Consuming

Dagligvarebloggen

Skyr Is Mini fra Q-Meieriene

I det fine været på søndag smakte vi en av snakkisene til dette produktslippet, nemlig Skyrisen fra Q-Meieriene.
Nå er det vel strengt tatt variantene i bøtte det har vært mest blest om, men småisene på pinne har da også fått litt oppmerksomhet. Synes esken var utrolig søt. Veldig barnevennlig og liksom litt glad. Både i motiv og farger. Akkurat som de vanlige posene med Skyr Mini.

Skyrisen er faktisk utviklet etter innspill fra forbrukerne. Sånt liker jeg. Q-Meieriene har en egen idéfane på nettsiden sin hvor man kan komme med sin Q-idé (her), og noen hadde altså ønsket seg et slikt produkt. Må være veldig gøy å se at det faktisk ble virkeliggjort.

Denne esken er en multipack, og inneholder seks ispinner. Tre med smak av bringebær og tre med mango. Fargene var litt blasse, men jeg gjetter at de ikke er tilsatt noe kunstige fargestoffer og da kan man vel ikke forvente de sterkeste nyansene. Helt okay det altså. Sånn ellers så de ut som helt vanlig is.

Konsistensen var mjuk og kremet og minnet egentlig ganske mye om annen is og frozen yoghurt. På forhånd var jeg litt redd det skulle smake som krystallisert, vanlig skyr, men det gjorde det heldigvis ikke. Dere vet slik skyren i klemmepose blir om posen har stått inntil veggen i kjøleskapet og blitt småfrossen. Eller er det bare hos meg det skjer? Her var det uansett ingen knasende krystaller å kjenne. Bra.

Vi hadde størst forventninger til mangosmaken, men både barna og jeg likte faktisk bringebærpinnen best. Allikevel vil jeg si at den med mango smakte tydeligst. Innerst ved pinnen hadde den en slags mørkegul, om ikke kjerne, så i alle fall et felt med noe som virket som litt mer konsentrert frukt. Mulig det bare var blitt slik ved et uhell altså, for det var bare rett rundt pinnen. Og det var ikke slik på bringebærpinnene. Denne frukten slo i alle fall ikke helt an her, men resten av isen/skyren smakte fruktig, sommerlig og helt greit. Må ta med at vi bare har spist denne ene mangopinnen så langt, så jeg vet ikke om det er slik på de andre. Når det gjelder varianten med bringebær så er alle spist. Som nevnt var smaken på denne litt svakere, men allikevel frisk med en passelig antydning til syrlighet. Den ble litt kvalm mot slutten mente yngstejenta, men ikke verre enn at hun ba om å få en til i dag.
Og akkurat det tenker jeg kan være bra med disse her. Siden de er fettfrie og har lite sukker, og dermed virker å være litt mindre usunne enn annen is, kan man evt. si ja til is i hverdagen litt oftere. Og selv om de ikke smaker like godt som «vanlig» is, for det synes vi ikke de gjorde, er det gode nok til at man gjerne sier ja takk hvis alternativet er ikke noe is i det hele tatt.

Jeg synes dette var en interessant og artig nyhet, og tror nok jeg kommer til å ha en kartong liggende i fryseren fremover. Så blir det spennende å se om barna fortstter å be om den utover sommeren. Om produktet skal utvikles videre håper jeg smakene blir litt sterkere. Det hadde ikke gjort noe.
Neste blir å smake skyrisen i bøtte. Noen som har prøvd? Bør jeg velge jordbær eller salt karamell først?

Gjenkjøp: Tror det

Norvegia Original Staver fra Tine

Sånn bortsett fra godteri, synes jeg fortsatt ikke det er så mange nyheter å finne i butikkene. Med unntak av uhorvelige mengder grillmat da. Men de får jeg evt. teste og skrive om nærmere sommeren. Heldigvis dukker det opp en og annen spennende vare hist og her, og onsdag i forrige uke fant jeg et nytt osteprodukt på Coop.
En fin liten pakke med Norvegia Ostestaver fra Tine.

