Smaksrik base til spansk tomatsuppe fra Toro

Frivillig, ubetalt reklame

I dag prøvde vi den nye basen til Spansk tomatsuppe med paprika & koriander fra Toro. Den er ett av to nye tilskudd til serien denne vinteren. (Den andre er en soppsaus som jeg gleder meg til å teste.)

Jeg synes mange av de andre basene i serien er veldig gode. De gir en fin hjelp og et god utgangspunkt for flere ulike middagsretter. Etter min mening ligger både smak, konsistens og totalopplevelse også noen små hakk over tørre posesupper og sauser, og det er absolutt helt okay.

Spansk tomatsuppe hørtes i tillegg unektelig mer spennende og fristende ut enn den standard tomatsuppen i pose som så mange av oss mer eller mindre er storforbrukere av. Hva er det egentlig med barn og tomatsuppe? Såå godt er det da virkelig ikke?

Som hos de andre basene skulle innholdet i den lille beholderen legges over i en kjele og kokes opp med væske. I dette tilfellet vann. Man skulle også tilsette en boks hakkede tomater og etter fem minutters koking tømme i en desiliter fløte. Det gikk veldig kjapt og greit. Jeg var forresten glad for at fløten skulle helles i. Det luktet nemlig ganske kraftig koriander på kjøkkenet mens suppen kokte. Jeg fryktet dermed at smaken også ville være litt vel skarp og krydret. -Men alt blir jo mildere med en fløteskvett.

På innsiden av emballasjen sto det tips om å tilsette chorizo frest i olivenolje for en litt mer spennende suppe. Det synes jeg hørtes godt ut. Vi valgte dog en adskillig mer barnevennlig (og smaksfattig) variant, nemlig biter av middagspølse. Det er noe med å tilpasse retten til sitt publikum. 🙂

Okay, med engang jeg hadde tatt første skje i munnen, kunne jeg konstatere at dette var en voksen tomatsuppe. Smaken var tydelig krydret, og selv om den ikke var voldsomt kvass, var den skarp nok til at barna syntes den var sterk. Og ja, sammenlignet med den vanlige Toro tomatsuppen i pose er den litt sterk. Smaken av koriander var hakket mer fremtredende enn jeg setter pris på, og jeg ble dermed ikke så voldsomt imponert. Jeg liker litt koriander, ikke mye. I det øyeblikket mengden går fra litt til middels synes jeg urten dominerer så alt for mye, slik at andre smaker ikke slipper ordentlig til. Noen digger det, jeg er ikke en av dem. Her var jeg til dels forberedt, siden urten er spesifisert på emballasjen, men jeg skulle fortsatt ønske jeg kjente mer av både tomaten og paprikaen fremfor korianderen. Paprikasmak kjente jeg faktisk ikke i det hele tatt, selv om suppen samlet hadde mye smak.

Jeg lurer litt på hvorfor boksen med tomater må være med på hele koketiden. Holder det ikke at den tilsettes mot slutten? Nå ble mange av bitene ihjelkokte, og ga dermed ikke den rustikke strukturen jeg hadde håpet. Jeg synes biter av hermetiske tomater er veldig godt og skulle gjerne kjent dem tydeligere når jeg spiste. Men kanskje jeg hadde valgt for dårlige tomater? Konsistensen på suppa var allright den altså, men litt mer spill og variasjon hadde bare vært sjarmerende. Noe som også var litt pussig, var at til tross for fløten som bidro til rundere smak og et mer kremet, fyldig inntrykk, kjentes suppa noen ganger litt tynn. Nesten vannete. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, for den var ikke tynn på skjeen, men kanskje noen av dere som har smakt forstår hva jeg mener? Snodige greier.

Jeg synes denne suppa var sånn midt på treet. Akkurat passe god. Kan hende hadde den kjentes bedre med en dæsj rømme oppi, det må jeg evt. prøve neste gang. -Hvis det blir noen neste gang. Foreløpig sier jeg nei til gjenkjøp, mye fordi barna ikke ble særlig begeistret, og fordi tomatsuppe aldri har vært noen favorittsuppe hos meg. Men moro å ha prøvd uansett. Og dere som liker koriander i suppe kan sikkert falle for denne her. Bare prøv.

