Jeg er en kronisk pastillspiser, og det går veldig i perioder hvilke sorter jeg kjøper mest. Det siste halvannet året har det blitt veldig mye DentaFresh. Synes mange av smakene er veldig gode, så jeg har alltid flere esker liggende i bilen.

Tidligere denne uken, fant jeg en ny smak; Caramel Mint, og måtte selvfølgelig kjøpe en. Hadde ikke hørt noe om den på forhånd.

Litt snodig kombinasjon av smaker egentlig. Den minnet meg på noen drops vi pleide å kjøpe på danskebåten da jeg var liten. De het Caramints og lå i en liten rund blikkboks med lokk. Det fantes også en boks med tilsvarende fruktdrops husker jeg. -Og så var de dekket med melis. Kanskje de finnes enda? Flere som husker dem?

Tilbake til DentaFreshen som jeg de siste dagene har spist av både hjemme, i bilen og på jobb. Brukte litt tid på å bli enig med meg selv om hva jeg synes, men har vel landet på at det ikke blir noe gjenkjøp av akkurat den esken. Når man blander søt karamell med frisk mint, håpet jeg å få litt i pose og sekk, men her synes jeg det smakte nesten bare mint. Den friske smaken, som i seg selv var god, tok for mye plass, og så lenge karamellen ble så underrepresentert kan man like gjerne kjøpe noen andre mintpastiller. Og så heller slå til med noen rene karamelldrops når man har lyst å noe søtt. Konsistensen var som alltid passe mjuk slik at pastillene var lette å tygge. Ikke noe å si på den.

Selv om ikke smaken passet meg helt må jeg gi Cloetta skryt for at de turde satse på akkurat denne sammensetningen.
Og så kan det jo hende mange synes den er riktig god? Jeg holder meg nok til de andre smakene enn så lenge.

Gjenkjøp: Nei

Å bare hoppe over et tacomåltid er nærmest utenkelig hjemme hos oss. Hvis det av en eller annen grunn ikke blir taco i helgen, tar vi det lett igjen ved første passende anledning. Også om den anledningen kommer på en vanlig ukedag.
Vi hadde derfor taco-tirsdag i går, og jeg fikk testet den vesle posen med lettrømme fra Q-Meieriene.

Posen inneholder 140 gram lettrømme, og jeg liker at det nå igjen er mulig å kjøpe så små porsjoner med rømme. Husker at Tine for noen år siden solgte 4-pack’er med små rømmebegre, maken til de som brukes til yoghurt, og jeg ble ganske trist da de forsvant. Kanskje det er bedre marked for små enheter nå? I disse tider med fokus på matsvinn og små husholdninger? La oss håpe det.

Det var selvfølgelig ikke rømmesmaken til Q-Meieriene jeg var ute etter å teste. Den kjenner jeg fra før. Derimot var jeg spent på hvordan det ville fungere med rømme i pose istedenfor beger. Jeg syntes ideen var veldig god, men det betød jo ikke automatisk at det ville fungere i praksis. 

Det står at man må klemme på posen før bruk, akkurat som det står på alle Yoghurtposene fra Q. Sikkert for å sikre jevn konsistens på alt innholdet. Jeg var litt bekymret for at det bare skulle piple ut tynn, rennende væske før den ordentlige rømmen kom, derfor klemte vi litt ekstra for å være sikre. Så løsnet jeg korken, presset forsiktig, og senket skuldrene. Ut kom nemlig fast, fin rømme i en jevn, lettstyrt stripe. Så utrolig praktisk! Det er faktisk sant det som står på emballasjen “Perfekt til taco!”. Det var den virkelig. Det ble ikke noe klin eller søl i det hele tatt. Kan tenke meg at pakningen er helt super til vafler også, selv om det til vaffelbesøk egentlig er hyggelig å ha rømmen i skål.

