For en stund siden oppdaget jeg at en del av Fjordlands retter slet ikke var så dumme. (Innlegg om oppdagelsen her) Hadde vært rimelig forutinntatt om at maten deres skulle smake som en kombinasjon av smakløs industrimat og stusselige, grå retter fra storkjøkken, men så viste sannheten seg å være en helt annen. Liker å bli positivt overrasket! Og etter dette har jeg med jevne mellomrom spist noe av maten deres, -og så klart testet nyheter. Og den siste jeg smakte var pakken med Svin Szechuan – kinesisk svinegryte med jasminris.

Szechuan er navnet på en provins i Kina, og området er altså kjent for den smaksrike maten sin. De bruker både chili, hvitløk og karakteristisk pepper, og dette er selvfølgelig ingredienser i denne retten også. Kanskje ikke så lett å lese på bildet her, men ingredienser og næringsinnhold er også spesifisert på siden til Fjordland.

Dette er en Sous Vide-rett. Altså kommer ikke maten i skåler, men i de mer opprinnelige vakuumposene som jeg egentlig forbinder med Fjordlandmat. Den ene posen inneholder som dere ser risen og i den andre er det selvfølgelig kjøtt, grønnsaker og saus.

Jeg liker absolutt best å tilberede slik mat i vannbad, men siden jeg hadde litt dårlig tid fikk de heller en runde i micro’n. Det kom ganske raskt en duft av kinarestaurant i kjøkkenet under oppvarmingen. Moro.

Så var maten klar, og jeg klarte å kløne det over på en tallerken. Ikke så lett når det er så varmt – men det gikk greit. Ingen brannblemmer oppsto.

Det første jeg tenkte var at her var det mye mat. Veldig mye mat. Liker når det er rikelig. Men hm, var det mistenkelig mye ris? Et sleipt triks? Neida, faktisk var det bra at rismengden var såpass raus. Hovedretten var nemlig ganske spicy, så jeg trengte litt ris på gaffelen til hver munfull for at det ikke skulle bli for intenst. Susen var litt tynn og rennende, og den fløt veldig utover på tallerkenen. Greit nok. Konsistensen på både kjøtt og grønnsaker var OK, ikke for vasne og slappe grønnsaker og ikke for seigt kjøtt. Helt fint og autentisk på smak også, og jeg er virkelig fristet til å si what you see is what you get. For her kan man nesten tenke seg til hvordan det smaker.

For meg ble dette nok en ferdig kinarett mengden. Den var god, men skilte seg ikke voldsomt ut på noe vis. Sterk nok til at det prikket i leppa, men ikke ubehagelig å spise.

Tror ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen, men utelukker det ikke helt. Mye av årsaken ligger i at jeg ikke spiser ferdigmat så ofte, og de gangene jeg skal ha det heller velger jeg retter jeg synes er ordentlig gode. F.eks kyllingsuppen jeg skrev om i mars. Den var knallgod!

Gjenkjøp: Tviler

Hadde egentlig ikke planlagt noe ordentlig innlegg om denne her, men synes den fortjener å nevnes kort. Fordi jeg liker den. Flytende Melange med smør- og rapsolje. Den kom i februar og jeg har brukt den masse siden da.

Jeg leste på Melagesiden at denne her kombinerer den gode smørsmaken med oljens enkelhet, og at den faktisk har smørsmak. Og det er jeg enig i. Og siden jeg liker ordentlig smørsmak i noen sammenhenger synes jeg det var en veldig fin nyhet. Jeg har brukt den litt i steikepanna og masse til baking!

Funker perfekt i gjærdeigen og bollene blir gode.
– Men den der snåle TV-reklamen den har, med fokus på “smørfingre”, synes jeg ikke var spesielt bra. Smørfingre?? Aldri hørt om.

Håper virkelig ikke den forsvinner.

Gjenkjøp: Ja, mange

Da var det plutselig gått over ei uke siden forrige innlegg. Det var absolutt ikke intensjonen. Noen dager og perioder er bare travlere enn andre, og da blir det ikke tid til å blogge. Forhåpentligvis roer det seg litt nå.

