Det har vært den store vaffeldagen i dag, og hva passet vel da bedre enn å teste ny vaffelrøremiks fra Møllerens?

Dette er som dere ser en pappboks med melblanding for vaffelrøre, og jeg oppdaget den i butikken i februar. Tenkte umiddelbart at den var helt genial!

Jeg er i utgangspunktet stor tilhenger av boksene med mel fra Møllerens, har flere stående i bakeskuffen min, men det hadde aldri falt meg inn at man kunne ha vaffelrøremiks i en slik boks også. Men det er jo utrolig lurt. Når man har blandingen i boks i stedenfor pose kan man jo bare røre sammen ønsket mengde og spare resten til en annen anledning. Man trenger ikke bruke opp alt på en gang. Blandingsforholdet er 1:1 melmiks og vann, og så må man i tillegg tilsette litt olje eller flytende margarin. Veldig enkelt.

Vi lagde ca halve boksen og som alltid smakte jeg litt på røra. Viktig med kvalitetskontroll, sant? Jeg syntes det smakte overraskende godt, det minnet nesten om muffinsrøre og det lovet bra for vaflene. Må forresten ta med at jeg syntes røra ble litt tynn. I hvertfall tynnere enn jeg pleier å lage vaffelrøre, men det kan man jo bare justere med litt vanlig hvetemel eller litt mer melmiks enn vann.

Så var det i gang med steking og det første jeg reagerte på var at det ikke sivet noe særlig vaffelduft fra jernet. Det var nesten litt snodig. Her i huser spiser vi ofte vafler, da med røre laget fra bunnen, og den pleier å avgi en mye tydeligere vaffeldunst enn hva var tilfelle i dag. Men selv om vaffelduft er helt nydelig, kan fravær av slik os faktisk være positivt. F.eks for de som ønsker å steke vafler på jobb en fredag uten å stinke ned alle andre etasjer i bygget.

Vaflene ble som dere ser ganske lyse, og i likhet med røren noe tynne. Jeg syntes de fikk en ganske typisk ferdigvaffelkonsistens, litt lette og luftige, nesten litt sprøe, men uten så mye særpreg. Smaken var grei, ikke for søt og ikke for salt, og både jentene mine og barna på besøk ga tommel opp. -Men de slår nok ikke de helt hjemmelagede altså. Og det hadde jeg heller ikke forventet. Synes alltid man må ta et produkt for det det er, og med tanke på at disse vaflene verken inneholder egg eller melk, fortjener de absolutt et godkjentstempel.

Til tross for noe anonymt resultat synes jeg dette var en god nyhet. Og emballasjen skal ha mye av æren for det. Jeg lager utrolig sjelden vafler fra ferdig bakemiks, men om jeg skal gjøre det igjen kan jeg gjerne kjøpe en slik boks.

Gjenkjøp: Usikker

Jeg synes det er veldig hyggelig når dere sender meg snapper med tips om nye produkter. Takker og bukker for det. (På Snapchat heter jeg consuming.no) Den siste måneden er det flere av dere som har sendt bilder og skrytt av Snackerskjeksene fra Sætre, og jeg har så klart vært ganske nysgjerrig på dem. Forrige fredag passet det endelig bra med en test.

Lys og fin eske. Den store Sætresolen og hanen gir nesten litt inntrykk av at dette er et frokostprodukt. -Men det synes jeg ikke det er.

Snackers er små, ovnsbakte saltkjeks, og det blir selvfølgelig naturlig å sammenligne dem med Ritz Crackers. Mulig Sætre ikke er enig, men for meg som forbruker er det samme type kjeks, i samme type boks med akkurat samme bruksområde. Dessuten vet vel tilnærmet alle hvordan Ritz smaker.

Men disse er ikke helt like Ritz altså. I rettferdighetens navn må jeg få understreke det. Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket da jeg smakte, Snackersene er nemlig både tynnere og sprøere enn Ritz, og de har salt på begge sider. Mye, deilig salt. Nam. Man blir vel nesten litt uglesett av å si at salt er godt i disse tider, men her var det en helt fortreffelig saltsmak og mengde. Helt supert sammen med fyldig og fet ost. 😛

Noen av kjeksene har små luftbobler på overflaten, og konsistensen kjennes litt annerledes i munnen enn andre små saltkjeks. Mye mer knasende. Både jeg og medsmakerne mine syntes de var ordentlig gode, og de var heller ikke riktig like fettete på overflaten som f.eks Ritz. Veldig bra.

