Hva gjør man når man blir bedt på ost & vin, men kjører bil? Jo man tar med en six pack med julebrus så klart.

Nå er det jo veldig mange julebrusvarianter på plass i butikkene, og flere produsenter kommer også med egen lightutgave. Det synes jeg er bra. Og så orker jeg ikke hive meg inn i, eller ta noe standpunkt i diskusjonen om man bør drikke brus med sukker eller kunstig søtning. Noen liker lightbrus, noen liker vanlig, og uansett hva man foretrekker setter jeg som forbruker stor pris på stadig bedre utvalg.

På lørdag prøvde jeg for første gang Grans sin Julebrus X uten sukker på boks.

Synes forresten det er så gøy at den kommer i boks. Det blir liksom en egen schwung over det. Husker jeg prøvde den “vanlige” julebrusen deres i boks i fjor, men light’en i boks er ny av året.

Først svar på det store fargespørsmålet. Var den rød som den “vanlige” eller hadde Grans slått til med en gul lightvariant? Vi diskuterte litt rundt bordet. Artig det der. -Det er virkelig delte meninger rundt hva som er best og hva som er ekte julebrusfarge. Nesten utrolig at det kan engasjere så mye.

Ingen overraskelse, brusen var klar og rød.

Det duftet klassisk julebrus og småkilte opp mot nesen da jeg løftet glasset for å lukte. Jeg hadde ikke drukket julebrus tidligere i år, så øyeblikket var nesten litt salig. Og smaken, den var helt fin den. Jeg ble ikke veldig overrasket, den kjentes akkurat slik rød julebrus pleier å gjøre og veldig likt Grans variant med sukker. Den hadde bra med bobler, men ikke så mye at det kjentes sterkt. Jeg merket egentlig ikke så mye til at det var lightbrus. I alle fall ikke så lenge den var kald. Sånn litt etter hvert, når den ble mer romtemperert syntes jeg den mistet litt av piffen. Da kom også lightpreget tydeligere fram. -Men så lenge man klarer å fullføre boksen før den blir lunka var den både leskende og absolutt duganes.

Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Jeg drikker både vanlig og lightbrus om hverandre og synes som nevnt det er stas med brus på boks. Fine var de også, boksene altså, forfriskende med en norsk nisse i tresko. 🎅🏻

Gjenkjøp: Gjerne

Må bare kjapt følge opp innlegget om gulrotmuffinsene fra forige uke, med en post om fyllet vi brukte oppå. Testet nemlig i samme slengen Toros nye Glasurmiks til Ostekrem. Anledningen var jo ypperlig. Denne miksen kom også nå i høst, og fremgangsmåten er omtrent akkurat som når man lager ostekrem uten miks. Man bruker romtemperert smør og kremost, og blander til slutt inn posens innhold. Ganske idiotsikkert og veldig raskt og lettvint. det eneste man må huske på er å ta ut smøret fra kjøleskapet litt før det skal brukes.

Mmm, det luktet så søtt og godt fra blandingen. Man får jo unektelig lyst til å hente fram en skje og ta seg en munnfull bare man kjenner duften. Den ferdige konsistensen var glatt og luftig og kremen var lett å smøre utover muffinsene med kniv, og å sprøyte utover fra ei kremsprøyte.

Og smaken var selvfølgelig deilig. Den var åpenbart ganske søt, med et bitte lite sting av noe friskt, og sammen med smaken av gulrotmuffinsene (her), som jeg mente kunne vært hakket søtere i seg selv, fikk man en ordentlig velsmakende total. Nam. Begge jentene hadde venner på besøk, og muffinsene gikk unna som bare det. Tommel opp fra alle.

Selv om denne kremen smakte godt og var rask og enkel å lage, har jeg ikke helt bestemt meg for om det blir gjenkjøp eller ei. Siden jeg allikevel må handle inn kremost og romtemperere smør, kan jeg nesten like gjerne bruke vanlig melis og noen sitrondråper og få et supert ostekremfyll. Melis har jeg jo alltid i hus. Men vi får nå se. Kan jo hende jeg faller for fristelsen og kjøper en pose. Det var en i alle fall en veldig passelig porsjon og både smak og konsistens var mer enn godkjent. Denne er det bare å prøve folkens.

