Endelig var første sommernyhet på plass i snopehylla.
Se hva jeg fant i kiosken i dag! Ny Kick Pear/Cactus fra Malaco.

Jeg er absolutt ikke noe storspiser av Kick. Ingen av variantene er noe favoritt hos meg, det har det heller aldri vært. Det finnes så mye annet snop som er bedre. Men denne måtte jeg uansett kjøpe. Så grønn og fin! Smak av pære og kaktus virket jo også veldig lovende. Både pærebrus og pæreis er i hvertall digg.

Her er min er min lille hjelper med vårt eksemplar:

Jeg hadde sett for meg at denne skulle være ordentlig irrgrønn tvers igjennom, men da jeg åpnet papiret var den selvfølgelig som alle andre Kick’er. Svart. Inni hadde den en mintgrønn stripe, og jeg gjettet at det så klart var den som inneholdt kaktus- og pæreinnslaget.

Først måtte jeg dele den pent i to for å få tatt et OK bilde. Så tok jeg en smak. Og den var ikke så dum den her altså. Den luktet lakris, men smakte ganske mye pære. Mye mer enn jeg hadde trodd. Jeg er vant til at lakrisen uansett dominerer smaksopplevelsen voldsomt når jeg spiser Kick, men her var pære det første jeg kjente. Virkelig. Det var som om små pærepartikler romsterte i nesa min når jeg pustet ut samtidig som jeg tygde biten jeg hadde i munnen også. Det duftet liksom litt diskret pære hele tiden mens jeg spiste. Mot slutten av hver bit kjente jeg mer av lakrisen, men jeg satt ikke utelukkende igjen med lakrisinntrykk etter at biten var borte. Kjente like mye pære. Det med kaktus glemte jeg egentlig bort mens jeg spiste. Trolig fordi jeg ikke kjente noen tydelig, isolert kaktussmak. Hvordan smaker egentlig kaktus?

Synes Malaco har lyktes med denne smaken. Sommerlig og frisk var den. Og siden den var så nylaget var konsistensen ordentlig mjuk og fersk også. Deilig.

Siden jeg aldri pleier å spise Kick bare for å kose meg, antar jeg at det ikke blir noe gjenkjøp av denne her. Men det betyr ikke at det var noe galt med den. Det er helt trygt å prøve hvis man er en Kickperson. Det er så vidt jeg vet en limited edition også, så om den faller i smak må man benytte sjansen nå i sommer. Den kosta en tier. ☀

Gjenkjøp: Tja

Hørte det var flere som hadde smakt de nye YUP-pastillene fra Läkerol, så da måtte jeg gi dem en sjanse jeg også. Har dere sett dem? På min nærmeste Meny henger de rett ved kassa.

Kort fortalt er dette mjuke tyggepastiller med colasmak, og de er dekket med et tynt lag syrlig strøssel. Kandisering er det vel vi kaller det. De er faktisk sukkerfrie og heller søtet med blant annet stevia.
Og man kan lett tenke seg til hvordan disse smaker på forhånd. Yup, som colagodteri. 😀 Det fine er at selv om de er syrlige utenpå er de ikke så sure at fjeset vrenger seg. De er småsure de første sekundene, men ganske fort kjennes bare colageleen.

Jeg syntes disse var både forutsigbare og gode jeg. Kan ikke akkurat si jeg satt med følelsen av å smatte på noe nytt og innovativt, men det var egentlig helt greit. Det smaker som sure colaflasker for oss som helst ikke vil ha dem så sure. Tenker vi kan kalle surhetsgraden moderat. Videre likte jeg pastillstørrelsen og ikke minst syntes jeg det var supert at posen ikke var av skjørt papir som lett revner. Irriterer meg stadig hvis jeg har pastillposer som spjærer i veska slik at alt fóret plutselig er overstrødd av xylitolsukker. Her har de brukt plastikkpose, og det er til og med en zip lock-mekanisme øverst. Praktisk.

Her ble det mye skryt ser jeg, men sånn blir det når jeg smaker noe jeg liker. Posen her inneholdt 30 gram, og jeg kunne glatt ha spist mer. Kjøper helt sikkert disse igjen i overskuelig fremtid. En fresh liten nyhet.

