Japp Protein fra Freia

Frivillig, ubetalt reklame

De siste ukene har jeg gått og småventet på en prelansering før høstslippet. Vi får jo alltid ett eller annet. En pose høstlig potetgull, en ny frossenpizza eller en påleggsvariant til skolestart. Men det har vært sørgelig lite å oppdrive. Frem til i dag. Da lyste nemlig en sjokkselger mot meg på Kiwi, fullstappet med nyheten Japp Protein fra Freia. Endelig.

Selv om det finnes en proteinutgave av Mars, ble jeg litt overrasket over at merkenavnet Japp nå er bruk til en proteinbar. Men i disse proteintider er det kanskje ikke så underlig?

Jeg måtte så klart kjøpe, og selv om det i mitt vokabular ikke er noe som heter torsdagsgodt, sprettet jeg papiret med en gang jeg kom hjem. Det åpenbarte seg en søt liten sjokolade på 49 gram.

På papiret sto det «Melkesjokolade med lag av karamell og proteinflak», så min umiddelbare (og tydeligvis naive) forventning var en ganske vanlig Japp med små flakinnslag som brøt litt med resten av konsistensen og smaken. Opplevelsen sto nok ikke helt i samsvar til det. Selv om dette må være en av de ferskeste sjokoladene jeg noen gang har smakt, med helt utrolig mjuk karamell, kjentes det ikke som vanlig Japp. Jeg skal absolutt ikke påberope meg å ha masse erfaring med proteinprodukter, men smaken minnet meg mer om en annen type proteinbar enn om vanlig Japp. Man kjenner en slags bismak som minner om sjokoladepålegg. Ikke som Nutella eller Nugatti, men slikt lyst melkesjokoladepålegg på glass. Dere skjønner sikkert hva jeg mener. Proteinflakene er ganske knasende, nesten som små kjeksbiter, noe som bidro til at det minnet litt om Twix også. Totalen hadde noe melkeaktig ved seg, og jeg antar at denne inneholder en del mindre sukker enn vanlig Japp. Den kjentes ikke så veldig søt, og selve sjokoladen var ganske anonym på smak. Noe som sikkert er meningen. Mengden protein var 24%, resten av næringsinnholdet ser dere nederst her.

Jeg likte ikke denne sjokoladen noe særlig. Eller proteinbaren som jeg helst vil kalle den etter å ha smakt. Og siden hverken husets tenåring eller jeg ble særlig begeistret, blir det åpenbart ikke gjenkjøp fra oss.
Allikevel tror jeg den kan slå an. Det er jo et tidsriktig produkt med et kjent merkenavn. Eller hva tror dere? Noen flere som har prøvd? Det skal bli spennende å følge med.

Og folkens, tips meg om dere ser noe mer høstnytt da. Det er lenge å vente fram til uke 38.

Gjenkjøp: Nei

Dream Marshmallows fra Diplom-Is

Frivillig, ubetalt reklame

På forsommeren dukket det opp to nye poser med Dream Marshmallows fra Diplom-Is i butikken.
En med mørk sjokolade og bringebærbiter, og en med melkesjokolade og karamellsmak.
Jeg synes Diplom-Is har kommet med veldig mye spennende tilbehør til is de siste årene.
Artig at de satser og gir oss enda to variasjonsmuligheter.

Jeg hadde først tenkt å bare teste den med bringebær, siden jeg ofte synes karamellsmak på annet enn karameller er litt kvalmende, men da flere av dere skrev på Instagram at den med karamell var god, lot jeg meg friste til å kjøpe den også.

Egentlig er jeg usikker på om disse er ment å spise som vanlig godteri, eller om de skal brukes som topping på is i skål. De står plassert på den lille hylla over isdisken i butikken, så antagelig skal de nytes sammen med is på et vis, men jeg synes enhetene var litt for store til det. Faktisk reagerte jeg umiddelbart på størrelsen pr bit da jeg tittet ned i posen. Hadde forestilt meg dem mye mindre. I mitt hode skal istopping være litt mer diskret. Men smak og behag selvfølgelig, og nå har jeg uansett spist dem både alene og sammen med vaniljeis.

