Selvfølgelig måtte den testes, denne aprilspøken som brått ble virkelighet. Tar av meg hatten for Hennig-Olsenfolka som heiv seg rundt og begynte å produsere denne isen kun etter ønske fra forbrukerne. Selv om hele ideen var ment som en fleip. Og her er den altså; Soft Shake salt lakris, limited edition.

Kjøpte den på Deli de Luca, men i følge nettsiden til Hennig-Olsen selges de også i MIX-kiosker, Esso og Shell fra denne uken. Skulle med andre ord ikke være så vanskelig å få tak i den.

Jeg er ikke sånn overbegeistret for lakris, det har jeg skrevet her mange ganger tidligere. Men salt lakris synes jeg er mye bedre enn vanlig søt. Var derfor ganske positivt innstilt da jeg skulle smake denne mystiske isen. Og dere, her får man det man er lovet. Til gangs. Synes både konsistens og smak minnet om mjuk, salt lakris. Veldig! Det første jeg tenkte på var faktisk den blå Kick’en fra Cloetta (Kick Seasalt). – Og så begynte jeg å tenke på kulltabletter. Slike man måtte ta for å holde orden på magen i gamle dager. Huffda.

Det var litt snodig, -og uvant, å spise noe så svart. Og man må passe på så man ikke griser. Da ser det fort ganske nasty ut rundt munnen. Husk å ta med en serviett når dere evt. kjøper denne her. Det tror jeg er et godt tips.

Konkluderer med at denne isen smakte greit, men ikke mer. Videre tror jeg kanskje en ekte lakriselsker vil sette større pris på den enn jeg gjorde. Jeg fikk nok før jeg kom halvveis ned i boksen, da ble det faktisk for kvalmt for meg. Likte den der Inspira med lakrissmak bedre.
Men utrolig artig å ha prøvd. Festlige greier. 😀

Gjenkjøp: Nei 

Vet det er flere enn meg som gjerne koser seg med sushi og sashimi innimellom, -og annen dippbar mat, og jeg tenkte derfor å tipse om denne flasken. Ponzu Citrus Seasoned Soy Sauce fra Kikkoman.
Eller Ponzusaus fra Kikkoman som det fint holder å kalle den.

Tror den kom i butikk i vinter eller i vår, altså er den ikke helt ny lengre, men den fortjener likevel å bli nevnt synes jeg.
Kan jo hende at ikke alle har fått den med seg? Jeg er nå på min andre flaske og synes den er veldig praktisk.

Når man bestiller sushi får man så klart alltid med litt soyasaus. Noen ganger et beger ponzu også. Men ikke alltid. Det avhenger selvfølgelig av hvilke biter man velger og hvor man kjøper maten fra, -og hva man husker på å be om, men det har skjedd mer enn en gang at jeg har ergret meg over bare å ha vanlig soyasaus å dyppe i. Til sashimi synes jeg det blir litt… tungt? Om dere skjønner hva jeg mener? For ikke å snakke om de gangene man lager maten selv. Da er det i alle fall ikke bare å plutselig tryllet fram et lite porsjonsbeger med ferdig ponzu. Og jeg er som regel for lat til å lage den fra bunnen. Eller jeg mangler alle ingrediensen som behøves. Skikkelig I-landsproblem, jeg vet, men man vil da nyte fisken sin på best mulig måte?

Og det er derfor jeg likte denne flasken så godt. Da har man ponzusaus i huset, klar til bruk, når som helst. Den har som dere ser skrukork så den kan lukkes ordentlig, og den holder 3 måneder i kjøleskap etter åpning. – Og innen den tid har man vel rukket å bruke opp alt.  

Smaken var frisk og fin, passe salt og passe syrlig og citrusaktig. Konsistensen var lett, i hvertfall lettere enn ordinær soyasaus (uten at jeg er noe ekspert på det), og fargen var brun og litt gjennomsiktig. Veldig autentisk. Tommel opp. Det er ikke så ofte det lanseres produkter som får meg til å tenke at en slik har jeg faktisk savnet, men denne gjorde faktisk det. Det er så mye lettere å ha ei flaske stående, enn å huske og kjøpe inn små porsjonsbegre til konkrete anledninger, som må brukes opp i sin helhet.
Nå kan det selvfølgelig hende det finnes andre ponzuflasker med skrukork også altså, som jeg ikke kjenner til, men enn så lenge er det denne som får min begeistring.

Jeg har kjøpt min på Meny, men gjetter at man finner den i andre store butikker også. Mega kanskje? Den koster rundt 70 kroner, -greit nok siden den holder såpass lenge.

