Igjen, siden ikke alle har Instagram må jeg bare si det her også. Hvor komisk er ikke dette? Kiwiyoghurt på Kiwi? Jeg måtte humre for meg selv der jeg gikk rundt og handlet. Pakningen matchet jo hylla perfekt!

Jeg kjøpte ikke med meg ei pakke i dag, siden jeg har så mye annet godt stående i kjøleskapet jeg må spise først. Men si i fra hvis den er verd å teste da.

Er det noen som har smakt den enda? Er den god? Og er den glatt eller med fruktbiter og frø?
Let me know!

Hvis det er en type produkt som kan konkurrere med snacks hva antall nyheter angår, så må det være yoghurt. Jeg synes det kommer helt utrolig mange nye sorter til hvert eneste slipp og i tillegg dukker det opp sesongprodukter innimellom slippene. Moro for oss som liker yoghurt, kanskje ørlite grann slitsomt for alle produsentene? Uansett, på Meny i går så jeg flere av nyhetene til Tine. Og blant dem denne fyldige sitronyoghurten.

Og dette var virkelig en god nyhet. Her i huset har vi nemlig vært storforbrukere av den tradisjonelle sitronyoghurten fra Tine i hele sommer, men som det står på pakken var det en limited edition. Og nå er det ikke et eneste beger å oppdrive noe sted rundt her. Dette var de siste jeg så på Kiwi for ca to uker siden.

Sommerlig og frisk innpakning på den. Artig å se hvor mye dusere og mer høstlig designet på den nye er.

Som det står på pakningen er denne nye varianten en gresk yoghurt. Altså er den fyldigere og fastere i konsistensen enn den gamle. Videre er den laktosefri -sikkert mange som er glade for det, og den skal ha lite fett og være rik på protein. På papiret er det definitivt et tidsriktig produkt.

Vi smakte nå i kveld og var nok litt uenige om hva vi syntes. Lillemor, som er den største yoghurtspiseren av oss ble ikke 100% overbevist. Hun mente den var litt for sur, og litt “tjukk og rar”. Altså ikke lik yndlingsyoghurten fra i sommer. Og ja, det merkes godt at dette er en gresk type. Den var virkelig fyldig, nesten overraskende fast faktisk, selv til gresk type å være. Og det er jo litt en vanesak å spise når man er vandt til den tradisjonelle, tynnere sorten. Men selv om den var fyldig kjentes den både mjuk og glatt i munnen. Videre er jeg enig i at den var syrlig. Den minnet meg litt om en slags sitronkake, sånn som man kjøper ferdig vet dere, eller sånt fyll som er inni visse typer kjeks. Men man ble liksom litt herdet etter hvert som man åt seg nedover i begeret. Og med litt havregryn oppi var den ikke så dum. Da virket den ikke fullt så syrlig. Men det var ingen tvil om at det var sitronyoghurt. Jeg må si Tine virkelig har lyktes med å produsere en autentisk smak.

Jeg er litt usikker på om det blir gjenkjøp. Ikke fordi noe var galt, men fordi det er mange andre yoghurtsorter jeg foretrekker fremfor denne. Og nå lillemor heller ville ha vaniljeyoghurt, og mente vi kunne vente med å spise mer sitronyoghurt til neste sommer, skal det litt til at vi kjøper mer av denne. Men jeg vil ikke utelukke det. Samtidig krysser jeg fingrene for at den originale varianten kommer tilbake neste år.

Gjenkjøp: Kan hende

OK, for dere som ikke er på Instagram eller Snap, må jeg bare legge ut et lite bilde her på bloggen også. Fant nemlig denne posen med Kick bites fra Malaco på Meny i går. Har sett at de har den på Rema også. Vedder på at det er en nyhet mange blir glade for!

Jeg kjøpte ikke, men kanskje jeg må gjøre det senere?
Og hvis denne er suksess, kanskje det kommer en pose med blå, rosa og grønne biter i også?

🙂

Det skjer ved hvert slipp. Det dukker opp et og annet produkt som ingen har omtalt i artikler og ingen har tipset meg om i forkant. Og det er så gøy. Det å oppdage nyheter på gamlemåten, slik jeg gjorde før jeg begynte å blogge og før det var så mye skriverier i nettavisene før hvert lanseringsvindu, er fortsatt det aller morsomste. Og på lørdag hadde jeg lyst til å juble høyt da jeg så disse posene med XL Pops fra Cloetta på Meny. Men siden jeg drev og snikfotograferte, holdt jeg klokelig utbruddet mitt inne.

Jeg kjøpte så klart en pose. Tenkte det kunne være ukens lørdagsgodt, og siden jeg skulle ut og spise på kvelden åpnet jeg den like godt med en gang jeg kom hjem. Og tro meg, det er ikke vanlig at jeg gjør. Det var bare så vidt jeg hadde tålmodighet til å ta bilder før jeg gomlet i meg pops etter pops.
Gjett om de var gode!

