En del av dere har kanskje oppdaget at Denja har kommet med noen spennende nye påleggssalater nå i høst? Eksotiske sådan. På Ultras matfestival i september fikk jeg smake på en av dem, nemlig Eksotisk Chorizosalat med  jalapeño, chili og oliven, og nå i høstferien har jeg smakt de andre to variantene også.
Her er bildet fra matfestivalen:

For et lite fyrverkeri av en smakskombinasjon! Man trenger i alle fal ikke frykte at den er smaksløs!

Denne var det definitivt spekket med smaksgranuler, ha-ha. Virkelig. Mye smak til en påleggssalat å være, og jeg kjente jalapeñoene godt. Selvfølgelig. Chorizobitene var saftige og fine og passe store. Jeg merket lite til olivenene egentlig, uten at det gjorde meg så mye, de druknet muligens litt i de andre smakene. Tett mellom bitene var det også her, så totalen var mer enn godkjent.

Gjenkjøp: Ja

Den neste varianten er Eksotisk kyllingsalat med jalapeño og paprika. Likte designet på boksen, rent og delikat.

Denne virket også lovende mht. mengde biter og tettheten på disse, men her synes jeg faktisk paprikaen tok for mye plass. Ikke fysisk, men smaksmessig. Ikke noe galt i det, jeg like paprika, men jalapeñoene kom liksom ikke til sin fulle rett. Og jeg er virkelig glad i jalapeño også! Kyllingbitene forsvant litt blant de andre dominante smakene synes jeg, og framsto som litt mer anonyme. Denne salaten ble dermed på langt nær det fyrverkeriet som den med chorizoen var. Er litt nja, tja, njei til gjenkjøp her, komme til å spise opp alt i boksen, men tror ikke jeg kommer til å få så lyst på at jeg kjøper en til.

Gjenkjøp: Nei

Den siste er Eksotisk rekesalat med wasabi og ingefær. Også her likte jeg designet godt, men det ga meg en forestilling om en viss type smak. Og dere gjetter kanskje at det ikke var samsvar mellom forventning og faktisk opplevelse?

Ouch. Allerede før jeg smakte kjente jeg at noe strittet litt imot altså. Friskt design til tross. Den konservative delen i meg skrek; hvem har tukla med rekesalaten min? Og ikke misforstå, jeg er veldig glad i sushi, så wasabi og selvfølgelig ingefær er kjente smaker, men i en påleggssalat? Til å ha på brødskiva?? Skeptisk. Kreativt ja, men fortsatt skeptisk. Synes også den svakt grønnaktige fargen på salaten var noe uheldig. Den trigget ikke akkurat appetitten min, selv om jeg vet at den kommer fra wasabien.
Og dere, denne synes jeg ble for sær. Fikk faktisk skikkelig sushifølelse, for smaken av wasabi og ingefær var så absolutt gjenkjennbar, så hvis det var målet har Denja lyktes. Men smaken ble for pussig på rundstykket mitt, så jeg spiste ikke opp hele en gang. Ellers var det greit med reker i boksen, men de fleste lå på bunnen, så man må grave til bunns for å få dem med seg. Konsistensen var også for tynn. Nope, dette var ikke noe for meg. Og det var i alle fall ikke godt med melk til. Og det må jeg ha til skiva mi. Kanskje det hadde vært bedre med juice, men jeg tror allikevel ikke det hadde endret smaksopplevelsen betydelig.

 Gjenkjøp: Nei

Lurer fælt på om noen andre har smakt? Særlig den siste varianten? Er det mange som likte den? Er det bare jeg som ikke har en open mind?  Eller har noen smakt noen av de andre? 😀

En bitte liten post til dere som ikke følger meg på Instagram. Mange har sikkert sett det selv allerede; julemarsipanen er på plass. Tradisjon tro i oktober. Jeg fant den på Rimi tidligere i uka, og den er også observert på Kiwi.

