Consuming

Dagligvarebloggen

Endelig helg og endelig fikk jeg smakt på Onion Rings fra Maarud. Det er de i den blå posen i Food Truck-serien deres.
Jeg har sett på dem i butikken utallige ganger, og faktisk tatt flere bilder av dem også, men ikke kommet så langt at jeg har fått smakt før nå.

Som jeg skrev i innlegget om Spareribspotetgullet i samme serie (her), liker jeg størrelsen på posene i denne serien. Enhetene oppi her er ganske lette i seg selv, så totalen er på under 100 gram. Og det holder egentlig i massevis. I hvertfall om man skal spise alt selv.

Det luktet middels mye løk blandet med noe annet da jeg åpnet posen. Dette «annet» var nesten litt ostepopaktig uten ostedelen eller hvordan jeg nå skal forklare det? OK, ser at det var en litt selvmotsigende beskrivelse, men ta gjerne en sniff ned i en slik pose, så skjønner dere sikkert hva jeg mener.


Duften var ikke det eneste som minnet om ostepop. Konsistensen var også som lett, sprø og porøs ostepop, men jeg fikk heldigvis ikke like mye bøss på fingrene som jeg gjør fra ostepop. Her var det bare litt. Smaken minnet heller ingenting om ost. Isteden kjente jeg ganske rendyrket løk, dog ikke sterk og helt uten det litt søtlige, nesten sukkerlignende etterpreget som f.eks potetgullet med ost & løk har. Ettersmaken man satt igjen med var av mild løk, og jeg syntes den satt i ganske lenge helt bak ved jekslene

Jeg syntes disse var gode jeg, og etter hvert som jeg åt ble jeg ganske sikker på at jeg har smakt noe lignende fra Estrella i Sverige tidligere. OK det, helt eller delvis gjenbruk av en suksessoppskrift er innafor.
Eldstejenta mente de smakte passe greit, men ville ikke ha så mange. Jeg tror muligens smaken var hakket for voksen for henne.

En fin snacksopplevelse dette her, og jeg kan godt kjøpe løkringer fra Food Trucken igjen. Det blir ikke noe jeg velger på fast basis, men som en variasjon nå og da, innimellom det vanlige potetgullet, duger de så absolutt.

Gjenkjøp: Ja

Ukene går skremmende fort for tiden, og det begynner å bli en god stund siden høstens produktslipp. Jeg blir nesten litt småstressa med tanke på alt jeg ikke har rukket å smake og blogge om. Det er jo fortsatt så mye jeg har lyst til å teste. Men så var det denna travle hverdagen da.

Et av produktene jeg har gått og hatt planer om å prøve ganske lenge er Pasta Crème Fraîche fra Tine. Har sett etter den med jevne mellomrom, men det er tydeligvis ikke så mange butikker som har tatt den inn. På tirsdag fant jeg den heldigvis igjen, på Coop Extra, og på onsdag brukte vi den til middag.

Dette er altså en liten boks krydret crème fraîche, og det sto at den skulle ha smak av steinsopp og pepper. I tillegg var det også oppgitt en del andre smakstilsetninger på baksiden av boksen.

Haddde egentlig tenkt å tømme hele boksen over pastaen og vende rundt, slik det gjøres i de oppskriftsreklamene fra Tine, men siden det ante meg at den kunne være bitte litt sterk for barna, forsynte jeg meg heller direkte fra boksen til hver porsjon.

Og vet dere hva, denne var skikkelig god! Mye bedre enn forventet. Nesten så jeg ble irritert på meg selv for at jeg ikke hadde prøvd den for lenge siden. Smaken var ganske syrlig, litt mer og annerledes enn slik crème fraîche gjerne er, og i tillegg kjente jeg en tydelig peppersmak som brant akkurat passe i munnen. Ikke så sterkt, men absolutt varmt. Steinsoppsmaken er jeg ikke så sikker på om jeg klarte å identifisere. Den var nok ikke veldig fremtredende, og i tillegg gjetter jeg at den smeltet litt sammen med smaken på sjampinjongen jeg hadde til.
Konsistensen var mjuk glatt og kremet, og holdt seg bra selv om den kom i kontakt med den varme maten. Det var nesten som en slags crème fraîchedipp. Fiks ferdig til bruk rett fra boksen. Så praktisk!

Denne kjøper jeg gjerne igjen. Jeg må nok også prøve varianten som finnes til Pizza. Skjønte fra dere på Instagram at den også er god.
Mener jeg har lest et sted at dette bare er en limited variant? Stemmer det? Håper jeg tar feil, for denne smaker sikkert godt hele året,

Gjenkjøp: Ja

På søndag bakte vi muffins i regnværet. Fant ut at Toros nye Bakemiks for Gulrotkake sikkert kunne fordeles i former, og etter litt googling fikk vi det bekreftet via bakebloggen til Toro (Baking for alle). Vi kunne selvfølgelig bare kjørt på uten undersøkelser også. Det var jo bare å fordele røren i flere små former fremfor en stor. Jeg synes imidlertid alltid det er greit å få  tips til steketid og temperatur når jeg avviker fra det som står bakpå slike pakker.