Jeg likte den mørke best. Uten tvil. Vanligvis foretrekker jeg lys sjokolade fremfor mørk, men her brøt den mørke sjokoladen fint med den søte marshmallowen. Bringebærkrispen som var strødd på overflaten kjentes som et fint, småsyrlig innslag på tungen helt i begynnelsen og hjalp også til med å balansere totalinntrykket. Jeg syntes det smakte greit. Selve skummet hadde god konsistens. Mjukt, fluffy og passe seigt. Akkurat slik marshmallows skal være. Som antatt var biten ganske massiv i munnen, og jeg syntes den tok alt for mye plass. I alle fall om den var ment som topping. Når konsistensen i tillegg var såpass seig, -som den jo skal være, og dermed åpenbart litt vanskelig å dele, ble det litt klønete å bite over og spise en bit av den sammen med en ismengde fra skåla. Om dere skjønner. Så størrelsesmessig passet den best som selvstendig godteri. Virkelig.

Varianten med lys sjokolade og karamellsmak ble alt for søt for meg. Det smakte så klart marshmallow med lys sjokolade, men karamellsmaken forstyrret liksom litt, gjorde at det ble en slags spesiell ettersmak. Så klart av karamell, men det minnet meg også om noe nesten karamellkaffeaktig, eller noe jeg ikke helt klarer å definere. Uansett ble det for mye av det gode, men mulig smaken ikke er ment for voksne damer godt over 40 år. 🙈 Eldstejenta mente nemlig at den var kjempegod!

Som dere skjønner synes jeg dette passet best som selvstendig godteri i skål, ikke som tilbehør til is. Men med 100 gram (altså 8 biter) i posen, blir det liksom ikke så mye å fylle ei skål med heller. -Om man bare kjøper en pose altså. Tror uansett ikke det blir gjenkjøp av noen av variantene her i huset, det var liksom ikke full klaff. Men kjære Diplom-Is; bare fortsett å komme med spennende tilbehør til oss! 🍦🍧🍨

Gjenkjøp: Nei

Stjernemix Berry Flavours fra Haribo

Frivillig, ubetalt reklame

Mmm, dette var digg! En ny pose har kommet dalende ned fra Haribohimmelen og det er Stjernemix Berry Flavours! En variant av den klassiske stjernmixen vi kjenner så godt, med nye farger og smaker. Så artig!

Som dere ser på posen er det en limited edition, og jeg aner ikke hvor lenge den skal være i salg. Får håpe det blir en stund.

Det duftet fruktig og friskt godteri da jeg åpnet posen. Ganske typisk Haribo egentlig.
Figurene var de samme som i originalposen, men de hadde fått nye, spennende farger. Speileggene hadde rosa og grønne plommer og de grønne froskene, -som er min favoritt i den vanlige posen, var blitt lilla. Veldig kult. Det var også små Haribobjørner i nye farger, og de små nesten svarte helt til høyre på fatet her hadde en utrolig god smak av solbær. Nam! Typisk at det bare var to av dem i hele posen.

Resten av bitene hadde også greie bærsmaker syntes jeg. Selvfølgelig kjentes det som litt syntetisk, søtt gelegodt (akkurat slik vi liker det), men det var andre og litt mer fruktige smaker enn i den vanlige posen. Litt friskere på en måte, selv om det fortsatt smakte veldig søtt. Jeg er ikke så glad i de hvite og gule gelefigurene det ofte er mange av i vanlige Hariboposer, og de var det heldigvis ingen av her. En av jentene mine savnet colaflaske med ordentlig colasmak, disse her i rødt og gult smakte bare bær og frukt, men ellers var vi enige om at posen var super. For min del kan godt en del av bitene her erstatte de hvite i originalposen.

Denne ser jeg lett for meg å kjøpe igjen. Må sikre meg noen flere lilla frosker før de forsvinner fra markedet. 😁🐸

Gjenkjøp: Ja

Sommergull i delepose fra Maarud

Frivillig, ubetalt reklame

Hvis det er én produsent jeg kunne jobbet som begeistringsagent for, må det være Maarud. Har dere sett disse sommerposene de har lansert i år? Helt fantastisk! Jeg brenner litt for emballasje, både når det gjelder design og funksjonalitet og her synes jeg Maarudfolka har vært ganske innovative.