Gjenkjøp: Kan hende

Ukene går skremmende fort for tiden, og det begynner å bli en god stund siden høstens produktslipp. Jeg blir nesten litt småstressa med tanke på alt jeg ikke har rukket å smake og blogge om. Det er jo fortsatt så mye jeg har lyst til å teste. Men så var det denna travle hverdagen da.

Et av produktene jeg har gått og hatt planer om å prøve ganske lenge er Pasta Crème Fraîche fra Tine. Har sett etter den med jevne mellomrom, men det er tydeligvis ikke så mange butikker som har tatt den inn. På tirsdag fant jeg den heldigvis igjen, på Coop Extra, og på onsdag brukte vi den til middag.

Dette er altså en liten boks krydret crème fraîche, og det sto at den skulle ha smak av steinsopp og pepper. I tillegg var det også oppgitt en del andre smakstilsetninger på baksiden av boksen.

Haddde egentlig tenkt å tømme hele boksen over pastaen og vende rundt, slik det gjøres i de oppskriftsreklamene fra Tine, men siden det ante meg at den kunne være bitte litt sterk for barna, forsynte jeg meg heller direkte fra boksen til hver porsjon.

Og vet dere hva, denne var skikkelig god! Mye bedre enn forventet. Nesten så jeg ble irritert på meg selv for at jeg ikke hadde prøvd den for lenge siden. Smaken var ganske syrlig, litt mer og annerledes enn slik crème fraîche gjerne er, og i tillegg kjente jeg en tydelig peppersmak som brant akkurat passe i munnen. Ikke så sterkt, men absolutt varmt. Steinsoppsmaken er jeg ikke så sikker på om jeg klarte å identifisere. Den var nok ikke veldig fremtredende, og i tillegg gjetter jeg at den smeltet litt sammen med smaken på sjampinjongen jeg hadde til.
Konsistensen var mjuk glatt og kremet, og holdt seg bra selv om den kom i kontakt med den varme maten. Det var nesten som en slags crème fraîchedipp. Fiks ferdig til bruk rett fra boksen. Så praktisk!

Denne kjøper jeg gjerne igjen. Jeg må nok også prøve varianten som finnes til Pizza. Skjønte fra dere på Instagram at den også er god.
Mener jeg har lest et sted at dette bare er en limited variant? Stemmer det? Håper jeg tar feil, for denne smaker sikkert godt hele året,

Gjenkjøp: Ja

På søndag bakte vi muffins i regnværet. Fant ut at Toros nye Bakemiks for Gulrotkake sikkert kunne fordeles i former, og etter litt googling fikk vi det bekreftet via bakebloggen til Toro (Baking for alle). Vi kunne selvfølgelig bare kjørt på uten undersøkelser også. Det var jo bare å fordele røren i flere små former fremfor en stor. Jeg synes imidlertid alltid det er greit å få  tips til steketid og temperatur når jeg avviker fra det som står bakpå slike pakker.

Fremgangsmåten var klassisk Toro. Man blander tørrmiksen med olje og vann, og selvfølgelig raspet gulrot.
Argh, lurer forresten på hvorfor ingen har funnet opp en slags fingerbeskytter man kan bruke når man rasper gulrot. Jeg ender alltid opp med å raspe opp huden min. Alltid. Jeg skulle hatt noen slags ringer med store beskyttelsesplater jeg kunne tredd på fingrene eller noe sånt. Kan ikke noen begynne å produsere det? Jeg kan umulig være den eneste i landet som harver opp skinnet mitt når jeg lager mat? Og det gjør jo vondt også.

OK, gulrot ble det, røren ble ferdig, og vi lagde ei hel plate med muffins.

Det duftet magisk da de sto i ovnen, og etter 12 minutter var de ferdige.

