Når jeg først er i gang og skriver om produkter fra Maarud, (-jeg mener altså dippinnlegget rett under her,) kan jeg kjapt ta med en bitte liten post om potetgullet deres også. Som dere kanskje fikk med dere smakte jeg på dippen sammen med klassisk salt potetgull, – det jeg i barndommen kalte “vanlig” potetgull, og Maarud har faktisk oppgradert potetgullet sitt nå i høst. -Så dermed måtte det testes. Og ja, jeg kjente at noe var annerledes. Pussig. Smaken var ganske lik, lettsaltet og ren, men jeg synes konsistensen var blitt sprøere. Hvert flak var liksom fastere i fisken. Mindre daut. Ikke så lett å forklare egentlig, men det var krispere og knaste mer, selvom det selvfølgelig var sprøtt før også altså.

Veldig så shiny den posen var. Ikke det beste utgangspunktet når man tar bilde med blitz.

I tillegg til at det nå er mer å kose seg med i posen, 275 gram for å være eksakt, har de tatt i bruk en slags ny, mystisk teknologi og forbehandler potetene før de kuttes. Synes flakene var så riktig tynne og delikate, men kanskje jeg var ekstra heldig med min pose?

Jaja, uansett hva denne hemmeligheten til Maarud er er så gir det oss godt potetgull og det liker vi. Jeg er veldig opptatt av at klassisk salt potetgull ikke skal smake som, eller minne om papp, og dette er heldigvis milelangt unna. Puh. Som jeg nevnte i innlegget om Gullpapp tidligere i høst, har de fiksa litt på posedesignet sitt også. Før hadde de potetgullet i de der spesielle bollene sine, men nå ser jeg at skålene som er avbildet er gjennomsiktige. Jeg synes de gamle bollene var kulere. De nye ble litt anonyme og gjorde posene litt kjedeligere, men de skal vel ikke ta fokuset vekk fra chipsen da antar jeg. Er uansett bare snakk om smak og behag – en liten detalj. 🙂

Er det noen andre som har merket forskjell på potetgullet fra Maarud? Eller har jeg oversensitiv gane hva potetgull gjelder?

Gjenkjøp: Jada