Dette er som dere ser en potetgullpose som skal åpnes på langsiden. Og så står den av seg selv.
Hvor genialt og enkelt er ikke det? Perfekt å ha med seg på stranda, på tur, på fest, på verandaen eller hvor man nå ikke har all verdens tilgang på boller og skåler. Hvorfor har ingen tenkt på dette tidligere?
Det var superenkelt å bare rive av den øverste stripen på posen, og vips kunne jeg titte ned på massevis av rifla sommergull. Ha ha, synes nesten det så ut som en sommerlig toalettmappe før jeg åpnet den. 😄

Et lite drawback var at posen var litt vanskelig å krølle ordentlig sammen på toppen etter at den var åpnet. Tenker det kanskje burde vært en sånn liten klistresak som er bakpå f.eks pølsepakker, poser med sprøstekt løk etc. Det hadde gjort det enklere om man ikke spiser opp alt på en gang. På den annen side er sikkert tanken at man skal spise opp alt når posen først er åpnet.

Selve potetgullet er ingen nyhet. Det var rifla, passe tykt og veldig knasende sprøtt potetgull fra Maarud. Med god saltsmak slik vi kjenner det. Synes det var fint at det var såpass hardt i konsistensen. Hvis man nyter produktet utendørs, slik det virkelig ligger til rette for med slik type emballasje, kan jo flakene evt. trekke til seg noe fuktighet fra omgivelsene. Dermed var det helt supert med et krispy utgangspunkt.

I tillegg til den med Rifla Salt, finnes en variant med Sourcream & Onion. Den har jeg ikke smakt enda. Neste sommer håper jeg de utvider serien med grillkrydder og paprika også. Og så en pose med mix for sommerdipp. Ikke like lett å ha med seg dipp på tur, jeg er klar over det, så det får man lage når man spiser gullet hjemme. Funker det også.
Forresten; hva med å lansere en pose «Studentgull» allerede til høsten? Slike poser er jo perfekt å ha med seg på vors. 😋

Jeg har sett disse deleposene som Maarud kaller dem både på både Meny og Kiwi. Fikk også en kommentar under bildet jeg la ut på Instagram om at varianten med Sourcream & Onion i tillegg selges hos Rema 1000. Så vet dere det. Forresten, delepose? Jeg klarte fint å spise opp alt sammen helt alene.

Håper virkelig Maarud (og andre produsenter av alle slags varer) fortsetter å være kreative hva gjelder emballasje. Det finnes garantert masse man kan gjøre både med størrelse, utforming, design og materiale. Ja, så klart må det være tørt og tett så ikke potetgullet blir bløtt, men uansett? Jeg krysser fingrene for flere overraskelser, og i mellomtiden blir det åpenbart gjenkjøp av denne.

Gjenkjøp: Ja, mange 😍

Skyllemiddel fra Noora

Frivillig, ubetalt reklame

Innimellom synes jeg det er moro å teste produkter fra non food-kategoerien. De er også en del av dagligvarene vi bruker, og også der kommer det spennende nyheter til alle slipp. Dere husker kanskje at jeg la ut bilder av noen vakre flasker med skyllemiddel på Instastory i vinter? De var varianter fra Noora og het Into the valley og Into the fjords. Se så tiltalende bilder på flaskene.

Etter hvert har jeg sett dem i flere Menybutikker, og har nå prøvd begge etter tur.

Den først jeg testet var Into the fjords. Det blå bildet av fjell og fjord var klart, kjølig og friskt, og jeg syntes skyllemiddelet duftet veldig godt fra flasken. Så mildt, diskret og delikat, nesten som en signaturduft på renhet. Egentlig kan det beskrives som veldig generell skyllemiddelduft, typisk og klassisk, allikevel var den noe ekstra mildt og tiltalende som gjorde at jeg valgte den først. Den måtte jo gi en behagelig duft til klærne. Eller klær, jeg bruker tilnærmet aldri skyllemiddel når jeg vasker klær. Håndklær og sengetøy derimot, får alltid en god dose.