Så mye mer er det ikke å si om disse kjeksene. Jeg håper det er en nyhet som blir og vet at jeg kommer til å kjøpe dem igjen. Og det til tross for den überkleine reklamen som går på TV om dagen. Huff så pinsamt, som en svensk venninne av meg sier.

Gjenkjøp: Ja

Jeg baker mye og ofte gjærbakst. Og jeg baker fra bunnen. Det er derfor veldig sjelden jeg har bruk for ferdigmikser på akkurat det området. Allikevel ville jeg veldig gjerne teste denne nyeste rundstykkemiksen fra Toro. Innimellom oppstår det jo situasjoner hvor juksebehov melder seg, og da er det greit å vite hvilke mikser som duger.

Og på søndag dukket det en fin testanledning. Fikk nærmest impulsbesøk til lunsj, og fant ut at jeg akkurat kom til å rekke å få ferdig et brett Tororundstykker.

Klassisk Torogul pose. Måtte så klart bruke den gule bakebollen. 😀

Miksen var lys og finmalt, og skal kun blandes ut med olje og vann. Gjær er allerede inkludert. Bra. Når man først skal bruke posemiks skal det være så enkelt som mulig. Men NB! Det står to ulike fremgangsmåter bakpå posen. En for de som har kjøkkenmaskin, og en for oss uten. Sukk. Jeg har fremdeles ikke noe slikt vidunder, og kommer nok heller ikke til å få det i overskuelig fremtid. Sverger derfor fortsatt til tradisjonell husmorkraft. Gikk helt fint det altså, men det er greit å være litt obs på forskjellen i fht vanntemperatur.

Etter elting og ti minutters heving var deigen klar til bruk. Den var lett og fin å jobbe med, men jeg måtte bruke litt ekstra mel for at det ikke skulle bli kliss. No problem, det har man jo alltid i hus uansett.

Når rundstykkene var ferdigtrillet skulle de etterheve en halvtime, og så inn i ovnen i ca tjue min.

Det duftet nydelig fra ovnen under steking og rundstykkene hevet seg bra. Så var de ferdige og jeg må si resultatet ble vellykket. Saftig og god konsistens og klassisk, god rundstykkesmak. Ikke for salt. Men så klart; nesten all fersk gjærbakst smaker digg. Ingen krangler vel på det? Derfor tok jeg dagenderpå-testen også, og hadde resterundstykker i nista på mandag. Og heldigvis, de var ikke blitt for tørre eller smakløse dagen etter, men var fortsatt helt duganes.

Dette er en miks jeg kommer til å kjøpe igjen. Sånn for å ha i skuffen til neste gang jeg plutselig får lunsjbesøk, eller f.eks finner ut at vi skal ha rundstykker ved siden av suppen til middag. Og ikke har tid til å bake ordentlig.

Lurer forresten på hva som blir neste miks fra Toro? Tenker hele tiden at nå er det ikke mer å finne på, nå har de miks for alt. Men så kommer de med noe nytt slipp etter slipp allikevel. Forresten, hva med focacciamiks? Det tror jeg ikke de har.

Gjenkjøp: Tror det

På fredag skulle jeg bake foccacia, og fant ut at jeg skulle prøve denne flasken med Mild Olivenolje fra Ybarra. Vet ikke om den er helt ny, men kan faktisk ikke huske å ha sett den i butikken tidligere? Jeg har i hvertfall aldri hatt den i hus før, så da blir det innlegg.

Jeg er ikke veldig god på oljer. Har skjønt at det for noen er en helt egen vitenskap -og lidenskap, og at man nærmest kan utdanne seg innen olivenolje. Jeg er definitivt ikke der. Kjenner så klart forskjell på en ordentlig god olivenolje kontra noe skvip i sammenhenger der man dypper brød, sprinkler det over salater etc, men f.eks i en foccacia …not so much. Allikevel er det ingen tvil om at olivenlje setter smak, og når man skal servere til gjester med barn er det ikke alltid alle setter like stor pris på for utpreget smak av olivenolje. Derfor fant jeg ut at dette måtte være et lurt alternativ.