Gjenkjøp: Ja

I forlengelsen av forrige innlegg må jeg bare ta nevne et lite produkt til. Siden jeg først var i gang med å prøve produkter fra Pizzabakeriet, brukte vi nemlig også den nye pizzasausen fra Pizzabakeriet.  

Dette skal være en 100%  naturlig saus, laget av knuste, solmodne plommetomater. Og den var så ren og fin. Så delikat og ekte på en måte.

Nå er jeg ganske begeistret for ordentlige tomatsauser i utgangspunktet altså, og jeg synes også hermetiske tomater er veldig godt, så det skal ikke så voldsomt mye til for å imponere meg. Men jeg må uansett ta med min begeistring for denne her. Den smakte ikke så mye. Bare rent og ganske friskt. Allikevel ga den akkurat passe mye totmatpreg til pizzaen, uten å være for sterk eller å drukne de andre smakene. Liker ikke slike sauser som er så intense at topingsmakene kommer i skyggen. For sterke sauser synes jeg også ofte fører til at ungene ikke synes pizzaen er så god.

Det holdt med et tynt lag smurt utover deigen. Hadde det bare vært voksne som skulle spise hadde jeg trolig lagt på litt mer.

Kanskje det var nettopp denne sausen som bidro til at pizzaene i forrige innlegg ble så populære?
Ikke vet jeg, men det blir i alle fall gjenkjøp fra oss. Helt sikkert. Håper den blir værende.

Gjenkjøp: Ja

Jeg synes stadig det kommer nye produkter for hjemmebaking av pizza. Er det flere som har tenkt over det? Kan jeg trekke slutningen at det fortsatt bakes veldig mye pizza rundt om i de tusen hjem? At take away enda ikke dominerer totalt? Vi baker i hvertall pizza nå og da, og for litt siden forsøkte vi oss på den nye posen med Pizzadeig fra Pizzabakeriet.

Det kom jo tre ferdigpizzaer fra Pizzabakeriet i høst (innlegg om to av dem her og her), og nå har vi altså muligheten til å bake våre egne, tilsvarende bunner av samme type mel. Tipo 0 som det heter.

Denne posen inneholder nok mel til å lage to pizzaer. Man trenger bare tilsette olje og vann og så er man i gang.

Jeg liker Tipo 0-mel. Synes det er så rent, delikat og tandert. Denne blandingen her var så finkornet og sart at det nesten minnet om pulveret man bruker når man blander morsmelkerstatning.

🙁 Kjenner forresten alltid behov for å sukke litt når jeg leser i ulike oppskrifter og bak på diverse bakeposer at man kjapt og greit kan elte deigen i en kjøkkenmaskin x antall minutter. Jeg eier ingen fancy Kitchen Aid. Her i huset røres og knas det derfor fortsatt på gamlemåten. Ved hjelp av tradisjonell, rå husmorkraft.

Etter at deigen var ferdigblandet skulle den formes til to like store boller og deretter settes til heving. Synes deigen gikk lett og fint å blande, men den ble bitte litt klissete. Mente selv vi var ganske nøyaktig med målene på væskemengden, men det måtte altså et dryss hvetemel til så ikke deigen skulle klistre seg fast på benken. Ikke noe problem det altså, og så var det bare å vente 30 minutter hevingstid.

Mens deigen hevet forberedte vi topping, og fant ut at vi skulle lage en pizza med pepperoni og en med skinke. Greit med litt variasjon.

Så ble det tid for utbaking, og her gjaldt det å jobbe kvikt. Deigen tåler ikke for mye nevjing, da blir den kort. Bare legg de ferdig hevede bollene på et litt melete underlag og form dem varsomt utover til pizzabunner med en diameter på ca 25 cm.

Okay da. Vi jukset litt og brukte kjevle. Barnekjevle faktisk. Funker som en drøm når man skal lage slike bunner. Jeg er absolutt ikke proff bok til å fikse alt med hendene. Deigen kjentes ganske tynn, nesten så jeg var redd den skulle ryke, men den holdt.

Ser at jeg ikke tok noe bilde etter at vi hadde fordelt fyllet, men kan fortelle at pizzaene skal stekes på høy varme. Bak på pakken står det at man skal legge en og en pizzabunn på forvarmet pizzastein eller stekebrett og deretter legge på toppingen raskt. Og her må man være forsiktig, det blir fryktelig varmt. Når pizzaen er klar trenger den bare kort tid i ovnen med den sterke varmen, og vips så er den ferdig!