Fremgangsmåten var klassisk Toro. Man blander tørrmiksen med olje og vann, og selvfølgelig raspet gulrot.
Argh, lurer forresten på hvorfor ingen har funnet opp en slags fingerbeskytter man kan bruke når man rasper gulrot. Jeg ender alltid opp med å raspe opp huden min. Alltid. Jeg skulle hatt noen slags ringer med store beskyttelsesplater jeg kunne tredd på fingrene eller noe sånt. Kan ikke noen begynne å produsere det? Jeg kan umulig være den eneste i landet som harver opp skinnet mitt når jeg lager mat? Og det gjør jo vondt også.

OK, gulrot ble det, røren ble ferdig, og vi lagde ei hel plate med muffins.

Det duftet magisk da de sto i ovnen, og etter 12 minutter var de ferdige.

Smaken var heldigvis like deilig som duften. Nå er jo nesten all nylaget bakst god da. Det skal litt til å ikke passere som godkjent. Og her fikk vi saftige, passe krydrede muffins slik både gulrotkake og gulrotmuffins pleier å smake. Mmm, både jentene og jeg gaflet i oss. Det blir kanskje å banne litt  kjerka, men jeg kunne egentlig ønsket meg dem noe søtere. Ikke mye, men et hakk. Når jeg spiste dem uten glasur ble de en tanke pregløse. Men så fort glasuren kom på ordnet det seg. Det er kanskje en grunn til at de ikke er søtere? Det hadde ratt blitt for mye av et gode med både søtere muffins og søt glasur.

Jeg brukte forresten Toro sin nye Ostekrem på toppen her – eget innlegg om den kommer etter hvert.

Jeg liker egentlig å bake gulrotkake fra bunnen. Oppskriften fra Det søte liv-bloggen blir alltid vellykket, og kaken er garantert suksess. Uasnett anledning og forsamling. Men jeg ser ikke bort i fra gjenkjøp av denne miksen heller. Syntes den passet ypperlig til muffins, resultatet ble bra og ikke minst var den rask å lage.
Håper det er miks som bli værende.

Gjenkjøp: Ja

Forrige onsdag lot jeg meg sjarmere av disse kartongene med Ballerina Pepperkaker fylt med sjokoladesmak fra Sætre.
De sto så pent oppstilt på Coop, og vi hadde tross alt bikket november…
Jeg synes selv jeg var ganske standhaftig i hele oktober og dermed kunne jeg greit forsvare et julekjøp overfor meg selv.

Stusset litt over formuleringen «fylt med sjokoladesmak». Merkelig og abstrakt måte å si det på, var det ikke? Betød det at fyllet ikke var ordentlig sjokolade? Helt greit det altså, man forventer vel ikke egentlig et lag ren sjokolade mellom to kjeks. Det ville blitt alt for fast. Jeg antok at det måtte være et slags sjokoladefyll, men burde det ikke da ha stått pepperkaker med sjokoladefyll? Ikke sjokoladesmak? OK, ser jeg blir alt for detaljorientert her, skal bevege meg vekk fra flisespikkeriet. 😛

Esken var fin. Veldig fin. Hele kartongen var dekorert som et lite pepperkakehus, og da jeg åpnet så jeg at den var like forseggjort på innsiden.

Så var det selve kjeksene. Eller pepperkakene som det kanskje er riktigere å kalle dem.
De virket litt tjukke til pepperkaker å være, og siden man fikk to sammen ble det litt intenst. Mye smak. Det smakte ekte pepperkaker, uten tvil, og de var både gode og autentiske, men jeg tillater meg også å si at de nesten kjentes litt sterke. Altså i pepperkakesammenheng.

Fyllet mellom kakene, som selvfølgelig skulle stå for den føromtalte sjokoladesmaken, minnet om et slags matt sjokoladepålegg i konsistensen. Smaken var heller svak, og jeg syntes den mer eller mindre druknet i pepperkakesmaken. Litt avhengig av hvordan jeg bet og hvor i munnen fyllet havnet så klart, men det tok definitivt ikke mye plass. Hm, var det egentlig litt overflødig?

Jeg satt ikke igjen med noen wow-følelse etter å ha spist disse her, men må absolutt gi dem et godkjentstempel. Tenkte de var helt all righte, sånn passe midt på treet, og ikke noe mer enn det. Men barna, de mente de var supergode. Beste de hadde smakt på lenge og ikke for sterke i det hele tatt. Så da ser jeg for meg at det blir gjenkjøp da. I alle fall en gang eller to før jul.

