Frivillig, ubetalt reklame

På søndag ble det baking i heimen igjen, og dermed hadde vi nok en anledning til å teste en nyhet.
Og denne gangen ble det pakken med Piano Vaniljekrem til steking fra Tine, her avbildet på Meny.

Det står på kartongen at dette er en vaniljekrem til gjærbakst som holder formen under steking. Dermed var det nærmest gitt at vi måtte prøve den i skolebrød. Det sto faktisk ei oppskrift på akkurat skolebrød på siden av kartongen, jeg fant også den samme her på nettsiden til Tine.

Dette er et produkt jeg egentlig ikke visste at jeg trengte. Men kanskje behovet er tilstede hos alle de flinke bakefolkene der ute? De som har bakeblogger og bakeprofiler, og som virkelig er eksperter på deiger og fyll? Det har jo garantert vært gjort undersøkelser i forkant av denne lanseringen. Kan ikke tro Tine er et selskap som bare peiser ut en nyhet,krysser fingre og håper på det beste?

Vel, vi gledet oss til å prøve og satte kjapt en dobbel gjærdeig. Etter heving trillet vi to brett boller, og satte til etterheving. 
Da bollene var ferdig etterhevet, lagde vi små fordypninger, og satte i gang med å fylle gropene med vaniljekremen. Som dere ser var den fast og fin i konsistensen der inni kartongen, den rant ikke akkurat, og jeg syntes faktisk den nesten var for fast. Det ble litt vanskelig å fordele den pent utover siden alle former og kanter holdt seg så på plass. Fasongen holdt seg også selv om vi prøvde å bearbeide hver lille mengde litt med skjeen før vi flyttet den over til deigen. Jeg tenkte et øyeblikk det sikkert ville jevne seg litt ut i varmen i ovnen, hvorpå det slo meg at det var nettopp det denne kremen ikke skulle gjøre. Hmm. Ja ja, vi danderte som best vi kunne og så var det bare å vente.

Det kommer ikke så godt fram på bildet her, men vaniljekremen holdt virkelig fasong og konsistens ekstremt godt under steking. Her får vi det vi er forespeilet. Sikkert flott i mange sammenhenger, men akkurat her hadde jeg nok foretrukket at det fløt bitte litt mer utover. Da ville det visuelle inntrykket blitt jevnere. Men, hadde jeg heller bakt skolebrødstang eller kringle, tror jeg denne hadde vært perfekt. Der synes jeg nemlig ofte stripen av vaniljekrem i midten har en tendens til å velte til de grader utover sine bredder, og dermed blir totalinntrykket litt uflidd.

Uansett fasong på vaniljekremen ble baksten vår veldig god. Smaken på kremen var passe søt og fyldig, og den hadde riktig intensitet på vaniljen. Som det står på emballasjen kan man se de små vaniljefrøene og jeg kunne nok fint ha gumlet i meg noen spiseskjeer rett fra kartongen uten å bli kvalm. Synes nesten den var frisk, hvis man kan bruke det adjektivet om vaniljesmak. God var den i alle fall.

Om dette er noe som kommer til å vare er jeg derimot litt usikker på. Har en mistanke om at det er et overflødig produkt, men meget mulig jeg tar feil. Jeg tror nok jeg kjøper den igjen hvis jeg skal bake kringle, men om butikken jeg handler i ikke har den i hyllen, kommer jeg ikke til å reise rundt for å lete. De bruker jeg bare den gamle sorten.

Gjenkjøp: Kan hende

Frivillig, ubetalt reklame

I går ble det taco her i huset, og dermed hadde jeg en ypperlig anledning til å teste frossen avokado i skiver fra Eldorado. Kjøpte posen på Meny Holmen forrige helg, og har gått og småtrippet litt etter å prøve.

Posen inneholder som dere ser 300 gram, noe som tilsvarer tre hele avokadoer.

