Consuming

Dagligvarebloggen

I dag ble det pizza litt på sparket, og jeg benyttet anledningen til å teste den nye ferdige surdeigsbunnen fra Eldorado. Hadde kjøpt den inn for å smake nærmere neste helg, men noen ganger blir det plutselig litt change of plans.

Vanligvis pleier jeg å bake pizzabunn selv, men det er jo fryktelig lettvint å bruke en ferdigbunn da. Glemmer det litt fra gang til gang egentlig.

Deigen skulle tas ut av pakken for først å hvile litt på benken, og etter noen minutter var det bare å sette i gang med utforming. Det sto at man skulle bruke hendene, jeg tok fram kjevla. Synes ikke det blir noe greie på det hvis jeg bare skal nevje rundt uten hjelpemidler. Deigen var heldigvis smidig og lett å jobbe med, og ikke nevneverdig klissete. Stort pluss.

Det ble en ganske tynn bunn, men det er jo helt greit. Man kan jo bare lage en mindre pizza om man ønsker den litt tykkere. Vi la på det vi hadde tilgjengelig av fyll og fikk den i ovnen. Igjen tenkte jeg over hvor kjapt det gikk. Vel, det gjensto å se om smaken var så god at det ikke er bryet verdt å bake selv neste gang.

Det sto at den skulle steke i 20 minutter, jeg tok den ut etter 15. Da synes jeg den så ferdigstekt ut. (Og det var den også!) Som jeg skrev ble det pizza litt på sparket i dag, så rucculaen vi hadde liggende var blitt veldig trist. Går jo greit å spise pizza uten også, men det føltes litt nakent. Egentlig veldig rart. For bare noen år siden kunne det ikke falle meg inn å legge salatblader på pizza’n min.

Vi begynte å spise, og jeg syntes det smakte helt okay. Jeg kjente en veldig ordinær, tynn pizzabunn. Kanskje litt salt? Eller kom alt det salte fra skinken? Kan hende. Kan ikke si jeg tenkte spesielt over at det var en surdeigsbunn jeg spiste, og ikke hvilken som helst annen ferdigbunn. Hvilken forskjell skulle jeg egentlig kjenne? Som nevnt innledningsvis pleier jeg for det meste å bake pizzabunn selv, har derfor ikke all verdens sammenligningsgrunnlag. Men jeg husker i hvertfall at jeg har kjøpt en ferdigvariant på Coop noen ganger. Tror det var Coops egen. Vet også at vi har fått ferdigbunn på besøk hos kjente nå og da, tror det var Tine sin nå sist, og så vidt jeg husker smakte den også ganske likt denne her. Oppsummert ble altså pizza’n helt all right, men bunnen var uten særpreg.

Siden jeg liker mjuk, fyldig bunn best på pizza blir det ikke gjenkjøp av denne surdeigsbunnen. Hadde jeg derimot foretrukket tynn ferdigbunn kunne jeg fint valgt den igjen. Den gjorde ikke voldsomt inntrykk, men det var heller ikke noe galt med den.

Gjenkjøp: Nei

Jeg er veldig glad i dipp. Trur nesten jeg er litt dippoman. Potetgullopplevelsen blir liksom ikke helt komplett om jeg ikke har ei skål med fyldig, kjølig, frisk dipp ved siden av snacksbollen. I hvertfall ikke i helgene.

Som dere sikkert skjønner ble jeg derfor både begeistret og ivrig etter å teste da jeg så at Sørlandschips hadde lansert sin første pose med dipmiks. Så kult! Jeg kjøpte posen på Meny for noen uker siden, men har bare ikke rukket å lage den før nå i kveld. Forresten smart av dem å spille på gjenkjenneligheten og bruke det klassiske Sørlandschipsdesignet på pakken.

På forsiden sto det at dippen hadde smak av paprika, løk og oregano, og på baksiden var det i tillegg oppgitt hvitløk, havsalt, spisskummen og rød chili. En spennende kryddercocktail det der, så jeg tenkte alt lå til rette for en liten smakseksplosjon i dippskåla. At miksen i tillegg var fri for sukker og tilsetningsstoffer var så klart også et pluss.

