Tenkte jeg skulle fortelle om en nyhet til fra Grans. Dere så kanskje innlegget jeg skrev om Isteen derfra for noen uker siden, og nå har jeg også smakt deres nyeste sort Taffelvann. Jeg var nemlig på rekeaften hos noen venner fredag for halvannen uke siden, og da sto flaskene med ferskensmak og lyste mot meg på bordet.  (-Og som alltid når man får besøk av meg, må man ta høyde for at jeg vil dokumentere deler av måltidet.)

Artig at de kjører så hardt på ferskensmaken fra Grans. Isteen deres, både den med og uten sukker hadde jo også klassisk smak av fersken. Kanskje de har fått en ny sjef som har det som yndlingsfrukt eller noe sånt? Eller kanskje bare markedsundersøkelsene deres viste at det var smaken folk flest foretrakk eller savnet. Fine flasker i alle fall, med sommerlig og frisk etikett. Men kanskje korken burde vært en nyanse rødere?

Jeg fikk lett assosiasjoner til en pose Hariboferskener når jeg trakk inn den lille dunsten som strømmet opp fra flasken etter åpning. Men den kjentes ikke på noe som helst måte for påtrengende eller for sterk. Fint. Jeg fikk glasset fylt opp og håpet at smaken skulle være like moderat og dempet som duften. Og hurra, det var den. Det er jo det som er det fine med Taffelvann, akkurat som med Bris, at hverken smakene eller boblene er for dominante. Da blir det mer behagelig å drikke. Greit at det ikke kjennes så sterkt oppe i ganen synes jeg. For ikke å glemme for salt.

Selv om jeg ganske nylig hadde smakt de to istevariantene med fersken ga dette et helt annet inntrykk. Alt til sitt bruk sant, og her er ferskensmaken mye mer sart, diskret og liksom bare tilstede. Den er langt fra så tydelig som hos isteen, eller som den for eksempel ville vært i en brus. Den bare smaksetter vannet varsomt.

Jeg har stort sett pleid å kjøpe taffelvannet med limesmak eller den helt nøytrale sorten tidligere, men utover sommer’n tror jeg fint jeg kan velge denne smaken også. Den passet fint til mat, men jeg gjetter at den er like leskende alene i sola. Eller kanskje i kombinasjon med noe annet? Kom gjerne med blandingsforslag.

Frisk, fin og mild nyhet dette her, og det er artig å teste produkter fra litt andre merker enn de jeg vanligvis skriver om. Sier ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Jeg synes alltid det er gøy når det kommer nyheter fra produsenter som ikke pleier å pøse på med nylanseringer til hvert eneste slipp. De som heller i ro og mak utvikler et produkt eller henter fram en gammel suksessoppskrift de tenker det er marked for, og tilbyr oss forbrukere når tiden er inne. Og slik tenker jeg det er litt med denne isteen fra Grans. Den må jo være ny nå, sant? Kan i alle fall ikke si jeg har sett den tidligere i vår eller i vinter.

Har sett den både med og uten sukker, og både i halvlitersflasker (over) og store på halvannen (under).

Jeg kan faktisk ikke huske å ha skrevet om noe drikke fra Grans tidligere her på bloggen. Det er liksom bare et merke som alltid har vært der. Da vi var små kjøpte vi alltid inn Gransbrus i kasser fra en egen Gransbutikk, mens nå forbinder jeg det mest med brusen de har på Rema. Og da særlig den gode Cideren deres. Den kjøper jeg veldig ofte.

Husker forresten da jeg var liten at det i bursdagsselskaper alltid var rift om flaskene med Tropo. Og den lyseste av de to gule brusvariantene de hadde. Kommer ikke på hva den het, noen som kan hjelpe meg? Jaja, det var en digresjon. Tilbake til isteen som vi faktisk har drukket i flere settinger allerede.