Se der ja. Inni posen var det en ny pose (hvorfor det?) med avokadobiter, og det sto at de trengte 30-40 minutter på å tine før bruk. Ouch. Det var ikke med i min beregning. Jeg kom skrubbsulten hjem og ville helst lage maten ferdig med en gang. Vel, jeg tømte pliktskyldig ca halvparten av innholdet i posen på et fat, og håpet at bitene ville tine raskere enn oppgitt på posen. Men folkens, de trenger den halvtimen altså.

Når de endelig var blitt mjuke nok spiste jeg en liten bit og moste resten til guacamole. Den lille biten jeg smakte, som forresten fortsatt var ganske kald, kjentes overraskende autentisk. OK, litt salt, og kanskje med et hint av noe syntetisk og såpeaktig, men det var bare en anelse. Ellers smakte det faktisk ekte avokado. For en lettelse. 🥑🥑

Guacamolen ble også bra. Jeg kjente ikke noe særlig forskjell fra hvordan det blir med fersk avokado faktisk, men her var det jo blandet inn litt andre ingredienser også. Det påvirket så klart smaken noe. Synes konsistensen var litt seigere enn den ferske når jeg moste og rørte, men mulig dette bare skyldtes at noen av bitene fortsatt var småfrosne.

Konkluderer med at frossen avokado i skiver ikke var så verst. Det kan ikke helt ta plassen til fersk avokado, men jeg kommer til å fortsette å ha en pose liggende i fryser’n. Som en reserveløsning. Det hender jo man lager taco litt på impuls, og ikke alltid har frisk spiseklar avokado i hus. Eller man vil lage smoothie med avokado. Og i de tilfellene er dette et helt okay alternativ. De vanlige avokadoene er jo modne ca en halvtime, så denne posen krever litt mindre planlegging. Prisen var som dere ser heller ikke så ille med tanke på at innholdet i posen tilsvarer tre avokadoer.

Håper det er en nyhet som er kommet for å bli. Jeg har trua!

Gjenkjøp: Ja

Måtte smile litt for meg selv da jeg så at “En form for baking” fra Møllerens var tilbake. I oppgradert  versjon sådan.
Husker utgavene fra 2015, og fortsatt synes jeg det er det mest kreative og artige ordspill av et produktnavn noen sinne.  -Tett etterfulgt av “Litt av en kylling” fra Prior som ikke selges lengre.

For dere som ikke minnes En form for baking kan jeg informere om at det er en engangs brødform med fiks ferdig melblanding oppi. Man tilsetter lunkent vann, rører rundt, hever og steker. Enklere kan det nesten ikke bli. Ingen oppmåling eller veiing, tilnærmet ingen oppvask.

Det ser ut til å ha kommet to varianter nå i høst og jeg kjøpte det som heter Saftig Kornbrød.
Næringsinnhold og ingredienser her.

Her se dere fremgangsmåten beskrevet, veldig enkelt.

Forrige gang var formene av aluminium, mens på denne utgaven var den av papp. Jeg var litt bekymret for at den skulle bli slapp og ustødig da jeg tilsatte væsken, og tendensen var nok bittelitt tilstede, men så lenge man rører rolig og forsiktig i starten går det helt greit.

Man kan velge om man vil heve deigen i ovnen på 50 grader, eller på ordinær måte på benken. Da blir hevingstiden naturlig nok noe lengre. Jeg forsøkte meg på heving i ovnen, og slik så deigen ut før og etter 35 minutter.

Så skulle temperaturen økes og brødet stekes ferdig på vanlig måte. Slik så det ut etter 25 minutter.