Smaken var heldigvis like deilig som duften. Nå er jo nesten all nylaget bakst god da. Det skal litt til å ikke passere som godkjent. Og her fikk vi saftige, passe krydrede muffins slik både gulrotkake og gulrotmuffins pleier å smake. Mmm, både jentene og jeg gaflet i oss. Det blir kanskje å banne litt  kjerka, men jeg kunne egentlig ønsket meg dem noe søtere. Ikke mye, men et hakk. Når jeg spiste dem uten glasur ble de en tanke pregløse. Men så fort glasuren kom på ordnet det seg. Det er kanskje en grunn til at de ikke er søtere? Det hadde ratt blitt for mye av et gode med både søtere muffins og søt glasur.

Jeg brukte forresten Toro sin nye Ostekrem på toppen her – eget innlegg om den kommer etter hvert.

Jeg liker egentlig å bake gulrotkake fra bunnen. Oppskriften fra Det søte liv-bloggen blir alltid vellykket, og kaken er garantert suksess. Uasnett anledning og forsamling. Men jeg ser ikke bort i fra gjenkjøp av denne miksen heller. Syntes den passet ypperlig til muffins, resultatet ble bra og ikke minst var den rask å lage.
Håper det er miks som bli værende.

Gjenkjøp: Ja

Forrige onsdag lot jeg meg sjarmere av disse kartongene med Ballerina Pepperkaker fylt med sjokoladesmak fra Sætre.
De sto så pent oppstilt på Coop, og vi hadde tross alt bikket november…
Jeg synes selv jeg var ganske standhaftig i hele oktober og dermed kunne jeg greit forsvare et julekjøp overfor meg selv.

Stusset litt over formuleringen “fylt med sjokoladesmak”. Merkelig og abstrakt måte å si det på, var det ikke? Betød det at fyllet ikke var ordentlig sjokolade? Helt greit det altså, man forventer vel ikke egentlig et lag ren sjokolade mellom to kjeks. Det ville blitt alt for fast. Jeg antok at det måtte være et slags sjokoladefyll, men burde det ikke da ha stått pepperkaker med sjokoladefyll? Ikke sjokoladesmak? OK, ser jeg blir alt for detaljorientert her, skal bevege meg vekk fra flisespikkeriet. 😛

Esken var fin. Veldig fin. Hele kartongen var dekorert som et lite pepperkakehus, og da jeg åpnet så jeg at den var like forseggjort på innsiden.

Så var det selve kjeksene. Eller pepperkakene som det kanskje er riktigere å kalle dem.
De virket litt tjukke til pepperkaker å være, og siden man fikk to sammen ble det litt intenst. Mye smak. Det smakte ekte pepperkaker, uten tvil, og de var både gode og autentiske, men jeg tillater meg også å si at de nesten kjentes litt sterke. Altså i pepperkakesammenheng.

Fyllet mellom kakene, som selvfølgelig skulle stå for den føromtalte sjokoladesmaken, minnet om et slags matt sjokoladepålegg i konsistensen. Smaken var heller svak, og jeg syntes den mer eller mindre druknet i pepperkakesmaken. Litt avhengig av hvordan jeg bet og hvor i munnen fyllet havnet så klart, men det tok definitivt ikke mye plass. Hm, var det egentlig litt overflødig?

Jeg satt ikke igjen med noen wow-følelse etter å ha spist disse her, men må absolutt gi dem et godkjentstempel. Tenkte de var helt all righte, sånn passe midt på treet, og ikke noe mer enn det. Men barna, de mente de var supergode. Beste de hadde smakt på lenge og ikke for sterke i det hele tatt. Så da ser jeg for meg at det blir gjenkjøp da. I alle fall en gang eller to før jul.

Gjenkjøp: Ja (til barna)

😀

Må ta med et lite throwback  til innlgget om Dots Pepperkaker fra 2011 (her).
Ser at jeg skrev omtrent akkurat det samme om dem. Kan det være at Sætre har brukt samme oppskrift?