Som andre dipmiksvarianter skulle også denne blandes ut med tre dl rømme eller yoghurt naturell, og deretter hvile litt i kjøleskap før bruk. Helt greit. Jeg åpnet pakken for å sette i gang, snuste inn slik jeg pleier og trakk nesa raskt tilbake. Der fikk jeg meg en overraskelse gitt. Duften av tacokrydder slo mot meg, og jeg trudde et øyeblikk jeg hadde åpna feil pakke. Så underlig. Hadde virkelig ikke forventet at pulveret skulle lukte slik. Vel, duften behøvde jo ikke være identisk med smaken, så jeg rørte dippen ferdig, satte den i kjøleskapet, og var fortsatt forsiktig optimist.

Etter 20 minutter tømte jeg den over i skåla, og så var sannhetens øyeblikk kommet. Jeg tok en passelig mengde slik jeg pleier… og ble dessverre skuffa. Vi hadde salt potetgull så ikke eventuelt chipskrydder skulle forstyrre inntrykket fra dippen, og det var virkelig ingen tvil. Det smakte tacokrydder. Ferdig snakka. Hvorfor kunne det ikke i det minste stått tacodip eller noe på pakka? Så hadde man i alle fall visst hva man fikk? Nå ble det bare kjempesprik mellom beskrivelse og opplevelse. Ettersmaken i munnen sa også taco spicemix, og siden jeg egentlig var fornøyd med dosen tacosmak etter ferdigspist middag i dag, skulle jeg virkelig ønske kryddersammensetningen hadde ført til et annet smaksbilde. Medsmakeren min mente dippen kanskje ville passet bedre til tortillachips, men det hadde jeg ikke i hus. Tror uansett ikke det ville spilt noen rolle, dette var ikke noe for meg. Var ikke innstilt på tex-mex.

Skjønte på Snap at flere hadde blitt småskuffet over denne her, så det skal bli interessant å se om den overlever vinter’n. Vi får se. Og fortell meg gjerne hvis noen likte den da. Hva er den god sammen med?

Jeg føler meg litt snytt for en god dippopplevelse, så i morgen kveld må jeg nok lage meg Maaruds holidaydipp som kompensasjon. -God helg! 😀

Gjenkjøp: Nei

Etter å ha hatt den liggende i kjøkkenskuffen i flere uker, har jeg nå endelig fått åpnet og smakt Freias nye Smakfull Toffee Helnøtt.

Dette er som de fleste sikkert vet en diger, massiv sjokoladeplate på hele 300 gram. Den er fylt med mjuk hvit melkekrem med karamellsmak, karamell og hele hasselnøtter. Ser mitt eksemplar hadde fått seg en liten bøy etter å ha ligget litt varmt, så den brakk dessverre da jeg forsøkte å presse den litt ut for å ta bilde. Jaja, den skulle jo deles opp uansett.

Lekker og innbydende å se til, det skal den ha.
Jeg snuste litt inn før jeg smakte. Det luktet nøtteaktig. Jeg liker sjokolade med nøtter, så jeg hadde ganske store forventninger til smaken. I tillegg har jeg fått mange meldinger og tips om at denne er så sinnssykt god, så jeg var sikker på at jeg kom til å kjenne en helt magisk smak. Men det gjorde jeg ikke. Jeg syntes den var alt, alt for søt jeg. Karamellsmaken på melkekremen gjorde at det kjentes for voldsomt i munnen, nesten kvalmende, og både eldstejenta og jeg klarte oss egentlig med en bit hver. Jeg tok to biter til for å liksom kjenne ordentlig etter, men tror jeg pakker inn resten og setter den fram på jobben i morgen. Kommer aldri til å klare spise den opp her hjemme. Sjokoladen i seg selv og nøttene var gode, men sammen med både melkekrem med karamell og karamell ble det for mye av det gode. Litt som å spise Nugatti rett fra boksen. Egentlig litt dumt. Synes det er lenge siden Freia har lansert en skikkelig fulltreffer.