Det står på pakken at man helst skal vente til brødet er avkjølt før man skjærer i det, men hvor lett er det når duften av nybakt brød fyller kjøkkenet?
Vi skar nok muligens i det litt for tidlig, men det får våga seg. Vi måtte smake.
Og smaken var heldigvis ordentlig god. Jeg frykte at det skulle kjennes litt tørt siden det ble stekt i ei pappform, men det var overhodet ingen grunn til bekymring. Brødet var nok litt tungt, slik hjemmebakte brød ofte kan bli (i alle fall når jeg baker), men det var saftig og mjukt i konsistensen og smakte helt nydelig. Eldstejenta mente det var det beste brødet hun hadde smakt og at frøene inni var kjempegode. Yngstejenta var mer moderat i sin beskrivelse og mente det var “ganske godt”.

Vi klarte faktisk å spise opp nesten hele brødet til kveldsmat, og konkluderte med at det var litt for lite.
Jeg måtte uansett love at vi skulle kjøpe det igjen.

En form for baking er en utrolig utrolig kjapp og lettvinn måte å bake på, så jeg håper produktet er kommet for å bli denne gangen.

Innlegg om de gamle variantene her og her.

Gjenkjøp: Ja

Rett før helgen snublet jeg nesten i et stort display med Oreo Cool Mint på Kiwi. Vet den har vært i salg hos Normalkjeden en stund allerede, men dette var første gang jeg så den i en vanlig dagligvarebutikk her i Norge. Jeg måtte så klart kjøpe.

Hverken barna mine eller jeg er superbegeistret for Oreo. Det er mange kjekspakker jeg velger før den når jeg handler. Allikevel synes jeg det er godt innimellom, og det var ingen tvil om at jeg måtte teste denne her.

Synes forresten Oreo begynner å komme opp på Grandiosanivå når det gjelder nylanseringer. Eller kanskje forbi? Det spretter fram ulike kjeksvarianter og andre type produkter med Oreosmak eller Oreoinnslag til nesten hvert eneste slipp. I vår kom Oreo Thins med sjokoladekrem (skrev aldri innlegg om den, men syntes den var ganske mild og god), til påske kom de der eggene med Oreokrem, og så har det vært diverse sjokoladevarianter etc. Gjorde et kjapt søk på Oreo her på bloggen for moro skyld og fikk fire sider med treff. Og jeg vet det har kommet produkter jeg ikke har skrevet om også.

Men tilbake til minten. Jeg åpnet pakken forsiktig og duften som sivet opp minnet mistenkelig om tannkrem. Fyllet inni kjeksen så litt tannkremaktig ut også. Dus og sart mintgrønt. Et øyeblikk virket det hele litt komisk, og jeg innrømmer at det det vokste frem en ørliten skepsis i meg til selve smaken. Kom det til å kjennes som sjokoladekjeks med tannpasta? Gulp.
Men neida. Heldigvis gjorde det ikke det. Mintsmaken på kremen var ikke av den sterke, überfriske sorten. Dere vet den som beskrives med vindkuler som fyker rundt snøkledde fjelltopper og får vanndammer til å fryse til is på et øyeblikk. Her var det mer en søt og forsiktig mintsmak. Barnevennlig og fint tilpasset selve kjeksen. Det minnet om en mild, svak After Eight, og smakte overraskende godt. Veldig bra. Begge barna likte dem også, og eldstejenta ga meg klar beskjed om å skrive gjenkjøp hvis jeg skulle blogge om kjeksene. Så da blir det vel gjenkjøp da. Om ikke til meg så til de søte små. -Som egentlig ikke er så små lengre.

Til slutt vil jeg gi et pluss for den freshe, lekre delen av emballasjen der det står Cool mint i en nesten glitrende font. Jeg synes den delen løftet helhetsinntrykket av kjekspakka mange hakk, og vi vet jo at det visuelle er viktig for kjøpsavgjørelsen. ☘🏔🌬

Fin nyhet dette her, bare å prøve. Det blir spennende å se om den slår an.