Det luktet så klart iste når jeg åpnet korken. Og selv om det ikke er bobler i den kom det et fint lite poff rett etter åpning. Betryggende. Fint med litt spenst. Og akkurat som duften var også smaken her ren og klar iste. Med klassisk smak av fersken. Altså helt uten tvil og uten innslag av noe annet. Den var ikke for søt, og man kjenner egentlig raskt at dette er et produkt uten sukker. Ikke fordi det ikke er nok smak eller den er for tam, stram eller sur, men fordi den mangler den der siste lille fylden som iste med sukker har. Helt greit for meg, så ble den ikke så mektig. Etter å ha slått plen i varmen var den både leskende og frisk, og helt fin som tørsteslukker. Jeg satt også igjen med en sånn typisk ettersmak av te bak i munnen etter å ha svelget unna noen munnfuller, men kjente ikke den litt beske lightettersmaken enkelte sukkerfrie produkter kan ha. Fint. Ikke dum denne her, særlig ikke tatt i betraktning at jeg i utgangspunktet ikke har iste som favorittdrikk.

Men så da, siden jeg nå skriver dette innlegget må jeg ta med at vi faktisk har smakt varianten med sukker også. Vi prøvde den nemlig til vafler for noen uker siden, og sånn for sikkerhets skyld tok jeg noen bilder. (Dere skulle forresten visst hvor mange matvarer jeg har tatt bilder av i årenes løp, som jeg aldri har rukket å skrive blogginnlegg om. Det er ikke få.) Som dere ser er flasken ganske lik den sukkerfrie varianten, men korken her er grønn, og etiketten har motsatte farger.

Også her poffet det når jeg åpnet korken, og eimen av fersken sivet raskt ut. Smaken var naturlig nok søtere og fyldigere enn den uten sukker, og ga meg mye mer inntrykk av saft. Ferskensaft så klart. Tesmaken var mindre fremtredende, men drikken var god for det. Må forresten ta et lite forbehold om at hukommelsen min er helt riktig her nå, siden jeg ikke har smakt sortene rett etter hverandre og sånn sett sammenlignet direkte. Men jeg satt ikke igjen med helt samme følelse av fylde da jeg drakk den uten sukker.

Yngstejenta, som er den i familien som er mest glad i iste og som gjerne velger dette fremfor å få brus på lørdager, likte den supergodt. Hun mente den smakte “helt iste på ekte” og at det var “riktig smak til å være iste selv om flasken ikke er slik den pleier”. -Altså at dette var en annen istevariant enn den hun vanligvis har drukket. Og den passet fint til vaffel, så vet dere det.

Tja, ikke dum denne her, og oppsummert foretrekker vi nok hver vår variant av disse isteene. Jeg sier derfor ja til gjenkjøp av begge. Synes forresten det er fint at den finnes i flasker på halvannen liter, så kan man servere det til flere i sola i sommer. For mer sol kommer vel?

Gjenkjøp: Ja

Ah, for en sommerlig og frisk Solonyhet. Har tittet etter denne flasken siden det begynte å dukke opp tips fra dere i forrige uke, og i dag fikk jeg endelig kjøpt den på Kiwi. Passet jo perfekt med en brustest i den deilige sola.

Som dere ser er det en Solo Pluss-variant, uten tilsatt sukker, og den har smak av appelsin og jordbær. Og den var så god. Fruktig, leskende og lett, med en noe ubestemmelig fruktsmak. Jeg klarte ikke kjenne igjen hverken appelsinsmak eller jordbær, så for min del kunne den like gjerne hatt smak av en eller annen eksotisk, tropisk frukt, men det gjorde ikke noe. Den var bare god. Man får litt saftisfølelse i munnen, så det er definitivt et sommerprodukt. Jeg blir overrasket om dette er en variant som også skal selges utover høsten og vinteren for å si det sånn. -Så det gjelder å benytte sjansen og kjøpe seg noen flasker nå i sommermånedene.

Blir sikkert gjenkjøp. Nam!

Gjenkjøp: Ja

Her om dagen så jeg at Narvesen hadde fått inn en ny type isTe fra Tine; Hvit te med dragefrukt.
Og når det er en limited edition må man så klart skynde seg og smake.

Synes flasken var stilig. Fin fargesammensetning og kult at Tine faktisk har illustrert med en drage når smaken kommer fra dragefrukt. Jeg måtte følge opp og finne fram Tannlaus som en liten rekvisitt til bildene mine.