Artig at Tine også har kastet seg på ostestavbølgen. Både Rema og Synnøve Finden kom jo med  mozzarellastenger i fjor, og nå får vi altså staver av flere av ostene fra Tine. (Disse finnes også i Norvegia Lettost og Jarlsberg.)

Pakken inneholder seks separat innpakkede staver, hver på 20 gram.

Her i huset er vi veldig glade i ost. Vi spiser usannsynlig store mengder Norvegia hver uke og jeg tenkte derfor dette var midt i blinken for oss. Og ganske riktig, det var det. For selvfølgelig var ostestavene gode. De smaker akkurat slik man tror de skal smake. Mjuk, fersk Norvegia med trygg og mild smak. Jeg har gomlet noen som kveldssnacks og barna hatt dem med i matboksen på skolen. De glir ned lett som bare det. Ser at jeg dessverre ikke har tatt noen bilder uten emballasje, og nå er pakken tom, men dere får vel et greit inntrykk uansett.

Synes forresten det var gøy å se engasjementet rundt innpakningen av disse stavene under bildet jeg la ut på Instagram. Veldig bra med ivrige forbrukere. 👍 Det gikk i overflødig produkt, for høy pris og ikke minst unødig bruk av plast. Og ja, ser den i disse antiplastdager. Det var mye plast sett opp i mot mengde ost. Men om ikke enhetene hadde vært pakket inn separat, tror jeg de kanskje fort ville blitt tørre når hovedemballasjen var brutt. Og nå spekulerer jeg bare, men da ville muligens stavene som ikke var spist innen kort tid blitt kastet? Og matsvinn vil vi jo heller ikke ha. Men om noen har andre gode forslag til innpakning som gir samme holdbarhet og ikke minst fleksibiltet med tanke på hvor fort man må spise opp alt i pakken hadde det vært spennende å høre.

Videre kan man selvfølgelig like gjerne skjære opp egne stenger fra et ostestykke man allerede har. Det er billigere og ikke minst sparer man masse emballasje. Men skjer det? Kanskje hjemme hos noen, men garantert ikke hos alle. Vi gjør det i alle fall ikke. Selv om vi alltid har minst ett ostestykke i reserve i kjøleskapet i tillegg til det som er påbegynt. Det blir bare ikke noe av. Og det ved Tine. De har jo selvfølgelig gjennomført grundige undersøkelser og analyser før de tok avgjørelsen om å lansere disse ostestavene, og har god tro på at det er noe vi forbrukere vil ha. Så kan vi være så enige eller uenige vi vil om både format, innpakning og pris. Noen kommer til å kjøpe uansett. Og ja igjen, kiloprisen er høyere enn om man kjøper en hel ost. Min indre økonom, gjerrigknark og bevisste forbruker er helt enig i at det er idioti å betale mer pr kilo for gulost bare fordi størrelsen er snerten og hver stav er pakket klar til bruk. Men min indre latsabb synes det er så utrolig deilig med alt jeg slipper å gjøre selv.

Jeg husker da de første pakkene med revet ost dukket opp i butikkene. Jeg syntes det var helt galskap og sverget på at jeg aldri skulle kjøpe noen sånt. Jeg kunne raspe osten min sjøl – mye billigere. Men så gikk det noen år og jeg var ikke lenger like bastant. Og nå hender det innimellom at jeg kjøper ferdig revet ost. Til en høyere kilorpis enn et helt ostestykke har. Tror slike valg og prioriteringer, og ikke minst hva man er villig til å betale for en vare, forandrer seg i tak med endring i livssituasjon. Og for mange er tid er ressurs det er knapphet på. Da er det lettvint å betale litt mer for hurtige løsninger, istedenfor å stå og raspe egen ost. Kanskje vi er villige til å betale litt mer for ferdige staver også?

Jeg tror ganske sikkert jeg kommer til å kjøpe disse igjen. -Så lenge de er i salg.
Jeg tror ikke de varer så veldig lenge, men det gjenstår å se. – Jeg følger spent med.