Gjenkjøp: Nei

 

Go’morgenyoghurt med Pasjonsfrukt og Guarana

Frivillig, ubetalt reklame

I dag tidlig prøve jeg en av de nye Go’morgenyoghurtene fra Tine til frokost. Så vidt jeg vet har det kommet to nye varianter til dette slippet. En med smak av sitron og ingefær, hvor det følger med müsli, og en med smak av pasjonsfrukt og guarana som har granola i sidekammeret.

Jeg lot meg friste av den siste, som i følge Tines hjemmesiden har det fullstendige navnet Go’morgen® Yoghurt UTEN Pasjonsfrukt/Guarana med granola.

Jeg er redd det ikke er særlig spennende bilder i dette innlegget. Som dere vet er jeg opptatt av å teste produkter i autentiske situasjoner, dermed ble denne inntatt ved kontorpulten i dag tidlig. Ikke så voldsomt bloggvennlige omgivelser der.

Jeg synes emballasjen var veldig rotete. Godt mulig den er designet for en yngre målgruppe, men for meg ble alt mønsteret for støyete. Nesten så jeg ble stresset av å se på det. Kanskje disse lynene skal symbolisere energien fra guaranaen? Litt sånn som hos energidrikker? Energiyoghurt? Ikke vet jeg, men fargen var i alle fall fin.

Jeg trengte ikke mer enn en liten smak for å konstatere at dette var en god yoghurt. Den var litt eksotisk fruktig i smaken, småsyrlig, men samtidig overraskende søt. Og den var litt fyldig uten å være kvalmende. Synes den minnet litt om melonyoghurten, men totalinntrykket var noe rundere.

Granolaen smakte ganske ordinært. Den var heldigvis ikke for tørr, og jeg synes den passet greit til yoghurtsmaken. Egentlig foretrekker jeg müsli i yoghurten min, men granola er all right som en variasjon innimellom.

Denne yoghuren er laktosefri og det er en UTEN-variant. Altså er den ikke tilsatt sukker. Den er imidlertid søtet med søtstoffer og inneholder i tillegg et naturlig sukkerinnhold fra melk og frukt. Og så inneholder den koffein. Det tror jeg aldri jeg har hørt om i en yoghurt før. Det står at det kommer fra ekstraktet fra guaranafrukten, og hørtes jo litt spenstig ut. Her er fullstendig innholdsoversikt.

Tror nok jeg kan kjøpe denne igjen. Ikke fordi den inneholder guarana eller koffein, men fordi smaken var god. Jeg havner alltid tilbake til den ordinære jordbærvarianten når jeg skal ha go’morgenyoghurt, med liker å variere med andre smaker nå og da. Hvis dette blir en stayer sier jeg ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

 

Grandiosa pizzasnurrer

Frivillig, ubetalt reklame

Ser Grandiosafolka virkelig er på hugget om dagen og har sluppet flere nyheter til dette lanseringsvinduet.
En av dem er denne posen med Grandiosa pizzasnurrer.

Posen inneholder 5 pizzasnurrer som skal bestå av hele 56% grønnsaker. Hørtes bra ut. I følge hjemmesiden til Grandiosa skal de passe perfekt i matpakken eller som mellommåltid. Det hørtes ikke dumt det heller. Jeg ble nysgjerrig og måtte så klart teste. Vi rakk det faktisk i uken før vinterferien.

Det var litt mye pose til fem små pizzasnurrer synes jeg. Skjønner at det kanskje må være litt romslig så de ikke klemmer hverandre flate under transport, men her hadde det fint vært plass til noen til. Eller så kunne posen vært litt mindre. Bare en liten detalj, men i disse miljøtider er det fint å knipe der man kan. Jeg hadde egentlig foretrukket noen flere i posen faktisk. Fem er litt snaut. Holder ikke til så mange nistepakker det. Ikke er det lett å dele rettferdig på to eller tre heller. Seks eller åtte enheter hadde vært fint.

Siden vi var usikre på om pizzasnurrene var gode eller ikke, ble de i første omgang med som et supplement til den vanlige maten i matpakkene til barna. Jeg tok den siste med meg på jobb. Da vi møttes igjen om ettermiddagen hadde vi litt ulike meninger om hvordan de smakte. Skjønt, noe vi alle var enige om, var at her var det MYE tomatsaus. Jeg tror veldig mange av de grønnsaksprosentene var i tomatsausen, for den var det virkelig rikelig av. Gjetter at litt andre grønnsakene kanskje var most inn i sausen på et vis, for jeg klarte ikke skille ut noen andre tydelige grønnsakselementer i kjempestore mengder. Heldigvis syntes jeg nevnte tomatsaus var god. Ett av barna var enig med meg, det andre ikke. Smak og behag. I tillegg til tomatsausen var det mye deig, helt lys sådan, og den var overraskende fersk, saftig og god. Pluss i boka for det. -Selv om en litt grovere variant så klart hadde vært noe sunnere.

