Frivillig, ubetalt reklame

På forsommeren dukket det opp to nye poser med Dream Marshmallows fra Diplom-Is i butikken.
En med mørk sjokolade og bringebærbiter, og en med melkesjokolade og karamellsmak.
Jeg synes Diplom-Is har kommet med veldig mye spennende tilbehør til is de siste årene.
Artig at de satser og gir oss enda to variasjonsmuligheter.

Jeg hadde først tenkt å bare teste den med bringebær, siden jeg ofte synes karamellsmak på annet enn karameller er litt kvalmende, men da flere av dere skrev på Instagram at den med karamell var god, lot jeg meg friste til å kjøpe den også.

Egentlig er jeg usikker på om disse er ment å spise som vanlig godteri, eller om de skal brukes som topping på is i skål. De står plassert på den lille hylla over isdisken i butikken, så antagelig skal de nytes sammen med is på et vis, men jeg synes enhetene var litt for store til det. Faktisk reagerte jeg umiddelbart på størrelsen pr bit da jeg tittet ned i posen. Hadde forestilt meg dem mye mindre. I mitt hode skal istopping være litt mer diskret. Men smak og behag selvfølgelig, og nå har jeg uansett spist dem både alene og sammen med vaniljeis.

Jeg likte den mørke best. Uten tvil. Vanligvis foretrekker jeg lys sjokolade fremfor mørk, men her brøt den mørke sjokoladen fint med den søte marshmallowen. Bringebærkrispen som var strødd på overflaten kjentes som et fint, småsyrlig innslag på tungen helt i begynnelsen og hjalp også til med å balansere totalinntrykket. Jeg syntes det smakte greit. Selve skummet hadde god konsistens. Mjukt, fluffy og passe seigt. Akkurat slik marshmallows skal være. Som antatt var biten ganske massiv i munnen, og jeg syntes den tok alt for mye plass. I alle fall om den var ment som topping. Når konsistensen i tillegg var såpass seig, -som den jo skal være, og dermed åpenbart litt vanskelig å dele, ble det litt klønete å bite over og spise en bit av den sammen med en ismengde fra skåla. Om dere skjønner. Så størrelsesmessig passet den best som selvstendig godteri. Virkelig.

Varianten med lys sjokolade og karamellsmak ble alt for søt for meg. Det smakte så klart marshmallow med lys sjokolade, men karamellsmaken forstyrret liksom litt, gjorde at det ble en slags spesiell ettersmak. Så klart av karamell, men det minnet meg også om noe nesten karamellkaffeaktig, eller noe jeg ikke helt klarer å definere. Uansett ble det for mye av det gode, men mulig smaken ikke er ment for voksne damer godt over 40 år. 🙈 Eldstejenta mente nemlig at den var kjempegod!

Som dere skjønner synes jeg dette passet best som selvstendig godteri i skål, ikke som tilbehør til is. Men med 100 gram (altså 8 biter) i posen, blir det liksom ikke så mye å fylle ei skål med heller. -Om man bare kjøper en pose altså. Tror uansett ikke det blir gjenkjøp av noen av variantene her i huset, det var liksom ikke full klaff. Men kjære Diplom-Is; bare fortsett å komme med spennende tilbehør til oss! 🍦🍧🍨

Gjenkjøp: Nei

Frivillig, ubetalt reklame

Mmm, dette var digg! En ny pose har kommet dalende ned fra Haribohimmelen og det er Stjernemix Berry Flavours! En variant av den klassiske stjernmixen vi kjenner så godt, med nye farger og smaker. Så artig!

Som dere ser på posen er det en limited edition, og jeg aner ikke hvor lenge den skal være i salg. Får håpe det blir en stund.

Det duftet fruktig og friskt godteri da jeg åpnet posen. Ganske typisk Haribo egentlig.
Figurene var de samme som i originalposen, men de hadde fått nye, spennende farger. Speileggene hadde rosa og grønne plommer og de grønne froskene, -som er min favoritt i den vanlige posen, var blitt lilla. Veldig kult. Det var også små Haribobjørner i nye farger, og de små nesten svarte helt til høyre på fatet her hadde en utrolig god smak av solbær. Nam! Typisk at det bare var to av dem i hele posen.