Det står på etiketten at oljen består av 80% raffinert og 20% extra virgin olivenolje, og at den er perfekt til steking og baking. Passet meg veldig bra akkurat på fredag. I tillegg ser jeg den er nøkkelhullmerket og anbefalt av LHL.

Syntes oljen duftet mildt og fint. Det kjentes så klart at det var olivenolje, men den var ikke så skrap at jeg måtte rykke tilbake etter å ha tatt en sniff. Så fint. Jeg målte opp og satte i gang med bakingen.

Forresten lekker og frisk blå kork, og fint at blåfargen gikk igjen på etiketten.

Og ja, syntes resultatet ble bra jeg. Saftig og fin foccacia, – det blir det jo alltid med slike oljemengder, og rund og god smak. Vi kjente fortsatt inntrykket av olivenolje, uten tvil, så man trenger ikke frykte at det ikke er tilstede selv om dett er en mild variant. Gleder meg til å prøve oljen til steking også, og kjøper sikkert ei flasken igjen når denne er tom.

Gjenkjøp: Ja

I likhet med tusenvis av andre nordmenn pleier også vi å kose oss med taco på fredager. Velfylte lefser og skjell går ned på høykant, og helgen er offisielt i gang. -Dere kjenner følelsen.💚
Og når måltidet er over og bordet ryddet, settes et åpnet, men fortsatt nesten stappfullt glass med tacosaus inn i kjøleskapet. Og der blir det stående til neste tacomåltid. Men innen den tid er jo innholdet egentlig for gammelt. Bakpå glasset står det at holdbarheten i kjøleskap bare er 3-4 dager etter åpning. Hva gjør man da? Det er jo ei uke til neste tacofredag.

For all del. Veldig ofte smaker sausen helt okay uken etter at glasset ble åpnet og kan hende uken deretter også. Da tar vi sjansen og spiser den. Ikke noe problem. Men noen ganger har sausen fått en mystisk bismak i løpet av uken, eller noen lite sjarmerende muggflekker på toppen. Da kvitter vi oss med den. Et nesten fullt glass med tacosaus.

Som dere sikkert skjønner lurer jeg nå veldig på hvorfor det ikke lages mindre glass med salsa og tacosaus? Det finnes jo så utrolig mange varianter, men nesten alle kommer i eksakt samme størrelse. Hvorfor er det ikke mulig for oss forbrukere å kjøpe en mindre enhet enn den standarden nesten alle merker tilbyr? Det kan da virkelig ikke bare være her i huset vi aldri greier å tømme et glass på den vanlige størrelsen til ett tacomåltid?

Jeg spiser vanligvis to-tre lefser, og bruker ikke så mye saus på hver porsjon. Jentene mine spiser bare mikroskopiske mengder tacosaus, og selv om vi rett som det er også har små og store venner på tacobesøk på fredager klarer vi sjelden å spise opp et helt glass med saus. Derfor hadde vært så fint om det fantes glass som var halvparten så store som dagens normal. Eller hva med små begre på bare en tredjedel av disse standardglassene? I disse tider med mye fokus på matsvinn burde det da absolutt være et alternativ? Det finnes jo noen litt større glass for dem som trenger slike mengder, hva med muligheten til å kunne velge nedover i størrelse også? Så slipper desiliter på desiliter med besk tacosaus å bli skyldt ut i vasken. Og nei, dette handler ikke om penger og pris. Mange tacosauser koster under en tier så det er ikke krise om jeg må kaste litt, men det er så unødvendig. Tenk så utrolig mange tacomåltider som spises her i landet hver uke. Hos oss bor vi faktisk tre personer, men hva med alle singelhusholdningene? Det er jo mange hundretusen i Norge som bor helt alene. De spiser vel også taco?