Må innrømme at jeg ble bitte litt skuffet. Sjokoladen både ser og høres veldig god ut, men falt dessverre ikke i smak hos meg. Greit nok, helt i orden å ikke like alt nytt snop som kommer. Blir spennende å se hvor lenge den faktisk varer.

Gjenkjøp: Nei

Det er ikke så ofte jeg har ferdigretter til middag. Innimellom passer det imidlertid veldig greit å spise noe man slipper å lage først, bare varme opp i full fart. Og på lørdag dukket det plutselig opp en slik anledning, så da smakte jeg Biffboller med krydret bearnaise fra Toro.

Biffboller hørtes unektelig mye mer eksklusivt ut enn kjøttboller, så jeg var optimist.

Retten besto av fire ganske store kjøttboller i bearnaise, og i kammeret ved siden av fikk man en ca 50/50 blanding med gulrøtter og potetbiter. Hele skålen kunne varmes tre minutter i mikrobølgeovnen, men siden jeg ikke lengre har micro la jeg den i vannbad på komfyren. Må forresten gi tommel opp for at det var to rom i begeret. Da slipper man at de ulike delen blandes til et udelikat sammensurium.

Etter ca ti minutter var maten klar. Jeg rørte litt rundt og la det over på en liten tallerken. Syntes det gjorde inntrykket hakket mer innbydende enn å spise fra plastbegeret.

Biffbollene var ganske kompakte i konsistensen. Først syntes jeg det virket lite med fire, men siden de var så tette mettet de mer enn antatt. Bra med smak hadde de også, – uten å kjennes sterke eller for pepret, men jeg ble ikke kjempeimponert. Vil kalle dem helt greie, etanes, og gjennomsnittlig gode. Sausen, som jeg først tok ganske lite av for å ikke drukne biffbollene smakte for meg som ordinær bearnaise. Det er godt mulig den var ekstra krydret, men så lite bearnaise jeg spiser, var jeg ikke i stand til å kjenne igjen det. Den var all right i alle fall.

Potetene var heller skuffende. Litt grå og ganske daue. De kjentes OK på gaffelen sammen med en biffbollebit, men alene var de smakløse og usjarmerende. Gulrøttene, som det var i overkant mange av smakte heller ikke så mye. Litt stusslige de også.

Som dere skjønner ble jeg ikke kjempebegeistret her. Sorry, men jeg må få være ærlig. Jeg synes det finnes mange andre ferdigretter, både fra Toro og andre, som smaker bedre enn denne her. Kommer derfor ikke til å kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Nei

 

Det har vært tacohelg igjen, og jeg tenkte jeg skulle tipse om en liten kryddernyhet fra Santa Maria. De har kommet med et eget krydder for oss som liker kylling i taco’n, nemlig Chicken Taco Spice Mix.

Skulle nesten tro Santa Mariafolkene hadde vært flue på veggen hjemme hos oss diverse fredager før de utviklet dette krydderet. Her er det nemlig en evig diskusjon om vi skal ha kjøttdeig eller kylling til taco’n. Barna vil ha kjøttdeig, jeg vil ha kylling. Som regel vinner barna, særlig siden de gjerne også har små gjester som også foretrekker kjøttdeig, men nå og da får jeg også viljen min. Noen ganger bruker vi da den der Crispy Chicken kryddermixsen (den her), -den synes jeg er helt super, men nå har det også kommet et egent, vanlig krydderalternativ til kyllingbruk. Spennende.

Det lignet veldig på helt vanlig tacokrydder, og det duftet også veldig likt. Allikevel var det som om det var litt mindre stikkende. Litt rundere på et vis.

Fremgangsmåten var også som når man bruker ordinært krydder (på kjøttdeig). Man bruner kyllingen, tilsetter krydderet og litt vann, og lar det så steke i fem minutter.

Det luktet taco under tilberedingen, men ikke på en sterk måte. Synes også duften var i blandet et snev av grillkrydder, men mulig jeg bare var overivrig etter å snuse inn forskjeller fra det krydderet vi vanligvis bruker.