Resten av bitene hadde også greie bærsmaker syntes jeg. Selvfølgelig kjentes det som litt syntetisk, søtt gelegodt (akkurat slik vi liker det), men det var andre og litt mer fruktige smaker enn i den vanlige posen. Litt friskere på en måte, selv om det fortsatt smakte veldig søtt. Jeg er ikke så glad i de hvite og gule gelefigurene det ofte er mange av i vanlige Hariboposer, og de var det heldigvis ingen av her. En av jentene mine savnet colaflaske med ordentlig colasmak, disse her i rødt og gult smakte bare bær og frukt, men ellers var vi enige om at posen var super. For min del kan godt en del av bitene her erstatte de hvite i originalposen.

Denne ser jeg lett for meg å kjøpe igjen. Må sikre meg noen flere lilla frosker før de forsvinner fra markedet. 😁🐸

Gjenkjøp: Ja

Frivillig, ubetalt reklame

Hvis det er én produsent jeg kunne jobbet som begeistringsagent for, må det være Maarud. Har dere sett disse sommerposene de har lansert i år? Helt fantastisk! Jeg brenner litt for emballasje, både når det gjelder design og funksjonalitet og her synes jeg Maarudfolka har vært ganske innovative.

Dette er som dere ser en potetgullpose som skal åpnes på langsiden. Og så står den av seg selv.
Hvor genialt og enkelt er ikke det? Perfekt å ha med seg på stranda, på tur, på fest, på verandaen eller hvor man nå ikke har all verdens tilgang på boller og skåler. Hvorfor har ingen tenkt på dette tidligere?
Det var superenkelt å bare rive av den øverste stripen på posen, og vips kunne jeg titte ned på massevis av rifla sommergull. Ha ha, synes nesten det så ut som en sommerlig toalettmappe før jeg åpnet den. 😄

Et lite drawback var at posen var litt vanskelig å krølle ordentlig sammen på toppen etter at den var åpnet. Tenker det kanskje burde vært en sånn liten klistresak som er bakpå f.eks pølsepakker, poser med sprøstekt løk etc. Det hadde gjort det enklere om man ikke spiser opp alt på en gang. På den annen side er sikkert tanken at man skal spise opp alt når posen først er åpnet.

Selve potetgullet er ingen nyhet. Det var rifla, passe tykt og veldig knasende sprøtt potetgull fra Maarud. Med god saltsmak slik vi kjenner det. Synes det var fint at det var såpass hardt i konsistensen. Hvis man nyter produktet utendørs, slik det virkelig ligger til rette for med slik type emballasje, kan jo flakene evt. trekke til seg noe fuktighet fra omgivelsene. Dermed var det helt supert med et krispy utgangspunkt.

I tillegg til den med Rifla Salt, finnes en variant med Sourcream & Onion. Den har jeg ikke smakt enda. Neste sommer håper jeg de utvider serien med grillkrydder og paprika også. Og så en pose med mix for sommerdipp. Ikke like lett å ha med seg dipp på tur, jeg er klar over det, så det får man lage når man spiser gullet hjemme. Funker det også.
Forresten; hva med å lansere en pose “Studentgull” allerede til høsten? Slike poser er jo perfekt å ha med seg på vors. 😋

Jeg har sett disse deleposene som Maarud kaller dem både på både Meny og Kiwi. Fikk også en kommentar under bildet jeg la ut på Instagram om at varianten med Sourcream & Onion i tillegg selges hos Rema 1000. Så vet dere det. Forresten, delepose? Jeg klarte fint å spise opp alt sammen helt alene.

Håper virkelig Maarud (og andre produsenter av alle slags varer) fortsetter å være kreative hva gjelder emballasje. Det finnes garantert masse man kan gjøre både med størrelse, utforming, design og materiale. Ja, så klart må det være tørt og tett så ikke potetgullet blir bløtt, men uansett? Jeg krysser fingrene for flere overraskelser, og i mellomtiden blir det åpenbart gjenkjøp av denne.