Jeg hadde nok trodd det skulle være litt mer stekt ost på toppen. Her så det ut til å være en og annen raspet strimmel mikset inn i sausen, men den virket ikke stekt. Allikevel syntes jeg det smakte allright. Ble litt overrasket egentlig, hadde ikke trodd det skulle smake såpass greit. De ser jo ikke sånn kjempedelikate ut. Allikevel tok jeg faktisk meg selv i å ønske jeg hadde med meg en til. Igjen, det burde vært flere i posen.

OK, disse pizzasnurrene representerte ikke noe stor gastronomisk opplevelse. -Det finner man vel uansett aldri i frysedisken i en dagligvarebutikk. Men de var okay. Som i så mange andre tilfeller tror jeg det handler mye om hvilke forventninger man har i forkant og hvor realistisk syn man har på et produkt. Jeg like at snurrene ikke måtte varmebehandles før spising, men bare kunne tine i matboksen i timene fram til lunsj. Det var veldig lettvint og en ga en grei avveksling fra knekkebrødene med smøreost. Variasjon er alltid velkomment.
Ut i fra snap’ene jeg har fått fra dere angående disse her er jeg litt tvilende til om de klarer seg i markedet. Veldig mange har påpekt at de smaker bare tomatsaus. Men om de kanskje oppgraderes bitte litt, har jeg trua jeg altså. Det kan godt hende det blir gjenkjøp.

Gjenkøp: Meget mulig

 

Nøtti Frutti Yoghurt fra Den Lille Nøttefabrikken

Frivillig, ubetalt reklame

Hvert år er det vareslipp i uke 8. Og hvert år har vi vinterferie i samme uke. Et litt dårlig sammentreff for min del, som både vil løpe rundt i butikker og finne nyheter til testing, og samtidig være på hyttetur. Men okay, det lar seg til en viss grad kombinere. -Man kan da multitaske. Etter endt skitur i går, når vi uansett trengte litt raskt påfyll av energi, prøvde vi derfor en nyhet fra Den Lille Nøttefabrikken. Se her, en nydelig himmelblå pose med Nøtti Frutti Yoghurt.

Dette synes jeg var et fint tilskudd til Nøtti Fruttiserien. Jeg har sett posen både på Coop Extra og på Kiwi, og den er sikkert å finne andre steder også. Og for et utrolig godt fargevalg til emballasjen.

Posen inneholder yoghurtnøtter, yoghurtrosiner, cashewnøtter, peanøtter og biter av tørket papaya. En nesten optimal mix i mine øyne. Jeg har alltid vært glad i yoghurtnøtter og velger det ofte når jeg skal ha en nøttepose. Når de her kommer i en miks sammen med tørket frukt, som også er en favoritt hos meg, var jeg allerede før testing ganske overbevist.

Og selvfølgelig kjentes dette bra. Om jeg skal oppsummere vil jeg si at miksen var mjuk. Cashew- og peanøttene hadde selvfølgelig normalt knasende konsistens, men de blandet seg så fint inn med de andre, noe bløtere bitene, og gjorde totalinntrykket litt soft. Dermed føltes det ikke så hardt å spise som enkelte andre nøttemikser. Det var heller ikke overflod av peanøtter. Heldigvis. Når nøtteblandinger stappes med 90 % peanøtter blir jeg lettere irritert. Da kan man like gjerne kjøpe en ren peanøttpose. Her synes jeg at det var overraskende mye av alle slag. En jevn blanding.

Smaken på de ulike bitene passet også fint sammen. Hele miksen var usaltet, men jeg tenkte ikke over at det manglet smak av den grunn. Noen ganger synes jeg usaltede nøtteblandinger blir litt tamme, flate og kjedelige, men her var det riktig å ikke ha med et salt element.

Som dere skjønner var jeg veldig fornøyd med denne nykommeren. Tror egentlig ikke jeg trenger komme med noe ytterligere beskrivelse. Smaken på de ulike bitene kjenner dere jo fra før. Både små og store medsmakere delte begeistringen min for denne posen, så her blir det garantert gjenkjøp. En fin nyhet.