Isteen var lys gulbeige i fargen og luktet som en fruktig blanding av druejuice, eplejuice og hyllebærsaft. Selvfølgelig kjentes også en svak eim av te når jeg snuste inn over flaskeåpningen, men det luktet mest tropisk frukt.

Når jeg tok første slurk kom teinnslaget mye tydeligere fram enn det gjorde i duften. Her var det mye tesmak, selv til iste å være. Ikke dumt. Men selv om tesmaken var tydelig var den ikke for dominerende. Heller mild og fin, og sammen med frukten ga den hele drikken et veldig troverdig inntrykk. Ikke for søt, bare leskende og ganske forfriskende. En av mine små medtestere som er ganske vant til å drikke iste mente den smakte som iste blandet med saft. Det synes jeg var en ganske treffende beskrivelse.

Den var virkelig ikke dum denne her. Jeg er ingen stor istedrikker, men om jeg får et innfall og får lyst på iste en dag velger jeg gjerne denne igjen. Vet ikke hvor lenge den er i salg, men jeg tipper fram til vårlanseringene kommer i mai.

Gjenkjøp: Kan hende

Jeg skjønner at det kan være litt pes å ha besøk av meg. Hver gang jeg får servert noe jeg ikke har smakt før, må jeg fotografere og skrive notater, he-he. Ingen får sette i gang med måltid, snacks eller drikke før jeg har dokumentert nok til å lage et blogginnlegg. Så all ære til mine tålmodige venninner som stadig lar meg få knipse 50 ish bilder før vi begynner å spise eller drikke. Det som er litt gøy, er at flere har blitt smittet, og lettere legger merke til nyheter i butikken nå enn de gjorde før jeg startet bloggen. Artig. Og for litt siden fikk jeg prøve denne Chai Latten med karamellsmak fra Fredsted da jeg var på besøk. Hadde ikke smakt den før.

Dette er en instant-variant, og i boksen her ligger det 10 små pakker eller kan vi kalle dem sticks? De inneholder i i hvertfall pulver som blandes med kokende vann, røres rundt, og på 1-2-3 har man en kopp rykende varm tedrikk. Veldig praktisk.

Synes det både lignet på og duftet som svak kakao. Chai latte skal jo i utgangspunktet smake både krydret og søtt, men dette ble nok litt for mye av det gode for meg. Den kjentes fyldigere enn den “vanlige” sorten, og det var mye karamellsmak. Noe sa meg at jeg hadde kjent smaken før, men jeg klarte ikke helt plassere den. Synes krydderpreget kom fram som en ettersmak etter at slurkene var svelget unna, men karamellen dominerte fortsatt. Fikk litt assosiasjoner til det der alt for søte “teskvipet” som Assad i Avdeling Q serverer. Sikkert flere enn meg som har lest Jussi Adler Olsen? Måtte smile litt for meg selv, det ble liksom litt komisk.

Jeg satt ikke igjen med så veldig mye begeistring eller orientalsk stemning etter å ha drukket denne teen her altså, så det blir nok ikke noe jeg kommer til å drikke igjen. Men artig å ha smakt!

Gjenkjøp: Nei 

Har dere sett TV-reklamene for de nye lette fruktdrikkene fra Sunniva? Der ei jente sitter ved pianoet og spiller og synger 50 Cent sin In Da Club så sart og melodiøst? Sangen blir jo nesten vakker når det fremføres på den måten. Og den lette juicen med smak av eple og appelsin, den måtte prøves.

Denne juicen, eller fruktdrikken som Tine kaller det på nettsiden sin, skal være lett, rik på fiber og C-vitamin og kunne inngå som en av 5 om dagen. Videre skal den være laget av hele 99,8% frukt og inneholde 35% mindre sukker fra fruktene sammenlignet med tilsvarende produkter. Akkurat sånne påstander som den siste der tar jeg med en stor klype salt, men resten hørtes unektelig bra ut. Jeg hadde dermed en positiv innstilling før testing.