Gjenkjøp: Ja, mange 😍

Frivillig, ubetalt reklame

I februar lanserte som dere vet Sørlandschips sin egen sjokoladeplate med massevis av små chipsbiter. (Innlegg om den ligger her). Og nå i vår lanserte de fordundre meg en liten versjon også. Se her, en egosjokoade som jeg pleier å kalle det, på 40 gram. Spenstig.

I slutten av innlegget om storplaten, skrev jeg at selv om smaken var okay, ønsket jeg meg etter hvert en ny og forbedret versjon. Og folkens, i denne lille utgaven tror jeg faktisk ønsket mitt har blitt oppfylt. Veldig bra.

Sånn umiddelbart etter åpning syntes jeg den minnet litt om de små Kindersjokoladene i fasongen. Denne var imidlertid større og ganske mye kraftigere. Selve sjokoladen så ganske lik ut som den som er i storplaten, men den virket litt fastere da jeg bet over. Kanskje ikke riktig så mjuk. Mulig det bare hadde med temperatur på både sjokoladen og i rommet å gjøre altså. Eller er det noen av dere som har smakt som tenkte det samme?

Okay, om jeg er usikker på om sjokoladen er endret, så er jeg helt overbevist om at chipsinnholdet er det. Både mengde og størrelse på bitene. Her var det mye mer knas og krønsj og ikke minst salt. Herlig. Jeg ble salt på leppene og inni kinnene med en eneste gang, og jeg synes selve chipssmaken var mye mer fremtredende. Vil faktisk si at chipsen dominerte over sjokoladen og det løftet absolutt inntrykket fra versjon 1.0. Begge jentene mine var enige. “Veldig god, veldig crispi, og den smaker som chips. Ja til gjenkjøp”, sa tenåringen. Yngstejenta mente at om man liker salt i sjokolade så liker man denne. Den ble med andre ord godkjent fra første bit.

Noe ytterligere beskrivelse tror jeg er overflødig. Dere skjønner hva dere får. Nå lurer jeg bare på om storplaten også har blitt oppgradert. Noen som vet? Jeg har spist den igjen noen ganger etter første prøverunde, men det begynner å bli en stund siden sist.

Enn så lenge konkluderer jeg med at denne vesle utgaven smakte bedre enn den store. Det er ikke ofte jeg kjøper slike småsjokolader, men om jeg skal ha det en gang er dette absolutt et alternativ jeg vil vurdere.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

Mot slutten av vinteren oppdaget jeg noen nye sorter tortillachips på Meny. De var fra Manomasa, noe som så ut til å være et engelsk selskap. Jeg kan ikke huske å ha hørt om merket før, men etter at jeg først ble oppmerksom på det, oppdaget jeg etter hvert at Deli de Luca også fører noen varianter. Spennende.

Jeg valgte å teste en smak som virket ganske trygg; White Cheddar. Vi pleier alltid å ha en skål med tortillachips på bordet når vi spiser taco, så første prøverunde av disse ble til et måltid.

Produsenten hevder at dette er tortillachips med spirit. Skal vi oversette det fritt til tortillachips med sjel? Eller har dere noen mer presise forslag? Det bygget uansett et visst nivå av forventninger, og jeg var selvfølgelig spent da jeg sprettet posen og snuste inn den første duften. Sto jeg fremfor en åndelig snacksopplevelse? Vel, vil ikke dra det så langt. -Men det luktet i alle fall ganske mye. Tydelig, fyldig og litt kraftig ost, med et velkjent innslag av tortillachips i bakgrunnen.

Chipsene var overraskende lyse i fargen, og etter å ha tittet bort på oppskriften nederst på posen skjønte jeg hvorfor. De er laget av hvit mais, ikke gul. Snedig. Visste ikke engang at det fantes hvit mais jeg. Fint, der fikk jeg dagens påfyll med almennkunnskap.

Fasongen på hver enhet var litt uvant oval, noe som egentlig var en fin variasjon til de vanlige, litt skarpere trekantene Smaken var også litt uventet. Ostesmaken var rund, fyldig og nesten kremet, og jeg fikk faktisk litt assosiasjoner til smør. Altså ikke som på brødskiva, men slik som man f.eks kan kjenne hintet av på nypoppet popcorn. Egentlig minnet hele smaken litt om popcorn, spesielt etter at jeg hadde tygget ferdig og var i ferd med å svelge unna. Slikt popcorn med litt avansert cheddarkrydder man f.eks kan kjøpe på utvalgte kinoer vet dere. Det var egentlig ganske godt, men jeg brukte litt tid på å venne meg til dem. Og vi kunne ganske raskt konstatere at de gjorde seg bedre som frittstående snacks, enn som tilbehør til mat. Det var både besøket, barna og jeg enige om.

