Likte også fargen, den var så vidt jeg kunne se bitte litt rødere enn andre typer. Frisk og fin. Og så likte jeg konsistensen. Jevnt og fint hakket, og ikke for rennende. Og det var heldigvis få mystiske biter som man lurer på hva egentlig er…

Det som kanskje imidlertid ikke var så positivt var størrelsen på glasset. Syntes det ble hakket for stort, og jeg vet at vi ikke får spist opp halvparten en gang før salsaen mugger og det må kastes. Hvorfor lager ingen miniporsjoner med salsa? Hallo, grip ideen noen, -jeg lover å kjøpe 😀 Kan gjerne hende det blir gjenkjøp av denne. I hvertfall hvis vi har selskap til måltidet!

Og hvis noen lurer på hva jeg har brukt ellers her, så er det Tortilla chips (det blir best med de som er salte), en klump engelsk cheddar blandet med en litt mildere cheddar fra Tine. Stekes i 2-3 minutter på ca 180*. Fantastisk godt, men rimelig mektig og fullt av kalorier, hi-hi.

Flere som er glade i nachos?

Hurra, jeg fant den!

Er ivrig leser av Kamille, og i deres forrige nummer (ikke det som kom nå på fredag, men gangen før, – nr 12), viste de denne rougen fra Elizabeth Arden.

Noen ganger blir jeg småbesatt av å finne/prøve et produkt jeg leser om, og denne ble da altså min nyeste besettelse. Det er en lett mineralrouge som kommer i to nyanser; Sunkissed Coral og Sunkissed Rose (som jeg ville ha!). Det viste seg at det er svært få parfymerier i Oslo som fører make up fra Elizabeth Arden, og da Steen & Strøm typisk nok var utsolgt for fargen jeg ville ha, ble jeg et øyeblikk litt furten. Heldigvis fant jeg den på Cubus på Oslo City, puh, og er til nå svært fornøyd med den.

Den er microlett og gir en veldig frisk, naturlig (if possible) og diskret farge. Det følger med en liten kost og så er det speil på innsiden av lokket. Det som også er så genialt var selve boksen. Rougen er presset, men hver gang man skal ha litt, vrir man lokket litt og da rasper man løs litt så det blir i løspudderform.

Dette er et typisk one shot-produkt / limited edition. Altså kommer den ikke inn igjen til de stedene som er utsolgte. Heldigvis har den vist seg å være superdrøy, så innen den er oppbrukt har jeg forhåpentligvis funnet en annen rouge som duger. 🙂 Og så kan vi jo håpe den kommer tilbake neste sommer igjen?

Noen andre som har forsøkt denne?