Gjenkjøp: Ja (til barna)

😀

Må ta med et lite throwback  til innlgget om Dots Pepperkaker fra 2011 (her).
Ser at jeg skrev omtrent akkurat det samme om dem. Kan det være at Sætre har brukt samme oppskrift?

Her forleden smakte jeg en av høstens nye barer fra NutrilettNut & Chia. Har sett så mye reklame for den, og i tillegg er en av mine kolleger skikkelig chiafrøentusiast, så da måtte den testes.

Som jeg har skrevet før har jeg stort sett alltid en bar liggende i veska, og opptil flere i kontorskuffen. Smak og merke varierer, og jeg synes alltid det er gøy å prøve de nye som kommer.

På nettsiden til Nutrilett sto det at dette var en «helt naturlig snackbar med en deilig smak av ristede nøtter, frø og mørk sjokolade». I tillegg stod det at den har høyt innhold av protein og fiber, og kun 127 kcal. De der kaloriene er ikke jeg så opptatt av, men ble bittelitt skeptisk til det med sjokoladen. Jeg synes ofte mørk sjokolade blir for sterkt på slike barer, men om mengden er liten pleier det å smake greit.

Som dere ser tok jeg med baren ute på en frisk høsttur, og den gikk nesten litt i ett med høstfargene.

Man kunne ikke unngå å se mangfoldet av korn og frø her, og den lille sjokoladestripen på toppen var da ganske så dekorativ. Baksiden var også dekket med sjokolade, men heldigvis ikke for tykt lag.

Mmm, denne måtte være ganske nylaget. Liker ferske barer, man kjenner det alltid så godt på konsistensen. Denne var seig på en ikke-gammel måte, men samtidig var det lett å brekke av biter. -Uten at det smulte.

Korn og frø er ganske tørt, det komme man ikke unna, men tennene støtte også borti en og annen mjukere konsistens. Jeg trodde først det var rosiner, men det viste seg faktisk å være dadler. Veldig bra, det spritet opp litt. Totalsmaken var ikke spesielt søt selv om det er brukt litt honning, det smakte egentlig akkurat som forventet. Grei balanse mellom frø og sjokolade. Bitene var akkurat like trå å tygge igjennom som hos andre tilsvarende barer, men det kjentes ikke som halm og det bitene vokste heller ikke i munnen. Dermed må vi konkludere med at dette var en bra bar. 🙂

Her ser man faktisk alle chiafrøene, det var ganske mange av dem. De kunne også merkes om man gikk inn for å kjenne etter. Chia skal være en god kilde til både antioksidanter, proteiner, omega-3, fiber, sink og kalsium, så det er ingen tvil om at næringsinnholdet er tilstede.

Som hos mange slike barer varte hver bit ganske lenge, de mettet bra, og jeg fikk lyst på et glass vann da jeg hadde spist opp. Må dermed si at den absolutt gjorde nytten sin. Det kan godt hende det blir gjenkjøp, men jeg lover ikke noe. Har fortsatt noen favoritter jeg rangerer litt høyere enn denne.

Gjenkjøp: Kanskje

 

Vet at noen av dere som leser bloggen ikke bruker Instagram eller Snapchat, så til dere må jeg gjenta noen av bildene derfra her. Er ikke dette de koseligste posene med potetgull noensinne?

Ble ikke så bra bilder, jeg bare bråfotograferte på Coop, men måtte vise dem frem. 🙂 Ingen tvil om at emballasje har mye å si – jeg kommer nok til å kjøpe disse.

Så også i farten at både Julestjernene og Olaf Sands Rifla Potetflak fra Kims er tilbake. Synes fortsatt det er litt for tidlig å spise julesnacks, men om to ukers tid er det innafor. 😀

 

I dag ble det litt på sparket spagetti og kjøttsaus til middag. Vanligvis pleier jeg å planlegge og storhandle i helgene så ukens middager er bestemt, i alle fall stort sett, men noen ganger skjer det ting så jeg kommer ut av tralten. Eller så må planer plutselig endres fordi vi skal rekke noe. Uansett hva som er årsaken liker jeg ikke å måtte dra innom butikken etter jobb for å handle middag. Aner aldri hva jeg skal finne på, jeg er sulten og småstressa, og grabber gjerne med meg noe som er mye dyrere enn om jeg hadde holdt meg til en ferdig oppsatt plan. Eller så velger jeg noe vi har hatt en zillion ganger før fordi jeg i øyeblikket ikke klarer å komme på noe mer kreativt. Og en typisk slik nødløsning er spagetti og kjøttsaus. Noe barna synes er kjempegodt, men som jeg selv egentlig aldri har likt noe særlig. Som en liten variasjon klarte jeg i dag i hvertfall å velge en saus vi ikke hadde prøvd før. Fersk pastasaus Bolognese fra Eldorado.