Gjenkjøp: Ja

 

Toppskåret pølsebrød fra Hatting

Frivillig, ubetalt reklame

En nyhet jeg ikke hadde hørt om før det bare var noen dager igjen til slipp, er disse toppskårne pølsebrødene fra Hatting. En fiffig liten vri. Og siden vi i dag allikevel skulle ha en superenkel pølsemiddag, fant jeg ut at de måtte prøves.

Disse er foreløpig bare i salg hos Rema 1000, men jeg hører rykter om at det finnes en tilsvarende variant blant Coops egne merkevarer. Og snart vil sikkert flere tilbydere lanserer det også. -Det pleier jo å være sånn når noen får en god idé.

I følge hjemmesiden til Hatting skal fordelen med et toppskåret pølsebrød være at det ligger stødig og stabilt på tallerkenen så det ikke velter. Noe som er perfekt når man skal balansere store mengder pølser.
Hmm, jeg serverer aldri store mengder ferdige pølser i brød jeg. Når vi har pølser får alltid folk forsyne seg selv med pølsebrød eller lomper, og så legge i egen pølse. Men jo, jeg kan se for meg at pølsene balanserer bedre på et stort brett med snittet på toppen ja. Hvis man velger å gjøre alt klart til folk på forhånd.

Her ser dere det, klare til testing.

Så vidt vi kunne kjenne var smaken helt identisk med pølsebrødene som har snittet på siden. Og vi var heldige og hadde fått tak i ei en god og fersk pakke. Puh. Tørre pølsebrød er jo bare nitrist. Disse var mjuke og nesten saftige, og smuldret ikke.

Ja ja, da var det bare å spise.

I forkant hadde jeg skikkelig trua, men vet ikke om jeg er så veldig imponert. Siden snittet var på toppen ble det ikke så dypt, dermed var det ikke plass til å dytte nedi noe særlig med sprøstekt løk for eksempel. Eller annet digg man liker å sprite opp ei pølse i brød med. Det var plass til litt altså, men ikke så mye som jeg pleier å pøse på med. Ja ja, fint hvis man er opptatt av porsjonskontroll på tilbehør.

En helt åpenbar fordel var at pølsebrødet ikke røk i to like lett som de med sidekutt gjør. Der er jo ofte forbindelsen mellom topp og bunn så tynn at det lett blir pølsebrød i to deler om man ikke er forsiktig. Her lå pølsen høyere opp, på en tykkere bunn. Om hele pølsebrødet hadde vært litt større tror jeg kanskje jeg hadde blitt litt mer overbevist. Da hadde ikke pølsen kommet så høyt opp, og jeg hadde fått med ønsket mengde tilbehør.

Det var fire barn tilstede når vi testet, og de mente brødene var gode og ganske like vanlige pølsebrød. Åpning på toppen var lurt det, men det var jo lurt med åpning på siden også. Altså litt hipp som happ for dem.

Neste gang jeg skal kjøpe pølsebrød kommer jeg nok til å kjøpe de med sideåpning igjen. Liker å ha god plass til både sprøstekt løk, raspet ost og evt. litt pølsedigg, rekesalat eller agurkmix. Men om posene med toppåpning har lengre holdbarhet, eller barna eventuelt ber spesifikt om dem, kan jeg godt velge de også. Preferansen min er med andre ord ikke så voldsomt sterk hverken den ene eller den andre veien. Jeg er spent på å se om disse klarer seg. Kan jo godt tenkes de blir en hit når grillsesongen setter inn? Eller er det ikke marked for pølsebrød både med sideåpning og med toppåpning? Hva tror dere?

Gjenkjøp: Nei

 

Potetsølv sprudlende løk fra Kims

Frivillig, ubetalt reklame

Altså, dette synes jeg var veldig flott. Skinnende poser med både potetgull og potetsølv fra Kims.
Så utrolig lekker emballasje!

Disse kom i butikk allerede for noen uker siden, og vi har foreløpig testet varianten i sølv.

Smaken heter Sprudlende løk, og selv om jeg sliter litt med å se for meg hvordan løk sprudler, var jeg ganske sikker på at den kom til å falle i smak. Så lenge løksmak ikke er alt for søt, eller fremkaller tårer, synes jeg det er et av de bedre krydderne å bruke på potetgull.