Jeg syntes det luktet påske da jeg åpnet kartongen. Så deilig. Duften var frisk og koselig, og appelsinen dominerte helt klart. Så skulle det smakes. Og hmm, jeg må dessverre si at det ikke smakte like godt som det duftet. Blandingen av eple og appelsin ble simpelthen feil for meg, (og for gjesten min,) og vi var enige om at smakene slo hverandre mer i hjel enn de harmonerte med hverandre. Så dumt. Det var faktisk ikke så mye smak å snakke om heller, og jeg satt igjen med en litt undrende følelse. Hva smakte det egentlig? Det ble verken fugl eller fisk, ikke surt og ikke søtt, ikke friskt og ikke så veldig fruktig heller. Syntes nesten jeg kjente en slags tørrhet i munnen etter å ha drukket. Snodig. Kan mangelen på kraft og inntrykk skyldes nettopp at er en lettvariant? Eller er det bare fordi det var en mismatch av smaker? Er ikke sikker, men jeg syntes ikke den var så god. Beklager til den flinke pianospilleren, (kanskje hun heter Sunniva?), men alle kan ikke like alt. Det blir beklageligvis ikke gjenkjøp av denne her i huset.

Gjenkjøp: Nei

Nå har det allerede gått to uker siden jeg kjøpte den nye lettvarianten av julebrusen fra Hamar Lillehammer Bryggeri. Dere vet den klassiske favorittjulebrusen over alle julebruser. Planen var å smake den før, men rakk det visst ikke før nå i hegen. Nå er det sikkert mange av dere som har smakt den selv allerede, men jeg skriver noen ord om den uansett.

Har skjønt at en lettvariant av denne julebrusen har vært etterspurt. Og at den nå har kommet på markedet synes jeg er helt strålende. Flott med produsenter som lytter til forbrukerne og gir dem produktene de ønsker.

Selve brusen i flaska ligner veldig på originalen. Fargen er som dere ser identisk. Etiketten er også tilnærmet lik, med unntak av fargen på bokstavene og selvfølgelig selve teksten. Jeg synes forresten fargevalget var litt stusselig. Bare litt klarer nyanser hadde gjort helhetsinntrykket mye gladere. Men det er vel smak og behag.

Da jeg åpent flasken luktet det veldig likt den sukkerholdige varianten. Videre skummet det fint da jeg helte den over i glasset. Og smaken, den var god den. Det smakte julebrus, selvfølgelig, kanskje med bittelitt mindre piff enn originalen. Men sånn blir det jo uten sukker. Jeg kjente ikke noe typisk lightsmak, og hadde antagelig ikke reagert på noe om jeg ikke visste at dette var et lightprodukt. Så tommel opp, dette var en helt okay brus, og jeg kan gjerne kjøpe den igjen.

Gjenkjøp: Ja

Den siste tiden har jeg sett en del reklame for kartongene med Tropicana juice rundt omkring, og som så mange ganger før har jeg helt bevisst latt meg friste. Reklame virker på meg. Ble jo litt nysgjerrig på hva som gjorde at disse plakatene dukket opp nå? I forbindelse med produktslipp?
Etter litt undersøkelser viste det seg at denne juicen nå kommer i litt mindre kartonger enn før. Pakningsendring altså. Før var de på 1,75 l, nå inneholder de 1,5. Jaja, det kvalifiserer til en tiny bloggpost det, juicen er jo innmari god. Og 1,5 er kanskje en bedre størrelse? Er ikke helt sikker jeg. Hva tenker dere? Passer den bedre inn i kjøleskapsdøra?

Egentlig er dette et produkt jeg glemmer litt bort. Synes juicen smaker er utrolig friskt og godt, – den er jo ferskpresset og ikke fra konsentrat, men den er litt dyr. Eller er det jeg som er kjip? Vet jo at kvalitet koster. I det daglige blir det for det meste EMV-varianter jeg kjøper, men når man skal ha lunsjbesøk, eller det er noe spesielt, da unner vi oss en kartong av denne herligheten.

Egentlig greit med en liten påminnelse om denne her igjen, og om ikke før så kjøper jeg sikkert en ny kartong til jul.

Gjenkjøp: Ja