Gjenkjøp: Ja

_ _ _
Oppdatering 10.05:
Må nesten ta med link til innlegget om Norvegia Mini fra 2010.
Ser det har vært en viss utvikling siden da. 🙂

 

Melkesjokolade med jordbær fra Freia

Nå begynner det nesten å bli pinlig mye godis her på bloggen. Huffameg. Men det er nå en gang produkter i den kategorien jeg har funnet så langt. Og på mandag lyste nok en ny forpakning mot meg fra godterihylla på Meny, og den inneholdt Melkesjokolade med jordbær fra Freia. Og jeg, svake menneske, jeg kjøpte ei plate. 🍫🙈

Jeg kan vagt huske denne fra før. Vet jeg har kjøpt den fra Marabou i Sveige, men mener bestemt at den har eksistert før i Norge også. Tror imidlertid det var før jeg startet bloggen i 2010, fant i alle fall ikke noe gammelt innlegg om den. – Så da måtte det bli innlegg nå.

Dette er ikke annet enn ren melkesjokolade ispedd jordbærbiter. Helt greit, en sjokolade trenger ikke nødvendigvis være avansert for å være god. En ganske tydelig duft av jordbær sivet opp og traff neseborene mine straks jeg hadde sprettet emballasjen, og baksiden var ganske knudrete av alle de små bærbitene. Det lovet bra, da var det i alle fall en anstendig mengde jordbær og ikke bare en liten lurebit hist og her.

Smaken var veldig som forventet. Jeg kjente mye sjokolade og i tillegg noe litt søtt og fruktig som liksom omsluttet hele biten. Om jeg la godviljen til satt også en svakt syrlig og ganske god ettersmak igjen inne i kinnene mine en stund etter at jeg hadde svelget unna hver sjokoladebit. Slik man kan kjenne etter å ha spist ei brødskive med jordbærsyltetøy. Videre knaste bærbitene litt mellom tennene akkurat i starten, men ble ganske fort mjuke og glatte. Det var godt, men samtidig litt kjedelig. Og jeg ble ganske fort fornøyd. Tror det kan kjennes kvalmende om man spiser for mye på en gang. Her har vi enda ikke spist opp alt.

For min del er det helt greit at denne platen kun selges i begrenset opplag. Jeg kommer ikke til å kjøpe den igjen. Tenker den føyer seg inn i rekken av storplater Freia pumper ut for at folk av nysgjerrighet skal kjøpe en av deres sjokolader fremfor en av de mer trauste og kjente variantene fra konkurrentene, og så forsvinner den igjen uten dramatikk etter en viss periode. Helt OK det altså. Vi gjennomskuer det, men lar likevel nysgjerrigheten og interessen for nyheter styre oss såpass at de tjener en god slump. 😛

Men kjære Freia; når skal dere komme med ei plate med appelsinkrokan til oss? Det lurer jeg på. Jeg lurer også veldig på om dere kan relansere melkehjerter med crisp av cornflakes? De var så mye bedre enn de vanlige, rene som selges nå. Nesten som Noblesser. Kanskje vi kan få det til jul?
Og selv om jeg ikke ble så begeistret for akkurat denne jordbærplaten synes jeg som alltid det er moro at dere kommer med nyheter, så en glad tommel opp for det.

Gjenkjøp: Nei

 

Pollykuler fra Nidar

Disse var vanvittig gode! Virkelig. Som små lykkedråper. På en mandag.

Da jeg skulle ha ei venninne på besøk i går kveld var jeg fast bestemt på å sette fram grønnsaker og dipp. Det var jo ikke helg. Men så lå posen med Pollykuler fra Nidar og fristet på benken da. Det var allerede gått ei hel uke siden jeg kjøpte den, de burde jo testes snart. Og så tenkte jeg at det alltids er fint å høre hva andre enn barna og meg synes om en nyhet, og dermed var det gjort. Vi spretta posen – og åt opp alt.