Jeg ønsker meg flere valgmuligheter i dagligvarehandelen og håper noen snart våger å lansere et mikroglass med tacosaus. En mengde tilpasset små husholdninger og single. Gleder meg til å skrive innlegg om det. 🌮

Jeg har gledet meg veldig til å prøve produktene fra den nye Bare Bra-serien fra Toro. Dere har sikkert sett de grønne boksene i butikken? Så vidt jeg vet finnes de fire ulike bokser med müsli, grøt og granola og ei pakke med ris i pose. Vi har nå smakt Supermüsli med jordbær og hasselnøtt.

Planen var egentlig å smake allerede for noen uker siden. Men nå er det faktisk fortsatt slik at jeg ikke tester bare for å teste, men venter til vi har en virkelig situasjon og et reelt behov. Dermed måtte vi spise opp den forrige, allerede påbegynte pakken vi hadde med müsli før vi åpnet denne.

Bare Bra-serien skal være laget med bare naturlige råvarer og være helt uten sukker. Videre skal produktene være like gode som der er sunne. Høres i teorien veldig fint ut det, men jeg blir alltid en smule skeptisk når jeg leser sånt. Fravær av sukker er tipp topp, men om maten smaker høy, papp eller riskake, gidder jeg ikke spise den uansett. Samme hvor sunt det er. Jeg trenger god smaker for å oppleve matglede.

Denne supermüslien består av havre, rug, speltflak, tørkede jordbærbiter, rosiner, hasselnøtter og kokos. Forutsetningene var dermed tilstede for at blandingen skulle smake okay. Og det gjorde den også. Virkelig. How nice! Jeg syntes det var en fin og variert miks, -som heldigvis ikke var for tørr, og de tørkede jordbærene bidro til et fruktig og friskt inntrykk. Det kunne med fordel vært noen flere rosiner. Synes rosinansvarlig har vært litt vel gjerrig på godsakene, men utenom det var jeg fornøyd. De ulike smakene passet bra sammen. Veslefrøkna var ikke helt enig. Hun mente det var “for mye forskjellig korn”, og hun trodde ikke på at det var nøtter oppi her. Hun ba etter hvert om å heller få rent havregryn i yoghurten sin. Greit nok, kanskje det er en litt voksen blanding?

Jeg tenkte ikke nevneverdig over at det manglet sukker eller sødme. Det får man stort sett nok av fra yoghurten uansett, så dermed ble heller ikke det noe argument mot å kjøpe denne boksen igjen.

Til slutt må jeg kommentere den nesten gusjegrønne fargen på emballasjen. Synes det er modig gjort av Toro å velge en slik nyanse, men det er kanskje ikke den peneste boksen jeg har sett. Om ikke annet skiller den seg ut som et skikkelig blikkfang i müslihylla, og det er kanskje ikke så dumt? Jeg gleder meg til å smake flere av produkter i denne serien, og hvem vet, kanskje det dukker opp en utvidelse eller to til neste slipp?

Gjenkjøp: Ja

I dag ble det yoghurt til frokost på jobben. Tine kom jo med tre varianter av fyldig yoghurt i små begre nå i februar, og planen var å smake den med eple & guava. Men da jeg sto i butikken ble jeg overmannet av et behov for å ikke teste noe nytt. Jeg ville bare ha en yoghurt jeg likte, ferdig snakka. I perioder rundt og rett etter produktslipp, der jeg tester, smaker og tar bilder av produkter hver eneste dag, er det innimellom deilig å bare spise, uten å tenke på at måltidet eller smaksopplevelsen skal dokumenteres. Så da kjøpte jeg den med jordbær.

Selv om (tilnærmet) alle vet hvordan jordbæryoghurt smaker, syntes jeg det var interessant å finne ut hvordan det kjentes med redusert sukkermengde. Det står nemlig både på begeret og på nettsiden til Tine at denne yoghurten inneholder 30% mindre sukkerarter enn lignende fruktyoghurter. Derfor ble det et lite innlegg her allikevel da, selv om planen bare var å knipse et bilde til Instagram. Så egentlig kunne jeg jo kjøpt den med eple og guava. Mulig det har blitt sånn at jeg ikke lenger klarer å spise noen ting uten å ta 40-50 bilder og notere litt stikkord på en lapp?

Liker at det følger med skje under lokket. Det gjorde det jo ikke på slike små porsjonsbegre før, så det synes jeg er en klar forbedring.