Det er ikke så mye mer å si. Jeg lot meg sjarmere, rømme på pose er enkelt og genialt. Q-Meieriene har vært flinke på emballasje igjen. Jeg kjøpte min på Rema, men mener jeg har sett den hos alle kjedene nå. Og det er fint, for her blir det mange gjenkjøp.

Gjenkjøp: Ja

Se der ja. Nå har Toro laget fersk grønnsaksspagetti til oss. Det synes jeg var lurt.

Spagettien er i samme serie som grønnsakspastaene Toro har kommet med tidligere, og jeg har foreløpig bare sett den på Coop. Antagelig blir den å finne flere steder ganske snart.

Spagettien inneholder 40% grønnsaker, og jeg var som alltid veldig spent på hvor mye det ville påvirke totalsmaken. Den siste tiden har det jo dukket opp en del produkter med mer eller mindre skjulte innslag av grønnsaker, og det er ikke alltid jeg synes det passer like bra inn. Og om ikke smaken er all right hjelper det ikke med all verdens gode intensjoner. Differansen mellom forventning og opplevelse må ikke være for stor.

Utseendemessig så i alle fall spagettien ut som all annen fersk spagetti. Duften var det heller ikke noe skummelt med, jeg kjente tilnærmet ingenting da jeg åpnet emballasjen. Så da var det bare å få den i kjelen og gjøre seg klar til å smake.

Utfordringen med all fersk pasta er å ikke koke den for lenge. Og obs, denne her skulle bare ha fattige 30 sekunder i kjelen, så jeg sto med timeren i hånden og fulgte nøye med. Overkokt, vassen spagetti ville jeg ikke ha noe av. Det er så stusselig å spise.

Så var vi klare, og jeg var spent på både konsistens, smak og barnas reaksjon. Eldstejenta mente det luktet litt annerledes enn vanlig spagetti, litt mer som mel, men at den kjentes mjuk og god. Jeg syntes også konsistensen var bra, den var hverken for blaut, slapp eller dvask. Den klistret seg dog litt sammen, slik også annen fersk spagetti har en tendens til å gjøre, men det fikses lett ved å skylle med litt vann. Og så var det smaken da, og den var helt topp. Og da mener jeg så klart i spagettisammenheng. Jeg hadde virkelig ikke trodd dette var grønnsaksspagetti om jeg ikke hadde visst om det. Så bra! Begge jentene mente også at det smakte “helt vanlig”, og absolutt alt sammen ble spist opp. Altså hele pakken. Det var ikke en enste liten tråd igjen da middagen var over. Yngstejenta sa hun hadde trodd det skulle smake rart siden det var bilde av persillerot på pakken, men at det ikke gjorde det, og hun spurte om vi kunne ha sånn til middag dagen etter også…

Så da blir det gjenkjøp av grønnsaksspagettien da. -Fin nyhet, denne må dere prøve.

Gjenkjøp: Ja

Det oppsto store mengder glede og begeistring her i huset da jeg hørte at The Coca-Cola Company skulle lansere en Cola Zero variant med sitron. Jeg husker veldig godt hvor mye Pepsi Max Twist jeg drakk da den var på markedet sånn rundt 2004/2005 en gang, og håpet selvsagt at Cola Zero Sugar Lemon skulle være like god. Det er forøvrig et av produktene jeg har mottatt flest tips om til dette slippet (tusen takk!), og på lørdag fikk jeg endelig kjøpt ei flaske jeg også.

Det ble ikke til at jeg smakte den i helgen, men i dag klarte jeg ikke vente lengre. Jeg hentet den ut fra kjøleskapet, åpnet korken og snuste inn. Så måtte jeg så klart helle litt i et glass for bildenes skyld. 🙂

Det luktet helt klart sitron. Cola med sitron. Duftmessig svarte den dermed til forventningene.