Etter vask syntes jeg duften var litt annerledes. Merkelig. Den var mer intens, hen i mot skarp og stikkende, nesten maskulin, og ikke så behagelig som jeg syntes den var i konsentrert form fra flasken. Litt dumt egentlig. Det skjer åpenbart noe underveis, og for meg ble det faktisk litt for mye av det gode. Selv om duften fortsatt var all right. Første gangen tenkte jeg at jeg i min iver hadde vært for raus med mengden, men etter flere vask og redusert doseing syntes jeg fortsatt duften ble i overkant påtrengende. Om det er lov å si. Dere vet slik som når noen tar på seg to desiliter after shave eller parfyme hver dag og tror de lukter godt, mens de i virkeligheten dunster for omgivelsene. Selv om lukten i utgangspunktet er kjempegod. Hva er det forresten med sånne folk? Har de aldri lært at mest ikke er best når det gjelder parfyme? At godlukt bare skal anes? Vel, bare en digresjon. Dette skyllemiddelet var på langtnær slik som disse overparfymerte folka altså, men med mindre man har et sterkt ønske om å gå rundt og virkelig dufte klesvask, må man være bevisst på doseringen.
-Og for all del, dette er veldig subjektivt fra meg. Det kan godt hende mange av dere synes lukten er helt nydelig også etter at vasken er ferdig, ikke bare fra flasken, men den traff ikke meg helt.

Den neste varianten, Into the valley, synes jeg duftet litt mer særegent. Den hadde mindre av det generelle skyllemiddelpreget, og dermed mindre av denne nydelige, gjennomrene duften som Into the fjords hadde fra flasken. Allikevel kjentes den god. Ikke akkurat som ren skog, men det minnet om sunn natur og i tillegg kjentes nesten noe syrlig, citrusaktig. Spennende.

Etter vask syntes jeg også her at duften ble noe annerledes, men ikke i like stor grad som hos den jeg hadde prøvd tidligere. Må ta med at det ikke er lett å huske slike duftdetaljer helt nøyaktig, men den umiddelbare reaksjonen og inntrykket jeg satt igjen med etter flere vask var litt annerledes. Og godt. 😊 Også her er duften fra den ferdig tørkede vasken ganske tydelig, så en liten mengde holder fint for meg, men det ble ikke like sterkt og intenst. Mer behagelig.🍀

Synes produktene holder det de lover på flaskene om å gjøre vasken myk og fjerne elektrisitet, men om det er mer eller mindre enn andre skyllemiddel kan jeg ikke si. Jeg bare vet at både håndklær og sengetøy ble ustatiske og mjuke, og at jeg sånn sett var veldig fornøyd med egenskapene. Jeg har ikke brukt opp Into the valley enda, den er heldigvis ganske drøy i bruk, men om jeg skal kjøpe en av de to variantene igjen blir det åpenbart den. Sengetøy som dufter landskap, dal og eng er helt okay det.

Gjenkjøp: Nei og Ja     

M&M’s Double Chocolate Cookies

Frivillig, ubetalt reklame

Tenkte jeg kort ville fortelle om disse kjeksene jeg kjøpte på Iceland forrige uke. En pakke med M&M’s Double Chocolate Cookies. Det var kanskje ikke jeg som var den ivrigste på at vi skulle kjøpe, men siden M&M’s er så en såpass kjent merkevare, og jeg med jevne mellomrom har sett denne pakken figurere i diverse sosiale medier, var jeg ikke vanskelig å overbevise. Det var på tide å smake.

Pakken kostet 38,90 og inneholdt 8 sjokoladekjeks med M&M’s. De lå i et eget plastbeger inne i folien. så de var ikke brukket eller smuldret i stykker under transport. Bra. Emballasjen revnet dessverre en del da jeg pakket opp, selv om jeg var veldig forsiktig, så de kunne med fordel brukt folie av litt bedre kvalitet synes jeg. Liker å kunne plassere formen tilbake i pakken om ikke alt innhold spises opp med en gang. Men kanskje det er ment at man skal fullføre hele pakken når den først er åpnet?