Etter noen minutters avkjøling var det spisetid, og jeg må si at både konsistens og smak ble forbausende lik bunnene på de ferdiglagde pizzaene fra Pizzabakeriet. Altså må vi ha gjort noe rett. Bunnen smakte slik lett, tynn og nesten skjør pizzabunn man får om man kjøper pizza ute, gjerne fra sjapper i utlandet der de har ordentlig peiling. Den er fortsatt luftig, men langt i fra fyldig. Smaken alene biter ikke så mye fra seg, det er heller snakk om en følelse og en konsistens, men så lenge pizzaen er varm er den slettes ikke verst. Når den ble kald syntes jeg bunnen kjentes litt kjedelig og anonym.

Jeg har alltid likt pizza med middels til fyldig bunn bedre enn slike tynne “kem ha spydd på lefsa mi?”-varianter, så litt uti måltidet fant jeg ut at jeg nok kom til å skrive usikker på gjenkjøp. Da ble jeg imidlertid møtt med heftige protester fra begge de andre pizzaspiserne her. De mente bunnen var så god at slike pizzaer måtte serveres i fremtidige barnebursdager og ved diverse overnattingsbesk etc. Jaja, da blir det vel gjenkjøp da. Er det ikke rart hvor ulikt vi definerer pizzaperfeksjon? Har sett at det også finnes en familiepose med slik deigmix, samt en egen pose med Tipo 0-mel fra Pizzabakeriet, så det blir nok til at jeg forsøker dem også etter hvert. Så kan jeg kanskje mixe og trikse meg til litt tykkere bunner allikevel.

Gjenkjøp: Ja

Da skal jeg ta med en liten non food-nyhet fra barnehyllen igjen. På Meny hadde de nå fått inn disse pakkene med Mild care washcloths fra Natusan. Og selv om jeg ikke har helt små barn lengre synes jeg det er utrolig praktisk å ha med en pakke våtservietter i veska når vi er på farten. Vet ikke hvor nye de er, det er ikke så ofte jeg handler inn våtservietter, men jeg hadde nå ikke sette dem før nå.

Siden jeg ikke bruker slike kluter til bleieskift, men mer til å tørke grisete fjes og klissete hender, trenger jeg imidlertid ikke slike, tjukke kjempepakker. Disse pakkene her var som dere ser ganske slanke og smale, og dermed veldig praktiske å ha med seg rundt omkring eller når man er på reise.

Vi hadde med disse på hyttetur i påsken, en typisk situasjon hvor jeg synes det er veldig praktisk å ha diverse engangsutstyr. Og grunnen til at jeg skriver kjapt om dem her på bloggen er blant annet at klutene var så store. Hver klut var mye lengre enn alt annet jeg har vært borti av andre type våtservietter. Utrolig praktisk da gitt. Hver pakke inneholder 15 kluter og man kan lett tørke både hender og ansiktet med hver sin ende av kluten. Det sto bakpå pakken at klutene var så milde at det ikke var noe problem å bruke dem i fjeset, og at de ikke fremkaller tårer om man skulle være uheldig å kommer borti øynene. Fint det for de som evt. skal bruke dem på barn som er mindre enn mine. Vi vet vel alle hvor kjapt de små kan vri på hodet i tørke munnen-situasjoner.

Og for dere som fortsatt bruker slike til bleieskift tenker jeg det må være utrolig praktisk med slik størrelse på klutene. Det hadde i alle fall jeg satt veldig stor pris på når de verste bleiene skulle tas og man ikke var i nærheten av vann fra springen. Gulp.

Her ser dere min lille hjelper trekke en klut opp fra pakken.

Tilbakemeldingen jeg fikk fra 4-åringen og 6-åringen jeg spurte, var at klutene var deilige og mjuke å tørke seg på og at de luktet litt som voksne. Og ja, jeg kan skjønne at de trekker den parallellen ut fra duften på klutene.

Det eneste jeg må gi litt minus for var prisen. Mener den koster 30 kroner og det synes jeg er litt mye i forhold til en del andre våtservietter jeg har kjøpt. Men siden pakken var så smal og praktisk, klutene var såpass store, og jeg ikke bruker slikt i enorme mengder var det helt greit.

Praktisk og fin nyhet dette her, jeg kommer til å kjøpe flere pakker.

Gjenkjøp: Ja