Focaccia er fantastisk godt, men jeg baker det ikke så ofte selv. Synes det er litt mye kliss og styr, og ikke minst veldig mye olivenolje. Og så er det så utrolig lettvindt å bare kjøpe med en ferdiglaget hjem i en travel hverdag. Allikevel er det ekstra godt når den er helt nybakt og lun, så innimellom, hvis det kommer gjester tar jeg den klissete jobben.

Som dere vet liker jeg best å bake gjærbakst fra bunnen av. Da vet jeg hva deigen inneholder, og dessuten tar det ikke såå mye lengre tid enn å bruke en ferdig melblanding.

Når det gjelder focaccia blir det litt anderledes. Den skal jo ha sin karakteristiske smak av deilige urter.
Prøvde for en stund siden en foccaciablanding jeg ikke hadde testet før, og synes den ble god. Greit å tipse om den. Har tidligere prøvd blandingene fra Møllerens (les evt. her), men denne er fra Regal.

Framgangsmåten regner jeg med dere forstår. Vi kan alle bake gjærbakst 🙂

La soltørkede tomater på toppen, men de ble litt vel svidde i ovnen. Antagelig fordi jeg bare hadde slaget på glass i olje i huset, og ikke de som er helt tørre. Jaja, var bare å rulle dem av så ingen krise. Og de smakte faktisk ikke så svarte som de ser ut.

Likte smaken på denne Foccacciaen veldig godt faktisk. Ganske så salt, særlig sden jeg hadde strødd maldonsalt på toppen også. Ah, litt salt tåler vi på en fredag. Urtesmaken er også fremtredende, og det synes jeg er viktig. Ellers kunne jeg like gjerne spist en loff. Den passet ypperlig til kyllingsalaten jeg serverte om jeg skal si det selv. (Gjestene sa det heldigvis også). Huff, tok så klart ingen bilder av brødet sammen med salaten, glemte kameraet litt da vertinnerollen overtok.

Ser på hjemmesiden til Regal at focacciaposen som er avbildet der har et annet design enn den jeg brukte. Kanskje jeg hadde kjøpt en gammel pose? Spiller uansett ingen rolle. Jeg kommer helt sikkert til å kjøpe denne mixen igjen. Og så skulle jeg ønske jeg hadde en kjøkkenmaskin, for denne kunne med fordel vært litt luftigere. Det er imidlertid en grense for hvor lenge jeg orker å kna deigen med rå muskelkraft. 😉 Ja ja, det ble god uansett – også dagen etter.
Baker dere focaccia selv, med mix eller fra bunnen, eller kjøper dere?

Gjenkjøp: Ja

Dette er også et produkt jeg smakte da bloggen hvilte. Sikter til en velsmakende liten nøttepose.
Nøttekos fra Minde Sjokolade.

Den ble lansert i september i fjor og i følge hjemmesiden til Minde er det 150 gram ren nytelse.
Ville ikke valgt akkurat de ordene selv, men synes det er en bra blanding. Fin sammensetning og passe variasjon. En nøttemix for voksne. Har faktisk aldri latt jentene mine smake, er ingen tilhenger av å gi barn nøtter.
Posen inneholder mandler, peanøtter, macadamia og cashewnøtter og alle er overtrukket med et ganske bra lag lys sjokolade.  Det er passe mengde i posen, man trenger virkelig ikke stappe i seg mer enn dette på en kveld. Synes også emballasjen er praktisk.
Det har allerede blitt gjenkjøp av denne, og i tillegg har jeg ei venninne som ofte har med seg en pose når hun kommer innom. Da spiser vi alltid opp alt i løpet av en kveld. 🙂

Flere som liker denne blandingen?

Gjenkjøp: Ja

Da har jeg smakt den nye Solo’n:  Solo Sunset.

Var en smule skeptisk da jeg plukket den fra kjøleskapet hos Narvesen. Den så da fryktelig syntetisk ut! Veldig, veldig rød.

Det luktet eksotisk frukt da jeg åpnet korken. Veldig fruktig faktisk. Det ga meg vage assosiasjoner til Love-brus, dere husker sikkert disse lyserosa boksene med verdens beste leskedrikk man fikk kjøpt på 80-tallet? Mmm, skulle gjerne smakt en slik igjen. Det minnet også om 6’ern. En rosa saftis med gul tupp de solgte fra isbilen da jeg var liten. Noen som husker den?

Det var mye bobler her. Masse kullsyre. Nesten så jeg kjente det opp i nesa, men bare nesten. Det tok litt fokus bort fra smaken på de første slurkene. Etterhvert, når brusen hadde roet seg litt i glasset ble smaken mer fremtredende.

Jeg likte denne jeg. Merket at jeg smilte litt etter hver slurk. Synes navnet Sunset er veldig treffende for smaken, den minner om sommer, sol og noe positivt. Sikkert god sammen med grillmat. Den minner meg om sommerferie i utlandet med Ida, Stian og Stine. Smaken er ganske lik Fanta Exotic egentlig. Kanskje ikke overraskende. Synes allikevel denne var friskere og ikke minst var fargen mye klarere og renere. Ikke grumsete, men gjennomsiktig. Pure, for å være litt internasjonal.
Cecilie som var på besøk likte den også. “God, forfriskende, denne kommer jeg til å kjøpe” sa hun. 🙂
Jeg utelukker heller ikke gjenkjøp. Er det flere enn meg som har testet den?