OK, la oss være ærlige. Krydderet var godt, men det smakte ikke veldig annerledes enn annet tacokrydder. Tror man må være ordentlig krydderkjenner for å merke mye forskjell. Allikevel tør jeg påstå at dette var litt mildere, og akkurat som duften, hadde også smaken noe grillkrydderaktig ved seg. Det var egentlig all right. Jeg synes nemlig det vanlige tacokrydderet har en tendens til å være litt skarpt. -Særlig hvis man bruker anbefalt mengde. Sikkert på grunn av chilien. Men her var det i følge nettsiden til Santa Maria bare bruk mild chili. Det passer jo bra for både barn og krydderpyser som meg. Krydderet skal heller ikke være tilsatt sukker, og det synes jeg er positivt. Skrell bort sukkeret der det er mulig.

Jeg tror faktisk jeg sier ja til gjenkjøp jeg. Og siden både barna og jeg likte smaken såpass bra, kommer jeg til å snikprøve den på kjøttdeig også. Og så må jeg jo si jeg er spent på om det faktisk er marked for en slik egen kryddermix for kyllingtaco. Det finnes jo så utrolig mange kryddervarianter fra før. Time will show.

Posen selges hos Marked.no (og sikkert mange andre steder også), og der har de også fått en pose med krydder til fisketaco. Gi meg et pip hvis noen har testet det. 😀

Gjenkjøp: Ja

Å Guri, denne var god! Nam!

Det er ikke alle nyheter jeg smaker som jeg tenker (eller rekker) å blogge om, og denne Haribostixxen hadde jeg egentlig tenkt skulle bli et sånt jeg-smaker-bare-for-meg-sjøl-produkt. For tro meg, det er ganske mange av dem. Men så var den så utrolig god at jeg er nødt til å tipse. -Flaks at jeg tok noen kjappe bilder med mobilen sånn for sikkerhets skyld.

Så vidt jeg vet har det eksistert en lignende Haribostick med jordbærsmak tidligere, men denne med appelsin må da være ny nå? Jeg har i hvertfall ikke prøvd den tidligere.

Dere vet hvordan godteri dette er, sant? Liksom lakris som smaker frukt. Har det egentlig et eget navn?
Den var helt, helt fersk, litt småseig, og det fyllet i midten – OMG! (For å sitere eldstejenta her.) Det var så mjukt og at jeg nesten har lyst til å kalle det kremet, selv om jeg vet at man ikke beskriver denne type godteri akkurat slik.

Jeg frykter alltid at surt godteri skal være for surt for meg, men denne hadde akkurat passe snev av syrlighet. Surt, men behagelig. Ikke slik at man får vondt inni kinnene eller må skjære grimaser. Jeg spiste opp på et blunk, og satt igjen med en frisk ettersmak av appelsin. Og det som var litt artig var at jeg flere ganger grep etter den tomme emballasjen for å ta en bit til, og irriterte meg over at det var tomt.

Hvis dere er glad i orange appelsinsnop er dette et trygt valg når lørdagsgodtet skal handles inn i morgen.
God helg! 😀

Gjenkjøp: Ja

Det gøy å se at det stadig kommer nye, allergivennlige produkter på markedet. Bare til dette slippet har det blant annet duket opp flere glutenfrie bakemikser. Og selv om ingen her i huset har noen form for matintoleranse synes jeg det er interessant å innimellom teste produkter i allergikategorien. Rett som det er får man besøk av noen som evt. trenger litt tilpasninger og da er det greit å vite hva som smaker OK og ikke.

Og i går dukket det opp en anledning hvor det var perfekt å prøve en ny bakemiks uten hvetemel, så vi lagde Glutenfrie Brownies fra Toro.

Som dere vet er jeg mest tilhenger av å bake fra bunnen, men akkurat til brownies bruker jeg nesten alltid mix. Klarer bare ikke få kaken like seig når jeg baker ordentlig (som jeg pleier å kalle det), og har derfor brukt den ordinære Toromiksen mange, mange ganger. Moro å kunne sammenligne den glutenfrie med den.