-Og nå er det bare ei drøy uke til det kommer nyheter i butikkene igjen også. Veldig moro!
Maislippet er jo absolutt ikke så stort som det i februar, og personlig synes jeg disse to kommer litt for tett på hverandre, men sånn er det bare. Jeg har så mye igjen fra februar jeg gjerne også skulle lagt ut her? Er det fortsatt interessant?

Og om dere hører hint om noe nytt som skal komme er det bare å gi meg et lite pip.

🙂

Det er onsdag, aka lillelørdag, og derfor tenkte jeg å komme med et lite snopetips. Vet ikke om dere husker dette bildet mitt fra innlegget mitt om Butikkrunden i februar? Små rør med Lacasitos. Eller spanskrør om man vil, høh. 🙂

Dette er ganske små rør med kulørte sjokoladelinser, altså a la Smarties, M&M’s etc. De kommer som dere kanskje skjønte fra Spania og selvfølgelig måtte de testes!

Hvert rør inneholder bare 20 gram, altså ca halvparten av et rør med Smarties. Synes det er veldig fint at det stadig dukker opp godteri i mindre porsjonspakninger. Er jo helt ypperlig å gi til de aller minste barna en lørdag. Evt. ha i godteposene som deles ut i barnebursdager. Det må jo ikke være så voldsomme mengder hele tiden.

Og dere, disse var knallgode. Både jentene mine og jeg ble umiddelbart begeistret. De smakte akkurat passe søtt og hadde ikke den der litt rare bismaken som M&M’s har. Skallet var crispy uten å være for hardt, og selv om det smakte bitte, bitte litt utenlandsk var det null skepsis å spore fra de to som er i målgruppen for produktet. De gikk unna som bare det. Nesten så jeg fikk lyst til å trekke tilbake det der med små pakninger, for akkurat disse skulle vi ønske vi hadde mer av alle sammen. Gjerne en diger pose!

Det er helt sikkert noen av dere som har spist disse på ferie og nå har de dem altså på Meny. Vi kjøper dem garantert igjen. Nammis!

Gjenkjøp: Ja

Ops, kom på at jeg helt har glemt å lage et lite innlegg om denne Sesamsausen fra Blue Dragon. Dere husker kanskje innlegget om Wasabi Sauce jeg la ut for noen uker siden (her)? Der skrev jeg jo at jeg hadde smakt begge de avbildede sausene. Vel, her kommer da en kort post om den beige også.  

Selv om den heter sesamsaus er det trolig riktigere å kalle den en dressing. Sånn rent konsistensmessig i hvertfall. Og siden det er et bitte lite bilde av noen biffskiver nede på etiketten, smakte vi den sammen med en ganske alminnelig biffmiddag en søndag.

OK, siden produktet kommer fra Blue Dragon hadde det nok vært riktigere å smake den til et måltid med en mer asiatisk touch. Kanskje en ren, tynnskåret biff av noe slag. Denne comboen ble visst litt feil. Men vår lille mismatch skal ikke gå ut over sausen i seg selv.

Og ja, det smaker sesam av denne her. Ikke mye, for det er ikke så mye smak totalt sett, men man kjenner at det er sesam som i hovedsak er smaksetter. Den er litt småsyrlig på en dressingaktig måte, og alle fire voksne var vel enige om at det smakte typisk asiatisk. En mente det minnet ham om sushi, og fikk lyst til å smake den til salma. Var nok ikke så dumt tenkt det altså. Synes faktisk det er litt vanskelig å komme med ytterligere beskrivelse, men hovedinntrykket var vel litt sånn typisk fornorsket, sesame chicken-kinamatsmak. Mild og snill. Skjønner dere hvor jeg vil?

Her ser dere sausen til vårt urnorske måltid. Kanskje litt malplassert?

Her, på en smaksprøve jeg fikk, kom den mye mer til sin rett. 😋

Synes det var en artig nyhet dette her, men tror ikke jeg kommer til å kjøpe den igjen. Det ække no gæli med sausen asså, men nå som vi går grillsesongen i møte finnes det så ufattelige mange andre gode dressinger og sauser jeg kunne tenke meg å velge framfor denne.

Flere som har testet sesamdressing? Og evt. kan komme på flere bruksområder? Vi vil jo gjerne spise opp resten av det som er i flasken.