Gjenkjøp: Nja, til barna

Selvfølgelig kom det en Grandiosa til dette slippet også. Det skulle jo bare mangle. Og denne gangen er den toppet med Biff. Det er vel omtrent det eneste som ikke har vært forsøkt på en Grandiosa før? Spennende.
Her i huset liker vi Grandiosa, så jeg lot meg så klart begeistre over nyheten. (Har foreløpig bare sett den på Rema.)

Det står “Ute på prøve” på esken. Dermed gjetter jeg at det er tenkt som en begrenset utgave, med mulighet for forlengelse dersom mottagelsen blir bra. Skal bli interessant å følge med.

Her ser dere pizzaen frossen.

Må innrømme at jeg synes det var lite ost. Vet at inntrykket av ostemengden kan endre seg så snart pizzaen går fra frossen til ferdigstekt tilstand, men kan allikevel ikke la være å undre meg. På den originale Grandiosaen er det jo rikelig med ost, Jarlsberg sådan i faste fine strimler, mens på nær sagt alle de andre variantene er det mer glissent. Og det brukes også en annen type ost i tillegg på flere av dem. Hvorfor det egentlig? Når man først bruker Grandiosanavnet? Jarlsbergosten er jo med på å danne det særegne Grandiosapreget, og når den blir blandet med Norvegia eller hva det måtte være vannes litt av Jarlsbergsmaken ut. Ja ja, grandiosafolka har vel sine grunner. Økonomi er sikkert en av dem.

Her ser dere i hvertfall pizzaen ferdigstekt, og jeg kan vel fortsatt ikke si meg 100% fornøyd med ostemengden. I alle fall ikke visuelt.

Så var vi klare for smaking, og den kjentes omtrent som forventet. Altså helt grei.
Sausen var god, men ganske anonym og minnet meg om noe jeg har spist før. Gjetter at det er samme saus som på noen av de andre Grandiosatypene. Løken var fin både i mengde og konsistens, den var ikke for sleip og ikke for dvask. Biffkjøttet var også okay. Ikke at det smeltet i munnen, men det hadde langt fra den skosålekonsistensen jeg hadde fryktet. Jeg kjente tydelig biffsmak, samtidig som det var krydret såpass at man lett kunne gjenkjenne den lille touchen av chili. Det sto på pakningen at kjøttet skulle være krydret med hvitløk også, men det karte jeg faktisk ikke skille ut og smake. Ikke at det gjorde noe, totalen var absolutt godkjent allikevel. -Med et lite unntak for ostemengden da. Det hadde vært så bra med bitte litt mer. Faktisk kommenterte også begge barna mine akkurat osten. Eldstejenta mente det var mye mindre ost på vår pizza enn den som var avbildet på emballasjen, mens yngstejenta mente man kunne se for mye av den røde sausen på stykkene. Men ellers var også de happy.

Jeg synes denne var grei jeg. Som hurtigmiddag før vi skulle haste videre til aktiviteter gjorde den absolutt nytten sin. Vet ikke om det er marked for enda en Grandiosa i norske butikker, så hvis den skal bli værende permanent kan det kanskje bli på bekostning av en annen variant, men dette blir jo bare vill gjetning fra min side. Aner virkelig ikke hvor pizzagrensen går for oss travle nordmenn.

Og folkens, la oss ta Grandiosaen for det den er. En frossenpizza som er spiseklar på 10-12 minutter. Still inn forventninger deretter, så innfrir den helt greit.

Er ikke sikker på gjenkjøp, men det kan hende. Her hjemme er vi fortsatt veldig glade i Grandiosa Nybaktserien, så jeg velger nok fortrinnsvis en av dem hvis vi først skal ha Grandis. Men hvem vet? Kanskje det blir Grandiosa Biff en gang igjen også.

Gjenkjøp: Kanskje

Da var det deilig å teste et hverdagsprodukt igjen. Har dere sett disse? Nye knekkebrød med Chia fra Mesterbakeren.