Dette er ikke noe hokuspokusprodukt. Det er bare salte peanøtter med sjokolade på. Men de var vanvittig gode. Kan godt hende de smakte så godt fordi jeg egentlig var innstilt på grønnsaker akkurat den kvelden, men det var noe med sammensetningen av mengden nøtt og mengden sjokolade som traff veldig godt.

Peanøtter med sjokolade er ikke noe nytt produkt i seg selv. Jeg har spist det mange ganger før, og Minde sjokolade har sin lyserøde pose med Nøttekos som inneholder et tilsvarende produkt. Skrev om den for et år siden (her). Nå har jeg sett at de nøttene har kommet i små poser også, tror det var på Narvesen de hang, og det er jo helt genialt. Det er vel ikke verdens mest kalorifattige kombinasjon dette her, så små mengder er absolutt helt i orden når man ikke skal dele med noen.

Det eneste jeg ikke lot meg imponere av ved Pollykulene var emballasjen. Synes posen var litt for lik den vanlige posen med Polly peanøtter, og tenker det kan gjøre at folk ikke blir oppmerksom på at dette er et annet produkt. OK, disse posene blir sikkert plasser sammen med godteriet i butikkene, ikke sammen med snacksen, men det finnes garantert mange uoppmerksomme handlere der ute som ikke vil fange opp forskjellen. Det burde vært en annen farge på posen, eller i alle fall en annen farge på skriften? Bare en tanke.

Ja ja. jeg håper nok folk får med seg at dette er en nyhet og noe annet enn vanlige peanøtter, slik at salgsprognosene innfris. Jeg vil nemlig gjerne ha mulighet for mange gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

Småsulten Maisnøtter

Selv om det nå begynner å komme litt mainyheter i butikkene, må jeg tipse om et produkt til fra Februar. Dere har sikkert sett posene. Maisnøtter, -siste tilskudd i Småsultenserien.

Antar at mange har prøvd dem allerede, men skriver om dem uansett. Synes det er et produkt som skiller seg litt ut, jeg hadde i alle fall aldri smakt noe tilsvarende tidligere.

Dette er faktisk harde mais. Mais med nøttelignende, dog porøs konsistens. Ikke noe annet. Navnet er dermed svært treffende.

De er ordentlig salte og minner egentlig veldig om snacks, samtidig får jeg litt riskakefølelse når jeg spiser dem. Dere skjønner hva jeg mener? Når man spiser noe som et substitutt for noe annet, bare fordi man tror det er hakket bedre. Eller det gir litt bedre samvittighet. Samtidig blir man ikke helt tilfredsstilt og har fortsatt lyst på litt ordentlig snacks, men slår seg til ro med substituttet fordi det er godkjent i flere situasjoner. Jeg ville f.eks aldri satt meg til med en pose potetgull på jobb. -Hjelp, hvordan ville tastaturet mitt sett ut da? Men disse har jeg spist flere ganger. Ved en anledning kom en kollega inn og sa det luktet popcorn på kontoret, og det kan jeg forstå litt. De har et slags popcornpreg over seg. Ganske naturlig egentlig. De minner også litt om annen maissnacks. Men igjen, de er liksom ikke ordentlig snacks, så de er lov å spise når man trenger et lite energipåfyll sånn utpå dagen. Eller når man craver etter noe å knaske på utpå kvelden en hverdag. Eller når man holder på med vårens n’te dugnad.

Jeg er veldig glad i posen med nøtter og tørket frukt i Småsultenserien. Den med orange farge der denne  er gul, vet dere. Denne her med maisnøtter er imidlertid mye billigere. Mener faktisk den bare koster 14 kroner, og det synes jeg ikke er så ille.

