Se, der var det kommet nye etiketter på Noras syltetøy. Liker at det dukker opp litt oppgraderinger her og der.

Og den der übersøte Frostfrokostblandingen har fått nye bilder på esken sin.

Fint at vi får noen slike teasere fram mot slippet i uke 38.
Det er fortsatt fryktelig lenge å vente synes jeg.

De siste dagene har jeg fått flere tips om at det har dukket opp en ny, hvit Snickers i butikkene. Og i dag fant jeg den selv; Snickers White, Limited Edition.

Kanskje ikke verdens mest spennende nylansering, men i mangel av noe annet fresht og innovativt å skrive om, valgte jeg å kjøpe en bar. Snickers smaker jo egentlig ikke så verst, sant? Dessuten er vel dette så langt disse klassiske sjokoladene som Mars, Twix og Snickers kan komme hva endring og nyskapning angår. Bytte ut sjokoladefarge eller variere bittelitt på fyllet. Selvfølgelig uten at det opprinnelige, gjenkjennbare preget forandres for mye.

Pakningen inneholdt to enheter, og se så lekre de var! Jeg har alltid syntes at fargen på hvit sjokolade er utrolig innbydende og delikat, og denne var intet unntak. Så uskyldig og ren. Jeg synes faktisk Jotun bør lansere en farge som heter sjokoladehvit neste gang de skal komme med et oppdatert fargekart. Kunne gladelig malt kjøkkenet mitt i den nyansen jeg altså.

Så skulle det smakes, og jeg var rimelig forutinntatt før jeg tok den første biten. Må innrømme det. Selv om hvit sjokolade er nydelig å se på, pleier den  å kjennes i overkant søt i munnen. Og etter en to-tre biter pleier jeg å være fornøyd. Men denne her var overhodet ikke så søt som antatt. Den var faktisk bare utrolig god! Den smakte tilnærmet helt vanlig Snickers, og den var fantastisk fersk og mjuk. Det ble hengende lange tråder av karamellen for hver bit jeg tok, og det nederste fyllet, det som er under peanøttene men som jeg egentlig ikke vet hva heter, var så bløtt at det kjentes som om det bare smeltet unna. Magisk. Ikke ble det for mye av det gode heller. Jeg klarte fint å spise opp uten å bli kvalm eller tenke at nå var det nok. OK, jeg spiste bare den ene baren, men det var mest fordi ferien er slutt og det er en vanlig ukedag. Kunne egentlig godt tenkt meg å spise den andre delen også.

Som dere skjønner ble jeg positivt overrasket over denne her. Liker når det skjer.
Nå er det ikke så ofte jeg kjøper sjokolade i dette formatet, men om det kommer en anledning der det passer, og den begrensede salgsperioden ikke er over, velger jeg gjerne denne igjen.

Gjenkjøp: Ja, hvis jeg rekker

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Og dere, det er fortsatt lenge til produktslippet i uke 38, men hvis noen oppdager noe nytt før den tid blir jeg som alltid glad for tips og hint.

Instagram: @consumings

Snapchat: consuming.no

Mail: consuming@live.no

👍🏻

Her forleden smakte jeg Synnøve Finden sin Prästost. Har sett den i kjølediskene i diverse butikker i sommer, men ikke kommet så langt at jeg har kjøpt ei pakke. Før nå nylig.

I utgangspunktet er jo dette en tradisjonsrik svenske. Og på nettsiden til Synnøve Finden ser det ut som om den også finnes som ostestykke. Jeg har imidlertid bare sett denne pakken med ferdige sneier. Noen som har sett den hele osten noe sted?

Jeg synes alltid det er så spennende å ta den første biten når jeg smaker en ny ost. Da kjenner man ordentlig hvordan den smaker. På de neste bitene, når munnen har blitt mer vant til smak og konsistens, blir inntrykket mindre spesielt. Det gjelder derfor å kjenne godt etter med en gang.