Så tok jeg en slurk, smakte og smattet og begynte å danne meg et ordentlig inntrykk.
Først tenkte jeg bare wow. Her var det utvilsomt kommet en verdig erstatter for min dypt savnede Pepsi Max Twist. Så flott! Men så svelget jeg unna, og entusiasmen dalte noen hakk. Smaken var all right, men det var da noe som manglet? Litt snert og spenst? Jeg synes den var godt, men også en tanke slapp. Skulle så gjerne kjent noe mer futt og fart. Og da tenker jeg ikke på kullsyre, for det var det nok av.

I utgangspunktet liker jeg Pepsi Max bedre enn Cola Zero. Det er meget mulig det påvirker inntrykket mitt her. Kanskje de av dere som har motsatt preferanse, og som i tillegg liker sitron i colaen vil omfavne denne nyheten? Ikke godt å si. Brusen var god den altså. Og om jeg i en situasjon skal ha svart brus og valget står mellom vanlig Cola Zero Sugar og Cola Zero Sugar Lemon, går jeg helt klart for sitronvarianten. Setter “Av og til” på gjenkjøp, og synes uansett det er positivt med bedre utvalgt til oss forbrukere.

Gjenkjøp: Av og til

Det var selvfølgelig ingen vei utenom. Når det kommer sjokoladepizza i butikk betyr det testing. Man kan ikke ha en blogg som denne og bare rusle forbi en slik nyhet. Vi kjøpte derfor pliktoppfyllende et eksemplar i går, og bestemte oss for å prøve den som en slags dessert litt utpå ettermiddagen.

Jeg har hørt om denne pizzaen siden i vår og det første jeg stusset over da jeg endelig så den i salg, var plasseringen. Den lå sammen med de andre frossenpizzaene fra Dr. Oetker i frysedisken. Pussig. Hadde det ikke vært mer naturlig å plassere den med andre frosne desserter og kaker? Produsenten prøver vel ikke å innbille forbruker at dette er noe man kan spise til middag? Hm, kanskje de har en liten baktanke med plasseringen? Håper de at salg av denne kuriositeten vil føre til økt salg av de andre pizaene fra Dr Oetker også? Jaja, bare en bagatell.

Som dere ser kommer pizzaen i en standard pizzaeske, og den er på ordinært vis pakket i plast inni esken. Snodige greier.

Og det var virkelig ikke annet enn en bakt sjokoladebunn toppet med mørk, lys og hvit sjokolade. Jeg måtte glise litt for meg sjøl da jeg pakket den ut og la den på rist.

Etter kort tid i ovnen begynte sjokoladen å smelte, og det duftet brownies i hele kjøkkenet. Virket jo lovende. Etter ti minutter var den klar, og vi var ganske så spente på å smake. Delte den med pizzahjul og så var sannhetens øyeblikk kommet.

Og ja, her får man akkurat det man blir lovet. Sjokoladepizza.
Det smakte som en flat, kjeksaktig og litt mislykka sjokoladekakebunn med smelta mørk sjokolade oppå. Den var ikke vond, men jeg ble heller ikke veldig imponert. Bunnen smakte forsåvidt okay, men kunne med fordel vært både mjukere og luftigere. Videre burde det vært mindre av den mørke sjokoladen på toppen og mer av den lyse og den hvite. Med så mye av den mørke ble totalinntrykket litt for sterkt. Ikke mettet den noe særlig heller, naturlig nok, den kan jo ikke akkurat kategoriseres som mat. Eldstejenta syntes den var ganske god og klarte hele tre stykker. For meg holdt det i første omgang med ett. Den hadde muligens vært god med vaniljeis til, det får dere prøve hvis der kjøper en slik.

(Jeg var så ivrig etter å smake at jeg ikke tok meg tid til å dandere og knipse mer “bloggtilpassede” bilder. Men dere får i alle fall et inntrykk.)

