På lørdag oppdaget jeg en nyfylt kjøledisk med ferdige middagsretter på Kiwi. Serien heter GO’middag på 1,2,3, og består av åtte serveringsklare varianter. Spennende.
Jeg ble så opptatt av å filme til både Instagram og Snapchat at jeg glemte å ta et vanlig oversiktsbilde av alle sammen (hm, mulig jeg er ute av trening etter ferien), men her er i alle fall posen jeg endte opp med å kjøpe. TexMex Pølsegryte med bønner. (Resten av utvalget kan dere se her på hjemmesiden til Kiwi.)

Det første som slo meg er at dette minnet mistenkelig om middagsproduktene fra Rema. Her er det uten tvil noen som har latt seg inspirere. For å si det pent. Kjølt mat i pose og form, med påtrykket pris på emballasjen… har sett det før. Men nyhet er nyhet, og som forbruker synes jeg det er helt OK å finne middagshjelp uansett hvilken kjede jeg handler i. Og det er vel ingen her i verden som har enerett på ferdigmat i pose? Allikevel hadde jeg nok blitt mer imponert om Kiwiserien var mer ulik Remaproduktene.

Men nå skal det handle om Pølsegryten. Som der ser på bildet kan den varmes både i kjele, vannbad og i ovnen. Jeg valgte kjele. Angret litt i etterkant. Tenker det kanskje kunne vært bedre å tømme innholdet i en ildfast form, og strø litt revet cheddar på toppen, men tenkte ikke så langt i testøyeblikket. Lett å være etterpåklok.

Eldstejenta kom inn på kjøkkenet mens maten putret i gryta og mente det duftet deilig pølse. Jeg kjente også pølselukten, sammen med en svak eim av texmex. Ikke dumt.
Etter drøye ti minutter på komfyren var maten klar, og vi kunne spise.

Siden kjøpet var ganske spontant hadde jeg ikke planlagt noe konkret tilbehør til. Tenkte jeg kunne bruke noen av grønnsakene som lå i kjøleskapet, men det ble det visst ikke noe av. Antar jeg ikke er den eneste som innimellom overvurderer holdbarheten på både salat og andre grønnsaker, og møter et heller slapt, brunt og nitrist syn i grønnsakskuffen når varene skal brukes. OK, da fikk vi nøye oss med grønnsakene som allerede var i gryta og det vi ellers hadde av rester som passet til.

Et åpenbart forbedringspotensiale må forresten være serveringstips på emballasjen. “Slik pimper du TexMex Pølsegryte….” Og så noen enkle forslag. Når man ikke har prøvd retten før er det ikke så lett å vite hva som gjør seg sammen med innholdet, og ikke alle av oss er like kreative på kjøkkenet.

Konsistensen var som en litt møljete, klassisk gryterett. Visuelt fikk jeg assosiasjoner til posen med Mexicansk gryte fra Toro, men smaken var ganske annerledes. Jeg synes det smakte texmex, på den norske tacomåten vi liker og tåler, og selv om det ikke var sterkt var det nok sting til at det var godt å ha litt rømme sammen med hver munnfull. (Hilsen krydderpingla 🙈)

Førsteinntrykket var ganske bra. Etterhvert som jeg åt endret det seg litt, og jeg syntes totalen ble litt kjedelig. Pølsebitene smakte mest som noe slags kjøtt og selv om tyggemotstanden var god på de fleste andre ingrediensene var det litt vanskelig å skille dem fra hverandre. Ikke at det gjør så mye. Man er automatisk ganske forberedt på det når man spiser ferdigmat fra pose. Samtidig må man stole blindt på produsenten, at man faktisk spiser det som er oppført på posen. Man har ingen mulighet til å kontrollere det selv.

Jeg tenker dette er en helt okay, familievennlig hverdagsmiddag. Noe man kan velge om man skal ha noe superenkelt og virkelig har liten tid til matlaging. Vi ble mette og smaken var grei.
Allikevel blir det nei til gjenkjøp. Retten fremkalte hverken glede, glød eller begeistring hos meg, og jeg tenker jeg heller lager noe fra bunnen neste gang jeg vil ha gryterett med smak av texmex.

Forbedringspotensiale: Serveringstips

Gjenkjøp: Nei