Okay, da er dere tipset, og jeg håper det er et produkt som har kommet for å bli. 🍣🍱🥢🍤

Gjenkjøp: Ja

Nå blir det jammen meg en post til om et epleprodukt. Og denne gangen er det faktisk en spennende sort syltetøy; Eplemos med kanel fra AS Lisa. -Eller Lisa Syltetøy som jeg pleier å kalle det. De har det på Meny på Kolsås.

Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i eplemos, men da helst med glatt konsistens. Jeg var derfor ganske spent da dette skulle smakes. Her var det jo svært tydelige biter. Hvordan ville det kjennes? En liten del av meg kan nemlig veldig godt forstå hva barn mener når de sier de ikke vil ha “ekle klumper” i syltetøyet sitt. En annen del av meg er heldigvis hakket voksnere og setter pris på litt tyggemotstand mellom tennene. Og her var det ingen fare. Eplebitene passet veldig fint inn med resten av massen og var akkurat passe mjuke. Med andre ord ingenting å si på konsistensen.

Smaken var overraskende søt, og innslaget av kanel var svært tydelig. Også i duften man kjente med en gang man fjernet lokket. Det var absolutt ingen tvil om hvilket krydder som var brukt sammen med eplene, og selve eplesmaken ble nesten litt forringet fordi kanelen var så dominant. Lukten minnet meg litt om julebakst, noe som var ganske pussig å kjenne nå midt på sommer’n. Jeg spiste syltetøyet på brødskiva og må nok si at selv om det var godt ble totalinntrykket hakket for søtt for meg. Jeg savnet både friskhet og litt syrlighet fra eplene, noe som fint kunne vært med uten at det hadde gjort smaken direkte sur. Men det er nå bare min mening, det overrasker meg ikke om mange synes dette er godt. Og så kan det jo hende det passer enda bedre f.eks oppi frokostblanding enn på brødskiva? Eller oppå havregrøten? Eller i noe bakst? Eller på kjeks eller knekkebrød? Bare å prøve i vei. 🙂

Dette blir et ganske lokalt produkt for meg, siden jeg nesten ser taket på fabrikken fra huset mitt, men syltetøy fra Lisa selges mange flere steder enn her. Jeg så at de hadde en forhandlerliste på hjemmesiden sin (her), men vet jo ikke hvilke utsalgssteder som fører hvilke varianter.

Når det gjelder gjenkjøp her i huset er jeg litt tvilende. Kan imidlertid ikke utelukke det helt.
Kombinasjonen er klassisk og trygg og det smakte slett ikke dumt.

Gjenkjøp: Kanskje

Nå må jeg komme med et produkttips til dere, nemlig disse knekkebrødene fra Ryvita.
De heter Red Quinoa & Sesame, de kom i vinter og er til dags dato de beste knekkebrødene jeg har smakt noen gang.

Kort fortalt er dette tynne knekkebrød med sesamfrø og quinoa. Quinoa er litt trendy, er det ikke det, og sesamfrø er godt. Ah, for en kombinasjon! (Jada jeg vet at quinoa er sunt også, ikke bare in.) Videre står det “High on protein” på pakken, altså har de høyt proteininnhold. Det er imidlertid ikke derfor jeg tipser om dem. Vet at mange er opptatt av det, men jeg har ikke latt meg rive med av denne proteinbølgen som har skylt over oss den siste tiden. Jeg spiser knekkebrødene fordi de er knallgode, og så kan høyt proteininnhold, lite fett og mye fiber heller følge med som en bonus.

På emballasjen er det bilde av at pålegget ligger på frøsiden av knekkebrødet. Ikke legg det der. Legg heller pålegget på den glatte siden (den det er bilde av rett over her), slik at siden med frø kommer ned i munnen. Da vil du nemlig kjenne frøene sammen med en herlig og ganske overraskende salt smak mot tungen og det er nettopp denne kombinasjonen som gjør at de skiller seg så positivt ut fra andre, gode knekkebrød. Frøene gjør også at det nesten popper eller setter seg litt fast på tungen, så det hele blir en litt artig spiseopplevelse.

Jeg fikk faktisk en vareprøve på disse allerede i februar og etter det har jeg kjøpt dem på Meny. Vet ikke om de selges andre steder, men håper jo det. Noen som vet kanskje?
Håper også at flere deler min begeistring slik at de ikke forsvinner fra butikkhyllene igjen. Sånn sett burde jeg egentlig tipset om dem for lenge siden. Jeg liker dem veldig godt med gulost og yndlingsurten timian, og så synes jeg faktisk de smaker nydelig med svartpølse på. (Den fra Grilstad.) 😋  Metter bra gjør de også, men noe annet hadde vel vært rart med tanke på at det er et slikt proteinprodukt.