Serien kom i høst og består av tre varianter. I tillegg til Bolognesen jeg kjøpte finnes en med Tomat & Basilikum, og en lys Carbonara. Tror jeg vil smake sistnevnte også.

Siden jeg var så kjapp i butikken leste jeg ikke på innholdsdeklarasjon før eg kjøpte sausen. Om jeg hadde gjort det hadde jeg kanskje oppdaget at den inneholdt matvin, og trolig kom til å smake slitt voksent. Ouch. Jaja for sent å gjøre noe med det når jeg sto hjemme ved kjøkkenbenken og kokkelerte. Måtte bare krysse fingrene for at smaken ikke ville være for fremtredende.

Det som er så utrolig deilig med slike ferdigsauser er den korte tilberedningstiden. Ett minutts koketid rekker man. Sausen kan varmes direkte i kjele, i vannbad eller tømmes over kjøttdeig slik jeg gjorde.

Det begynte ganske umiddelbart å lukte pastasaus. Minstemor mente det luktet litt utenlandsk, mens jeg selvfølgelig kjente igjen den litt karakteristiske matvinduften. Dere vet hva jeg mener? Det litt spesielle preget som blant annet en del av sausene fra Knorr har. Hmm, dette skulle bli spennende.

Heldigvis smakte ikke susen matvin i det hele tatt, eller spesielt voksent på andre måter heller. Puh. Begge jentene mente den var veldig god og åt som om det skulle vært den «vanlige» Dolmiosausen vi oftest bruker. Lettelse. Jeg syntes også den var okay, den smakte mye mer brun saus enn en del andre bologneser. Kjente faktisk forbausende lite tomat, men kanskje litt mye salt. Helt greit altså. Eldstejenta mente den smakte littegrann som biff, men jeg tror man skal legge mye godvilje til for å kjenne det altså. 🙂 Passe god var den i alle fall, og vi rakk å bli mette før vi måtte haste videre.

Siden tiden var knapp ble det ikke noe særlig til ferdigbilde i dag. -Men en viss ide får dere i alle fall.
(Jeg valgte også en superkjapp spagettivariant, den fersk grønnsakspagettien fra Toro som bare skal koke 30 sekunder. Innlegg om den ligger her.)

Er så glad det finnes raske alternativer som smaker okay til travle ettermiddager, og det kan godt hende jeg kjøper denne sausen igjen. Jeg var på Meny, men jeg mener jeg har sett den på Kiwi også.

Gjenkjøp: Kanskje

På fredag kveld, bare timer etter å ha fullført det obligatoriske tacomåltidet, åpnet vi posen med Mexicana fra Den Lille Nøttefabrikken. Like greit å bare fortsette tex mex-steamen med noen spennende taconøtter når vi først var i gang.

Jeg har sett disse nøttene i butikken veldig mange ganger siden de kom, og synes posen skiller seg fint ut fra snacksmengden. Det var virkelig på tide å få testet dem.

Mexicana er som dere ser innbakte cashewnøtter, og kan vel enklest beskrives som en utenlandsknorsk avart av de tradisjonelle chilinøttene. Vi snakker sprøtt, krydret skall med vanlig nøtt inni. Og det står ikke «taconøtter» på posen for ingenting. Når jeg åpnet posen var duften nesten som en reprise fra krydderposen jeg hadde brukt til middagen litt tidligere på ettermiddagen. Så fiffig. Synes det er bra når innholdet samsvarer med beskrivelsen på emballasjen.

Og smaken, den var også rimelig autentisk. Akkurat som vi kjenner den fra kjøttdeigkrydderet.
Det var ganske mye smak, og på en måte kjentes den litt stikkende, men den var ikke for kvass, skarp eller brennende. Bare tydelig. Synes faktisk også duften jeg fikk opp i nesen når jeg tygde var enda tydeligere enn smaken jeg kjente på tunga.

Yngstejenta gjenkjente også tacosmaken med en gang. Hun syntes nøttene var veldig gode, og det bekrefter ganske greit at de ikke var så sterke. Hun mente også at de smakte ganske salt og det kan jeg være enig i.

Disse nøttene var lette å like. Det er sikkert ikke sånn tacosmaken er i Mexico, men det gjør ikke noe. Nøttene har en genuin norsk tacosmak, og det er trolig det som må til for å treffe den jevne norske forbruker. -Og selge mye. Hvis folk tar seg bryet med å teste denne posen, og tåler å bli litt bøssete på fingrene, er jeg ganske sikker på at innholdet faller i smak. Det skal bli spennende å se om Nøttefabrikken har utviklet en stayer, jeg har trua.

Gjenkjøp: Kan godt hende