Det var selvfølgelig ingen vei utenom. Når det kommer sjokoladepizza i butikk betyr det testing. Man kan ikke ha en blogg som denne og bare rusle forbi en slik nyhet. Vi kjøpte derfor pliktoppfyllende et eksemplar i går, og bestemte oss for å prøve den som en slags dessert litt utpå ettermiddagen.

Jeg har hørt om denne pizzaen siden i vår og det første jeg stusset over da jeg endelig så den i salg, var plasseringen. Den lå sammen med de andre frossenpizzaene fra Dr. Oetker i frysedisken. Pussig. Hadde det ikke vært mer naturlig å plassere den med andre frosne desserter og kaker? Produsenten prøver vel ikke å innbille forbruker at dette er noe man kan spise til middag? Hm, kanskje de har en liten baktanke med plasseringen? Håper de at salg av denne kuriositeten vil føre til økt salg av de andre pizaene fra Dr Oetker også? Jaja, bare en bagatell.

Som dere ser kommer pizzaen i en standard pizzaeske, og den er på ordinært vis pakket i plast inni esken. Snodige greier.

Og det var virkelig ikke annet enn en bakt sjokoladebunn toppet med mørk, lys og hvit sjokolade. Jeg måtte glise litt for meg sjøl da jeg pakket den ut og la den på rist.

Etter kort tid i ovnen begynte sjokoladen å smelte, og det duftet brownies i hele kjøkkenet. Virket jo lovende. Etter ti minutter var den klar, og vi var ganske så spente på å smake. Delte den med pizzahjul og så var sannhetens øyeblikk kommet.

Og ja, her får man akkurat det man blir lovet. Sjokoladepizza.
Det smakte som en flat, kjeksaktig og litt mislykka sjokoladekakebunn med smelta mørk sjokolade oppå. Den var ikke vond, men jeg ble heller ikke veldig imponert. Bunnen smakte forsåvidt okay, men kunne med fordel vært både mjukere og luftigere. Videre burde det vært mindre av den mørke sjokoladen på toppen og mer av den lyse og den hvite. Med så mye av den mørke ble totalinntrykket litt for sterkt. Ikke mettet den noe særlig heller, naturlig nok, den kan jo ikke akkurat kategoriseres som mat. Eldstejenta syntes den var ganske god og klarte hele tre stykker. For meg holdt det i første omgang med ett. Den hadde muligens vært god med vaniljeis til, det får dere prøve hvis der kjøper en slik.

(Jeg var så ivrig etter å smake at jeg ikke tok meg tid til å dandere og knipse mer “bloggtilpassede” bilder. Men dere får i alle fall et inntrykk.)

Hele pizzaen forsvant faktisk utover kvelden. Rett som det var gikk noen ut på kjøkkenet og hentet seg et kaldt stykke, så helt bomkjøp var det ikke. Allikevel blir konklusjonen ganske enkel. Innovativt? – Så absolutt. Seriøst? Ikke no’ særlig. Jeg oppfatter dette mer som en gimmick, enn en troverdig produktnyhet og er ganske sikker på at den forsvinner om en stund. Gjetter at mange gjør som meg, kjøper en gang for å smake og lar det bli med det. Jeg bruker ikke penger på den igjen, baker heller ei sjokoladekake.
Og for de som lurer, den kosta 54,50 på Coop Mega.

Gjenkjøp: Nei