Jeg oppdaget dem på Rema i Lommedalen her forleden, og som dere kanskje så måtte jeg legge dem ut på både Snap og Instastory. Jeg spiser en del knekkebrød, så nyheter i den kategorien er alltid velkomment hos meg. Har nå også vært så heldig å få tilsendt noen vareprøver av dem, så takker og bukker for det.

En venninne sa nylig til meg at hun syntes jeg la ut så mye godteri på bloggen. Og på Snap og Insta. Til tross for at jeg i teorien skriver om alle typer dagligvarer. Og ja, det stemmer. Forklaringen er den samme som tidligere. Det skyldes dels den svært hyppige utskiftningen på godterifronten, og dels at snop og snacks tydeligvis fenger dere som leser og følger meg. Statistikken her på bloggen, antall likes og tilbakemeldinger på Instagram og antall screenshots på Snapchat er mye høyere for godteri enn f.eks for nye middagsretter. Men det betyr ikke at jeg ikke liker å teste slike nyheter like mye som godis. Det er jo absolutt mest hverdager og mest hverdagsmat vi fortærer igjennom uken. Ergo er det forfriskende med litt variasjon på den fronten også. Som disse knekkebrødene.

Mulig de har vært brukt lenge, men for meg virker det som om disse chiafrøene har fått en kommersiell oppsving de siste årene. Kan ikke huske at jeg kjente til dem for la oss si 4-5 år siden? Kanskje jeg vandret litt i tåka? Uansett artig med slike ingredienser som bli trendy nærmest over natten. Chia skal inneholde mye antioksidanter, være rike på viktige mineraler som kalsium og magnesium, samt inneholde viktige fettsyrer. Har skjønt de lærde strides litt om det kan dokumenteres at de er næringsmessig bedre enn andre frø, men jeg liker dem i alle fall. Synes de småpopper fint i munnen, og er artige å spise. OK, kanskje en smule irriterende med de glatteste frøene som blir sittende fast i tennene, men akk så befriende når de endelig løsner.

På disse knekkebrødene var frøene bakt inn i resten av deigen, ikke strødd oppå. Konsistensen er som dere ser ganske grov, men de var ikke så harde at man fikk en ubehagelig munnfølelse. De var helt greie både å bite over og tygge. Synes heller ikke de smulet så mye. Fint.

Og smaken var god. Den kjentes litt fyldig, om ikke brødaktige så i alle fall med litt mer substans og smak enn de de mer tradisjonelle, luftige knekkebrødene har. “-De smaker sånn som knekkebrød for voksne pleier å smake,” mente yngstejenta, og jeg kan forstå hva hun mener. Det er litt voksne knekkebrød. Etter at jeg hadde tygget ferdig kjente jeg et lite innslag av salt i de siste smulene, men det ble ikke sittende igjen noe ettersmak. De var nesten saftige, i den grad man kan kalle tørre knekkebrød saftige og totalinntrykket var absolutt godkjent. -Selv om jeg egentlig ikke kjente chiafrøene spesifikt.

Det passet absolutt best med gulost på, leverposteien sparer jeg nok til andre typer knekkebrød. 🙂

Siden jeg er i gang, tenkte jeg kjapt å nevne varianten med spelt også. Finere pakning på den synes jeg.
Mens chia er ganske så in i tiden, føles spelt litt mer som yesterday’s news. Speltbølgen har vel dalt litt? Vet allikevel at mange fortsatt sverger til speltprodukter, så okay å prøve. Dessuten inneholder faktisk disse også litt chia.

I motsetning til de andre er disse knekkebrødene stødd med frø på toppen. Ser ut som både chia og sesam. Den gode frøsmaken kjentes også ganske tydelig helt til å begynne med, og det var godt. Så synes jeg den avtok litt for resten av knekkebrødsmaken, som forøvrig ikke var like spennende. Den kjentes på et vis mer tørr. Jeg fikk faktisk litt flattbrødvibber, både på smak og munnfølelse, og det er ikke sånn supersjarmerende. Må si chiavarianten fremsto som noen hakk mer sofistikert. Men alt er så klart smak og behag.