Som dere ser på bildet var det faktisk raust med M&M’s i hver cookie. Overraskende og positivt. Det var ikke vanskelig å kjenne at det var akkurat M&M’s som var brukt heller, de har jo en særegen smak sammenlignet med andre typer sjokoladelinser. Fint, da får man det man forventer. Når det gjelder selve kjeksen er jeg bare sånn passe imponert. Synes de hadde lite særpreg og de fungerte mest som en slags ramme rund alle M&M’sene. De smakte helt ordinære sjokoladekjeks, passe mørke, passe sterke og passe søte. De var ikke helt knasende, men heller ikke seige eller myke i midten. Det er tydelig at M&M’s-linsene skal stå for hovedopplevelsen, og så er kjeksen mer som en anonym statist. Helt greit altså, men nettopp det gjorde at jeg ikke ble sånn voldsomt imponert. Det skal litt mer til før jeg slipper jubelen løs, og jeg tror heller ikke det blir noe gjenkjøp. Det finnes så mye annen god kjeks jeg heller vil kose meg med. -Det vet dere jo etter vinterens Instagramjakt etter Freias magiske Cookieglede med myk kjerne. (Gammelt blogginnlegg om dem her.)

Jeg liker at vi stadig får utvidet tilgang til utenlandske varer her i landet, men akkurat disse kjeksene nådde ikke helt opp hos meg. Om noen derimot ser cookies med de gule M&M’sene noe sted må dere si i fra. De har jeg veldig lyst til å smake.

Gjenkjøp: Nei

 

PS. Her er forresten hjemmesiden til Iceland, så kan dere se hvor de har butikker.
Antar at flere enn meg har matfavoritter fra Storbritannia. 😊

Fisherman’s Friend Salmiak & Raspberry

Frivillig, ubetalt reklame

Da jeg var innom Meny på Bekkestua for noen uker siden, lyste et stativ med fargeglade Fisherman’s Friendsposer mot meg like ved kassen. «Årets sommersmak» tror jeg det sto, men referanse til den hvite og rosa. Smaken var Salmiak & Raspberry. Veldig fristende. Nok en gang fikk jeg bekreftet hvor mye emballasje, fargevalg og plassering har å si for om et produkt får oppmerksomhet.
Ser at jeg ikke får gjengitt samme glød på bildet her, men dere skjønner hva jeg mener.

Fisherman’s Friend er ikke så ofte førstevalget mitt når jeg skal ha en pastill. Jeg synes flere av variantene smaker okay, men de blir ofte hakket for sterke for meg. Den kvasse skarpheten tar litt overhånd, og fjerner fokus fra selve smaksopplevelsen. -Men de i den gule posen, de med lakrissmak, de synes jeg er veldig gode. Og det kunne jo hende jeg kom til å like denne med salmiakk og bringebær også?
Forrige uke tok jeg med en pose på jobben og gledet meg til å smake.