Som dere ser var fargen ganske ren og lys, og man kunne se et lett, spettete krydderdryss over flakene. I ingredienslisten står både løk, hvitløk, rødløk, gressløk og ramsløk oppført, og så lenge mengden og smakene var balansert godt, tenkte jeg dette måtte være en ganske vinnende sammensetning.

Da jeg tok første flak fikk jeg nesten et lite flashback. Smaken minnet nemlig veldig om den der gammeldagse smaken som Potetløv med grillkrydder fra Polly hadde back in the good old days. De i den grå posen. Noen over 40 som leser bloggen som husker den? Dere yngre for bare ta mitt ord for det. Det het grillkrydder, men smakte egentlig veldig løk. Og her er Kims inne på mye av det samme. Kanskje noen har hentet en gammel oppskrift opp fra arkivet? Det smakte mye, tydelig løk så klart, og selv om man så vidt kunne ane en bitte liten søt tendens, slik som en del produkter med løksmak har, var den så vag at totalinntrykket ikke ble flat. Heldigvis. Etter at jeg hadde tygget litt kom en tydelig syrlig karakter også frem, men heller ikke den var for markant. Ikke slik at det liksom låste seg inni kinnene, eller fikk meg til å knipe sammen øynene. Jeg synes denne smaken var både nostalgisk og tidsriktig på en gang. Nam! Begge jentene mine syntes også det var supergodt, og det er lenge siden vi tre alene har tømt en snacksbolle så raskt. Gulp.

Det er ganske åpenbart at dette er et produkt som kun kommer i en begrenset periode. Både navn, design og teksten på baksiden av posen understreker det. Dermed gjelder det å sikre seg noen flere eksemplarer før de blir tomt i butikkene. For her blir det helt klart gjenkjøp.

Jeg setter meg gjerne godt tilbake i soafen for å se Ski-VM på TV, mens jeg nyter noen munnfuller vinnerchips. Det står forresten bakpå posen at den inneholder ca 8 porsjoner. Ha ha, det stemmer ikke hvis man skal dele med meg.

Gjenkjøp: Ja, så lenge det er å få tak i

 

Litt av en Kylling fra Prior gjør comeback!

Frivillig, ubetalt reklame

Se her da, hvem som har returnert til butikkhyllene. Litt av en kylling fra Prior!
Det er jo et av mine absolutt favorittordspill på en matvare!

Fant dem på Kiwi på lørdag, og der hadde de to varianter. En krydret med Chili & ingefær og en med smak av Røkt paprika. Jeg kjøpte en pose av sistnevnte.

Dette er egentlig ikke annet enn kjøttrike, grillede vingeklubber, altså litt av kyllingen. Og de har eksistert av og på helt siden jeg startet denne bloggen i 2010. De har kommet med ulike smaker, og posene har hatt ulikt design, men like fullt har det vært fristende, lubne kyllingvinger.

Posen inneholdt 10 stk., og de skulle varmes 15-20 minutter i stekeovnen. Veldig enkelt og greit.

Disse smakte veldig som forventet. Litt mer piff og tydeligere smak enn vanlig grillkrydrede kyllingklubber fra Prior, men ikke sterke eller voldsomt spesielle. Bare godt paprikakrydret. Jeg likte overflaten som ble litt tørr og matt uten at selve kjøttet innenfor skinnet smakte tørt.

Tommel opp og masse begeistring for at disse er tilbake. -Selv om det ikke er noe stor innovasjon.
Det er forresten gøy å se tilbake på hvordan smakene og pakningen har utviklet seg for dette produktet.
Må bare legge ved linker til noen tidligere innlegg. 2010 , 2013, 2016.

Litt av en smak, litt av en «nyhet», litt av en kylling. 🐥🐥

Gjenkjøp: Ja

 

Peppes Pizza Triple Meat

Frivillig, ubetalt reklame

Ferdigpizzaene fra Peppes er blant produktene jeg har vært aller mest nysgjerrig på til dette lanseringsvinduet. Nyheten kom jo allerede før jul, -merkelig nok, dermed har vi forbrukere hatt lang tid til å glede oss og til å bygge forventninger. Vet at det er mange av dere som har ventet i spenning.