I motsetning til smak og fasong var ikke konsistensen spesielt overraskende Den kjentes normalt knasende og fin, og flakene hverken røk eller knuste særlig mye noe når jeg bet over. Jeg fant dessuten ut at den ovale fasongen egnet seg meget bra til dipping. Trekantede tortillachips synes jeg ofte bare baner seg vei gjennom salsaen, uten at man får med seg så mye på hver enhet. Det lille man får opp bare faller ned på sidene. Her kunne man enkelt spa opp en passende mengde på hvert flak. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er glad i dipp. 🙈

Oppsummert var dette et allright snacksalternativ, og som vanlig setter jeg pris på variasjon og godt utvalg i butikkene. Tror jeg etter hvert må teste den andre smaken de hadde på Meny også; Tomatillo Salsa. Slik ser den ut.

Noen flere som har testet disse her? Eller noen av de andre smakene? Og har dere sett flere sorter her i landet? Gi meg i så fall et hint.

Gjenkjøp: Kanskje

Frivillig, ubetalt reklame

Jeg har lenge ment å skrive et lite innlegg om disse her; Kastanjer Sour fra Maoam.

Så at de dukket opp i butikkhyllene i februar, samtidig som også de originale kastanjene kom i salg i ferdige poser. De vanlige mener jeg har vært å finne i løsvekt ganske lenge, men jeg kan ikke huske å ha sett dem ferdigpakket før nå i vinter. Jeg applauderer som dere vet godteri i pose. Smågodt er okay det altså, faktisk innmari digg innimellom, men så var det dette med hygienen ved enkelte smågodtstativ som gir meg litt chills. Den sure varianten kan jeg ikke huske å ha sett noen gang før, hverken i løsvekt eller i pose, derfor måtte de testes.

Som dere ser har de samme fasong og størrelse som originalvarianten. Men utsiden her er annerledes. Disse er strødd med et matt, fint lag, som heldigvis ikke smakte så surt som jeg fryktet. Man kjenner at det er syrlig, helt klart, men absolutt ikke slik at jeg måtte rynke brynene eller fikk vondt inne i kjakene. Det gikk helt greit å spise, og syrligheten forsvant overraskende fort. Helt fint for meg, kanskje en anelse skuffede for dem som forventer en ordentlig bombe?

Resten av konsistensen var temmelig identisk med de originale. De ulike fargene har ulike smaker og det er en liten, småbrusende kjerne i midten av hver bit.

Jeg har egentlig aldri vært noen storfan av akkurat slikt snop, så jeg måtte få litt testhjelp av noen litt mer i målgruppen. Heller ikke de ble spesielt sånn kjempeimponerte. De mente at den vanlige var best og at det var veldig liten forskjell bortsett fra på utsiden. De mente også at de vanlige hadde litt mer smak. -Og at den orange er best.

Jeg tviler på at det blir gjenkjøp av disse. Det har dere sikkert gjettet av teksten over. Om vi skal kjøpe Kastanjer, velger vi heller posen med originalen som alle her synes er hekket bedre. Men da har vi testet – og det er uansett alltid moro.

Gjenkjøp: Tvilsomt 

Frivillig, ubetalt reklame

I påskeuken oppdaget jeg en ny liten pastilleske rett foran kassen på Narvesen. Det var en Summer Edition av Dent Crush, med smaken Melon Sunset. Den måtte så klart prøves.

Jeg har skrevet innlegg om flere ulike Dent Crushvarainter her på bloggen tidligere. Har fått veldig sansen for disse pastillene, og synes det er kult at det lanseres nye smaker. Det er egentlig et lite hybridprodukt, litt pastill og litt godteri. Perfekt når man er småfysen og en vanlig pastill ikke duger. -Men man vil jo fortsatt være standhaftig og styre unna godteposen, sant? I hvertfall midt i uka.