Og yoghurten var allright den. Mjuk og fyldig konsistens, og helt vanlig jordbærsmak. Jeg reagerte ikke på sukkernivået i det hele tatt, så den var absolutt søt nok. Veldig bra. Det jeg imidlertid reagerte litt på var det å spise et beger med bare yoghurt. Er så vant til å spise varianter med müsli, granola eller i hvertfall litt havregryn oppi, så dette kjentes overraskende nakent og nesten litt gammeldags. Sånn jeg spiste yoghurt da jeg var liten. Men helt okay altså. Det smakte bra. Jeg spiste opp hele begeret ved pulten min, og ble akkurat passe mett.

Kan godt velge denne igjen. For øyeblikket liker jeg yoghurter med fyldig konsistens bedre enn de tynne, mer rennende, men foretrekker begre der det følger med litt tilbehør. Skulle ønske denne kom med müsilen fra go’morgen. Det hadde vært perfekt.

Gjenkjøp: Tja

I løpet av de snart 7 årene jeg har hatt denne bloggen har jeg testet utrolig mye godt. Selv om ikke alt som lanseres er like oppfinnsomt, er det mye som smaker bra og som jeg gjerne kjøper igjen etter første prøverunde. Allikevel skal det litt til før jeg blir imponert. Jeg kan bli både begeistret og entusiastisk, men ordentlig imponert blir jeg ikke veldig lett. Det er derfor desto artigere når det først skjer, og ofte er det overraskende hvilke produkter som fremkaller en slik reaksjon. Og her om dagen ved middagsbordet ble jeg faktisk litt imponert. Vi spiste indisk, og smakte nye nanbrød fra Masalamagic.

Jeg har testet noen av de andre produktene fra Masalamagic tidligere, og som dere vet heier jeg alltid på de små utfordrerne som tør å satse. Nå har de altså kommet med et nanbrød som skal være håndlaget og stekt i tandoor. Jeg er ikke veldig bevandret i termer fra det indiske kjøkken, men har skjønt at tandoor er en tønneformet ovn som kan bli veldig, veldig varm.

Pakken inneholdet to nanbrød, og vi spiste dem som tilbehør til korma. (Har faktisk skrevet om den tidligere her.) Brødene er så klart ferdigstekte, men man kan gjerne pensle dem litt med vann og varme i brødrister eller bråsteke noen minutter i stekeovnen før de skal spises. Det tar ikke lang tid å gjøre dem klare.

Og dere, disse var altså så gode. Eldstejenta og jeg var helt enige. De smakte utrolig ferskt og godt, og jeg har nesten lyst til å kalle konsistensen magisk. Ikke tørr eller seig, bare fantastisk fersk, mjuk og nybakt. Jeg kjente ikke et snev av industripreg og ingen svampaktige tendenser. De er laget på hvetemel, så de inneholder gluten, men de er laktosefrie og inneholder ikke egg. Jeg syntes de hadde bra med smak uten å smake for mye, hvis dere skjønner hva jeg mener. Ikke for salte eller for spisse, men heller ikke pregløse eller tamme. Det er som om de inneholder nok olje til å gi smaken et eget preg, men de er fortsatt beskjedne nok til å inneha rollen som tilbehør til måltidet. Vi spiste opp absolutt alt. Ned til siste lille smule.

OK, det er litt rart å bli så begeistret for et såpass enkelt produkt. Og selvfølgelig kan det hende at vi bare hadde flaks med stekingen av disse her. At det var derfor konsistensen ble så fantastisk. Eller kanskje passet smaken ekstra godt til kormaen og resten av måltidet vårt. Eller kanskje var jeg bare så vanvittig sulten at alt uansett hadde smakt ekstra godt den dagen? Men jeg tror ikke det altså. Disse nanbrødene var de beste jeg har smakt noen gang. Uten tvil. Hvor autentiske de er i fht nanbrød i India vet jeg så klart ikke, men om de er genuine eller litt fornorsket spiller egentlig ingen rolle. Vi likte dem og garanterer mange gjenkjøp. Tommel høyt opp! 😀

Gjenkjøp: Ja