Som dere skjønner har det blitt en del gjenkjøp så jeg håper posen har kommet for å bli. Synes det er en tidsriktig og relevant nyhet. Om jeg legger godviljen til minner maisene om både sirkus, tivoli og kino, og de har litt av potetgulleffekten når posen først er åpnet. Man må ta en til, og en til, helt til det er tomt. Bare å prøve. 🙂

Gjenkjøp: Ja

 

Crunchy Tortilla Strips fra Old El Paso

Dette er ikke en nyhet nå til vårslippet, men en pose som dukket opp i butikkhyllene i februar.
Jeg har kjøpt den flere ganger og tenke jeg bare ville tipse om den veldig, veldig kort her på bloggen.
Snakker om Crunchy Tortilla Strips fra Old El Paso.

Dette er tortillachips formet som små rektangler, og de er krummet og bøyd slik at de er perfekte å bruke til dipping. Genialt, sant?

I tillegg til at de har en annerledes form enn tradisjonelle tortillachips, har de også en litt annen konsistens. De er mer porøse, nesten litt poppet, og kan egentlig minne om sombreros. Videre har de raust med salt, noe som gjør at man kjenner maissmaken på en litt annen måte. Jeg synes de er supergode og har som nevnt innledningsvis kjøpt dem flere ganger.

Grunnen til at jeg kom på å blogge om disse her, er at jeg i dag oppdaget en tilsvarende variant med ostesmak. Den kan jeg ikke huske å ha sett før, så jeg lurer på om den er ny nå? Eller kom den også i februar? Noen som vet? Og som evt. har testet? Slik ser i alle fall posene ut. -Lurer på om jeg må prøve dem også. 🙂

Som dere skjønner har det allerede blitt gjenkjøp av posen med de salte stripsene, og det blir garantert mange flere i fremtiden. De er supergode med både guacamole og salsa, men vet dere hva som er enda bedre? Å dippe dem i den supersyntetiske ostedippen fra Santa Maria. Det er nesten så jeg kjenner E-stoffene strømme gjennom kroppen når jeg spiser det, men akk så godt!

Gjenkjøp: Ja

 

Toppris Småbiter fra Freia

Jeg er i utgangspunktet opptatt av å teste nyheter i en reell setting. Da får jeg riktigst inntrykk av hvordan et produkt smaker, og hvordan det fungerer i tiltenkte situasjoner. Denne uken har har jeg imidlertid ikke vært særlig tro mot konseptet mitt. Skammer meg bitte litt over det, det må jeg bare si. Allikevel kjørte vi nettopp på med godteri på en hverdag, som kun ble åpnet for testing, tredje dag på rad. Ouch. Og dagens produkt var denne posen med Toppris Småbiter fra Freia.

Jeg liker den vanlige Toppriskubben veldig godt. Det er noe med sammensetningen av både ulike smaker og konsistenser som gjør helheten så god. Med dette som utgangspunkt var jeg rimelig optimistisk mht denne posen. I tillegg svært spent på hvordan en av mine favoritter ville fungere i miniatyr.

Det lukta skikkelig Toppris fra posen. Og da mener jeg virkelig. Dere som pleier å spise sjokoladen vet hva jeg mener. Nam.

Så var sannhetens øyeblikk kommet, jeg tok en liten bit. Og en til. Hmm. Jeg klarte ikke helt bestemme meg for om jeg dette var suksess eller ikke. Jeg tror jeg landet på at jeg ikke ble så glødende begeistret som jeg hadde håpet å bli, men at smaken absolutt var godkjent. Det var noe med konsistensen som var litt annerledes. Skillene mellom de ulike ingrediensene ble  litt utvisket, så det minnet mest som en jevn masse. Jeg kjente f.eks ikke like mye krisp og knas som jeg gjør fra kubben i originalstørrelse. Det smakte godt altså, og det smakte Toppris, men jeg fikk ikke den samme feelingen. Tror jeg holder meg til vanlig størrelse fremover.
For medsmakeren min var det omvendt. Hun er ikke så glad i den vanlige sjokoladen, men syntes disse bitene var skikkelig gode.