I det jeg åpnet pakken kom en kollega inn på kontoret og utbrøt spontant; «De der er gode!» I min iver etter å være raus og spandabel holdt jeg fram posen for å dele, og glemte helt å ta bilder av pastillene på kontorpulten. Ja ja, ingen krise. (Bildet under her er som dere forstår derfor tatt hjemme samme ettermiddag i steden.) Etter at min entusiastiske kollega hadde forsynt seg, skyndte jeg meg å stappe innpå en selv også, skråsikker på at jeg kom til å bli like begeistret som ham. Men njaa, nei…, jeg ble vel ikke helt overbevist. Det første jeg tenkte var at smakskombinasjonen var litt merkelig. Først smakte det masse salmiakk og lakris, så masse, fruktig bringebær, så kjentes salmiakken igjen, og jeg syntes det vekslet hele tiden avhengig av hvor i munnen pastillen befant seg. Eller hvilken vei og hvor på tungen den lå er vel riktigere å si. Fikk litt inntrykk av at de ulike smakene satt på hver sin side av pastillen. Kan det stemme? Helheten var i alle fall innhyllet i noe friskt og sterkt som rensket bra opp i hele munnhulen, og det kjentes bra, men jeg klarte ikke helt få tak på totalsmaken eller bestemme meg for om den funket eller ikke. Jeg tok noen flere utover dagen, men siden jeg fortsatt var i tvil, konkluderte jeg med at disse smakene ikke matchet 100% med mine preferanser. Det var som om de ikke harmonerte helt. Smakene altså. De snakket ikke helt godt sammen. Dere vet; som når man må samarbeide med noen man ikke helt har kjemi med, men prøver å gjøre det beste ut av det allikevel. -Og så blir ikke resultatet helt som man skulle ønske. Greit, men ikke optimalt. Slik føltes det å spise disse her. -Hvis jeg overdramatiserer litt. Helt okay , jeg kan ikke like alt, og dessuten hadde jeg jo fått et levende bevis på at det finnes folk som synes dette er en fantastisk smakskombinasjon. Ergo er det garantert marked for varianten.

Det er ikke slik at jeg gir bort resten av denne pakken, jeg tar gjerne en enhet nå og da til det er tomt, men jeg tror ikke det blir gjenkjøp. Det skal i alle fall noe til, eller komme som et innfall ut av det blå. Allikevel setter jeg stor pris på at det lanseres sommersmaker, og gleder meg allerede til å se hva Fishermannen finner på til neste år.

Gjenkjøp: Tviler

FUN Light Kiwi Lemon🥝🍋

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren var det noen som tipset meg om at det skulle komme en FUN Light med smak av Kiwi. Den skulle være kjedespsifikk, og bare selges hos Kiwi. Hvor ellers?
Jeg ble så klart begeistret over nyheten og begynte å være på utkikk. For noen uker siden oppdaget jeg den for første gang, og nå har jeg sett den i flere Kiwibutikker rundt omkring. FUN Light Kiwi Lemon. Ordentlig Kiwigrønn den der ja. 😀

Kiwi og sitron hørtes ut som en leskende og god smakskombinasjon, og i dag var det så vidt litt sol i noen timer, så det passet med en forfriskning utendørs.

Det duftet syrlig og litt syntetisk da jeg tok av korken på flasken. Jeg klarte ikke kjenne noe kiwi, men innslaget av sitron var veldig tydelig. Ikke så rart, sitron er jo mye skarpere på lukt og smak enn en snill og mild kiwi.

Saften ble ganske blass og blek da den var blandet ut. Helt lys og nesten gjennomsiktig. Egentlig ikke overraskede når man ser det konsentrerte innholdet i flasken. Litt knallere farge hadde kanskje gjort seg? På den annen side er det greit med så lite kunstig fargestoff som mulig.

Så var det smaken, det er tross alt den som er den viktigste. Og den var veldig god. Den første assoiasjonen jeg fikk var limonade. En slik klassisk leskedrikk man kan lese om i gamle barnebøker. Akkurat som hos duften smakte det mye sitron, men samtidig var det lett å kjenne at totalen bestod av noe mer. I det man holder glasset foran munnen og skal til å drikke er forresten duften noe annet enn den tydelige sitronen som preger duften fra flasken. Fra glasset kjenner man noe mer fruktig, nesten eksotisk, og jeg tenkte på både eple og tutti frutti. Spennende. Jeg synes kombinasjonen var søt og god, samtidig som den var frisk. Yngstejenta beskrev smaken som «broren til sitronen», og mente det var en god saft som ikke var gul.

Jeg tror dette er en smak som passer like fint til måltider som til tørstedrikk. Tenker den gjør seg godt i et stort glass med masse isbiter og kanskje et mynteblad når temperaturene stiger enda litt mer utover sommeren. Her i huset har vi en stund kjøpt FUN Lightsmaken som kom i vinter, Mandarin Madness, som også er veldig god, og ikke minst autentisk, men jeg tror fort det kan bli noen gjenkjøp av denne her også.

Gjenkjøp: Ja