Gjenkjøp: Ja

Siden dere synes det er OK med noen innlegg om litt eldre produkter også, poster jeg litt av det i ukene framover. Sånn innimellom. 😀
—————————————————————————————————————————–
Denne regner jeg med alle har fått med seg, og jeg må få betegne den som en av de mest geniale nyhetene ved vareslippet høsten 2012. Uten tvil! Refererer så klart til Q-meierienes rømme på flaske. (Samme type flaske som disse).  Kreativ og smart produktutvikling!

Det var åpenbart flere enn meg som lot seg begeistre da produktet dukket opp i diverse meieriskap i september. Første gang  jeg kom for å kjøpe den var det nemlig allerede utsolgt. I flere butikker! Fikk heldigvis tak i et eksemplar etterhvert, og må si den er helt super. Spesielt for de av oss som liker å bruke rømme som tilbehør til flere ulike retter, men ikke bruker så mye hver gang. Synes den er enkel, delikat og lager lite griseri. Uhyre praktisk. Husk bare å riste flasken godt før bruk.

Det eneste lille aberet er at jeg synes Tine sin lettrømme smaker hakket bedre enn Q-meieriene sin. Denne her er ikke riktig så frisk. Eller er det bare noe jeg inbiller meg? Flere som synes det samme? Men hvor lenge tror dere det blir til Tine kommer med et tilsvarende alternativ? Tror ikke vi ser det allerede nå i februar, det blir nok for kjapt.  Hmm, kanskje til sommer’n? Eller kommer det ikke?

Uansett, tommel opp til Q-meieriene, dette var en god nyhet!
(Synes også vaianten deres med skrulokk, som jeg skrev om her, er veldig smart.)

Et lite minus må være TV-reklamen for denne rømmen. Sett den? Maken til slitsom mann! Han som gnåler om at den er så bra å bruke til taco. Jeg mister nesten lysten på fredagstacoen når jeg hører han. Lurer på hvilket reklamebyrå Q-meieriene har brukt, og hvem i all verden som godkjente ideen? Og castet han fyren?! Puh, blir svett i ørene av mindre. Får lyst til å skru vekk hele reklamen og nesten ikke kjøpe produktet i ren protest.
En ting har han dog rett i – det er en opplagt bedre pakning.

Så hvis noen av dere enda ikke har kjøpt den, vet dere hva dere må skrive på handlelisten før neste tacorama. 😉

Gjenkjøp: Definitivt! (Har allerede blitt noen)

Noe av det som driver meg til å holde på med denne bloggen, er higet etter å fortelle verden hva jeg har oppdaget.
Noe skal man jo engasjere seg i, sant?
Når jeg ser et nytt produkt i butikken, kjenner jeg en slags fryd og begeistring. Jeg blir umiddelbart ivrig og nesten akutt utålmodig etter å komme hjem og skrive om det. Det kan gjerne være produkter jeg ikke liker selv, eller har særlig tro på, men allikevel brenner jeg etter å kunngjøre for hele verden: Se hva som har kommet! Se hva jeg fant! Se hva jeg har smakt. (Så får det heller være at jeg noen ganger må legge begeistringen vekk, og vente både timer og dager før jeg faktisk får tid til å sette meg ned og skrive om herlighetene. Når man er småbarnsmor er det mye annet som må prioriteres før egne prosjekter. ♥♥)

Joda, jeg vet at produktutviklere, ansatte hos produsentene, ansatte hos kjedekontorer, reklamebyråer, analyseselskaper og i dagligvarebransjen generelt alle har sett og smakt produktet lenge før meg. Men det gjør ikke noe. Jeg vil dele og fortelle likevel.
Og innimellom ønsker jeg å gjøre verden oppmerksom på små perler jeg mener blir litt oversett i varemylderet. Fantastiske produkter og gode smaker alle bør få sjansen til å nyte. Eksemelvis denne. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt lunsjbesøk som sier:  Åå, for en god salami” Ikke sant, Eva T.T., Guro B.N. og Gro J. B.?  Dere var de siste. 😉

Men så kommer den egentlige årsaken til dette innlegget. Selv om det ikke er mange, har jeg jo smakt en og annen nyhet, og gjort meg enkelte betraktninger i månedene bloggen har hvilt.
Er det interessant å lese om dette? Selv om det er gammelt nytt?
Trolig har de fleste av dere både sett og testet produktene selv allerede.
Skal jeg bruke tid på å poste innlegg og bilder for det? Eller skal vi være tålmodige og vente på det som snart kommer heeeelt nytt? Gi meg gjerne et hint i kommentarfeltet.
Og så regner jeg med at det er flere enn meg som gleder seg til 1. februar. Noen som har hørt om noe? Tips meg gjerne enten i kommentar eller på mail. Jeg venter enn så lenge i spenning, og satser som vanlig på at både Narvesen, Deli de Luca og Rimi lanserer litt mer nytt i forkant av den store datoen.