Jeg er spent på om denne posen er kommet for å bli. Fra før finnes jo tilsvarende poser med Daim og Japp i småbiter, og særlig posen med Japp har jeg kjøpt mange ganger siden testen i fjor (her). Antar at den selger bra. Men kommer det til å fungere like bra med små Toppris? Japp og Daim er vi jo vant til å spise i små enheter, Toppris starter fra scratch i slikt format. Husker forresten Freia en periode også hadde en storplate med Toppris (her), men den forsvant igjen. Egentlig litt synd, den var jo ganske god.

Selv om disse bitene smakte okay kommer jeg ikke til å kjøpe posen igjen. Det finnes så mye annet godt å bruke pengene på, dermed velges denne bort. Men om jeg blir tilbudt en bit på besøk, takker jeg veldig gjerne ja.

Gjenkjøp: Nei

 

Laban ut på tur… alltid sur!!

For en festlig nyhet! Sure og gretne Laban ut på tur… alltid sur fra Nidar. Måtte trekke litt på smilebåndet når jeg så posen.

Synes det er så fantastisk når produsenter våger å bruke både humor og ordspill på nye produkter. Ta en liten sjanse og bevege seg litt ut fra det trygge, tradisjonelle og trauste. Må gi en entusiastisk tommel opp for kreativiteten hos Nidar.

I likhet med sjokoladen i innlegget under her kjøpte jeg denne på Coop Extra i går. I dag så jeg den også på Rema, så det varer nok ikke lenge før den er på plass i de fleste butikker rundt omkring.

Som dere ser er det to grupper Laban som er på tur oppi posen. Vi har rosa og gule skumseigmenn. Og vi snakker selvfølgelig om surt godteri, derav produktnavnet, så alle deltagerne var overstrødd med slik småknasende, syrlig kandering. Eller syrlig? Det er riktigere å si sur. For her smakte det virkelig ordentlig surt.

De gule var surest. Smaken var helt tydelig sitron, og jeg sytes det minnet om en ekstra sur Fox. Det kjentes litt stramt på tannoverflatene mine og inni kinnene etter at jeg hadde tygget ferdig, så sure var de. Men det roet seg heldigvis ganske fort.
Smaken var egentlig god, men for meg som for lengst har passert 40 ble det litt i overkant. Jeg klarte ikke å spise uten å trekke ansiktet ordentlig sammen. Yngstejenta mente derimot de var skikkelig gode. Eldstejenta syntes de var litt for sure akkurat når man spiste, men likte ettersmaken veldig godt.

De rosa var ikke riktig så sure. Heldigvis. Smaken på dem var typisk slik som rosa godteri kjennes, og på posen sto det at det man kjenner er bringebær. De førte heldigvis ikke til like stor grad av ansiktsgymnastikk, så jeg likte absolutt de rosa best.

Begge farger hadde en utrolig fluffy og mjuk konsistens, og de var noe tjukkere enn de vanlige seigmennene av gele. De minnet om en slags overstrødd, seig marsmallow, så akkurat på det området var de helt perfekte. Lurer på om disse hadde vært gode i en søt variant også? Litt sånn som de der grillkokkene Laban hadde i 2012. Noen som husker dem? Skulle ønske de snart gjorde comeback.

Synes Laban ut på tur var en artig nyhet, med glad og frisk emballasje. -Altså om man ser bort i fra ansiktsuttrykkene på de gretne figurene som faktisk har dannet Laban Surforening i protest mot at de må ut på tur. Så komisk. De er definitivt ikke glade. Jeg gjetter forøvrig at jeg ikke er den eneste forelderen som lett kjenner igjen dette jeg-vil-ikke-på-tur-fenomenet. Sommer som vinter. Og dere som leser dette og ikke har barn enda; bare vent.  🙂

Om smaken bare hadde vært bitte litt mindre sur hadde jeg uten tvil sagt ja til gjenkjøp. Nå er jeg dessverre litt usikker, men vil ikke avskrive dem helt. Konsistensen var jo rimelig overbevisende. Og om man liker surt godteri er det bare å løpe og kjøpe. (Teksten på baksiden av posen er forresten ganske underholdende så dere som kjøper må ta dere tid til å lese litt der.)

Gjenkjøp: Kanskje