I dag ble det litt på sparket spagetti og kjøttsaus til middag. Vanligvis pleier jeg å planlegge og storhandle i helgene så ukens middager er bestemt, i alle fall stort sett, men noen ganger skjer det ting så jeg kommer ut av tralten. Eller så må planer plutselig endres fordi vi skal rekke noe. Uansett hva som er årsaken liker jeg ikke å måtte dra innom butikken etter jobb for å handle middag. Aner aldri hva jeg skal finne på, jeg er sulten og småstressa, og grabber gjerne med meg noe som er mye dyrere enn om jeg hadde holdt meg til en ferdig oppsatt plan. Eller så velger jeg noe vi har hatt en zillion ganger før fordi jeg i øyeblikket ikke klarer å komme på noe mer kreativt. Og en typisk slik nødløsning er spagetti og kjøttsaus. Noe barna synes er kjempegodt, men som jeg selv egentlig aldri har likt noe særlig. Som en liten variasjon klarte jeg i dag i hvertfall å velge en saus vi ikke hadde prøvd før. Fersk pastasaus Bolognese fra Eldorado.

Serien kom i høst og består av tre varianter. I tillegg til Bolognesen jeg kjøpte finnes en med Tomat & Basilikum, og en lys Carbonara. Tror jeg vil smake sistnevnte også.

Siden jeg var så kjapp i butikken leste jeg ikke på innholdsdeklarasjon før eg kjøpte sausen. Om jeg hadde gjort det hadde jeg kanskje oppdaget at den inneholdt matvin, og trolig kom til å smake slitt voksent. Ouch. Jaja for sent å gjøre noe med det når jeg sto hjemme ved kjøkkenbenken og kokkelerte. Måtte bare krysse fingrene for at smaken ikke ville være for fremtredende.

Det som er så utrolig deilig med slike ferdigsauser er den korte tilberedningstiden. Ett minutts koketid rekker man. Sausen kan varmes direkte i kjele, i vannbad eller tømmes over kjøttdeig slik jeg gjorde.

Det begynte ganske umiddelbart å lukte pastasaus. Minstemor mente det luktet litt utenlandsk, mens jeg selvfølgelig kjente igjen den litt karakteristiske matvinduften. Dere vet hva jeg mener? Det litt spesielle preget som blant annet en del av sausene fra Knorr har. Hmm, dette skulle bli spennende.

Heldigvis smakte ikke susen matvin i det hele tatt, eller spesielt voksent på andre måter heller. Puh. Begge jentene mente den var veldig god og åt som om det skulle vært den “vanlige” Dolmiosausen vi oftest bruker. Lettelse. Jeg syntes også den var okay, den smakte mye mer brun saus enn en del andre bologneser. Kjente faktisk forbausende lite tomat, men kanskje litt mye salt. Helt greit altså. Eldstejenta mente den smakte littegrann som biff, men jeg tror man skal legge mye godvilje til for å kjenne det altså. 🙂 Passe god var den i alle fall, og vi rakk å bli mette før vi måtte haste videre.

Siden tiden var knapp ble det ikke noe særlig til ferdigbilde i dag. -Men en viss ide får dere i alle fall.
(Jeg valgte også en superkjapp spagettivariant, den fersk grønnsakspagettien fra Toro som bare skal koke 30 sekunder. Innlegg om den ligger her.)

Er så glad det finnes raske alternativer som smaker okay til travle ettermiddager, og det kan godt hende jeg kjøper denne sausen igjen. Jeg var på Meny, men jeg mener jeg har sett den på Kiwi også.

Gjenkjøp: Kanskje

Se, nå har Quick milk-sugerørene kommet i en ny smak; Fruity Cereal Så fine farger!

Vi har innimellom kjøpt sjokoladevarianten av disse her, men denne fargefesten må være ny nå i høst. I alle fall her i Norge.

Om noen ikke kjenner til Quick milk magic sipper fra før, kan jeg jo kjapt forklare at det er blanke sugerør fylt opp med små smaksperler. Sugerørene er klemt sammen i hver ende slik at perlene ikke renner ut, men det er åpning stor nok til at melk kan passere. På veien fra glasset til munnen tar melken med seg smak fra perlene som ligger tett i tett, og man får da melk med ekstra smak. Egentlig en ganske genial idé. I tillegg til sjokoladevarianten har vi hatt en med jordbærsmak her en gang, og så tror jeg vi en gang kjøpte en med vaniljesmak i Sverige. Men denne hadde vi altså ikke sett før.