Jada, fersk marsipan er innmari godt, men detta er da for tidlig vel folkens? Jeg tenker det samme hvert år i oktober. 😮 Det skurrer liksom litt å kunne kjøpe julemarsipan i høstferien…

Litt til og fra på bloggen nå som det er høstferie, men i dag har vi smakt noe som fortjener en liten post.
Som dere vet baker jeg mye gjærbakst, -fra bunnen av, og siden vi allikevel skulle sette en deig i anledning Kanelbullens Dag i Sverige i dag, lagde vi dobbel porsjon for å teste Freias nye Smelt.
Tidligere har jeg ofte brukt Melkelinsene fra Freia, som stadig ble vanskeligere å få tak i, og 1. september skjønte jeg jo hvorfor. Da kom etterfølgeren Smelt, både i lys og mørk variant.

Under dagens bollebaking prøvde vi begge for å se om det var noe annet enn emballasjen som var forskjellig. Et artig lite eksperiment.

Må si jeg synes Smeltposen er mer tidsriktig og aktuell. Emballasjen til Melkelinsene er så vidt jeg vet ikke oppdatert helt siden den ble lansert. Kanskje det var på tide med en oppgradering?

Melkelinsene er som avkledde, lyse NonStop. Veldig gode. Ica solgte ut lageret sitt til en veldig gunstig pris for et par uker siden, så nå har jeg melkelinser for resten av året og neste også. 😉

Smeltbitene er mye mindre og dråpeformede. Mmm, veldig ferske og gode, vi smakte ganske mange underveis i bakingen.

Da var det bare å prøve begge.

Smelt har fått navnet sitt med rette. De smeltet veldig lett inne i bollene, lettere enn Melkelinsene. Det ble små felt inne i bollene med helt smeltet mjuk sjokolade. Jeg likte egentlig Melkelinsene bedre. Da ble sjokoladeklumpene litt mer definerte og fastere. Men smaken var selvfølgelig identisk på begge typen biter -lys og god melkesjokolade.

Vi prøvde også ut om de faktisk lett lot seg smelte, og de gjorde de. Riktignok trengte de litt lengre tid i micro’n enn det sto på pakken, men ikke mye. Og de smeltet fint og ble til en veldig glatt og delikat masse. Lekkert.

Vi smurte den på noen få boller. Akkurat det ble for søtt for meg, men det passet tydeligvis godt for de med litt yngre smakssans. 😛

Sånn ble det på bollen:

Jada, det blir nok gjenkjøp av disse etter at Melkelinselageret mitt er tømt. Neste gang tror jeg at jeg må prøvde de med mørk sjokolade.
Andre som har prøvd disse? Eller noen som har forslag til hva de mørke kan brukes til? 🙂

Gjenkjøp: Ja

Etter utallige tips hele den siste måneden, har jeg endelig fått tygget i meg en Kick sea salt fra Malaco. Eller blå Kick som den allerede har blitt hetende på folkemunne.

Jeg spiser aldri vanlig Kick, verken rød eller den med sitron. Øøøh, finnes den ennå forresten? Gjorde i hvertfall det da jeg var barn. Akkurat den type lakris kan jeg styre meg for. Men når de nå tilsatte havsalt ble det straks mer fristende. Og denne var god den. Fersk og fin i konsistensen, mjuk og ganske mør. Nesten så den smeltet mellom tennene. Ikke seig. Passe saltmengde til at man fortsatt kjenner søtsmaken, men salt nok til at den skiller seg fra vanlig lakris.

Kanskje litt pussig at jeg ikke går for gjenkjøp når jeg likte den såpass godt, og årsaken er enkel. Jeg kjøper ytterst sjelden godteri i dette formatet. Her blir det alltid familiepakninger eller større enheter som kan deles, jeg kjøper meg tilnærmet aldri egoenheter av verken sjokolade eller andre typer snop.
Men ja, god var den.  😀
Hva synes dere? Har den kommet for å bli?

Gjenkjøp: Nei