Dere trenger ikke noen lang utgreiing om disse her. Det smaker akkurat som vanlig pops, men hver enhet er større. Og jammen tror jeg det var litt mer sjokolade utenpå hver puffet mais også? Ellers var de like. Nå er alminnelig pops noe av det beste snopet jeg vet, så det var ingen overraskelse at disse også falt i smak.

Jeg kommer så klart til å kjøpe mange flere slike poser. Det eneste som var litt dumt var at siden hver pops hadde såpass til størrelse var det ikke så innmari mange i posen. Det ble tomt på et blunk. Jaja, jeg får kjøpe to poser neste gang da.

Gjenkjøp: Ja, mange!

Må si Gilde imponerer med hyppig oppgradering av emballasjen sin. Det er da ikke så veldig lenge siden de gjorde noen små justeringer på påleggspakkene sine? Eller husker jeg helt feil? Nå har jeg i hvertfall sett (i flere ulike butikker) at flere av pakkene med kjøttpålegg har fått en make over igjen.
Moro for oss som spiser kjøttpålegg.

Litt uklar den pakka med kalverull gitt, men dere skjønner tegninga. Jeg var nok litt vel rask med mobilen foran kjølehylla. Gulp.

Savner forresten veldig det pålegget Gilde hadde for en del år siden som het Krydret lunsjrull. Det var så godt. En periode hadde de også noe som het Kruttgo. (Innlegg her.) Ikke så verst det heller. Håper de lanserer noe tilsvarende snart igjen.

Heisann, se der. I går var det kommet en artig ny pose fra Maarud i hylla på Meny. Potetfries. Vedder på at den er i slekt med posen deres med salte potetskruer. En fetter kanskje? 😀

Ut i fra navnet er det ganske selvforklarende hva som er oppi her. Jepp, fries.
Produktet er for så vidt ikke nytt heller, derfor blir det vel riktigst å kalle dette en relansering. En velkommen sådan. Det er jo ikke såå lenge siden vi kunne kjøpe posen med det som het Superfries fra Maarud, husker dere den? Lyseblå og lekker. Vi kjøpte den nå og da, og jeg husker jeg ble litt småsnurt da den ikke lengre var tilgjengelig.

Det blir selvfølgelig også naturlig å sammenligne disse med French Fries’en til Kims. Det er praktisk talt samme produkt. Disse er bittelitt gulere i fargen og konsistensen er noe hardere. Og så henger de ikke igjen i tungen slik de fra Kims gjør. Men ellers kan dere helt sikkert tenke dere hvordan de både kjennes og smaker. Ingen store overraskelser. Jeg synes definitivt de var veldig like Superfries. De er porøse, sprø og knasende, men føles ikke harde mot ganen. Videre har de det der karakteristiske Maarudpreget man kjenner igjen fra mange av de andre produktene deres. Det som nesten er litt løkaktig selv om smaken bare er salt. Nam. Akkurat som på potetskruene. Saltmengden var også fin; behagelig og tydelig uten å bli for intens. Nå skal det sies at snacks med saltsmak aldri medfører en superspennende eksplosjon i munnen, men det er et trygt og barnevennlig valg en lørdagskveld. Her i huset forsvant innholdet i skåla på et blunk. Og hadde vi hatt en pose til, er jeg sikker på at vi kunne tømt den også.

Som vanlig blir jeg litt spørrende når det utheves 30% mindre fett på posen. Har skjønt at det menes 30% mindre fett enn i vanlig potetchips, men hvem definerer hva som er “vanlig potetchips”?
Egentlig spille det liten rolle. Når jeg først velger å kose meg med snacks er jeg ikke så opptatt av fettmengde og kalorier. Hvis det var fokus kunne jeg heller spist ei gulrot.

Som dere skjønner blir det garantert gjenkjøp av disse friesene. Mye fordi barna likte dem så godt. Og selv om jeg personlig syntes designet på posen var ryddigere og penere da produktet tilhørte Superchipsfamilien, skjønner jeg at denne tegneserielooken kanskje kan oppleves både gladere og mer folkelig. Og kanskje appellerer den til en litt annen målgruppe? De som liker skruer? Ikke vet jeg. Uansett håper jeg Potetfries er kommet for å bli. 😀

Gjenkjøp: Uten tvil

Den der algoritmen som sorterer bilder på Instagram irriterer meg litt. Plutselig ligger bilder som nylig er lagt ut lang, langt nede i feeden, mens bilder noen publiserte for et døgn siden fortsatt troner helt øverst. Da er det innimellom lett å ufrivillig gå glipp av bilder. Ville derfor bare minne om at det går an å slå på varsler, så får man et hint når bilder fra en bestemt profil publiseres.  Det gjøres i to enkle trinn.

Trodde de fleste var klar over innstilingen, men siden jeg nå har snakket med flere som ikke visste det, fant jeg ut at det var greit med et tips. 😀