Som dere skjønner blir det et ja og et nei til gjenkjøp av disse gourmetknekkebrødene. Tipper uansett at mange kommer til å like dem, og det gjelder begge sorter. Applauderer også at kjedenes egne merker henger med og utvikler nye produkter og varianter til oss. Alltid positivt med godt utvalg.
Produktene fra Mesterbakeren selges kun i Remakjeden.

Gjenkjøp: Ja og Nei

I begynnelsen av august fant jeg en ny serie med ferske posteier fra Gilde på Rema. Så gøy!
Det var fire varianter; Hvitløk & Ramsløk, Barbeque, Jalapeno og Black garlic.

Siden boksene har påtrykket pris i remafarger antar jeg at posteiene selges eksklusivt hos Rema. Synes det er utrolig kult når det utvikles og produseres slike små serier, uansett om de selges i en eller flere kjeder. Tommel opp fra en dagligvareentusiast.

Etter litt vurdering frem og tilbake endte jeg opp med å kjøpe en boks med Barbeque og en med Hvitløk & Ramsløk.
I går smakte vi på begge.

Først ut var Barbeque. Tenkte det var litt snodig med grillsmak på en leverpostei, men applauderer valgmuligheten.

Den så ut som en ganske vanlig leverpostei, kanskje med enn litt mer orange nyanse enn gjennomsnittet.

Og heisann, her var det mye smak. Det var ikke tull, det som sto på lokket!
Først fyltes munnhulen med noe som føltes som grillmat. Veldig pussig sammen med posteikonsistensen. Så kom en litt mer kjent påleggsmak, som etter hvert forsvant igjen til fordel for noe sterkt. Det prikket og brant nesten litt på tungen og jeg grep instinktivt etter melkeglasset. Syntes egentlig ikke det var så godt. Det sterke, som åpenbart kom fra chilikrydder, dominerte for mye. Klarte ikke kose meg med smaken. Så dumt. Jeg prøvde med litt agurk på, men det hjalp ikke stort. Inntrykket var for langt unna hva jeg hadde forventet. Det fristet lite å fullføre rundstykket.

Så sto Hvitløk & Ramsløk for tur.

Den hadde en mer alminnelig farge, og duftet som en fyldig leverpostei.

Og smaken her var god. Min Onkel reisende Haldor som var på besøk, direkte fra Spania, mente det smakte tydelig både hvitløk og ramsløk, og jeg var enig. I tillegg til løken kjentes en moderat del lever , og det til tross for at posteien inneholder bittelitt mer annet kjøtt enn lever. Antar forresten det er derfor det heter Fersk postei og ikke Fersk leverpostei. Rett skal være rett. Her satt jeg igjen med inntrykk av en smaksrik, krydret og helhetlig leverpostei og fullførte mer enn gjerne rundstykket mitt.

Her blir det altså et nei og et ja til gjenkjøp. Som nevnt innledningsvis lar jeg meg lett begeistre av slike nye serier og vurderer om jeg må kjøpe de andre to sortene også. Vet ikke om serien kommer i begrenset oppglag, men gjetter at den forsvinner om en stund. -Om ikke slaget går til himmels for en av smakene da. Da får den kanskje fast hylleplass.
Fortell meg veldig gjerne om dere har testet noen av de andre to, og hvordan de smakte. 😀

Gjenkjøp: Nei og Ja 

På lørdag oppdaget jeg en nyfylt kjøledisk med ferdige middagsretter på Kiwi. Serien heter GO’middag på 1,2,3, og består av åtte serveringsklare varianter. Spennende.
Jeg ble så opptatt av å filme til både Instagram og Snapchat at jeg glemte å ta et vanlig oversiktsbilde av alle sammen (hm, mulig jeg er ute av trening etter ferien), men her er i alle fall posen jeg endte opp med å kjøpe. TexMex Pølsegryte med bønner. (Resten av utvalget kan dere se her på hjemmesiden til Kiwi.)