Hele pizzaen forsvant faktisk utover kvelden. Rett som det var gikk noen ut på kjøkkenet og hentet seg et kaldt stykke, så helt bomkjøp var det ikke. Allikevel blir konklusjonen ganske enkel. Innovativt? – Så absolutt. Seriøst? Ikke no’ særlig. Jeg oppfatter dette mer som en gimmick, enn en troverdig produktnyhet og er ganske sikker på at den forsvinner om en stund. Gjetter at mange gjør som meg, kjøper en gang for å smake og lar det bli med det. Jeg bruker ikke penger på den igjen, baker heller ei sjokoladekake.
Og for de som lurer, den kosta 54,50 på Coop Mega.

Gjenkjøp: Nei

I går fant vi den nyeste posen i Skyr Mini-serien fra Q-meieriene i butikken; Frukt og bær.

Artig og barnevennlig fruktfigur på emballasjen, men jeg stusset litt over smakspesifikasjonen. -Eller mangelen på sådan. Frukt og Bær? Er ikke det litt diffust og upresist? Eller er det bare jeg som er for kritisk?
Vi kjøpte uansett en pose. Måtte jo smake.

Først måtte vi selvfølgelig lukte. Lille medsmaker syntes det luktet banan, mens jeg syntes det luktet melonyoghurt. Siden både bildet og navnet indikerte en skikkelig fruktsalat, valgte vi å sprute ut litt i ei teskje for å sjekke fargen før vi smakte. Og som dere ser var den en slags lys grå-rosa-lilla.

Så var det smaken. Og ja jo, den var faktisk veldig god. Selv om det var vanskelig å pinpointe akkurat hvilke frukter og bær vi kjente. Tror det er den beste Skyr Mini’en vi har smakt her i huset. Så bra! Jeg sytnes den minnet veldig om skogsbær blandet med noe tropisk, mango kanskje, mens lille medsmaker mente det smakte som alle slags yoghurter blandet til en. Hun mente videre det hadde vært veldig fint å få med en slik en slik i matpakka. Så da blir det nok gjenkjøp av Skyr Frukt og Bær nå og da. Fin liten nyhet.Og hvis noen lurer på hvilke smaker av frukt og bær man egentlig får i denne posen, ser dere det her.

Gjenkjøp: Meget mulig

Før helgen ble jeg tipset om å prøve de nye kjøttbollene til Meny. Og jeg trengte ikke akkurat overtales; alle løsninger på den evige hva-skal-vi-ha-til-middag-problematikken er hjertelig velkommen hos meg. Disse kjøttbollene hadde gått meg litt hus forbi, men Meny har altså kommet med to sorter kjøttboller i kjølediskene sine. En ordinær variant og en med italienske urter. Og her snakker vi ikke ferdigstekte kjøttboller i pose, men helt rå, ferske, ferdig rullede små kjøttboller som man steker selv.

Og se her, de lå i et smart, rominndelt beger. Liker snerten emballasje.

Det luktet mest rått kjøtt, men også tydelig urter da jeg rev av plasten. Jeg syntes rosmarin var den mest fremtredende duften, men de andre urtene blandet seg også inn og forsterket det italienske inntrykket. Mmm, fristende og nesten litt sommerlig. På etiketten under her ser dere hvilke andre urter som er benyttet. Timian er min definitive yndlingsurt, så jeg er glad den også var med.

Så var det bare å nærmest poppe kjøttbollene ned i stikepanna og la dem steke på middels varme i 10-12 minutter. Det gikk lett og fint, og ingen ble svidd eller brent. Så druknet vi dem i tomatsaus, og spiste med pasta til. Ble så godt så.

Jeg syntes disse kjøttbollene smakte overraskende ferskt, saftig og nylaget. Jeg ble ganske positivt overrasket. Urtene ga dem uten tvil et italiensk preg, og de hadde mye smak uten å være for salte. De etterlot også en ganske behagelig, krydret ettersmak en liten stund etter at man hadde tygget og svelget unna hver munnfull. Egentlig rart at ingen har tenkt på å selge slike rå kjøttboller tidligere. Vi kjøper jo rå hamburgere så det griner etter hele sommeren. Jaja, gjetter at flere kommer til å begynne å selge slike nå i alle fall.