Vi prøvde forrige helg, og var naturlig nok spente på smaken.
Melk i glasset, sugerøret oppi, og klar ferdig drikk.

Som antatt var dette fryktelig søtt. Alt for søtt og på grensen til kvalmende for min voksne gane. Men nå er jo helt sikkert ikke jeg i målgruppen for disse her. Mye bedre at barna fikk uttale seg.

Minstemor syntes det smakte frukt og godteri, og litt som pepperkakedeig. Og bortsett fra den siste der, var beskrivelsen var ganske dekkende. Det smakte skikkelig tutti frutti, nesten som kakepyntstrøssel på glass, og jeg kan godt skjønne at de faller i smak hos barn. Må innrømme at jeg ikke har så mye erfaring med fargerike frokostblandinger, og her i landet er vel ikke det typen frokostblanding som spises mest, men om det smaker slik som disse magic sipper-perlene er det jo mat med tilnærmet godterismak. Ikke rart det slår an hos de yngste forbrukerne.

Begge jentene her var ganske fornøyde når de kom til slutten av glassene sine. Ingen spurte om å få et sugerør til. De mente det var godt, men også at de ble mette og ferdige etter ett glass. Helt okay, da kan vi heller ta dem frem igjen neste helg.

Vet ikke om vi kjøper disse igjen. Jeg foretrekker absolutt melken min bar, så jeg får bare vente og se hvilken smak barna velger neste gang jeg sier ja til at vi kan kjøpe ei pakke. Gjetter at vi går tilbake til sjokoladen, men kan jo ikke være sikkert. Det var uansett veldig moro å prøve tutti fruttiutgaven, og visuelt sett slår den jo sjokoladevarianten ned i støvlene. 🙂

Gjenkjøp: Vi får se

I dag har vi prøvd barndommens klassiker Meksikansk Gryte fra Toro i glutenfri utgave.
Ble nesten litt nostalgisk der jeg sto og lagde middag. Dette var det lenge siden jeg hadde spist!

Emballasjemessig glir posen rett inn sammen med de andre glutenfrie produktene fra Toro. Jeg synes inntrykket er en anelse trist, men det er ikke noe big deal. Det er jo positivt at fri-merket er så synlig.

Her er innholdet i posen – akkurat som forventet.

Fremgangsmåten var akkurat som hos den vanlige meksikanske gryten. Brun kjøttdeig, tøm det over i en kjele, tilsett posens innhold og fyll på vannvann. Veldig enkelt. Jeg brukte karbonadedeig siden det var på tilbud på Mega forrige uke (og jeg hadde det i fryser’n), men det hadde jo ikke noe å si for den ferdige smaken.

Etter 20 miutters putring på komfyren var den klar.

Vi smakte og kunne med en gang fastslå at vi ikke kjente noe særlig forskjell på denne og originalen. Nå er det riktignok år og dag siden forrige gang jeg åt meksikansk gryte så jeg skal ikke påstå at jeg husker helt nøyaktig hvordan den smaker, men har vel spist det såpass mange ganger i livet at jeg i hvertfall gjenkjenner hovedinntrykket. Det eneste jeg reagerte litt på var at konsistensen var litt tynn. Kanskje det er en følge av glutenfraværet? At sausen ikke tykner like godt som sauser som inneholder hvetemel? Den kjentes også muligens en liten anelse sterkere enn den vanlige. Noen som har prøvd og som er enige? Sånn totalt sett var den helt okay altså. Man får akkurat det man forventer.

Tror ikke jeg lover gjenkjøp siden alle her i huset tåler gluten. -Men det skal bli moro å se om den slår an hos de som må spise glutenfri mat. Jeg har trua jeg altså, og så synes jeg det er veldig greit å vite om et OK alternativ dersom man i full fart må lage noe glutenfritt til middag til små venner som er med hjem på besøk.

Gjenkjøp: Nei, jeg tåler gluten