Denne her smakte mye ost. Jeg tenkte med en gang at den minnet meg om en annen ost, uten at jeg helt klarte å pinpointe hvilken. Og nå, flere dager etterpå, har jeg fortsatt ikke klart å plassere hvor jeg har smaken fra. Antagelig er det bare fra andre lagrede guloster. Eller kanskje det rett og slett er annen Prästost jeg har spist i Sverige? Meget mulig.

Konsistensen var ganske mjuk, og som dere ser er det tett med små, litt hakkete hull. Alle disse hakkene gjorde at skivene lett fikk riter eller røk i to. Jaja, det visuelle spiller ikke så stor rolle akkurat på ei osteskive.

Ellers var osten fyldig, en anelse syrlig og den hadde rikelig med smak uten å bli for bitter, sterk eller kraftig. Ikke var det noe irriterende ettersmak heller. Men tykkelsen på sneiene i pakken var på grensen altså. Hadde de blitt enda tjukkere hadde det blitt for mye av det gode. Kunnen godt tenkt meg å kjøpe det hele ostestykket slik at jeg kunne skåret litt tynnere skiver med en ostehøvel. Jeg får lete videre etter det.

Som dere skjønner var Prästosten okay. Jeg stempler godkjent, og kan gjerne kjøpe den igjen f.eks til en kveld med ost og kjeks.

Gjenkjøp: Av og til

I dag har vi bakt kake i regnet. Fant ut at vi ville teste Toros siste bakemiks; Eplekake.
Posen kom i butikkene i mai, så strengt tatt kan den ikke lengre kategoriseres som en nyhet, men eplekake har alltid vært ei høstkake for meg.

Det er sikkert ikke overraskende at dette er en klassisk Toroblanding der man bare skal tilsette vann og smør. Enkel og rask framgangsmåte som alltid. Og som vanlig duftet det himmelsk, søtt og vaniljeaktig fra pulveret i posen. Det er noe eget med den fristende lille eimen som kommer fra alle Toros søte bakemikser. Skulle ønske kakene fikk akkurat samme smak. Men det gjør de ikke. Ikke helt i hvertfall.

Vi blandet og mikset i vei, og skar opp eplebåter som vi vendte i kanel i en pose. Lettvindt og greit, og lite søl. Så var det bare å helle røren i forma og legge utover eplebåtene. Vanligvis, når jeg baker eplekake fra bunnen, pleier jeg å pimpe kaken litt mer og bruke mer eple, strø over det hele med kanel og perlesukker og noen ganger drysse over litt hakkede nøtter. Men siden jeg liker å teste nye produkter etter anvisningen på pakken, og kaken i dag skulle deles med noen som foretrekker “eplekake uten epler”, var jeg litt sparsommelig med garnityret.

Man kan velge om man vil steke kaken i springform eller liten langpanne. Og obs, det er litt ulike steketider tilpasset formen man velger. Også ganske så classic Toro. Jeg brukte som dere ser springform på 24 cm, og lot den stå i ovnen i 38 minutter. Jeg kunne nok med fordel ha gitt den 2 minutter til, men jeg er livredd for å få overstekte kaker. Har alltid syntes at tørr bakst er nitrist.

Så var det smaken. Og igjen; ingen overraskelser. Det smaker lys kake fra kakemiks, helt grei sådan, men samtidig rimelig anonymt. Det er ikke en type eplekake man går hjem fra kaffebesøk og tenker på eller snakker om, men den smakte godt sammen med vaniljeis. Og så syntes jeg det var fint at eplene holdt seg oppe på kaken gjennom stekingen. Noen rører bare sluker alle båtene så de synker til bunns og det er verken spesielt dekorativt eller like godt å spise. Pluss til Toro for konsistensen.

Når jeg sier nei til gjenkjøp av denne miksen er det ikke fordi det er noe galt. Halve kaken forsvant herfra på et blunk. Og det kan godt hende posen selger godt nok til å blir værende i butikkhyllene i lang tid fremover. Men som dere vet er jeg utstyrt med en god porsjon husmorære og jeg liker best å bake kaker fra bunnen. Derfor.

Gjenkjøp: Nei