Til slutt vil jeg gi pluss for fresh og fin blånyanse på pakken. Fargen gjør at den skiller seg litt ut fra de andre knekkebrødsortene i hyllen og det er alltid positivt. Mange knekkebrød har emballasje i jordtoner, denne lyser dermed nesten litt opp med friskheten sin.
Tommel noe ned for pris. Mener de koster 35 kroner pakken, og jeg gjetter at det skyldes det høye proteininnholdet. Det presser antagelig prisen litt oppover. Nåvel, det går greit. Er jo vandt til at alle sorter litt mer spesielle knekkebrød koster mer enn Wasa Husmann.

Her har det allerede blitt mange gjenkjøp, og flere skal det bli. Bare å prøve. 😀

Gjenkjøp: Ja

Lørdag for noen uker siden kjøpte jeg denne Snack Packen fra Kavli på Kiwi. For en snerten liten sak. En liten boks med åtte biter knekkebrød, og en dose kjent smøreost ved siden av. Absolutt et artig alternativ når man skal ha et mellommåltid. -For hallo. Vi blir vel alle lei yoghurt, kald grøt og barer innimellom?

Husker dere forresten at det var noe annet som het Snackpack for mange, mange år siden? Tror det var en slags nøtteblanding fra Polly, og på reklamefilmen var det et lite marsvin som hadde “snack i en pack” i en ørliten ryggsekk. Veldig sjarmernde.

Jeg var bittelitt skeptisk siden smøreosten her var av sorten chili og paprika. Jeg er veldig glad i paprika, men kan fint styre meg for stikkingen chili fremkaller i munnen. Synes det stjeler for mye fokus fra de andre smakene i maten, og de vil jeg gjerne kjenne. Men siden jeg antok at dette var samme chili- og paprikaost som finnes på tube, og jeg mente å huske at den ikke var så altfor sterk og brennende, tok jeg sjansen likevel. Og ja, jeg kan med en gang si at så vidt jeg husker var dette den samme osten, og den var ikke avskrekkende kvass.

Som dere ser var de små knekkebrødene ganske mørke. Litt uventet egentlig, men de var virkelig overraskende gode. Det kjentes som om de inneholdt mange ulike frøsorter, og jeg måtte snike meg til en forsiktig titt på undersiden av boksen for å se hva de inneholdt. Og ganske riktig, har var det både solsikkekjerner, gresskarkjerner, linfrø og mange andre godsaker. Heldigvis hang de godt sammen når jeg bet over, det løsnet ikke uten videre små biter som falt ned i ostekammeret når jeg dyppet. Veldig bra.

Jeg må også nevnte at knekkebrødene hadde helt fin og tørr konsistens. Siden de og osten lå i separate kammer i boksen, hadde de ikke trukket til seg noe fuktighet eller blitt blaute. Tommel opp.

Selv om osten inneholdt chili, og dermed var hakket for sterk for meg, likte jeg denne Snack Packen veldig godt. Jeg spiste opp alt sammen, og noterte meg at det var perfekt tilpasset mengde ost til antall små knekkebrød. Enten var det jeg som var superflink til å fiske opp akkurat riktig kladd ost på hver eneste bit, eller så har produktutvikleren hos Kavli gjort en strålende jobb med dosering og oppmåling.

Jeg skulle virkelig ønske denne fantes med en av de mer “vanlige” smøreostene til Kavli. Skinkeost, Baconost eller Rekeost. Da hadde det uten tvil blitt mange gjenkjøp. Nå er jeg litt mer usikker, og det skyldes ene og alene at jeg ikke setter pris på det småfrekke stinget fra chilien. Ren paprikaost hadde passet meg bedre. Chili er imidlertid en mye brukt smak om dagen, som jeg vet at mange liker, så det overrasker meg ikke om mange liker denne nyheten. -Om de finner den.
Sånn helt ærlig tror jeg ikke det er et produkt som varer så alt for lenge, dessverre, men jeg skal uansett krysse fingrene, håpe og heie.

Gjenkjøp: Kanskje

I solsteiken i går ettermiddag fant vi ut at det var på høytid å teste den nye Skyrisen i bøtte fra Q-Meieriene. Jeg regner med at de aller fleste har fått med seg at den finnes i smakene Jordbær og Salt karamell, og vi valgte å prøve Jordbær.
Lekker boks! Jeg har alltid syntes at Q-Meieriene er flinke med emballasje.