Følg meg forresten veldig gjerne på Bloglovin’. 😛

Ser jammen meg at det er flere produkter som har fått en liten kosmetisk justering den siste tiden.
Observerte nemlig disse nye potetgullposene på Rema 1000 i går.
(Ble ikke så gode bilder. Syntes som vanlig det var utrolig kleint å stå inne i butikken og knipse.) 😛

Produktet i seg selv er så vidt jeg kunne se ingen nyhet. Bare posene. Kjøpte derfor ikke med meg noe hjem for å smake. Det er jo januar…. og hverdag! Altså ingenting som tilsier at potetgullspising skal forekomme 😉 Hvis dere vil vite hva jeg synes kan dere evt lese tidligere innlegg om chipstypene her, her og her. Og så kan jeg i farten innrømme at jeg har endret litt mening om paprikavarianten. Det har blitt et og annet gjenkjøp av den.

Ser også at Maarud har omdøpt chipsen fra Gaardspotetgull til bare Gaardsgull. Ikke dumt det, mye kjappere å si.

Regner med at det kommer flere produkter i ny pakning om noen uker, men artig at vi får en sneak peak på noe nå i venteperioden.
Hvilke poser liker dere best? De gamle eller de nye?

Er det flere enn meg som er gamle nok til å huske da Rett i koppen ble lansert? Det må ha vært på 80-tallet en gang.
Husker det var nokså stas, og at vi pleide å kjøpe med oss noen poser når vi skulle på hytta. Gode å nyte både på skitur og hjemme i solveggen etterpå.

Etter en liten leterunde i skapene hjemme hos Mamma og Pappa, og hos Mormor, fant jeg disse eksemplarene.

Og et kjapt søk på sidene til Toro viser at det fortsatt finnes mange andre varianter også.

Til tross for mange gode barndomsminner er dette et produkt jeg hadde glemt litt.
Helt til jeg plutselig så dette på Kiwi før jul:

Oi, oi oi! Rett i koppen har fått en make over. Her var det poser med nye smaker og nytt design. Hmm, interessant.

Kjøpte med en med tomatsupe, og lot jentene mine få smake på både gammel og ny variant til kveldsmat. De likte begge to. Den nye var litt mørkere enn den gamle, men smaken var ikke noe sterkere selv om det visuelt sett kan virke slik. Det smakte god og mild tomatsuppe. Jeg er i prinsippet ikke noe tilhenger av å ha tomatsuppe fra pose til middag. I hvertfall ikke bar eller uten noe annet etterpå. Da er det mye bedre å bruke det som et alternativ til kveldsmat. -Eller et mellommåltid. (Selvfølgelig er det noe helt annet hvis man lager en næringsrik suppe selv fra bunnen og/eller kombinerer det med noe annet med mer næring til middag.)
Men tilbake til Rett i koppen. Her hviler posene på kjøkkenbenken min før de skal blandes med kokende vann:

Ny variant til venstre, gammel til høyre.

Ha-ha, til slutt må jeg vise dere en pose jeg fant innerst i skapet på hytta. Se her:

Denne har utløpsdato januar 2000, så jeg tror ikke jeg kommer til å smake på den. Gammel, gammel prislapp. Tror den er kjøpt på Geilo.

Etter bitte litt reaserch fant jeg ut at det kommer flere oppdaterte Rett i koppen-varianter i løpet av neste halvår. Også noen uten gluten og melk. Skal bli spennende å følge med.
Utelukker ikke at jeg kommer til å kjøpe inn flere poser etter hvert. Tvert i mot. Gleder meg også til å smake på eventuelle nye og/eller oppdaterte smaker.
Bruker dere Rett i koppen, eller hadde dere også glemt produktet litt?

Gjenkjøp: Ja

Hurra, har funnet årets første nyhet. Japp Star fra Freia.

Jeg er ikke en person som stadig stikker innom kiosken for å kjøpe meg en sjokolade. Bare sånn i forbifarten.
Spiser ytterst sjelden sjokolade i slikt format faktisk, men gjør selvfølgelig et unntak for bloggen.
Da denne glinset mot meg på Narvesen, som eneste nyhet ved disken enn så lenge, måtte jeg gi den en sjanse.

Japp Star er sjokolade med karamell og peanøtter, og som dere ser er den ikke så stor. Den var ganske seig å bite over, og peanøttsmaken var veldig dominerende. Ikke overraskende minnet den mye om Snickers, bare med litt mindre peanøtter. Litt ryddigere å forholde seg til på en måte. Liker du Snickers liker du garantert denne, men for meg som er under middels begeistret for peanøtter ble det ikke noe suksess. Synes nesten den vokste litt i munnen og jeg orket ikke spise opp hele.

Emballasjen var veldig blank og shiny. Synes den var på grensen til å gi produktet en lettsindig look.
Blir spennende å se om den slår an, personlig kommer jeg aldri til å kjøpe den igjen.
Noen andre som har smakt den enda?

Gjenkjøp: Nei