Framgangsmåten her var like enkel som hos den i gul pose, og vips hadde vi ferdigstekt, velduftende brownies klar til spising.

Og dette var da godt. Jeg kunne ikke kjenne mye forskjell. Den smakte nok bittelitt annerledes, men det var vanskelig å si akkurat hva som skilte den fra originalen. Kanskje var den en anelse mørkere eller skarpere? Den fikk heller ikke like krakelert overflate som den med hvetemel, men det kan godt hende vi bare stekte denne litt lite.

Yngstejenta mente det smakte nesten helt vanlig brownies, men at det nok var noe rart oppi i tillegg. -«Men den var god, og det blir gjenkjøp.» 🙂

Er ikke mye mer å utdype, miksen var lett å bruke og browniesen ble god. Jeg hadde ikke automatisk gjettet at den var glutenfri om jeg ikke hadde visst det, og det er et godt tegn. Ofte synes jeg glutenfri bakst blir mer tett/kompakt enn den som inneholder hvete, men her reagerte jeg ikke veldig på det.
Toro er så stødig på både bakemikser og allergiprodukter så jeg hadde full tiltro til at dette blir en suksess.
Jeg kommer nok ikke til å kjøpe den mange ganger, men kan gjerne velge den igjen neste gang vi trenger et glutenfritt kakealternativ.

Gjenkjøp: Ja, til enkelte anledninger

Dette synes jeg var en spennende nyhet. Cheesepop Gouda av 100% ost.

Jeg fant den lille boksen i ostedisken på Mega på lørdag, og måtte bare kjøpe. Som dere ser inneholder den 65 gram poppede ostebiter, og da mener jeg virkelig biter av ren ost. Ikke noe laget av maismel, potetpulver eller lignende. Så utrolig moro. Jeg kan ikke huske å ha spist noe lignende noen gang. -Slike nyheter liker jeg.

Det luktet ikke noe spesielt da jeg fjernet plasten på toppen. Greit det. En del ostedufter kan jo være ganske intense, på grensen til det plagsomme, så helt i orden å slippe unna akkurat det. Men smaken, den var tydelig. Jeg må si jeg synes det smakte relativt kraftig ost, overraskende mye faktisk, uten at det på noen måte var sterkt. Og la meg nå med en gang presisere at jeg mener kraftig i snackssammenheng. F.eks sammenlignet med ostepop eller annen lett snacks med osteinnslag. Sammenlignet med mer kraftige, ordentlige oster var den ikke intens i det hele tatt. Uansett, det var ingen tvil om det var ekte ost jeg åt.

Som en av dere skrev under bildet på Instagram, smakte det omtrent som den crispy osten som har falt ned fra pizzaen eller ostesmørbrødet og blitt stekt rett på plata. Og den er jo alltid god.

Må ta med at en medsmaker ikke likte dem noe særlig. Han uttalte; «hvis du vil oppleve noe annet, så kan du spise sånne» og «Det ble litt mye…» Jentene mine likte dem heller ikke, begge måtte anstrenge seg for å svelge de små bitene de tok.

Konsistensen var lett porøs uten at det ble for knasende, omtrent som noe slags ostepopcorn, og jeg må si de små bitene var forbausende mektige. Etter en passelig håndfull var jeg allerede fornøyd. Litt overraskende egentlig. Jeg er jo så glad i ostesnacks. Snodig. Det smakte jo godt. Allikevel ble det liksom litt voldsomt.

Dere som har lest bloggen noen år vet at jeg ikke er spesielt opptatt av kalorier, men nå måtte jeg ta en ekstra liten titt på etiketten. Og ja, ganske mye energi i de små rakkerne ja. Var nok derfor jeg ble mettet så raskt.

Veldig morsomt produkt dette her, men jeg er ikke sikker på om jeg kjøper det igjen. Må tygge litt på det. Tror ikke jeg kjøper dem for å spise alene, men kanskje sammen med noe annet? Det hadde muligens gjort seg med en liten skål med slike sammen med ost og kjeks og vin? Eller er det noen som har forslag til andre bruksområder?

Gjenkjøp: Vet ikke