Har skjønt folk går mann av huse for å få tak i denne isen, så jeg var rimelig nysgjerrig på hvordan den skulle smake.
Som jeg har skrevet før er jeg ikke sånn superbegeistret for vanlig Skyr. Og de små ispinnene med Skyr ble vi bare sånn passe imponert over da vi smakte de for noen uker siden (her). Forventningene mine til innholdet i boksen her var dermed ganske midt på treet. Egentlig et greit utgangspunkt.

Må starte med å si at fargen var utrolig lekker. Pen, lys rosa.
Duften som sivet opp etter jeg hadde tatt av lokket var som av frisk jordbæryoghurt så det lovet ganske bra.

Da var det bare å forsyne seg og ta en smak. Sannhetens øyeblikk var kommet.
Og ja, jo, dette kjentes veldig som forventet. Som en litt svak jordbæryoghurt, eller som frossen Skyr om du vil. Jeg synes også den kjentes litt salt, egentlig ikke overraskende, men salt is er litt uvant for meg. Jeg trengte derfor noen skjeer for å ordentlig venne meg til både smak og konsistens. Man ser jo jordbæris med øynene, men så stemmer ikke inntrykket i munnen helt med det man forventer.
Selv om den kom rett fra fryseboksen smeltet den også uventet fort i sola (raskere enn vanlig is synes jeg) og da ble konsistensen veldig tynn og rennende. Duften forandret seg også litt så fort den var smeltet. Jeg likte den best så lenge den var fast og kald.

Den var helt grei denne her, men framkalte ingen jump for joy-reaksjon. Det må jeg bare si. Jeg hadde nok forestilt meg litt mer smak, eller håpet på er vel riktigere å si, for jeg vet jo at så lenge produktet ikke er spekket med sukker og fett kan man vanskelig få samme type smak og fylde som hos ordinær fløteis. Og mengden energi og ingredienslisten tatt i betraktning var den slett ikke dum.

Om det blir gjenkjøp vet jeg faktisk ikke. Har ikke bestemt meg enda. Synes det er flott med en “sunnere” is, slik at man kan spise oftere og med bedre samvittighet nå i varmen, samtidig følte jeg meg bitte litt snytt for en deilig isopplevelse etter at vi var ferdigspist. Sikkert en vanesak. Trenger antagelig litt tid på å evt. avvenne meg fra vanlig is slik at jeg ikke blir sittende å sammenligne hele tiden. Da kan det hende det funker enda bedre. Jeg skal uansett prøve noen ganger til før jeg bestemmer meg, og synes det er moro at produktet faktisk har fått livets rett. Hører at flere butikker stadig er helt utsolgt om dagen, så det tyder vel på at mange forbrukere allerede har sagt ja til gjenkjøp.

Gjenkjøp: Usikker

I dag bestemte jeg meg for å teste den nyeste lille salaten i Litt Mat-serien fra Fjordland. Pastasalat med skinke og crème fraîchedressing. Kjøpte den på Rema lørdag for halvannen uke siden, men siden holdbarhetsdatoen sa 27.05, satset jeg på at det var helt okay i dag.

-Selvfølgelig var intensjonen å smake den rett etter at den var innkjøpt, men så kom det finvær, helligdager og fri fra jobb og vips var det gått ei uke. Men i dag passet det.

På nettsiden til Fjordland står det at dette er en mild og smaksrik pastasalat med skinke, grillet rød og grønn paprika, sjalottløk, timian, oregano og pepper. Og at det følger med en frisk crème fraîchedressing.
Ut i fra beskrivelsen traff dette smaken min veldig bra, så jeg var som vanlig optimist før smaking.

Synes alltid det er fint når det følger med gaffel. Vi skal så klart være bevisste på plastbruken, og ikke vet jeg om denne er av gjenvinnbar plast eller om de kanskje kunne brukt en variant av lett tre eller hardpresset papp, men om det ikke hadde vært noen ting hadde jeg blitt en smule oppgitt. Riktignok er det rikelig med bestikk på jobben hvor jeg spiste lunsj idag, men om man kjøper en boks på farten, og skal spise et sted hvor det ikke er en velfylt bestikkskuff, er den lille gaffelen ganske uunnværlig.