Gjenkjøp: Nei

Som jeg har skrevet før synes jeg det er ekstra gøy når det lanseres hele nye seier. Videre fikk dere sikkert med dere at jeg rundt slippet i februar så en lang, lang hylle med nye produkter fra Dr Greve på Meny. Jeg har etter hvert prøvd meg gjennom noen av dem, og flere skal det nok bli, -antagelig var det den magiske duften fra den første dusjsåpen jeg skrev om her som gjorde at jeg ble litt solgt. Men denne gangen skal jeg skrive om noe uten duft, nemlig tuben med Mild & parfymefri body lotion.

Som man kan lese på baksiden av tuben er dette en krem som passer for både store og små. Den skal være utviklet for ekstra tørr og sensitiv hud som trenger ekstra pleie, slik man gjerne gjør her oppe i vårt nordiske klima, og den er altså fri for både parfyme, parabener og fargestoffer.
(Bildet av baksiden ble visst litt uskarpt. Her er link til hjemmesiden for dem som evt. vil lese tydeligere)

Grunnen til at jeg tenkte jeg måtte lage en bloggpost om denne her, altså i tillegg til at den er å få kjøpt i dagligvarebutikkene, er at vi nå har prøvd den en stund på typisk tørr og sensitiv barnehud.
Her i huset må det nemlig smøres en del, og jeg kan trygt si at vi har vært igjennom det meste av det som finnes i allergihylla på apoteket de siste årene. Og nå skal ikke jeg på noen måte påstå at den ene kremen er bedre enn den andre, jeg tror heller det er veldig individuelt hva som funker bra og ikke. I tillegg føles det også ofte OK å variere litt mellom de ulike kremvariantene som finnes. Men nå har vi altså gitt denne en sjanse, og så langt har den vært fin.

Kremen lukter slik som krem som ikke lukter noe pleier å lukte. Altså ingenting, men fortsatt krem. Følger dere meg? 😏 Det er jo en duft der, selv om den ikke kommer fra parfyme. Det er altså ingen fare for at bruk av kremen skal forstyrre annen godlukt man eventuelt måtte velge å dusje seg med. Når man skal smøre barn synes jeg uansett det er best å bruke krem uten duft, da det blir helt feil med sterk, voksen parfymeodør fra de små. Parfymerte kremer kan vel også ha en tendens til å bidra til kløe og irritasjon i seg selv.

Det vi også likte med denne her var at den var så glatt og lett å smøre utover. Det var egentlig det beste. Den er ikke helt rennende, men lett nok til at den enkelt kan smøres jevnt og fint utover ganske kjapt. Jeg orker ikke kremer som er for faste og seige, da tar smøringen så uendelig lang tid hver eneste gang. Og når eksemen melder seg er det kjedelig nok med all smøringen i utgangspunktet, da velger vi ikke noe som tar ekstra lang tid å påføre.

Så da er dere tipset. -Både dere småbarnsforeldre som stadig må smøre de små, og dere andre som stadig smører dere selv. 🙂 Denne kremen trenger man ikke dra til apoteket for å finne, de har den i matbutikken.
Jeg synes alltid det er fint å ha ulike varianter å alternere mellom, og ser for meg at vi sikkert kjøper ei tube igjen nå og da i tiden som kommer.

Gjenkjøp: Ja 

I dag bakte vi rundstykker. Toro kom jo med så mange nye bakeposer i vinter, og siden vi hadde god tid i formiddag fant vi ut at vi måtte teste en av dem. Valget falt på den som heter Grove rundstykker med havregryn.

Dette er en Toromiks med klassisk fremgangsmåte. Man tømmer posens innhold i en bakebolle, tilsetter olje og vann og blander alt sammen. Igjen står det på pakken at man skal blande alt sammen i en kjøkkenmaskin, men siden jeg fortsatt ikke har ein slek ein, måtte jeg hente fram en ny ampull med husmorkrefter. Ikke noe problem det altså.

Deigen var heldigvis ikke særlig tung å elte sammen, men om man skal holde på i 10 minutter slik det står på pakken blir det ganske tungt. Jeg juksa, og holdt ikke på riktig så lenge. -Men det ble bra for det altså. Det er ikke så lett å se på bildet her, men deigen ble ganske mørk til rundstykkedeig å være, og man kunne seg at den inneholdt spredte havregryn. Lovende.