Esken hadde et fresht og lekent design. Det fremkalte definitivt sommerlige vibber, og allerede før vi smakte pastillen fikk vi lyst til å kjøpe inn en ordentlig vannmelon. 🍉

Selv om det er bilde av en grønn pastill på esken hadde jeg sett for meg at de skulle være svakt røde. Slik som fruktkjøttet i en vannmelon. Jeg skvatt derfor nesten litt da jeg åpnet esken og tittet nedi. Disse pastillene var definitivt ikke røde, men nesten litt mørkegrønne. Jeg burde jo egentlig skjønt det. Skallet på melonen osv. 🙈

Jeg tok en første smak, og munnen fyltes med en gang av et slik syntetisk vannmeloninntrykk som mye annet vannmelongodteri også har. Det satte seg oppe i ganen og ikke minst i pusten, og tok masse plass. Når jeg tenker etter minnet det en del om Extratyggisen med vannmelonsmak. Aner ikke om den finnes enda, men dere vet hvilken jeg mener. Pastillen var ganske søt, nesten som en type jellybeans, og jeg ble bare passe imponert. Men som hos de fleste andre Crushsorter, kom en ny smak fram når det dragerte laget var bordet. Det var syrligere, friskere og mye mer behagelig i munnen. Om det ikke akkurat smakte solnedgang fikk jeg i alle fall assosiasjoner til både sommer, frukt og ferie. Begeistringen steg noen hakk og jeg tok meg selv i å automatisk strekke meg etter en pastill til når den første var spist opp. Altså likte jeg den. Yngstejenta var enda mer entusiastisk, noe jeg kan forstå siden smaken var nokså barnevennlig. Tenker det var en fin variasjon til de litt mer tradisjonelle pastillsmakene.

Synes det var gjennomført at pastillen var rød på innsiden. Autentisk melonlook. 😃
Det kan godt hende jeg kjøper denne igjen. Selv om jeg synes en del av de andre Crushsmakene er bedre, er det fint med litt variasjon innimellom. Noen av dere har tipset meg om at det finnes en sommersmak til, en sunrise, men den har jeg ikke sett i salg selv enda. Skal være på leting og må helt sikkert teste den også. Legger den på Instastory når jeg finner den. ☀

Gjenkjøp: Mulig

Frivillig, ubetalt reklame

Må bare kort fortelle dere om litt chips. 🙂
For ca en måned siden skrev jeg et innlegg om Verdens Tynneste Sørlandschips med kvernet havsalt. (Innlegg her.) Posen kom i februar, samtidig kom det en variant med Havsalt & Ellevill pepper. Jeg ble ikke sånn voldsomt imponert over den jeg testet. -Den med salt. Den ble litt tam og pregløs for meg. Jeg var derfor ikke sånn voldsomt ivrig etter å teste posen med Havsalt & Ellevill pepper. Tenkte at den lå i samme gate. Men etter nesten mistenkelig mange kommentarer fra dere om at den pepper var utrolig god ble jeg tilstrekkelig nysgjerrig.

Posen har samme kule overflate som den med salt.

Og ja, jeg er helt enig med dere. Dette var veldig, veldig godt. Og det er ikke ofte jeg synes og skriver det om Sørlandschips. Variantene deres pleier sjelden å treffe meg sånn 100%, men her synes jeg de har utviklet en fulltreffer. Den med salt ble for anonym og nøytral, men her var det akkurat passe både knas, smak og styrke. Det kjennes ikke som vanlig chips med salt og pepper. Mer som en slags variant med både salt, et svakt løkinnslag, en anelse grillkrydder og en god, ekte peppersmak helt til slutt når flaket nesten var spist opp. Men ikke slik brennende, dominant pepper som stjeler alt for mye fokus. Chipsen passet både med dipp og alene, og at flakene var ganske tynne tenkte jeg egentlig ikke over der jeg satt og tømte skåla. For meg kjentes de veldig passe å spise.

Det var egentlig bare det jeg ville formidle.
Tusen takk for overbevisende kommentarer. Alltid greit å bli ledet mot gode produkter å teste. 😀

Gjenkjøp: Ja