Noen andre som også har hatt tid til å forberede seg er konkurrentene. Antar at flere enn meg har sett hvor mye Grandiosareklame det har gått på TV siden jul? Gjetter at det er en grunn til det. Vanligvis synes jeg produsentene holder kortene veldig tett til brystet frem mot lanseringer, men her fikk vi info hele to måneder før vareslipp. Ja ja, det var helt sikkert en plan bak den tidlige avsløringen. Noen som vet?

Peppes Pizza har utvilsomt vært et sterkt merkenavn veldig lenge. Da de beveget seg fra restaurant og inn i dagligvare med kjølte komponenter for noen år siden, syntes jeg det var både spesielt og interessant. At de nå velger å innta frysesonen i tillegg, er definitivt ganske spennende. Og de har ikke lansert bare én pizza. Neida, hele tre varianter har vi fått. Downtow Pepperoni, med pepperoni & ananas, Chicago Green, en vegetarvariant med grillet paprika & rødløk, og Triple Meat med skinke, pepperoni & kjøttboller, som jeg kjøpte i går for 77 kroner på Meny. Skal si det satses!

Da jeg så kartongen i butikken ble jeg bittelitt overrasket over hvor liten den var. Den hadde ganske ordinært frossenpizzaformat, men jeg hadde nok litt ubevisst innbilt meg at den skulle være som restaurantpizzaene. Greit nok, min feil. Og 545 gram er jo helt vanlig størrelse på en kjøpepizza. Det var bare å omstille seg. Her ser dere den frosne pizzaen før steking.


Sammensetning av fyll virket svært lovende. Både skinke, pepperoni og kjøttboller på en og samme pizza er et godt utgangspunkt for suksess. I alle fall for oss kjøttetere. Toppingen var ganske ujevnt fordelt, men jeg håper det bare skyldes forskyving under transport. Ikke slurv under produksjonen.

Pizzaen skulle stekes i 12 til 14 minutter og i løpet av steketiden fyltes kjøkkenet mitt med deilig pizzaduft. Jeg var optimist.

Etter 12 minutter tok jeg den ut, og så at det var en liten dam, en slags væskeansamling, i en fordypning i pizzaen. Det er vel sånt som kan skje med mat som har vært frossen? Tilbakemeldinger på Snap var at flere av dere hadde opplevd det samme med disse pizzaene fra Peppes. Merkelig. Kan ikke huske at jeg har hatt det på andre frossenpizzaer. Ikke noe big deal, det forsvant igjen ganske fort.

Så var det tid for smaking, og etter første bit var meldingen ganske unison fra barna mine. Her var det for mye tomatsaus! Og jeg forsto hva de mente. Sausen hadde en ganske dominant smak og det var mye av den. Akkurat som toppingen virket sausen i tillegg å være ganske ujevnt fordelt, dermed ble smaken litt voldsom på noen biter. Faktisk så mye at den overskygget smaken av f.eks skinken. Litt dumt.

På bitene hvor det ikke var for mye saus syntes jeg totalsmaken var bra. Både skinken, pepperonien og særlig kjøttbollene smakte godt. Bunnen var fin og ganske luftig, men selve smaken var noe anonym. -Slik som på mange andre lyse pizzabunner. Helt greit. Det var kanskje litt vel mye bunn også, de kunne godt ha lagt fyllet litt lengre ut, men igjen kan jo det bare skyldes tilfeldigheter på mitt eksemplar eller forskyvning under transport. Jeg synes (selvfølgelig) også det var veldig godt med den originale rømmedressingen til Peppes på, den er en av de beste dressingene jeg vet om. Må til slutt ta med at pizzaen heldigvis mettet ganske godt, i hvertfall bedre enn jeg fryktet da jeg først så den. Fint!

Da denne pizzaen ble testet i Dagbladet før jul fikk den terningkast 6 (her). Det ville ikke jeg gitt den. Jeg pleier aldri kaste terning, men om jeg hadde gjort det hadde det nok blitt en firer.

Begge jentene mine sa nei til gjenkjøp. Ingen av dem var videre imponert. Jeg er litt mer i tvil. Pizzaen var helt okay, men ikke spesiell. Den kan lett forsvinne i mengden. Jeg hadde nok forventet litt mer av merkenavnet Peppes. Kan godt kjøpe denne og bli mett og fornøyd, men om jeg skal kose meg med en frossenpizza, i den grad det er mulig, velger jeg nok en annen pizza.
Hører veldig gjerne fra dere hva dere synes her. Enten om denne eller de andre variantene.🍕🍕🍕

Gjenkjøp: Usikker