Så var det heving i 30-60 minutter og deretter kunne man trille rundstykker.
Etter trilling var det 30 minutter med etterheving, og så var det klart for steking.
Før vi satte brettet inn i ovnen penslet vi med vann og strødde på litt frø og havregryn. Alt for  få dem til å ligne mest mulig på bildet utenpå posen, sant?

Steketiden var 20 minutter og det kom ganske raskt en litt diskret nybakt-duft fra ovnen. Deilig.
Jeg stekte disse i bare 18 minutter, men allikevel ble de ganske mørke i fargen synes jeg. Jaja, det har vel sammenheng med at deigen var relativt grov.

Tja , hva skal man si? Dette var helt greie rundstykker. De smakte ikke sånn veldig mye, men nystekt bakst smaker vel nesten alltid godt uansett. Jeg hadde faktisk trodd det skulle være en tydeligere og dypere smak her, at man skulle kjenne litt mer enn bare konsistens i munnen, spesielt siden de var såpass grove, men greit nok. De var gode altså, bare mer anonyme enn jeg hadde forventet. Skorpen var sprø og fin og de ga faktisk en god metthetsfølelse. Stort pluss for det.

Selv om rundstykkene mettet bra og smaken var OK kommer jeg ikke til å kjøpe denne posen igjen. Litt av poenget med å bruke bakemikser for meg er at det skal gå kjapt, og dette var ikke en spesielt rask blanding. Det var akkurat like mye heving og elting som når man baker fra bunnen, ergo sparte jeg ikke noe tid på å bruke pose. Og siden rundstykker er superenkelt å mikse i hop, nærmest på slump uten posehjelp, fortsetter jeg nok med det fram til det evt. dukker opp en ny spennende bakemiks jeg vil teste. Allikevel må jeg gi en liten tommel opp for at det faktisk kommer mikser for grov bakst, ikke bare lys.

Til slutt må jeg ta med en liten bemerkning til Toro som har skrevet følgende på hjemmesiden sin: “Grove Rundstykker er en bakemiks til kjempe gode grove rundstykker med havregryn” Ehm, det heter kjempegode. I ett ord.

Gjenkjøp: Nei

Da blir det en liten påleggsnotis her. Er ikke så ofte jeg skriver om kjøttpålegg lengre, men siden jeg i det siste har smakt litt av pølsene fra Finsbråten, fant jeg ut at jeg gjerne kunne spise noe av pålegget deres også. Og for litt siden hadde vi denne pakken her i kjøleskapet; Håndlaget Kalkunfilet naturell.

Jeg vet forresten ikke hvor ny denne pakken er. Kom den nå i vinter, eller er det bare jeg som ikke har tenkt over den før? Vel, jeg syntes i alle fall det var et veldig rent pålegg. Om man kan kalle det det. Selv om det skal være håndlaget. Lurer forresten på hvordan man lager kjøttpålegg for hånd, og hvor mye håndlaget det er.

Kjøttet kjentes kanskje litt tørt i konsistensen, men det er vel bare en indikasjon om at det ikke er spekket med tilsatt fett som gjør det mer glatt og glinsende. Og det smakte absolutt helt okay, selv om det ikke var så fett.

Men det jeg egentlig mente å trekke fram i denne posten, var fasongen på sneiene. Det kommer ikke godt nok fram på bildet her, men de er litt lengre enn en gjennomsnittlig skinkeskive. Liker så godt slikt pålegg der formen er avlang. Ikke en liten firkant eller en rund snei som uansett er for liten til ei vanlig brødskive. OK, disse sirklene og firkantene passer supert på en ciabatta eller et lite rundstykke, men vi spiser da mest brødskiver her i landet, gjør vi ikke? Og de er ofte litt mer avlange i formen. Høh, kanskje litt dumt at jeg akkurat på dette bildet spiste ciabatta… Men dere kan jo evt prøve på ei brødskive sjøl.

Okay påleggspakke dette her. Og det er jo ikke akkurat noen ulempe at kjøttet er så magert.
Vi likte disse her vi, kjøper dem gjerne igjen.

Gjenkjøp: Ja