Det første som slo meg er at dette minnet mistenkelig om middagsproduktene fra Rema. Her er det uten tvil noen som har latt seg inspirere. For å si det pent. Kjølt mat i pose og form, med påtrykket pris på emballasjen… har sett det før. Men nyhet er nyhet, og som forbruker synes jeg det er helt OK å finne middagshjelp uansett hvilken kjede jeg handler i. Og det er vel ingen her i verden som har enerett på ferdigmat i pose? Allikevel hadde jeg nok blitt mer imponert om Kiwiserien var mer ulik Remaproduktene.

Men nå skal det handle om Pølsegryten. Som der ser på bildet kan den varmes både i kjele, vannbad og i ovnen. Jeg valgte kjele. Angret litt i etterkant. Tenker det kanskje kunne vært bedre å tømme innholdet i en ildfast form, og strø litt revet cheddar på toppen, men tenkte ikke så langt i testøyeblikket. Lett å være etterpåklok.

Eldstejenta kom inn på kjøkkenet mens maten putret i gryta og mente det duftet deilig pølse. Jeg kjente også pølselukten, sammen med en svak eim av texmex. Ikke dumt.
Etter drøye ti minutter på komfyren var maten klar, og vi kunne spise.

Siden kjøpet var ganske spontant hadde jeg ikke planlagt noe konkret tilbehør til. Tenkte jeg kunne bruke noen av grønnsakene som lå i kjøleskapet, men det ble det visst ikke noe av. Antar jeg ikke er den eneste som innimellom overvurderer holdbarheten på både salat og andre grønnsaker, og møter et heller slapt, brunt og nitrist syn i grønnsakskuffen når varene skal brukes. OK, da fikk vi nøye oss med grønnsakene som allerede var i gryta og det vi ellers hadde av rester som passet til.

Et åpenbart forbedringspotensiale må forresten være serveringstips på emballasjen. “Slik pimper du TexMex Pølsegryte….” Og så noen enkle forslag. Når man ikke har prøvd retten før er det ikke så lett å vite hva som gjør seg sammen med innholdet, og ikke alle av oss er like kreative på kjøkkenet.

Konsistensen var som en litt møljete, klassisk gryterett. Visuelt fikk jeg assosiasjoner til posen med Mexicansk gryte fra Toro, men smaken var ganske annerledes. Jeg synes det smakte texmex, på den norske tacomåten vi liker og tåler, og selv om det ikke var sterkt var det nok sting til at det var godt å ha litt rømme sammen med hver munnfull. (Hilsen krydderpingla 🙈)

Førsteinntrykket var ganske bra. Etterhvert som jeg åt endret det seg litt, og jeg syntes totalen ble litt kjedelig. Pølsebitene smakte mest som noe slags kjøtt og selv om tyggemotstanden var god på de fleste andre ingrediensene var det litt vanskelig å skille dem fra hverandre. Ikke at det gjør så mye. Man er automatisk ganske forberedt på det når man spiser ferdigmat fra pose. Samtidig må man stole blindt på produsenten, at man faktisk spiser det som er oppført på posen. Man har ingen mulighet til å kontrollere det selv.

Jeg tenker dette er en helt okay, familievennlig hverdagsmiddag. Noe man kan velge om man skal ha noe superenkelt og virkelig har liten tid til matlaging. Vi ble mette og smaken var grei.
Allikevel blir det nei til gjenkjøp. Retten fremkalte hverken glede, glød eller begeistring hos meg, og jeg tenker jeg heller lager noe fra bunnen neste gang jeg vil ha gryterett med smak av texmex.

Forbedringspotensiale: Serveringstips

Gjenkjøp: Nei