Hm, den så da en smule grå ut denne salaten, eller hur? Førsteinntrykket var ikke akkurat optimalt. Kan ikke påstå at den virket så voldsomt innbydende og delikat. Heller blek og interessant om jeg skal legge godviljen til. Jeg tok prøvende en bit, og må si at kryddersmaken, -og duften, var god. Sammensetningen minnet meg faktisk om pizza, noe som ikke var så rart med tanke på oreganoen. Passe oljete var det også. Pluss for det. Men resten falt litt igjennom. Beklager å måtte si det. Konsistensen på pastaen var litt tørr og nesten småseig, selv om den egentlig var passelig kokt og ikke burde kjennes hard. Kanskje det er sånn den blir når den ligger såpass lenge i begeret sitt?

De grå skinkebitene smakte tilnærmet ingenting. Ikke at det var så mange av dem å kjenne etter på heller. Det var pastaen som dominerte. Løkbitene var dessverre bleke, sleipe og uinspisrerende så heller ikke de klarte å overbevise meg noe særlig. Paprikaen var nok ingrediensen som hadde holdt seg best. Allikevel klarte ikke de bitene alene å løfte salaten opp til et tilfredsstillende nivå.

Dressingen imponerte heller ikke. Den var ganske rennende og smakte slik tjukt som melkeprodukter kjennes når de er for gamle eller har vært oppbevart for varmt. (Selv om denne har stått i kjøleskapet hele tiden.)

Synes det var leit at ikke dette ble en OK lunsj. Hadde virkelig trua og ble derfor en anelse skuffet over at forventningen min ikke ble innfridd. Søørn. Jeg fikk meg ikke til å spise opp hele boksen en gang. Det fristet bare ikke. Tok heller to skiver med banan. Samtidig lurte jeg litt på om salaten rett og slett var blitt for gammel? Til tross for at emballasjen sa den skulle holde fire dager til? Er det noen som har smakt og som hadde en annen opplevelse enn meg? Bør jeg kjøpe en boks til og gi den en ny sjanse?

Og til dere som synes jeg er for negativ eller en smule uhøflig mot Fjordland her, så må jeg parere og si at det må være lov. Dette er ikke noe reklameblogg. Jeg (som forbruker) har kjøpt en salat og forteller hva jeg synes om den. Enkelt og greit.

Som dere skjønner blir det mest sannsynlig ikke gjenkjøp av denne. -Med mindre noen av dere klarer å overbevise meg om at jeg rett og slett har hatt uflaks med mitt eksemplar.

Gjenkjøp: Nei

Jeg synes alltid det er gøy å teste nye barer. Skjønt, det er nesten ufattelig at noen fortsatt klarer å komme på nye sammensetninger. Det finnes jo så utrolig mange varianter allerede. Den siste jeg smakte var i alle fall Tines Go’morgen Müsli- og nøttebar med sjokolade, mandel og peanøtt. Puh, litt av et navn.
Tok den med på årets første tur opp på Kolsåstoppen for noen uker siden. Selv om turen ikke er lang tenker jeg alltid at jeg fortjener en liten premie når jeg kommer opp.
Det er lov å belønne seg selv, er det ikke?

Som dere ser er undersiden dekket av et lag jevn lys sjokolade, og på den andre siden ser man resten av ingrediensene.

Det ligger egentlig i navnet at denne baren inneholder veldig mye forskjellig. Jeg var litt redd det skulle smake både møljete og rotete, men jeg satt heldigvis ikke igjen med det inntrykket etter at jeg hadde smakt. I tillegg til sjokoladen, som var overraskende søt og god, kjente jeg smaken av både peanøttene, mandlene og havregryn veldig godt. Fikk litt følelsen av at jeg spiste en slags sunn Snickers. Med litt for lite karamell. Müslien fungerte som et slags greit fyll mellom nøttene og små sjokoladebiter, og hele baren var seig nok til at den ikke smulet eller bøsset noe særlig når jeg bet over. Kjentes bra det altså. Noen av mandelbitene var overraskende store, men sammen med de spredte sjokoladebitene, og det småseige som holdt massen på plass ble det heldigvis ikke tørt. Det sto bakpå emballasjen at baren også skulle inneholde havsalt, men det kjente jeg dessverre ikke noe til. Helt greit, hadde ikke forventet saltsmak, så jeg ble ikke skuffet.

Må si jeg liker denne best av de tre Go’morgenbarene som finnes fra Tine nå. Satt imidlertid litt igjen med følelsen av å ha smakt den før, og tror den minner meg om en av Mellombarne fra Eldorado hvis jeg husker riktig. Den lilla, selv om den ikke har sjokolade. Her dro heldigvis sjokoladen totalinntrykket opp en del hakk, så jeg tror fint jeg kan kjøpe den igjen. -Til tross for at jeg synes emballasjen var relativt trist.
Det blir spennende å se om det er marked for enda en bar og om denne varer.

Gjenkjøp: Ja