Ser ikke bort fra gjenkjøp av disse her. Tenker vi også kommer til å prøve varianten uten urter, siden barna liker “vanlige” kjøttboller bedre enn “sånne med krydder”.

Nå som det endelig begynner å komme nyheter i butikkene, krysser jeg også fingrene for flere middagsnyheter. Det er moro å teste snop og snacks, og jeg ser at innleggene i den kategorien uten tvil er mest populære her på bloggen, men litt mer å variere i til middag er absolutt ikke å forakte. Regner med at det er flere enn oss som stadig havner tilbake på den samme rettene gang på gang, og som gjerne tar i mot forslag til variasjon.

Gjenkjøp: Ja

De siste ukene har jeg sett at de selger ferdige guacamolekit fra Bama på Meny. Tenkte først å styre unna, men før helgen ombestemte jeg meg og kjøpte et allikevel. Sånn for enkelhets skyld. Pakken inneholdt to avokadoer, en liten sjalottløk (på pakken har de skrevet gul løk), en hvitløk, en lime og en chili. Med andro ord alt man trenger for lage deilig guacamole til fredagstacoen.

Jammen meg var det oppskrift på baksiden også, så da var det bare å sette i gang.

Det første jeg var spent på var så klart avokadoene. Blir så utrolig skuffa hver gang jeg får en som er dårlig. De er jo ikke akkurat gratis. Disse var heldigvis okay, bare litt brunt på den ene. Det overlevde vi.

De andre ingrediensene var heldigvis også i god forfatning, og dermed ble det nydelig guacamole til tacomåltidet.

Det er forresten en liten sjans å ta å kjøpe alt i ett. Jeg er ganske kresen på frukt og grønnsaker, og det å bare overlate plukking og kvalitetskontroll til noen andre gjør meg litt skeptisk. Det skal jo litt til at tilstand og kvalitet klaffer for alle ingredienser i boksen. Hva om en eller to ikke helt holder mål?
Nå er verken løk, lime eller chili så veldig sensitive mht holdbarhet, sånn sett er vel avokadoen det svakeste leddet, men allikevel?

Ingen tvil om at dette var enkelt, praktisk og lettvint. Man får alt man trenger, og slipper evt. å irritere seg over å ha glemt å handle inn en eller flere av ingrediensene. Til tross for det kommer jeg nok ikke til å kjøpte et slikt kit igjen. For det første har jeg som regel alltid hvitløk i huset. Vanlig løk også, enten gul eller rød. Trenger derfor ikke kjøpe inn det spesifikt for å lage guacamole. Lime er det ikke så ofte jeg har, men derimot er det som regel alltid en sitron i kjøleskapet mitt. Og sitronsaften duger også helt fint i guacamolen. For min del blir det dermed litt overflødig å handle inn dette dobbelt. Kjøper heller inn ei pakke med to avocadoer, eller plukker så mange jeg trenger av de som selges i løsvekt. I disse fokus-på-matsvinn-tider er det greit å være bevisst, sant? Men om man ikke vanligvis har noen av ingrediensene i hus, og kanskje ikke lager guacamole så ofte, ser jeg definitivt fordelen av å få alt ferdig i ei pakke. Ideen var med andre ord god, men traff ikke helt for vår husholdning. Blir spennende å se hvor lenge disse pakken blir å få tak i. Om det faktisk er liv laga. Hva tror dere?
Jeg så forresten at man også kunne kjøpe små bokser med ferdig fersk guacamole med samme etikett på. Kanskje jeg må prøve det neste fredag? Noen som har testet? Fortell, fortell.

Gjenkjøp: Nei